Programmet har også delmål tilknyttet hovedmålene, se programplanen.

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Forskningsbasert kompetansemegling Programmets hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapingen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans) Programmet har også delmål tilknyttet hovedmålene, se programplanen. Virkeperiode: Presisering: Årsrapporten gjelder primært aktivitetene/prosjektene i de deltagende regionale prosjektene. For aktiviteter på nasjonalt nivå vises det til årsrapporten for MOBI-programmet. Økonomi Programmets finansieringskilder: Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg kommer regionale midler og bedriftenes egeninnsats Disponibelt budsjett i 2006: 11,15 MNOK (friske penger) Forbruk i 2006: 10,15 MNOK til regionale prosjekter. Regional medfinansiering: 15,34 MNOK, ikke inkludert bedriftenes egeninnsats De regionale midlene er primært midler fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Regionalisert Differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp høsten 2004 med 9 prosjekter. I 2006 deltar samtlige fylkeskommuner i totalt 13 prosjekter og velger dermed å bruke kompetansemegling som verktøy for mer FoU i næringslivet. Kompetansemeglerens jobb er å banke på dørene til landets små og mellomstore bedrifter og tilby hjelp til finne forskningsmiljøer som passer til bedriftens behov. Megleren står på nøytral grunn, har bedriftens behov i fokus, og gir god sikkerhet for at de riktige valgene blir tatt når FoU skal kjøpes inn. Kompetansemegleren er i regelen ansatt på en av forskningsinstitusjonene i samme fylke som bedriften, men skal kjenne til og representere FoUinstitusjoner i hele landet og kjenne muligheter for å finne FoU-partnere i andre europeiske land. I tillegg til å ha oversikt over aktuelle FoU-miljøer er det kompetansemeglerens oppgave å bidra til en effektiv og god prosess og å skape dialog mellom bedrift og forsker. Å få hjelp til å finne riktig FoU-leverandør er gratis for bedriften. FoU-prosjekt som bedriften ønsker å sette i gang, må finansieres ved egeninnsats og med eventuell støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SkatteFUNN, EU eller andre kilder.

2 Gjennom Kompetansemegling får FoU-miljøene bedre mulighet til å profilere seg og til å styrke næringslivskontakten generelt, mens bedriftene får effektiv og ubyråkratisk hjelp til å orientere seg på FoU-markedet. For Fylkeskommunene handler det om et enkelt og godt verktøy som gjør det lettere å nå målene som er satt for FoU i regionen. Bedriftsrettet arbeid Etter programstyrets korrigeringer i programmet våren 2006 (se under) er nå bedriftsmålet (hovedmål 1) satt som hovedmål for programmet. Kompetansemeglerne opplever at arbeidet mot bedriftene går lettere i 2006 enn i De har blitt mer rutinerte i arbeidet og kan lettere finne bedrifter med potensial. Noen melder også at flere bedrifter tar kontakt med dem, da ordningen nå er mer kjent. En del melder imidlertid om at høykonjunktur og høyt aktivitetsnivå i bedriftene gjør det vanskeligere å få bedriftene engasjert. Instituttrettet arbeid Det interne arbeidet ved instituttene er mer varierende og også mindre håndfast enn bedriftsaktiviteten. Av eksempler på hva som har betydning for instituttet trekkes det fram at kompetansemegling er et verktøy for å styrke oppsøkende virksomhet og fokusere arbeidet mot små og mellomstore bedrifter, ofte i tillegg til et fokus på større bedrifter. Andre eksempler er at kompetansemegling bidrar til å skjerpe fokus på næringsmessige problemstillinger, å styrke samarbeidsklimaet på ledelsesnivå mellom instituttene og å skape større åpenhet mellom kompetansemiljøer. Regionalt samspill De fleste regioner mener kompetansemegling bidrar til økt samarbeid regionalt, mellom forskningsinstituttene og bedrifter, andre forskningsinstitutter, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, andre programmer som Arena, VS2010, nhs, næringsforeninger, nettverk, etc. Formidling Som i 2005 driver kompetansemeglerne ulike typer formidlingstiltak. De arrangerer samlinger/konferanser for bedrifter og andre og holder innlegg/foredrag på konferanser og møter arrangert av andre. Flere regioner har egen hjemmeside eller er synlige på relevante hjemmesider i regionen/fylket. Det kommer oppslag i lokale media, det drives formidling til andre programmer, bedriftsrådgivere i banker, i næringshager, i næringslivsforeninger etc. Man informerer om ordningen på informasjonsmøter om SkatteFUNN og internt i egen institusjon. 