Årsrapport Innledning. Navn på programmet: næringsrettet Høgskolesatsing (nhs)

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: næringsrettet Høgskolesatsing (nhs) Programmets hovedmål: nhs skal stimulere til institusjonelle endringer innad i de statlige høgskolene, slik at institusjonene blir mer aktive samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for bedrifter som vil styrke FoU-satsingen. Prosjekter og aktiviteter i programmet skal knyttes tett opp til relevante regionale innovasjonsprosesser. Delmål: nhs skal bidra til: a. Å styrke organiseringen av tverrfaglige næringsrettede aktiviteter og felles næringsrettede problemstillinger på tvers av fagmiljøene internt i høgskolene b. At høgskolene i samhandling med næringslivet styrker institusjonenes næringsrelevans innen FoU og utdanning c. At høgskolen styrker fokuset på å synliggjøre innovasjonspotensialet for næringslivet innen kunnskapsfelt hvor høgskolen har høykompetanse d. Å utvikle nye og kreative arbeidsformer og formidlingsmetoder på høgskolen som er bedre tilpasset næringslivets innovasjonsbehov e. At bedriftene styrker sin relasjonsbygging og sitt konkrete samarbeid med høgskoler. Gjennom dette samarbeidet skal bedriftene få tilført nye kunnskap og kompetanse som er relevant for videre FoU-satsing f. At bedrifter, høgskoler og andre utviklingsaktører etablerer FoU-koalisjoner innenfor utvalgte næringspolitiske satsinger, regionalt og nasjonalt Virkeperiode: nhs som eget program avsluttes og aktivitetene går fra 2007 inn i Forskningsrådets nye program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Presisering: Årsrapporten gjelder primært aktivitetene/prosjektene i de deltagende høgskolene. For aktiviteter på nasjonalt nivå vises det til årsrapporten for MOBI-programmet. Økonomi Programmets finansieringskilder: Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet Disponibelt budsjett i 2006: mill kroner Forbruk i 2006: kr mill kroner i regionale prosjekter Regionale midler: ca. 40,5 MNOK De regionale midlene er høgskolenes egenfinansiering og egeninnsats, privat finansiering og annen offentlig finansiering.

2 Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 nhs startet ny programperiode i Totalt har programmet for perioden hovedprosjekter og 7 delprosjekter. I 2006 er det 17 hovedprosjekt. Prosjektene er nå organisert i forhold til ny programplan, som har et sterkere fokus på institusjonell endring ved høgskolene. Hoveddelen av aktivitetene innenfor nhs-programmet kan kategoriseres i følgende kategorier: SMB-kompetanseprosjekt Hospiteringsordninger Kjøp av FoU-tjenester Kurs eller etter- og videreutdanning i regi av høgskoler med bedriftsdeltagelse Ulønnet FoU-samarbeid Bedrifter benyttes om gjesteforelesere ved høgskolene Bedrifter som bidrar til utvikling av næringsrettede tilbud/studieretninger ved høgskolen Høgskolen deltar i nettverk sammen med bedrifter På nasjonalt nivå har det i 2006 vært gjennomført 3 prosjektledersamlinger. Evalueringen av disse viser at de generelt blir svært godt mottatt. De bidrar i stor grad til erfaringsutveksling mellom høgskolene, til nettverksbygging mellom høgskolene og til kompetanseheving innenfor relevante tema. I 2006 har mye av fokuset på prosjektledersamlingene vært knyttet til VRI-prosessen. Dette har vært et høyaktuelt tema for høgskolene, men det betyr at det har vært mindre å hente i forhold til det pågående nhs-prosjektet. Mange av høgskolene ønsker tettere individuell dialog med Forskningsrådet og etterlyser flere besøk regionalt av sekretariatet sentralt. Etter innføringen av SkatteFUNN har det vært forventet at nhs i økt grad har finansiert prosjekter i bedrifter, herunder SMB-Kompetanse gjennom SkatteFUNN. Dette har vært et gjennomgående tema på høgskolesamlingene de siste årene, men uten at flere enn to høgskoler i stor utstrekning har evnet å utnytte denne finansieringskilden. