Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet)

Transkript

1 Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet) Stig-Erik Jakobsen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Tromsø,

2 VRI programmet..norges forskningsråds nye satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner (Programbeskrivelse 2007, s. 1)

3 Innovasjon og fornyelse i virkemiddelapparatet Press innenfor det offentlig virkemiddelapparatet mot innovasjon og fornyelse (og handlekraft): Introduksjon av nye programmer (BU2000, VS2010, TEFT, Kompetansmegling, nhs) Fornyelse og innovasjon innenfor eksisterende programmer (nye prosjekter, ny organisering av eksisterende prosjekter, nye virkemidler, nye partnere osv.)

4 Introduksjonen av VRI VRI ble introdusert som et nytt program, men skulle samtidig bygge videre på erfaringer fra tre tidligere innovasjonsprogram; VS2010, Kompetansemegling, nhs Arbeidsmetoder, nettverk, rutiner, strukturer og aktører fra de tidligere programmene ble videreført inn i det nye programmet Istedenfor å se på VRI og de ulike VRI prosjektene som nye konstruksjoner er det mer hensiktsmessig å analysere dem som systemer som både har i seg elementer av kontinuitet og endring

5 Et evolusjonær perspektiv (a) system evolves as a consequence of the process s or system s own history (Martin and Sunley 2006:399) Arbeider innenfor økonomisk geografi, historie og historisk sosiologi har drøftet hvordan institusjoner og institusjonelle arrangement endrer og utvikler seg (eks Martin og Sunley, Thelen) Hvordan forstå utvikling/endring av systemer? -en del av den eksisterende litteraturen opererer med en forenklet forståelse hvor systemer/insitusjoner over tid enten erstattes av nye institusjoner eller videreføres i sin opprinnelige form -fokuset må heller være på hvilke endringer det (kontinuerlig) skjer innenfor etablerte institusjonelle arrangement

6 Et evolusjonært perspektiv, forts. Path dependency hvordan utviklingen over tid følger gitte spor, tidligere hendelser legger føringer på nåtidig og framtidig praksis Paths ; utviklingsspor Utviklingsspor kan anlyseres/avdekkes på ulike nivå utvikling/endring av et innovasjonsvirkemiddel (som VRI) utviklingen av et regionalt VRI prosjekt satsinger/virkemidler innenfor et regionalt VRI prosjekt Lock in hvordan utviklingsspor over tid kan låses inne i spesifikke kunnskapssystemer, tenkemåter, teknologier osv

7 Viktige premisser Det er ulike grad av sporavhengig utvikling; noen systemer preges i sterk grad av de historiske føringene, i andre systemer har den historiske arven noe mindre betydning En sporavhengig utvikling er ikke det samme som historisk determinisme og må ikke nødvendigvis lede til lock in det at systemer i perioder ikke preges av betydelige endringer er ikke det samme som lock in utviklingen går i bølger (stabilitet, endring) en del studier overdriver fokuset på inertia i politiske/sosiale systemer perioder med stabilitet trenger ikke være negativt Empiriske analyser må avdekke den samtidige forekomsten av kontinuitet og endring og hvilke mekanismer som driver denne utviklingen

8 Sentrale begreper for en analyse Hvordan analysere endrings/utviklingsprosesser innenfor gitte utviklingsspor? (baserer seg på Thelen 2003, Martin 2010) Layering ; ( påbygging ) -hvordan systemer/institusjoner endres gradvis gjennom nye prosedyrer, arbeidsmetoder, roller -nye oppgaver legges oppå eksisterende og hvert nye layer er en liten endring for systemet som sådan Conversion ; ( ombygging ) -relativ omfattende endringer av systemet ( reorientation ) -en rekke nye prosedyrer innføres, helt nye oppgaver tilføres systemet, nye oppgaver/roller erstatter gamle Recombination ( restrukturering ) -svært omfattende endringer av systemet -nye institusjoner introduseres, nye nettverk og konstellasjoner etableres, -men også slike endringer har en historisk forankring

9 Eksempel på sporavhengig utvikling Analyse av implementeringen av VRI i de 4 Vestlandfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal (artikkel i Plan 01/2010) Fokus mot perioden august 2007 august 2009 Analysen er gjennomført av forskere ved SNF, IRIS, Møreforskning og Vestlandsforskning 56 intervjuer med sentrale aktører i de 4 regionene, pluss uformelle samtaler, dokumentanalyser m m