10 av 13 regioner rapporterer at de har formidlet informasjon om ordningen og resultater fra ordningen til andre aktører enn styringsgruppen for prosjektet. Nasjonale læringsarenaer Det ble i 2006 gjennomført tre nasjonale læringsarenaer, i henholdsvis Lillehammer, Kristiansand og Ålesund. Det oppleves som nyttig at samlingene holdes hos ulike FoUmiljøer. I tillegg ble det avholdt et kort møte i forbindelse med konferansen FRAMPÅ 2006 i Trondheim og mange fra programmet deltok på denne konferansen. Tilbakemeldingen på samlingene er god. Det oppleves fremdeles som en utfordring å finne de riktige forskerne og fagmiljøene til alle typer problemstillinger. Bruken av kompetansemeglernettverket synes ikke å være veldig stor i så henseende. TEFT/IRC-nettverket er mindre og aktørene som har vært med i dette i lang tid har et langt tettere nettverk enn det som er bygget opp i kompetansemegling. Dette skyldes nok i stor grad antall involverte aktører og en viss utskifting av meglere på de ulike instituttene. Kompetansemeglerne mener likevel det er viktig å opprettholde et nettverk av meglere innenfor VRI-programmet. 2

3 Kunnskapsgrunnlag: Følgeforskning og masteroppgave Følgeforskning av Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp i mars Følgeforskningen gjennomføres av Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen ved Stig Erik Jakobsen. Endelig versjon av første rapport fra følgeforskningen kom i 2006 og ga klare anbefalinger til justeringer i programmet. På bakgrunn av rapporten skrev programstyret et notat til programplanleggingsgruppen for VRI-programmet og prosjektlederne i programmet, med sine anbefalinger til justering. Justeringene ble gjort gjeldende umiddelbart. De viktigste punktene i notatet var: Hovedmål 1 blir programmets hovedmål, mens hovedmålsetning 2 blir et delmål. Hoveddelen av ressurser bør settes inn i bedriftsrettet aktivitet. Instituttmålet er det viktigste av delmålene. Utenfor målstrukturen er det også påpekt et systemmål med programmet. I den grad systemmålet skal fokuseres framover bør det være på programnivå i VRI-programmet. Bruk av såkalte formidlere, for eksempel i kunnskapsparker og næringshager, kan bare supplere instituttenes kompetansemeglingsvirksomhet, ved at informasjon om relevante bedrifter formidles til meglerne. Formidlere kan ikke erstatte kompetansemeglerne i meglerrollen. Kompetansemegleren skal, i tillegg til å finne en egnet forsker til en bedrift som er klar til å iverksette et FoU-prosjekt, også formidle forskningslivet til bedriftene. Programstyret ser likevel at FoU-prosjekter ikke i alle tilfelle vil være det beste for bedriften. I slike tilfeller anbefales at konsulentkompetanse kobles til uten at det bevilges midler gjennom kompetansemeglingsprogrammet. Bedriftenes beste bør stå i fokus og den beste kompetansen bør hentes der den finnes, uavhengig av geografi. Programstyret ser at nærhet kan være en fordel i små prosjekter og her må kompetansemeglerne gjøre et valg ut fra hva de anser som best for bedriften i hvert enkelt tilfelle. SkatteFUNN fungerer dårlig som en vesentlig finansieringskilde for bedriftsprosjektene. Dette tilsier at programmet bør tilføres mer midler til bedriftsprosjekter. En bredde i antall og type deltagende institutter er en styrke ved programmet. Det gir både læring mellom instituttene og det gir kompetansemeglerne kjennskap til flere institusjoner og deres kompetanse. SNF påpekte behov for en operasjonalisering