Årsrapport Forskningsbasert kompetansemegling

Transkript

1 Årsrapport 2004 Forskningsbasert kompetansemegling

2 Forord Denne årsrapporten for 2004 samler de viktigste erfaringene og resultatene MOBIs delprogram Forskningsbasert kompetansemegling har samlet i løpet av oppstartsperioden. Rapporten er basert på årsrapportering fra ni regionale prosjekt og på administrasjonens erfaringer og vurderinger. Årsrapport for Forskningsbasert kompetansemegling 2004 er godkjent i MOBIs programstyremøte 1. juni Tønsberg/Oslo 1. juni 2005 Inger Midtkandal Programkoordinator MOBI 2

3 Forord 1 1. Sammendrag 4 2. Oppstart av nytt delprogram i MOBI 4 3. Aktiviteter Regionale prosjekter Nasjonale læringsarenaer Koordinering og samarbeid med andre virkemidler Felles MRS-system Følgeforskning 7 3. Resultater Bedriftsmål Kompetanse Det distriktspolitiske virkeområdet Finansiering av bedriftsprosjekt Andre tjenester Kvinner og ungdom Instituttmål Samspillsarenaer Erfaringer så langt og utfordringer for Ulike regionale prosjekt og et nasjonalt meglerkorps Videre utvikling og samarbeid med fylkeskommunene 11 3

4 1. Sammendrag Forskningsbasert kompetansemegling er et nytt delprogram i MOBI. Delprogrammet bygger på 10-års erfaringer med TEFT og startet opp høsten regionale prosjekter fikk bevilgning for Totalt var i underkant av 30 kompetansemeglere aktive gjennom prosjektene. Programmet skal søke å øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom to likestilte hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans). Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans). Forskningsinstituttene i samarbeid med fylkeskommune er de primære deltagere i programmet. Forskningsinstituttenes kompetansemeglere arbeider proaktivt overfor bedrifter med liten FoU-erfaring og bistår disse med potensielt forskningsarbeid. Til tross for at programmet startet først høsten 2004, er følgende bedriftsrettet arbeid registrert: Antall bedrifter kontaktet: 316 Antall bedrifter besøkt: 221 Antall forprosjekter gjennomført: 51 Antall bedriftsprosjekt igangsatt: 39 Antall prosjekter i nettverk: 8 Resultatene og erfaringene i denne årsrapporten bygger dels på de regionale prosjektenes årsrapporter, dels på erfaringer gjort av Forskningsrådets administrasjon. 2. Oppstart av nytt delprogram i MOBI Det nye delprogrammet ble utviklet i 2003 da det tidligere var bestemt at TEFT ikke skulle videreføres utover den andre programperioden Allerede høsten 2002 ble en arbeidsgruppe nedsatt for å gi innspill til et eventuelt nytt delprogram. Dette forprosjektet resulterte i rapporten FoU-basert Kompetansemegling som var ferdigstilt i mai Gode erfaringer fra TEFT er tatt med videre i utviklingen av Kompetansemegling. Utlysning av nytt delprogram var tenkt 15. oktober 2004, med prosjektstart 1. januar Imidlertid var signalene knyttet til Statsbudsjettet for 2004 såpass usikre at MOBI valgte å holde utlysningen tilbake i påvente av større sikkerhet knyttet til bevilgninger. Og riktignok, statsbudsjettet for 2004 tildelte kun 6 mill kr fra NHD til oppstart av nytt delprogram, mens tildeling av forventede midler fra KRD ikke var avklart. Denne avklaringen kom ikke før i mai 2004, og da med et betydelig lavere beløp enn det KRD tidligere hadde bevilget til TEFT. I mellomtiden hadde MOBIs programstyre i møte 02/04 avgjort at programmet allikevel burde starte, men i spleiselag med fylkeskommunene. Brev med invitasjon til å delta i en åpen 1 Forprosjektrapporten er skrevet av Kenneth Winther, Innovasjonsarkitektene, i samarbeid med Inger Midtkandal, Norges Forskningsråd/MOBI, Tonje Hamar, SINTEF Unimed og Gro-Anett Sundstrøm Olsen, Norges Forskningsråd/SkatteFUNN. Rapporten kan lastes ned fra MOBIs hjemmeside: 4

