Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet

Transkript

1 Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet Stig-Erik Jakobsen VRI-samling

2 Datagrunnlag for følgeevalueringen Første rapport (08/06): a) Søknader og programmateriale b) Nærmere analyse av 8 regionale prosjekter (27 informantintervjuer) (prosjektledere, meglere, styringsgruppe representanter) c) Rapportering fra de regionale prosjektene (årsrapporter, prosjektdatabase) Andre rapport (10/07): a) Spørreundersøkelse blant deltakende bedrifter (svar fra 68 bedrifter) b) Spørreundersøkelse blant fagpersoner (svar fra 65 fagpersoner) c) Eksempelstudier av 40 bedriftsprosjekt (intervjuer med bedriftsrepresentanter)

3 i) Programmets profil Oppstart høsten 2004 med følgende hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekrafte (bedriftsmål) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartnere for næringslivet (instituttmål) KM skal stimulere til at aktørene i triple-helix-modellen (det offentlige, FoU-miljøene og næringslivet) arbeider godt sammen på regionalt nivå (systemmål) Ambisiøst program som skulle løse flere store utfordringer for de regionale innovasjonssystemene

4 i) Programmets profil (forts) Programmet var organisert i form av regionale prosjekter, som igjen iverksetter aktiviteter i egen region I de fleste prosjektene var det forskningsinstitusjoner som hadde prosjektledelsen Til hvert enkelt regionalt prosjekt var det knyttet kompetansemeglere som hadde ansvaret for å utvikle og iverksette aktuelle aktiviteter i regionene

5 Bedriftsrettet aktivitet; -iverksettelse av bedriftsprosjekter (bedrift og megler definerer en forsknings/utviklingsaktivitet i bedriften og bruker forsker ved gjennomføring) -arbeidsformen fra TEFT videreføres -stort antall prosjekter iverksettes (170 avsluttede prosjekt pr feb 07) -programmet hadde en bredere teoretisk og faglig forankring enn hva som var tilfelle under TEFT-programmet en mer heterogen portefølje av bedriftsprosjekter (også organisatoriske innovasjoner) en mer variert gruppe av forskningsinstitutter

6 Instituttrettet aktivitet: -måtte jobbe mer organisk -vanskelig å finne arbeidsformer for å påvirke/endre instituttene Systemrettet aktivitet: -utvikling av samspillarenaer -koordinering av virkemiddelaktører aktivitetene var mindre vellykket enn den bedriftsrettede aktiviteten Programmet hadde for mange likestilte målsetninger (bedrift, institutt og system) til at det var realistisk med måloppnåelse på alle sett i forhold til de ressursene (ca 1 mill pr fylke) programmet hadde tilgjengelig (konklusjon rapp 08/06) Etter hvert et mer spisset program KM blir synonymt med bedriftsprosjekter

7 ii) De regionale prosjektene/meglernes erfaringer med bedriftsprosjektene (2006) Utvikling av bedriftsprosjekter En noe upresis definisjon av begrepet bedriftsprosjekt i programmet, bidro til betydelig variasjoner i bedriftsporteføljen (omfang, innhold, finansiering m m) Oppstart: Raskere å komme i kontakt med aktuelle bedrifter, gjennomføre besøk hos dem og definere prosjekter dersom man hadde erfaring fra TEFT (eller liknende satsinger) Viktig å kunne yte økonomisk bistand til bedriftsprosjektene for å vekke bedriftenes interesse.

8 i) Prosjektene/meglernes erfaring (forts) Utvikling av bedriftsprosjekter (forts) Prosjektene hadde ikke en spesiell streng tolkning av liten eller ingen FoU-erfaring Utbredt holdning blant meglerne at de skal søke etter virksomheter med utviklingspotensial Kompetansemegleren måtte være lyttende i møte med bedriften, men samtidig sikre framdrift i prosessen Tidkrevende for megler å jobbe operativt mot bedrifter, samtidig behov for kontinuitet i kontaktarbeidet (flere kontakter)

9 i) Prosjektene/meglernes erfaring (forts) Bedriftsprosjektenes innhold En mer heterogen portefølje enn under TEFT nødvendig med mer varierte arbeidsmetoder Ulike varianter av nettverksprosjekter i programmet, men de er vanskelig å få dem til å passe med bedriftsprosjektmalen (registrering (telling), finansiering) Programmet var lite presis i forhold til forskningsbegrepet: Ikke avklart om programmet gjennom relasjonen bedrift forsker skulle generere ny forskningsbasert innsikt (dvs. ny kompetanse som output av prosjekter) eller om det i hovedsak handlet om en overføring av forskningsbasert kompetanse til bedriften. Gitt de enkelte bedriftsprosjektenes størrelse vil programmet i hovedsak dreie seg om at bedriftene gjennom kopling mot forsker tilføres forskningsbasert kompetanse.