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 17 hovedprosjekter Antall deltakende bedrifter: 171 Antall bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet: Område A: 61, B: 2, C: 59 og D: 49* Antall nasjonale læringsarenaer: 3 samlinger i 2006 (januar, juni og november) *Noen regioner har rapportert i forhold til nye distrikt politiske virkeområder og noen i forhold til gamle Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 3 Administrative kostnader i 2006: kr. Midlene har vært brukt til nasjonale læringsarenaer, formidlingsmidler til høgskolene samt kommunikasjonsarbeid. 2

3 Resultater Høydepunkter og funn Kreativitet i system Ved høgskolen i Lillehammer er det i 2006 utviklet et verktøy for samhandling med bedrifter. Verktøyet skal skape relasjoner mellom høgskole og bedrift og bygge en plattform av tillit. Verktøyet er utviklet i samarbeid med bedriften Stig og Stein Idelaboratorium a/s. Verktøyet bygger på en metodikk for å utvikle kreativitet hos deltakerne til beste for utvikling av et tema, et konsept, et produkt eller event. I den bedriftsrettede varianten av verktøyet inviteres bedriften til å tilbringe en tolv timers arbeidsdag på Høgskolen. Hensikten er å utvikle produkter, tjenester eller strategier. Bedriften får da nøyere kjennskap til Høgskolens interiør, noen ansatte, noen studenter og infrastruktur og vil da måtte forbinde høgskolen med kreativitetsutvikling og innovasjon. I løpet av Tolvtimers-dagen må bedriftens ansatte benytte sin bedrift som case for å utvikle konkrete ideer til innovasjon. Prosessen er lagt opp slik at deltakerne blir trent i teknikker og tenkemåter som fremmer kreativ idélaging. Gjennom systematisk dokumentasjon gjennom arbeidsdagen, forlater deltakerne høgskolen med en liten bok, der all kreativ aktivitet er dokumentert, og der man har stemt fram de beste ideene som man kan begynne å realisere på kort sikt. Foreløpig har mediehuset Gudbrandsdølen/Dagningen, Olympiaparken og Skjåk Almenning fått oppleve dette som gratis tilbud, og med stort engasjement og begeistring. Nye bedrifter har meldt sin interesse for konseptet. Kraftstasjon og oppgangssag som utprøvingslaboratorium og læringsarena I Telemark har det vært gjennomført et forprosjektet i samarbeid mellom Høgskolen i Telemark, avdeling for teknologiske fag og Bamble Bruk AS. Prosjektet skulle avklare forutsetninger for å gjenoppta kraftproduksjon og gjenoppbygging av en oppgangssag i forbindelse med vassdraget Kongens Dam. Prosjektet involverte byggstudenter, maskinstudenter og elektrostudenter samt 7 faglige tilsatte ved TF. Fem studentprosjekter utgjorde delprosjektene som gjorde undersøkelser og prosjekteringer på hvert sitt fagfelt. Studentarbeidene bidro sterkt med sine faglige studentrapporter samtidig som det har bidratt med samarbeid på tvers av fagretninger, mot privat bedrift, offentlige myndigheter og underleverandører. Dette prosjektet fungerte som et utprøvingslaboratorium og læringsarena for 20 studenter og 7 fagansatte. SMB-Kompetanse kan føre til fast ansettelse Gjennom SMB-Kompetanse har mange bedrifter rekruttert høyt utdannede kandidater. Ved Høgskolen i Bergen har to av masterstudentene ved Fakultet for teknologi i 2006 vært utplassert i en bedrift som SMB-kandidater. Studentene har utført sin masteroppgave i et forskningsprosjekt sammen med forskere fra bedriften. Dette har resultert i en publikasjon, premiering for beste studentoppgave og fast ansettelse i bedriften for begge kandidatene. Gjennom studentoppgavene fikk bedriften tilført betydelig ny kompetanse, som de ønsket å beholde og videreutvikle gjennom ansettelse av studentene. Resultatindikatorer for 2006 Vitenskapelig publisering: 153 Annen publisering/formidling: 506 Antall høgskoler som er involvert i strategi og planprosesser i regi av fylket: 17 av 17 3

