Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Transkript

1 Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til økt kvalitet i doktorgradsutdanningen gjennom høy kvalitet på kurs og styrket nettverk og internasjonalisering, viste evalueringen i 2018 at ordningen har hatt liten effekt på kandidatenes gjennomføringstid og gjennomføringsgrad. Det er med andre ord lite som tyder på at det er en sammenheng mellom økt kvalitet i forskerskolene og effektivitet i doktorgradsutdanningen. Forskningsrådet skal fatte beslutning om videreføring og eventuell justering av ordningen våren Programmets overordnede mål og formål Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten, men ordningen bygger på et notat fra I beskrivelsen av ordningen på programnettsiden heter det at forskerskolene skal bidra til å heve kvaliteten på forskerutdanningen. En viktig målsetning er at skolene skal fremme rekruttering og øke andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører utdanningen. Det er også et mål å korte ned gjennomføringstiden. De skal dessuten bidra til internasjonalisering av norsk forskerutdanning. I utlysningene fremgår det at satsingen skal bidra til å heve kvaliteten på norsk forskerutdanning. De skal tilby forskerutdanning av høy kvalitet og særlig styrke utdanningen innenfor fag-, profesjonseller temaområder med flere mindre forskningsmiljøer nasjonalt. De nasjonale forskerskolene skal være basert på et nettverk av fagmiljøer, der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan inngå. Næringsliv og offentlig sektor kan involveres i forskerskolene der det er relevant. De nasjonale forskerskolene skal bidra til å heve aktiviteten og kapasiteten i de samarbeidende miljøene, blant annet gjennom å gi ph.d.-kandidatene et større kurstilbud og bedre tilgang til forskernettverk og veiledning. De nasjonale forskerskolene er et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer, og ph.d.-kandidater som er tilknyttet en nasjonal forskerskole avlegger ph.d.-graden ved sitt eget lærested. Beskrivelsen av ordningen omfatter flere mål (økt rekruttering, økt gjennomføringsgrad, redusert gjennomføringstid). enn hva som fremgår i utlysningen. Av dette kan vi avlede at forskningsrådets underliggende forventning om at økt kvalitet i doktorgradsutdanningen skal bidra til bestemte effekter, nemlig økt rekruttering, økt andel som gjennomfører og kortere gjennomføringstid. Satsingen har så langt hatt utlysning i 2008, 2012 og Fem nasjonale forskerskoler startet opp i 2009, og ytterligere ti skoler kom til i Sju forskerskoler ble innvilget i I tillegg finansierer Forskningsrådet flere skoler over tematiske programmer. De fem første skolene ble midtveisevaluert i 2012/13, de ti neste i Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover 1

2 Resultater, virkninger og effekter Midtveisevalueringene av de fem første skolene i 2013 og de ti neste i vise at forskerskolene representerer en klar merverdi for kandidatene både når det gjelder nettverk, kvalitet på kurs og samlinger og internasjonalisering. Kandidatundersøkelsen i 2017 viste dessuten at kandidatene gjennomgående var fornøyde med tilbudet de fikk gjennom forskerskolene. Evalueringen av ordningen fra 2018 var i hovedsak en kvantitativ analyse av effektivitet og internasjonalisering og omfattet således ikke forskerskolens virksomhet i sin helhet. Studien viste liten eller ingen effekt på gjennomføring, frafall og internasjonal publisering. De negative resultatene kan skyldes flere forhold, blant annet at de nevnte parametrene til dels ligger utenfor skolenes kontroll. Evalueringen har fått en blandet mottakelse, blant annet i vårt dialogmøte med forskerskolene 14. november. Mange forskerskoler mente at de hadde blitt målt på feil grunnlag, og at evalueringen ikke får frem de mange positive effektene av ordningen. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Forskerskolene har uten tvil bidratt til å øke kvaliteten på doktorgradsutdanningen innenfor sine områder, og bidratt til aktiviteter som ellers ikke ville vært mulige ved den enkelte institusjon. Forskerskolene dekker nær alle fagområder, med hovedvekt på matematikk og naturvitenskap og medisin og helse. Forskerskolene bidrar til målet om å styrke kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning og dermed kvaliteten i det norske forskningssystemet i sin helhet. Nasjonale forskerskoler er en nettverksaktivitet der samarbeidspartene i hovedsak er UHinstitusjoner med eller uten rett til å tildele doktorgradsutdanning. UiO og NTNU og spiller viktige roller i samarbeidet ved at de til sammen har vertskapsansvar for det store flertallet av forskerskoler (9 hver av til sammen ca. 23 skoler, og partnere i nesten de fleste av de øvrige skolene). Av de 17 skolene finansiert over den nasjonale ordningen er det registrert 83 samarbeidsrelasjoner i Noen forskerskoler har også samarbeidsrelasjoner til institutter (7), næringsliv (2), helseforetak (1). Forskningskapasitet Det føres ikke oversikter over stipendiatutvikling og kjønnsbalanse. Ordningen er primært rettet mot UH-sektoren, med enkelte samarbeidende forskningsinstitutter. Rekruttering til de nasjonale forskerskolene skjer via doktorgradsprogrammene ved den enkelte institusjon som er partner i samarbeidet. Forskerskolene har dermed ingen direkte innvirkning på forskningskapasiteten i miljøene og/eller bedriftene. De kan imidlertid ha en indirekte virkning ved å fremstå som attraktive for kandidater og potensielle samarbeidsparter til universitetene. Noen forskerskoler har tiltak for å styrke utdanningens arbeidslivsrelevans. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Ikke relevant. Internasjonalt samarbeid Nasjonale forskerskoler nasjonale nettverk, men bidrar i betydelig grad til internasjonalisering gjennom at å hente inn utenlandske lærekrefter på høyt nivå til kurs og samlinger. Flere skoler har rapportert om at internasjonaliseringsaktivitetene i forskerskolene også har bidratt til økt 1 2

3 forskersamarbeid. Ordningen har, ifølge evalueringen ikke hatt målbare effekter på langvarige utenlandsopphold, men de som reiser ut på kortvarige utenlandsopphold reiser oftere. Forsknings- og innovasjonssystemet De nasjonale nettverksforskerskolene har hatt en åpenbar effekt på nasjonalt samarbeid og kompetansebygging innenfor sine områder. Kommunikasjon og rådgivning Kunnskapsgrunnlaget for ordningen er primært de to midtveisevalueringene i hhv og 2017 og evalueringen av ordningen Det er lagt opp til omfattende dialog mellom Forskningsrådet, forskerskolene, UH-institusjonene og Kunnskapsdepartementet i før beslutning om videreføring og eventuelle justeringen våren Inntekter og overføringer Årlige inntekter til satsingen er kr 33 millioner kroner per år, finanisert av Kunnskapsdepartementet. På grunn av overbudsjettering ved utlysning i 2015 var den negative overføringen ved årsskiftet på om lag 38 milloner kroner, og vil øke ytterligere i 2020 (ca. 57 mill. kr.) og 2021 (ca 46 mill.kr.). Ny utlysning kan derfor tidligst finne sted i

4 4

5 5