5 nasjonal konkurranse om midler til regionale kompetansemeglingsprosjekter ble sendt til alle landets fylkeskommuner og forskningsinstitutt, med kopi til en lang rekke aktuelle regionale samarbeidspartnere. Søknadsfrist for 2004-midler ble satt både til 21. juni og 14. oktober prosjekter ble innvilget støtte for 2004 etter juni fristen, og ytterligere 1 prosjekt fikk støtte for 2004 etter oktober fristen. Forskningsrådet har tildelt regionale prosjekt kr per deltakende fylke. I 2004 har Forskningsrådet finansiert inntil 100 % av prosjektkostnader fordi programmet kom i gang midt i budsjettåret. For påfølgende år skal Forskningsrådets andel utgjøre inntil 50 % av totale kostnader. 12 regionale prosjekter med til sammen 18 deltakende fylkeskommuner fikk støtte for 2005 etter søknadsrunden i oktober. I Forskningsrådet har Programkoordinator Inger Midtkandal, rådgiver Anja Gjærum og konsulent Idun Henden Alhajjam vært knyttet til programmet. Regionale kompetansemeglingsprosjekt 2004: Region Prosjektleder Kompetansemeglere Sogn og Fjordane Fokus: IKT og andre kunnskapsintensive nye Ingjerd Skogseid (Vestlandsforsking) Ingjerd Skogseid (Vestlandsforsking) næringer, teknologibedrifter og prosessindustri, tjenesteytende næringer (natur og kulturbasert Øyvind Heimset Larsen reiseliv & oppleving), internasjonalisering og (Vestlandsforsking) omstilling Trøndelag Fokus: Mat (blå og grønn sektor), høyteknologi, trebransje, kultur- og opplevelsesbasert næringsliv. teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag Møre og Romsdal Fokus: Den marine næringen (marin produksjon og bioteknologi), skips-/verkstedsindustri og møbel (produktutvikling og design). Nordland Fokus: Teknologibedrifter og prosessindustri, tjenesteytende næringer (handelsnæring/reiseliv) Rogaland Fokus: Følger i hovedsak strategisk næringsplan for Rogaland, med spesiell vekt på klynger, nettverk og enkeltbedrifter innenfor mat/sjømat/næringsmidler, offshore/maritim virksomhet, energi samt stein og grus. Oslo og Akershus Fokus: IKT, medisin- og bioteknologi, engineering, maritim tjenesteyting, næringsmiddelindustri Agder Buskerud, Telemark og Vestfold, Fokus: Industri og kulturbasert næringsliv. Oppland og Hedmark Fokus: Teknologi- og vareproduserende industri, spesielt mekanisk, trevare, plast og tekstil, utmarksog kulturnæringer, mat, reiseliv og rekreasjon. Terje Bakken (SINTEF) Bjørn Stave (Møreforsking) Kåre Ottem, Nordland fylkeskommune Kjell Molven (Rogalandsforskning) Per Schjølberg-Henriksen (SINTEF IKT) Per-Anders Havnes (Agderforskning) Trine Steen, Næringssenteret i Vestfold Tone Haraldsen (Østlandsforskning), Terje Bakken Roald Lysø (Nord-Trøndelagsforskning) John Arne Bjørgen (SINTEF) Agnes Christine Gundersen (Møreforsking) Geirmund Oltedal (Høgskolen i Ålesund) Jarle Løvland (Nordlandsforskning) Kjell Molven Rolf Sjursen (RF avd Haugesund) Per-Endre Bjørnevik (RF avd Haugesund) Kjell Rangnes (RF avd Haugesund) Per Schjølberg-Henriksen Ragnar Skauby (Teknologisk institutt) Arvid Landaas (Matforsk) Per-Anders Havnes Øyvind L.Laderud (Agderforskning) Frode Braadland (Agderforskning) Åsbjørn Skåland (Agderforskning) Anne-Guri Kåsene (Telemarksforsking) Per Ingvar Haukeland, (Telemarksforsking) Oddmund Wærp (Teknologisk institutt) Jon Skogsfjord (Teknologisk institutt) Olav Christiansen (Tel Tek) Anette Kuhn (Tel Tek) Leif Estensen (SINTEF) Hans Olav Bråtå (Østlandsforskning) Svein Frydenlund (Østlandsforskning) 5