10 i) Prosjektene/meglernes erfaring (forts) Bedriftsprosjektene innhold (forts): Bedriftsprosjektene plasserer seg ulikt i innovasjonsprosessen men mange forprosjekter (mobilisering) Programmet har ikke klart å oppfylle målsetningen om at bedriftsprosjekter primært skal finansieres med SkatteFUNN midler. Kun 5% av de samlede prosjektkostnadene finansieres via SkatteFUNN (2006) Uklarheter knyttet til i hvilken grad meglerne skulle følge opp og eventuelt stimulere til videreføring av de aktuelle bedriftsprosjektene

11 iii) Bedriftenes erfaringer med KM (spørreundersøkelsen) Rollen til kompetansemegler Bedriftene hevder at kompetansemegler har gitt vesentlige bidrag i utviklingen av bedriftsprosjektene. Bedrifter med liten FoU-erfaring (ikke kjøpt FoU-tjenester de siste tre årene) opplever støtten fra kompetansemegler som enda viktigere enn bedrifter med en viss FoU-erfaring. Rollen til forsker/fagperson De fleste bedriftene er fornøyd med forskeren/fagpersonens bidrag I underkant av 40% bedriftene sier at forskerne var en pådriver for gjennomføring av prosjektet, mens omtrent halvparten sier at de i hovedsak opererte som faglig konsulent. Knappe økonomiske ressurser og mangel på ledig tid i bedriftene utgjør flaskehalser i prosjektene

12 Resultater av bedriftsprosjektene: De fleste bedriftene har fått økt kunnskap om forsknings- og kompetansemiljøer. De har bedret egen kompetanse på det å drive med produkt- og prosessutvikling og på det å planlegge og gjennomføre utviklingsprosjekter. Nettverk mot representanter for FoU-institusjoner er styrket KM-prosjektene bidrar i første rekke til å bedre bedriftenes forutsetninger for å drive med utviklingsarbeid ved å tilføre dem kontakter, erfaring og kompetanse. Rene bedriftsøkonomiske effekter (eksempelvis forbedret lønnsomhet og kostnadsreduksjon) rapporteres i noe mindre utstrekning. Deltakelse i KM gir størst nytte for bedrifter med liten FoUerfaring (høyere gjennomsnittscore på de fleste resultatdimensjonene).

13 Bedriftenes samlede vurdering Gjennomgående kan det synes som om bedriftene har gode erfaringer med KM Bedriftene oppgir at det er sannsynlig at de vil benytte forsknings- eller fagkompetanse også ved en senere anledning. Bedriftenes egenevaluering tyder også på at virkemiddelet har høy addisjonalitet påvirkes av den aktive rolle som kompetansemeglerne spiller i forhold til det å utvikle og initiere bedriftsprosjektene.

14 iv) Forskerne/fagpersonenes erfaringer (spørreundersøkelse) Rollen til forsker/fagperson i bedriftsprosjektet Forskerne/fagpersonene vurderer seg selv som en noe mer aktiv bidragsyter enn hva bedriftene gjør. I likhet med bedriftsrespondentene vurderer forskerne/fagpersonene i første rekke knappe økonomiske ressurser og knappe tidsressurser som flaskehalser for gjennomføring av bedriftsprosjektene.

15 Resultater for forsker/fagperson Deltakelse i bedriftsprosjekter har i første rekke har gitt forskerne/fagpersonene innsikt i og kontakter i næringslivet. To av tre forskerne/fagpersonene svarer at deltakelse har gitt dem økt bransjeinnsikt, mens omtrentlig like mange framhever at deltakelse har gitt dem nye kontakter i næringslivet. I forhold til det å styrke eget faglig nettverk og generere ny forskningsinnsikt har bedriftsprosjektene i mindre grad gitt resultater for forskerne/fagpersonene. Resultatene for de involverte forskerne/fagpersonene dreier seg i hovedsak om resultater på individnivå, dvs. at forskerne tilføres ny innsikt/kontakter. De aller fleste kunne tenke seg å delta i en tilsvarende ordning ved en senere anledning.

16 v) Funn fra eksempelstudier av bedriftsprosjekter Bedriftseksemplene støtter langt på vei oppunder funnene fra spørreundersøkelsene, men samtidig bidrar de til å utdype og nyansere bedriftenes erfaringer Gjennomgangen av 40 bedriftsprosjekter illustrerer at det er varierte utfordringer som skal løses i bedriftsprosjektene. -teste ut nye produkter, -forbedre eksisterende produkter, -dokumentere produkters egenskaper, -utvikle ny teknologi, -forbedre organiseringen av produktsjonsprosessen, -avklare markedene for nye produkter, -avklare potensiale og utfordringene for nye produkter, -bidra i kommersialiseringen av et nye produkter, -utvikle nettverk mellom aktører