av begrepet samspillsarena og programstyret har presisert at samspillsarenaer er arenaer der man kommer i inngrep med næringslivet, slik at man øker tilgangen til motiverte bedrifter. Det er gode grunner til at eksisterende arenaer i stor grad benyttes. SNF påpekte behovet for bedre rapporteringskategorier for den bedriftsrettede aktiviteten i programmet. SNF har i andre halvdel av 2006 arbeidet med dette, samt med analyse av bedrifter som går videre fra de første prosjektene og analyse av kompetansemeglerfunksjonens indirekte virkning på de deltagende forskningsinstituttene. Resultatene presenteres i Bente B. Wollebæk skrev sin masteroppgave i Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo med tittelen Utvikling av bedrifters innovasjonsevne, en studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling. Funnene i oppgaven ble presentert og diskutert på en nasjonal meglersamling i Ålesund. 3

4 Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 13 regionale prosjekter, 3 med kvinnelig og 10 med mannlig prosjektleder Antall deltagende fylkeskommuner: 19 Antall deltagende forskningsinstitusjoner: 23 Antall kompetansemeglere: 51 inkludert meglere i svært små stillinger (0-9 % stilling). Totalt ca 14 årsverk. Av de 40 mest aktive meglerne er minst 8 kvinner. Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 3, se også årsrapport for MOBI-programmet Administrative kostnader i 2006: kr ,- ikke inkludert lønnsrefusjon, følgeforskning og databaseproduksjon Resultater Høydepunkter og funn For flere og mer utdypende historier, se nettsiden for Kompetansemegling Helhetlig utvikling av Lyngheisenter og omliggende gårder på Lygra i Lindås, Hordaland Bedriften RenMat innledet et samarbeid med Agderforskning og Norges Handelshøgskole (NHH) for å starte en helhetlig utvikling av gårdsturisme og andre reiselivsaktiviteter på Ytre Lygra i Nordhordland. Prosjektgruppen ønsker å starte et forprosjekt for utvikling av et nytt forretningskonsept med Lyngheisenteret som et naturlig midtpunkt. Lyngheisenteret er et lokalt reiselivssenter og nasjonalt flaggskip for bevaring av kulturlandskapet. Forprosjektets mål var å lage en felles strategi for den lokale satsingen i området, og utvikle gårdsturismen som et ledd i en utvidet reiselivssatsing. Prosjektet gjennomføres av Kirsti Mathiesen Hjemdahl (Agderforsk), som har kompetanse på kulturlandskapsutvikling og opplevelsesindustri, og Irene Nygårdsvik (NHH), som har sitt spesialfelt innenfor dialogbasert kommunikasjon og innovasjonsutvikling. Uttesting av utstyr til forming av keramisk glass i Vestfold Kvams Glass AS er en glassmesterbedrift i Horten som produserer og installerer glass til innvendig bruk i bygg. Kvams Glass AS ønsket å kvalifisere og bygge opp produksjonslinje for forming av keramisk glass, slik at de også kan levere til Jøtul og andre ovnsprodusenter. Dette prosjektet forventes å gi bedriften kraftig omsetningsøkning innenfor et vesentlig mer faglig krevende produktområde enn dagens produkter, med dertil større mulighet for god inntjening. Gjennom kompetansemeglerprogrammet har Kvams Glass AS fått hjelp til å finne riktig kompetanse til å bistå i dette prosjektet. Etter å ha sjekket ut fagmiljøet i Norge falt valget på Detlef Tanz Glaasgestaltung i Tyskland. Kompetansemegler har også hjulpet bedriften med utarbeiding av søknad om IFU-støtte fra Innovasjon Norge, samt å få godkjent prosjektet som et SkatteFUNN-prosjekt. Kvams Glass har fått hjelp til testing og valg av løsninger, samt installasjon og igangkjøring av ny ovn for bøying av keramisk glass. Ny ovn er nå installert og tatt i bruk. Underveis i prosjektet fant man behov for forbedring av ovnen og Kvams Glass samarbeider nå med en bedrift i Tyskland om utvikling av en ny, forbedret ovn. 4