6 Prosjektene har ulike faglige foki og dekker et bredt spektrum av bransjer i næringslivet. De regionale koalisjonene har selv definert sitt fokusområde med utgangspunkt i utfordringer i regionalt næringsliv. Meglerkorpset har også en vid sammensetning med relativt stor spredning både i faglig bakgrunn, alder og kjønn. 3. Aktiviteter 2.1. Regionale prosjekter De regionale prosjektene har hatt ulike utfordringer knyttet til å samle regionale aktører til en felles søknad, og de har ulikt erfaringsgrunnlag med næringsrettet proaktivt arbeid. Samarbeid mellom regionale utviklingsaktører har i enkelte regioner vært godt på plass, mens det andre steder har vært nødvendig å bruke tid på å bli kjent og skape gjensidig tillit. Arbeidet knyttet til oppstart har for de fleste tatt flere ressurser og lenger tid enn antatt. Et prioritert område ved oppstarten har i flere regionale prosjekter vært å etablere allianser med aktører som Innovasjon Norge, fylkeskommunen, regionale programmer etc. I flere regionale prosjekter er disse aktørene representert i styringsgruppen. Ved årets slutt er imidlertid proaktivt næringsrettet arbeid i gang i alle prosjektene. Et par regionale prosjekter har hatt fokus på å få oppmerksomhet i media for å nå ut til bedriftene. Både Rogaland og BTV-fylkene har hatt oppslag i lokalaviser. I BTV-fylkene har det vært BTV kompetansemegling har arbeidet målrettet med å få lokal arbeidet målrettet i forhold til media med stor mediedekning i regionen. Med suksess. Innsatsen har gitt god dekning i samtlige utgangspunkt i konkrete lokalaviser og resultert i innslag i NRK radios nyhetssendinger og en dobbelside i Aftenspostens jobb- interessant å skrive om bedriftscase har pressen funnet det seksjon søndag 6. februar programmet. (BTV) Nasjonale læringsarenaer For at de regionalt forankrede kompetansemeglerne i størst mulig grad skal kunne bistå bedriftene med å finne den rette kompetansen, er de avhengige av kunnskap om hvor nødvendig kompetanse befinner seg. Det er umulig for den enkelte å ha komplett oversikt, men samlet vil et nasjonalt korps av kompetansemeglere kunne ha en forholdsvis god nasjonal oversikt samt noe kunnskap om internasjonal kompetanse. Det er derfor viktig å knytte kompetansemeglerne sammen i et tett nasjonalt nettverk som legger til rette for god nasjonal kunnskapsflyt og læring. Høsten 2004 ble det, i tillegg til kick-off samling i september, arrangert to nasjonale samlinger. Den første vektla å bringe praktisk erfaring fra TEFT videre til nye kompetansemeglere. Samlingen ble arrangert i Nydalen i Oslo, med presentasjoner fra Avantor om Nydalen som Oslos nye kunnskapsbydel. For øvrig var innholdet planlagt og presentert av kompetansemeglerne med tidligere TEFT-erfaring, og viktige prinsipper og gode erfaringer fra en attaché eller meglers operative arbeid ble belyst. Den andre samlingen ble arrangert i Forskningsrådet, og her ble representanter fra fylkeskommunen spesielt invitert. Prosjektene fra Oslo/Akershus og Nordland ble presentert. Håkon Finne, SINTEF Teknologi og samfunn IFIM, la fram kunnskapsgrunnlagsrapporten som er utarbeidet for MOBI. Denne vektlegger bedrifters absorbsjonsevne og FoU-miljøers arbeidsmetoder overfor næringslivet. Et høydepunkt i samlingen var et besøk til Nanoteknologilaboratoriet i Kunnskapsparken ved Blindern. 6