17 Noen erfaringer fra bedriftsprosjektene Forskningsinnholdet er ikke framtredende i bedriftsprosjektene. Det dreier seg i første rekke om en overføring (formidling) av kunnskap til bedriftene, og i betydelig mindre utstrekning at det gjennom prosjektene genereres ny forskningsbasert innsikt. Mange bedrifter hevder at de fikk økt innsikt i betydningen av å trekke inn ekstern kompetanse. Særlig for små bedrifter er det svært krevende å selv drive oppsøkende virksomhet ovenfor forsknings- og kompetansemiljøer. Gjennomgående oppleves KM som lite byråkratisk, hvor fokuset er selve prosjektgjennomføringen. Bedriftene innspill i forhold til det å styrke ordningen: økt oppfølging underveis i prosjektet en bedre kopling mot etterfølgende virkemidler (et tidligfase/ mobiliseringsverktøy).

18 vi) Samlet vurdering Kritiske faktorer ved gjennomføring av bedriftsprosjekter: i) riktig timing av kontakten med bedriften (være der nå behovet er tilstede) ii) utvikle prosjektene på bedriftens premisser iii) finne bedrifter som er utviklingsorienterte iv) bidra med oppstartmidler (finansieringen av bedriftsprosjektet) v) rett forsker (ikke alle forskere egner seg)

19 vii) Samlet vurdering (forts) Måloppnåelse: Deltakelse i KM har styrket de involverte bedriftenes forutsetninger for å drive med forskning og utvikling gjennom å tilføre dem kompetanse, erfaring og kontakter mot FoU-miljøer. størst nytte for bedrifter med liten FoU-erfaring Ikke mulig å gi en eksakt bedømmelse av programmet måloppnåelse (mangel på måltall, i hvor stor grad skal bedriftenes innsats på forskning og utvikling økes?) Uklart i hvilken grad det å å fremme økt innsats på forskning og utvikling bidrar til å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraft (jf målsetning) (behov for etterundersøkelser )

20 vii) Samlet vurdering: Forskning eller Utvikling? Bedriftenes fokus i KM synes i større grad å være mot uvikling enn mot forskning, det er også i første rekke utviklingsarbeidet som er blitt styrket Bedrifter ønsker et tydelig definert prosjekt med en klar problemstilling hvor man langt på vei kan forutsi prosjektets utfall, og ha en rask og fokusert gjennomføring prosjekter med relativ lav risiko som kan gi hurtige resultater Står i et motsetningsforhold til den usikkerhet som preger forskning og innovativ virksomhet. å være innovative handler om å prøve ut det utprøvde høy risiko og liten grad av forutsigbarhet knyttet til utfall

21 Noen utfordringer knyttet til KM i VRI Hvilke bedrifter skal ordningen rette seg mot? (de med regionalt, nasjonalt eller internasjonalt potensial? de med mye eller liten FoUerfaring?) Hvilke fase i innovasjonsforløpet skal fokuset være mot? (forprosjekt/mobilisering som skal initiere større prosjekter? Hva med kobling mot SkatteFUNN?) Hvilke FoU-institusjoner skal involveres? (fokus mot de med mye eller lite erfaring fra næringslivssamarbeid?) I hvor sterk grad skal KM prioriteres i VRI-prosjektene? (ressurskrevende ordning) Skal det være fokus mot Forskning eller Utvikling? (hvilke type kompetanse skal utvikles?)

22

23 Tabell 2.8. I hvilken grad har prosjektet gitt følgende resultater for bedriften: (alternativene er rangert etter en snitt score på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 4 (i svært stor grad), %-andel som oppgir 3 eller 4 er oppgitt i parentes) Bedrifter med en viss FoU-erfaring (N=31) 1) Bedrifter med liten FoUerfaring (N=29/31) 2) Alle (N=60-62) Økt kunnskap om forsknings- og 2,81 (78%) 3,00 (78%) 2,91 (78%) kompetansemiljøer Økt kompetanse på produkt- og 2,50 (59%) 2,70 (67%) 2,60 (63%) prosessutvikling Forbedret bedriftens kontaktnett 2,55 (61%) 2,42 (48%) 2,48 (55%) Økt kompetanse på prosjektplanlegging 2,31 (50%) 2,47 (43%) 2,39 (47%) og gjennomføring Forbedret produksjonsprosessen 2,03 (42%) 2,28 (48%) 2,15 (45%) Forbedret lønnsomhet 2,03 (39%) 2,21 (38%) 2,12 (38%) Forbedret organisering og ledelse 1,87 (27%) 2,10 (38%) 1,98 (32%) Kostnadsreduksjon 1,68 (19%) 1,97 (27%) 1,82 (23%) Noter: 1) Inkluderer bedrifter som har kjøpt FoU siste 3 år 2) Inkluderer bedrifter som ikke har kjøpt FoU siste 3 år