5 Produksjon av høyteknologiske produkter for olje- og gassindustrien i Nordland Extreme Invent AS er en Narvik-bedrift som har spesialisert seg på utvikling av høyteknologiske produkter for olje- og gassindustrien. Gjennom et Kompetansemeglerprosjekt har Extreme Invent fått bistand av forskningsinstituttet NORUT Teknologi til videreutvikling av en tetteplugg for midlertidig eller permanent stenging av borebrønner mot gjennomstrømming av gass og væsker under ekstremt høyt trykk og høye temperaturer. Ved hjelp av numeriske analyser har man kunnet redusere utviklingstiden og antallet kostbare prototyper, samtidig som man har utviklet en tetteplugg som tilfredsstiller de ekstreme spesifikasjoner som stilles til et slikt produkt. Utvikling av tineprosess for frosset råstoff på Møre Scanprod AS på Giske er en nyetablert foredlingsbedrift for høykvalitets klippfisk. Bedriften har fått installert et nytt tineanlegg og slet med å få til en ideell tineprosess. De opplevde at råstoffet var frosset i kjernen samtidig som det var for mye tint i bukene ved flekking. Dette medførte store økonomiske tap på grunn av spalting i råstoffet under flekking og dermed dårlig produktkvalitet og nedklassing til en dårligere betalt kvalitetsklasse. Det ble etablert kontakt mellom bedriften og Møreforsking som bistod med erfaring og kompetanse vedrørende tining av frosset råstoff. Gjennom feltarbeid og systematiske temperaturregistreringer kom en frem til en bedre tilpasset metode for tining. Resultatene har gjort at råstoffet nå holder atskillig bedre kvalitet i forhold til videre produksjonsprosess og fremstilling av førsteklasses produkt. Utnyttelse av nordnorske råstoffer i Troms Spindaj Sigrid Iversen er en liten bedrift etablert på øya Spildra i Kvænangen. Bedriften er etablert for å utnytte nordnorske råstoffer, spesielt fisk til bokning og luting. Bedriften driver i tillegg med honningproduksjon fra egne kuber, samt noe gårdsturisme. Spindaj har brukt mange år på å utvikle modnede produkter med basis i fersk fisk fra Kvænangen. Bedriften ønsket å rendyrke den særegne smaken i boknafisken ved å finne ut mer om egenskapene til produktet. Prosessen rundt henging og tørking er helt avgjørende for å skape et nisjeprodukt med høy kvalitet og pris. Bedriften er koplet til kompetanse ved Norges Fiskerihøgskole i et forsøk på å tilfredsstille de høye kravene til kvalitet, utseende og stabilitet i leveransene. Det har deltatt flere studenter fra Høgskolen i prosjektet. Studie av fremtidens boliger og boligmarked i Rogaland Berge Sag og Trelast A/S ble grunnlagt i 1888, og har hatt virksomhet innenfor mølle, skipsbygging, produksjon av dører og vinduer, husbygging og salg av trelast og byggevarer. Bedriften er i dag en av regionens største boligbyggere. Boligmarkedet er i stadig utvikling og endring med bakgrunn i nye trender for boform og livsstil. Bedriften ønsket derfor å kunne tilegne seg nyttig og nødvendig informasjon om fremtidens boliger og boligmarked slik at dette kan innarbeides i den strategiske planlegging for nye prosjekter de nærmeste tre til syv år. Prosjekt ble igangsatt med bistand fra Kompetansemegling og med Byggforsk og IRIS som FoU-partnere. Bedriften rapporterer at de har fått svært meget ut av dette forprosjektet, blant annet fordi rapporten fra Byggforsk ga helt nye data for det markedsområdet der Berge Sag har sin hovedaktivitet. Hensikten er at resultatene fra denne innledende fasen skal innarbeides i et hovedprosjekt i forbindelse med utviklingen av et boligfelt. 5

6 Resultatindikatorer for 2006 Antall bedrifter kontaktet: 733, alle nye Antall forprosjekter startet i : 353 Antall forprosjekter avsluttet: 299. Noen av disse kan være igangsatt i Antall bedriftsprosjekter startet i : 224 Antall bedriftsprosjekter avsluttet: 148. Noen av disse kan være igangsatt i Distriktspolitisk lokalisering av bedriftsprosjektene*: område A: 40, B: 50, C: 41, D: 16 Utenfor virkeområdet: 77 Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet fra samme fylke eller innen kompetansemeglingsregionen: 114 Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet nasjonalt: 75 Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet internasjonalt: 8 Antall