7 2.3. Koordinering og samarbeid med andre virkemidler God koordinering og samarbeid med andre regionale virkemidler vektlegges tungt i Forskningsbasert kompetansemegling. Noen av de regionale styringsgruppene har f.eks felles styringsgruppe med VS2010. To av prosjektene, Nordland og Rogaland, har et spesielt utstrakt samarbeid med næringshagene og kompetansemeglere har faste kontordager i en næringshage. Flere av prosjektene har tett samarbeid med nhs. I Møre og Romsdal er kompetansemegling koblet tett opp mot Center of Expertice (CoE), hvor kompetansemeglerne er en del av markedsapparatet. EU-prosjektet Innovation Relay Centers (IRC) har vært tett integrert med TEFT gjennom at attacheene og IRC-rådgiverne til dels har vært de samme personene. Dette tette samarbeidet forsøkes videreført i Kompetansemegling. Utfordringene blir større da ikke alle regionale prosjekter har egne IRC-rådgivere blant sine kompetansemeglere, men samarbeid er kommet på plass i stort sett alle prosjektene Felles MRS-system I 2004 står Kompetansemegling uten en felles database og et gjennomarbeidet MRS-system. Dette vil bli utviklet i løpet av Som en midlertidig løsning er det utviklet et enkelt spørreskjema og en mal for årsrapportering til de regionale prosjektene. Dette materialet ligger til grunn for denne årsrapporten Følgeforskning MOBIs programstyre vedtok i møte 02/04 9. juni 2004 at det skulle settes i gang følgeforskning av Forskningsbasert kompetansemegling. Oppdraget ble kunngjort i Norsk lysningsblad/ Doffindatabasen, i den europeiske TED-databasen og i den svenske Allegrodatabasen i midten av oktober Oppdraget ble utlyst som en åpen anbudskonkurranse med forhandlinger. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), med Stig-Erik Jakobsen som prosjektleder, ble tildelt oppdraget i mars Resultater 3.1. Bedriftsmål Bedriftsresultatene i Forskningsbasert kompetansemegling vil komme som følge av de problemene bedriftene har løst og økt erfaring med FoU-prosjekter. Et suksesskriterium er at bedriften selv, etter en slik FoU-erfaring, vil etterspørre FoU-kompetanse på et senere tidspunkt. Dette er imidlertid resultater det er svært vanskelig å måle da de kan komme opptil flere år etter kompetansemeglernes første kontakt med bedriften. Aktivitetsregistrering vil imidlertid være en viktig resultatindikator så tidlig i prosessen. Til tross for at de regionale kompetansemeglingsprosjektene kom sent i gang i 2004, har imidlertid to prosjekter blitt videreført i nye prosjekter. Bedriftene ligger i Trøndelag og videreføringsprosjektene blir finansiert av SkatteFUNN. Videre har 8 av 9 prosjekter kommet i gang med bedriftsbesøk, og 4 av 9 prosjekter har satt i gang bedriftsprosjekt. Totalt er 316 bedrifter kontaktet, 221 bedrifter er besøkt (første gangs besøk) og 51 forprosjekter er gjennomført. Et forprosjekt er en vurdering av utfordringer og mulige løsninger som kompetansemegleren gjør sammen med bedriften. Dette har ført til at 39 bedriftsprosjekter med en forsker tilkoblet er igangsatt. I tillegg rapporterer flere regionale prosjekter om bedriftsprosjekt som er klare eller nærmer Antall bedrifter kontaktet: 316 Antall bedrifter besøkt: 221 Antall forprosjekter gjennomført: 51 Antall bedriftsprosjekt igangsatt: 39 Antall prosjekter i nettverk: 8 7