4 Antall høgskoler involvert i Arena-programmet: 8 av 17 Antall høgskoler som samarbeider med kompetansemeglingsprogrammet/ kompetansemeglere: 12 av 17 Antall høgskoler som er involvert i Norwegian Centre of Expertise (pilotprosjekter og søknader):5 av 17 Antall høgskoler som er involvert i VS2010: 8 av 17 I forbindelse med årsrapporteringen er det gjennomført en spørreundersøkelse blant deltagende bedrifter, for å se besvarelser på hele undersøkelsen se her. Antall besvarelser på spørreundersøkelsen: 95 (55,5 %) Bedrifter som rapporterer at prosjektet/aktiviteten har forbedret bedriftens kontaktnett: 9 i meget stor grad, 39i stor grad (totalt 54 %) Prosjektet/aktiviteten har gitt bedriften bedre kjennskap til høgskolens kompetanse: 15 i meget stor grad, 50 i stor grad (totalt 73 %) Prosjektet/aktiviteten har gitt bedriften økt kunnskap om hva forsknings- og kompetansemiljøer kan bidra med: 12 i meget stor grad 45 i stor grad (totalt 65 %) Antall bedrifter som oppfatter høgskolen som en attraktiv samarbeidspartner: 34 i meget stor grad, 42 i stor grad (totalt 82 %) Antall bedrifter som har avtalt videre samarbeid med høgskolen: 45 (48 %) Antall bedrifter som oppgir at samarbeidet har økt bedriftens kompetanse på prosess og produktutvikling: 38 i stor og meget stor grad (44 %) Antall bedrifter som oppgir at samarbeidet har ført til kostnadsreduksjoner, forbedret produksjons-/prosessteknikk, forbedret organisasjon og ledelse er på hhv 16 %, 35 % og 25 %. Antall aktiviteter/prosjekter som bidrar til bedre naturmiljø: 32 av 92 (35,5 %) Antall bedrifter som har SMB-K, andre studentprosjekter eller hospiteringsprosjekter: av prosjektene hadde som mål å få til endringer i eksisterende eller nye produkter, 45 prosjekter førte til disse endringene. Antall kvinnelige SMB-kandidater: 15 (32 menn) Antall tilfeller der kandidaten er tilbudt fast ansettelse etter prosjektets slutt: 12 Antall tilfeller der bedriften vurderer å ansette kandidaten: 5 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Høgskolene får i all hovedsak gode tilbakemeldinger fra bedriftene Til tross for at nhs den siste perioden i sterkere grad enn tidligere har fokus på institusjonell endring og interne prosesser, får høgskolene stadig positive tilbakemeldinger fra bedriftene de samarbeider med. Høgskolene rapporterer at flere bedrifter enn tidligere signaliserer ønske om et mer varig samarbeid, at de setter pris på at høgskolen tar initiativ til kontakt og etablerer møteplasser, at høgskolen er mer synlig ute i næringene, at de er mer fleksible i arbeidsformen og at noen bedrifter er overrasket over hvor praktiske høgskolens folk kan være. Bedrifter uttrykker at det er stas å bli spurt om å holde forelesninger for studentene og at deres kompetanse blir verdsatt i en høgskolesammenheng. 4

5 De aller fleste bedriftene rapporterer selv direkte til Forskningsrådet at de er godt fornøyd med samarbeidet med høgskolene og erfaringene med studenter. Gjennom bedriftenes refleksjoner er det imidlertid også tydelige at enkelte høgskoler mangler noe på profesjonalisering av samarbeidet. Flere mindre SMBer etterlyser større forståelse for deres hverdag, og ikke alle har ikke hatt like god erfaring med studentkandidater. Overordnet er det imidlertid godt samsvar mellom høgskolenes og bedriftenes refleksjoner om samarbeidet, og stort sett er både høgskolene og bedriftene godt fornøyde med dette. Høgskolene øker sitt næringsrettede engasjement Det interne arbeidet gjennom nhs og det aktive samarbeidet med bedrifter