bedriftsprosjekter der kvinnelig forsker er benyttet: 26 av 162 der navn på forsker er registrert i databasen (16 %) Antall koblinger 3 : minst** 80 Antall bedrifter som er hjulpet i gang med samarbeid innenfor IRC-nettverket**: minst 25 Antall bedrifter som har fått hjelp til å utarbeide SkatteFUNN-søknad**: minst 22 Antall vitenskapelige publiseringer: 6 Antall andre resultatformidlingstiltak: Forprosjekt: Kompetansemegler har hatt kontakt med en bedrift og mulige bedriftsprosjekt er diskutert og vurdert med bedriften. Et forprosjekt kan resultere i et bedriftsprosjekt, eller i annen form for bistand til bedrifter (SkatteFUNN u/kjøp av FoU, andre prosjekt med for eksempel Innovasjon Norge etc.) 2 Bedriftsprosjekt: FoU-prosjekt i en bedrift, der megler har bistått med å finne en forsker/fagperson som bedrifter samarbeider med. 3 Kobling: Kompetansemegler har aktivt hjulpet bedriften i gang med det/de aktuelle virkemidlet/ene *Noen regioner har rapportert i forhold til nye distriktspolitiske virkeområder og noen i forhold til gamle **Ikke alle regioner har rapportert på dette Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Måloppnåelsen i programmet er klarest i forhold til bedriftsmålsetningen. Måltallene viser med stor tydelighet at den bedriftsrettede aktiviteten i programmet er svært høy. I gjennomsnitt har ett årsverk kompetansemegling i 2006 kontaktet 52 bedrifter, startet 25 forprosjekter og 16 bedriftsprosjekter. Men det er kun én kompetansemegler som jobber fulltid med kompetansemegling og hun er også prosjektleder. Det er sendt ut spørreskjemaer til de bedriftene der det er fullført bedriftsprosjekter (samarbeidsprosjekter mellom bedriften og en forsker) i 2005 eller Svarprosenten er i overkant av 50 %. Svarene i undersøkelsen er svært oppløftende og viser med stor tydelighet viktigheten av kompetansemeglingsaktiviteten. Av bedriftene som har besvart undersøkelsen har litt over 2/3 permanent eller periodevis selv utført FoU-arbeid i løpet av de siste tre årene, men hele 43 % har ikke kjøpt FoU-tjenester fra andre i samme periode. 90 % av bedriftene melder at prosjektet er det viktigste eller et av de tre viktigste FoU-prosjektene bedriften har iverksatt eller involvert seg i de tre siste årene. Bare 6 % av prosjektene ville blitt gjennomført 6

7 i omtrent samme form/skala og uten særlig forsinkelse uten kontakt med ordningen. Bedriftene melder at kompetansemeglerne i stor eller meget stor grad forstod bedriftens behov og 94 % sier det er sannsynlig eller meget sannsynlig at de vil benytte forsknings/fagpersonkompetanse ved en senere anledning. Viktigste resultat synes å være utvikling av nye produkter som enda ikke er introdusert i markedet, men en del har også introdusert nye produkter i markedet. Forbedret produksjonsprosess, forbedring av bedriftens kontaktnett, økt kompetanse på prosjektplanlegging og gjennomføring, økt kompetanse på produkt- og prosessutvikling og økt kunnskap om hva forsknings- og kompetansemiljøer kan bidra med ser ut til å være de viktigste effektene for bedriftene. 83 % sier prosjektet har gjort at bedriften i større grad enn tidligere ser hensikten med å satse på FoU og 73 % sier gjennomføringen av prosjektet gjør at bedriften i større grad enn tidligere vil prioritere å jobbe langsiktig med FoU. Flertallet av bedriftsprosjektene er ledd i større prosjekter. Ser man på rapporteringen fra kompetansemeglerne peker de på at trange økonomiske rammer, og dermed små prosjekter, fremdeles er en stor utfordring i programmet. 