8 seg klargjøring og vil bli igangsatt i av bedriftsprosjektene gjennomføres som nettverksprosjekt der bedriftene har hvert sitt prosjekt, men er koblet sammen i nettverk gjennom prosjektperioden. Den ujevne fordelingen av aktiviteter mellom de regionale prosjektene skyldes som sagt at prosjektene har hatt ulike regionale utfordringer knyttet til prosjektstart. Kompetansemeglere som tidligere har vært TEFT-attacheer har naturlig nok et fortrinn i forhold til proaktivt bedriftsarbeid, og har til dels vært i aktivitet gjennom hele året til tross for manglende bevilgning fra Forskningsrådet. Dette er ikke minst synlig ved at 22 av de 39 bedriftsprosjektene som er igangsatt stammer fra én kompetansemegler Kompetanse Kompetansen som er brukt i bedriftsprosjektene er i 18 prosjekter hentet fra kompetansemeglerens eget Kompetanse fra eget institutt: 18 institutt, i 10 prosjekter er den hentet fra et annet Kompetanse regionalt: 10 Kompetanse nasjonalt: 18 regionalt kompetansemiljø, i 18 prosjekter hentet Kompetanse internasjonalt: 1 nasjonalt og i 1 prosjekt er den hentet internasjonalt (Danmark). Tallene summerer ikke til 39 da eget institutt i enkelte tilfeller er regionalt og i andre tilfeller befinner seg utenfor regionen. Flere prosjekt har derfor blitt registrert på to ulike kategorier. Det er imidlertid verdt å merke seg at under 50 % av kompetansen som er hentet til bedriftsprosjektene kommer fra kompetansemeglerens eget institutt. Det er rimelig å anta at kompetansemeglere oppsøker bedrifter innenfor eget interessefelt og kunnskapsområde, hvilket kan tilsi at riktig kompetanse finnes nettopp i eget institutt. Det er umulig å si hva som er riktig omfang på dette. For institutter med bred kompetanse kan omfanget være stort, for de med smalere kompetanse bør det antageligvis være mindre. Totalt sett bør imidlertid ikke prosentandelen fra eget Vi ser at det er en utfordring å legge til rette for og motivere SMBbedrifter i distriktene til å øke FOUinnsatsen i samarbeid med FOUmiljøer, men vil gjennom både innsats fra kompetansemeglerne, finansieringstiltak i prosjektet og kobling til andre kompetanse- og finansieringsordninger forsøke å finne attraktive løsninger. (Trøndelag). institutt være veldig høy, da monopolisering av rollen som kompetanseleverandør til bedrifter neppe gagner bedriftene i det lange løp Det distriktspolitiske virkeområdet KRD knytter krav til sin bevilgning slik at midlene skal brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Dette kravet forsterkes i de regionene hvor ytterligere fylkeskommunal finansieringen er hentet fra Kompensasjonsmidler for differensiert arbeidsgiveravgift. Totalt sett er av 39 bedriftsprosjekt, 61 %, er lokalisert i det distriktspolitiske virkeområde. av de 39 bedriftsprosjektene, tilsvarende 61 %, lokalisert til virkeområdet. KRD finansierer totalt kun en tredjedel av samlet nasjonal finansiering Finansiering av bedriftsprosjekt Forskningsbasert kompetansemegling har ikke en samlet nasjonal pott for finansiering av bedriftsprosjekter. De fleste regionale prosjektene har satt av noe midler dette, men størrelsen på dette varierer. SkatteFUNN er imidlertid en opplagt finansieringskilde. 21 bedriftsprosjekter, dvs. 54 %, har benyttet SkatteFUNN som finansieringskilde. En annen viktig finansieringskilde for bedriftsprosjektene er Innovasjon Norge. Innovasjon Norges Overraskende mange bedrifter i målgruppen hadde ikke søkt SkatteFUNN og de som ble orientert i tide var svært fornøyd med dette (Oslo og Akershus). 54 % av alle bedriftsprosjektene er finansiert gjennom SkatteFUNN 8