henger nøye sammen ved høgskolene. nhs synes gjennomgående å bidra til økt oppmerksomhet om ekstern virksomhet og økt mulighet for å drive slik virksomhet ved at man har tilgjengelige timer og ressurser. En høgskole skriver Styrken til nhs ligger både i langsiktighet og at en kan holde en betydelig intern aktivitet i tillegg til industriprosjekter. Denne internaktiviteten har vist seg nødvendig til å utvikle kompetanse og skaffe dyktige fagfolk i et system med trange budsjettrammer. Tidsbruken til næringsrettede aktiviteter har økt også det siste året hos 88 % av høgskolene, organiseringen av den interne tverrfaglige næringsrettede aktiviteten er styrket ved 82 % av høgskolene og 65 % av høgskoler har hatt økt omsetning av eksternt finansiert virksomhet i Styrket næringsrelevans i FoU-arbeid og utdanning Flere av høgskolene har opprettet nye næringsrelevante utdanninger på både bachelor og mastergradsnivå det siste året. I tillegg er næringsrelevansen styrket ved eksisterende kurs gjennom næringsrelevante studentoppgaver hvor bedriften bidrar med ekte problemstillinger og gjerne som mentorer, gjennom studentbedrifter og gjennom praksisordninger Nettverksbygging og regionalt utviklingsarbeid Høgskolene er involvert i svært mange ulike nettverk, der både bedrifter, bransjeorganisasjoner, partene i næringslivet og offentlige organer som Innovasjon Norge, fylkeskommunen, kommunen og SIVA deltar. De fleste høgskolene er involvert i strategi- og planprosesser i regi av fylket og deltar i et eller flere av programmene Arena, Forskningsbasert kompetansemegling, VS2010 og Norwegian Centre of Expertice. Høgskolene deltar også i næringsrettede nettverk og bidrar til å videreutvikle eksisterende nettverk og å etablere nye nettverk der næringsliv og/eller offentlige myndigheter deltar. Regional- og distriktspolitisk relevans (geografidimensjonen) nhs har nedslagsfelt i hele landet. Høgskoler i samtlige fylker deltar, fra Finnmark i nord til Agder i Sør. Alle deltagende høgskoler har et utbredt bedriftssamarbeid og programmet når dermed bedrifter i alle deler av landet. Formidling Foredrag, innlegg på konferanser og generelle markedsføringstiltak er de mest brukte formidlingsformene i programmet. I tillegg benyttes Internet, Intranett og digitale historier, bedriftsbesøk, lokalmedia, frokostmøter for bedrifter, regionale prosjektsamlinger, artikler og stand på messer som formidlingsformer. Direkte bedriftskontakt framheves likevel som svært viktig for å få til samarbeid. Flere høgskoler deltar også i strategiprosesser og/eller styremøter i bedrifter. 5

6 Likestilling I de totalt 17 nhs-hovedprosjektene er det 6 kvinnelige og 11 mannlige prosjektledere. 15 av 47 SMB-kandidater er kvinner. Utfordringer framover Tilbakemeldingene fra bedriftene sammen med økt eksternt finansiert virksomhet er antageligvis de beste indikatorer på at høgskolene på rett vei i forhold til nhs målsettinger om økt næringsrelevans og styrket relasjonsbygging med næringslivet. Kommentarer fra bedrifter som dette skulle flere ha visst om viser at innovasjonspotensialet ved FoU-basert kompetanse oppfattes, men må formidles! En viktig erfaring fra nhs er at høgskolene er ulike og bruker nhs-midlene ulikt. Dette skaper ulike resultater. Høgskolene er en regional utviklingsaktør og kunnskapsleverandør og nhs er til dels allerede godt forankret i de regionale partnerskapene. Høgskolene er og skal være en naturlig og sentral aktør i de regionale VRI-satsingene. nhs har i mange år blant annet gitt høgskolene rom for å jobbe med interne prosesser hvor organisering og arbeidsformer har stått i fokus. I de regionale VRI-satsingene må høgskolene kanskje finne nye måter å arbeide på for å utvikle og fylle sin regionale rolle. 6