41 % av bedriftsprosjektene der bedriften har besvart spørreundersøkelsen er støttet gjennom SkatteFUNN. De viktigste flaskehalsene som framheves av bedriftene ved gjennomføring av bedriftsprosjektene er knappe tidsressurser og knappe økonomiske ressurser. Når det gjelder forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet, er dette vanskeligere å måle. Samtidig setter programmets korte levetid begrensninger for hva man kan forvente. Rapporteringen fra prosjektlederne i Kompetansemegling er kommentert over. I tillegg er det sendt ut en spørreundersøkelse til forskere som har bidratt i bedriftsprosjekter. Av de som har besvart undersøkelsen er ca 2/3 tilknyttet et institutt som deltar i kompetansemeglerordningen. Det forventes ikke at kompetansemegling skal ha vesentlige effekter i institutter som ikke deltar i ordningen. Forskerne som har besvart spørreundersøkelsen viser en positiv holdning til å samarbeide med bedrifter. Og av bedriftene som har besvart spørreundersøkelsen mener 80 % at forskeren i høyeste grad gjennomført prosjektet i overensstemmelse med avtalte mål. Så godt som alle forskerne melder at ledelsen for deres institutter er positiv til at de arbeider med denne typen prosjekter og de fant det lett å samarbeide med bedriften. Over 90 % opplevde prosjektet som interessant for seg som forsker/fagperson og kunne tenke seg å delta i lignende prosjekter igjen. Viktigste resultater for forskerne/fagpersonene synes å være styrket faglig nettverk, økt bransjeinnsikt, økt innsikt i forskningens relevans for næringslivet, nye kontakter som kan være nyttig i videre forskning og for en del økt kompetanse på produkt- og prosessutvikling. Når det gjelder samordning med andre programmer har et klart flertall av prosjektene samarbeid med næringsrettet Høgskolesatsing, VS2010 og Arena-programmet. Noe færre (5 prosjekter) med Norwegian Centre for Expertice (NCE). Regional- og distriktspolitisk relevans (geografidimensjonen) Samtlige 19 fylker hadde Kompetansemegling med støtte fra Forskningsrådet i 2006 og bedrifter kontaktes dermed over hele landet. Som det framgår av resultatindikatorene over er 147 av 224 (66 %) bedriftsprosjekter startet i 2006 innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 7

8 Miljørelevans 68 av bedriftsprosjektene registrert i databasen for kompetansemegling er registrert å ha relevans for miljøet. Dette utgjør 30 % av det totale antall gjennomførte bedriftsprosjekter og innebærer en økning fra 2005, til tross for at det ikke utføres særskilte tiltak for å øke antall slike prosjekter. Internasjonalisering Av bedriftsprosjektene gjennomført i 2006 ble 8 gjennomført i samarbeid med internasjonale FoU-miljøer. Dette er noe færre enn i 2005, men et relativt høyt tall innenfor et program med så beskjedne midler til bedriftsprosjekter som kompetansemegling. Flere av kompetansemeglerne er også IRC-attacheer. Det er rapportert at 25 bedrifter har fått hjelp til å komme i kontakt med andre bedrifter gjennom IRC i 2006, men ikke alle regioner har rapportert på spørsmålet. Etter ønske fra Kompetansemeglerne i 2005, ble det på den nasjonale læringsarenaen i Kristiansand ble det holdt innledninger om EIC-nettverket og Innovasjon Norges internasjonale arbeid.. Formidling Formidlingstiltakene oppleves å synliggjøre FoU-institusjonen i regionen og bedrer dermed institusjonenes kontaktflate. Tiltakene bidrar også til kontakt med noen bedrifter, men direkte kontakt med bedriftene framheves som det klart viktigste her. Det etterlyses større fokus på formidlingsaktivitet fra nasjonalt hold. Likestilling Antallet kvinner involvert i kompetansemegling er lavt, både på prosjektleder-, megler- og forskersiden. De tilgjengelige tallene viser en andel kvinnelige forskere benyttet på 16 %. Dette er lavere noe enn i 2005 og betydelig lavere enn prosentvis antall kvinnelige forskere i Norge. Det er rimelig å anta at dette henger sammen med det teknologiske fokus i mange av bedriftsprosjektene. Utfordringer framover Kompetansemegling vil fra 1.juli 2007 inngå i programmet Virkemidler for regional FoU- og innovasjon (VRI), se årsrapporten for MOBI-programmet. Økte ressurser, spesielt til bedriftsprosjekter, opprettholdelse av et nettverk mellom meglerne og godt fungerende registreringsverktøy for megleraktiviteten framheves fra prosjektledernes side som viktig i denne overgangen. For refleksjoner fra programadministrasjonen i Forskningsrådet henvises til Årsrapporten for MOBI. 8