10 Kontinuitet og endring Avdekke kontinuitet og endring når det gjelder hvilke virkemidler som har vært anvendt og hvilke institusjoner som har deltatt Virkemidler Kompetansemegling, Personmobilitet og Dialog er de dominerende virkemidlene i forhold til ressursbruk alle er utviklet i tidligere programmer Kompetansemegling; -i noen av fylkene er virkemiddelet videreført med mange av de samme aktørene/institusjonene, i andre regioner er det kommet nye aktører til -nye aktører bidrar til større variasjon i arbeidsformer innenfor virkemiddelet -finansieringsformen for bedriftsprosjektene er delvis blitt endret -egen nasjonal læringsarena for virkemiddelet eksisterer ikke lengre (pr aug 2009), bidrar til større variasjon i praktiseringen av virkemiddelet

11 Virkemidler, forts Personmobilitet; -også her betydelig grad av kontinuitet -mange av høyskolene som var inne når det var eget program (nhs) ivaretar fortsatt virkemiddelet -fokus mot kandidatmobilitet, men etter hvert mer variasjon innenfor virkemiddelet, eksempelvis med omvendt forskermobilitet og internasjonal mobilitet

12 Virkemidler, forts Dialog; -har sin opprinnelse innen VS2010 -det virkemiddelet som i størst grad har vært preget av endring - samme FoU-institusjoner involverte i Rogaland og Sogn og Fjordane, men endringer i arbeidsformene -nye institusjoner i Hordaland og Møre og Romsdal, endringer i arbeidsformene, enda sterkere fokus mot nettverk mellom organisasjoner -i Hordaland var det tendenser til konvergens mellom KM og Dialog

13 Sentrale institusjoner Fylkeskommunen -betydelig grad av endring av fylkeskommunens rolle gjennom VRI -VS2010, Kompetansemegling og nhs var i hovedsak styrt av de deltakande FoU-miljøene og næringslivsorganisasjonene, fylket som passiv deltaker -Fylkeskommunene har tatt den muligheten VRI har gitt dem til å bli en mer aktiv regional utviklingsaktør, økt ansvarliggjøring er også knyttet opp til kravet om regional medfinansiering -i to av regionene har også fylket prosjektlederansvaret (Rogaland, Hordaland (etter en innledende periode med en FoU-institusjon som ansvarlig))

14 Sentrale institusjoner, forts. Høyskolene; -de involverte høyskolene har styrket sin rolle gjennom VRI (sett i forhold til situasjonen før VRI) (prosjektledelse, ansvarlig for virkemidler, kompetanseformidler m m) -en del nye relasjoner etableres, men også betydelig grad av kontinuitet i relasjonene høyskoler næringsliv (tidligere relasjoner vedlikeholdes) Universitetene; -har i liten grad blitt aktivisert gjennom VRI, ikke noe særlig endring i forhold til situasjonen før VRI

15 Oppsummering av eksempelet En betydelig grad av sporavhengig utvikling i de 4 fylkene; mange av strukturene, rutinene, nettverkene fra tidligere satsinger er blitt videreført Innslag både av layering, conversion og recombination; Layering ; -Kompetansmegling, Personmobilitet, Universitets rolle Conversion ; -Dialog, Høyskolenes rolle, Recombination ; -Fylkeskommunens rolle Layering og conversion dominerer, men ikke lock in heller utvikling innenfor gjeldende strukturer

16 Bør VRI programmet i større grad stimulere til recombination? Der man har oppnådd størst aktivitet og flest resultater er på de områdene hvor etablerte strukturer og arbeidsmetoder videreføres/videreutvikles Mange av forsøkene på recombination (nye institusjoner, nye virkemidler) har vist seg krevende å få til Ressurssituasjonen i VRI har også bidratt til at videreføring/fornying er blitt prioritert foran mer innovative tiltak Et viktig bidrag fra VRI er at man (dog i varierende grad) har vedlikehold og bygget videre på en del av de strukturene, nettverkene og arbeidsformene (rutinene) som allerede var etablert i regionene da VRI startet opp

17 Bør VRI programmet i større grad stimulere til recombination?, forts. Det å bygge regionale innovasjonssystemer er en langsiktig prosess som krever tålmodighet (både nasjonalt og regionalt) lukking av utviklingsspor for kortere eller lengre perioder gjør at tidligere investeringer kan gå tapt Når sporene eventuelt skal reaktiviseres vil man kunne erfarer at: -nettverkene er forvitret, -legitimiteten har forsvunnet -sentrale aktører har funnet andre interessefelt -viktige rutiner (arbeidsmetoder) er gått i glemmeboken -kontinuiteten i arbeidet mot næringslivet er svekket Å stimulere til dynamikk innenfor gjeldende strukturer er sannsynligvis en mer hensiktsmessig tilnærming enn åpning og lukking av regionale utviklingsspor.