9 distriktskontor har i noen fylker satt av egne midler til kompetansemeglingsprosjekt. Det hender imidlertid at noen bedrifter verken passer inn i SkatteFUNN eller under Innovasjon Norges virkemidler. I slike tilfeller vil midler fra prosjektet være en naturlig kilde til finansiering av bedriftsprosjekt Andre tjenester Et bedriftsprosjekt med forskerkompetanse er ikke nødvendigvis den beste løsningen på en bedrifts utfordringer. Kompetansemegleren kan da bistå bedriften med andre tjenester eller henvise bedriften videre til andre relevante mulige samarbeidspartnere, se tekstboks for eksempler. På denne måten fungerer Kompetansemegling som en døråpner og informasjonskanal også for bedrifter hvor et forskningsprosjekt ikke er aktuelt. Kompetansemeglerne får kontakt med bedrifter via ulike kanaler. I tillegg til selv å spore opp bedrifter og ta kontakt, samarbeider flere regionale prosjekter med Innovasjon Norge og regionale næringshager, kunnskapsparker, gründerparker og inkubatorer. Prosjektet i Sogn og Fjordane har koblet arbeidet med kompetansemegling til EU-prosjektet ENABLE, som har tilsvarende formål. Bedrifter koblet til annen bedrift: 6 koblet til internasjonal bedrift: 10 introdusert til IRC-nettverket: 36 henvist til IRC-nettverket: 37 henvist til andre programmer: 24 koblet til andre kompetansemiljøer: 6 hjulpet med SkatteFUNN: 51 henvist til SkatteFUNN: Kvinner og ungdom Forskningsbasert kompetansemegling har ikke fokusert spesielt på KRDs mål om at kvinner og ungdom i større grad får utnyttet sine ressurser. Dette er mål som indirekte nås gjennom Kompetansemeglings mål om å øke innovasjonsevnen i norske virksomheter. Økt innovasjonsevne gir bedre næringsmiljø, som igjen kommer alle innbyggere til gode gjennom flere arbeidsplasser og økt velferd. Kompetansemegling involverer imidlertid kvinner i større grad enn TEFT gjorde ved at nye aktører, flere institutt og flere fagområder er inkludert. 3 av 9 Kvinnelig deltagelse i programmet: Antall kvinnelig prosjektledere: 3 av 9 Antall kvinnelige meglere: 4 av 28 Antall kvinnelige prosjektleder i bedrift: 8 Antall kvinnelige forskere: 1 prosjektledere er kvinner og 4 av 28 kompetansemeglere er kvinner. 8 bedrifter har hatt kvinnelig prosjektleder i bedriftsprosjektet og 1 av forskerne tilknyttet prosjektene er kvinne. Det er ventet at kvinneandelen på bedriftssiden vil øke når programmet kommer bedre i gang. 3.2 Instituttmål Det er betydelig vanskeligere å registrere og måle aktiviteter og resultater i forhold til instituttmålet enn bedriftsmålet. Utover selve kompetansemeglingsaktiviteten har ingen prosjekter fastsatt bestemte aktiviteter for å styrke sin rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Imidlertid vil eventuelle institusjonelle endringer som følge av kompetansemegling forhåpentligvis kunne spores på sikt, som et indirekte resultat av deltagelse i programmet. Programmets økonomiske rammer er relativt begrensede, og midlene prioriteres til aktiviteter rettet mot næringslivet. Det kan derfor ikke forventes at store institusjonelle endringer kan spores allerede i Et prosjekt uttrykker at Både meglervirksomheten og FoU-prosjektene som startes bidrar imidlertid til å knytte tettere kontakter mellom instituttene og bedriftene i målgruppen, og vil føre til holdningsendring på lang sikt. (Oslo og Akershus). 9

10 De aller fleste deltagende institutt har utformet en strategi for næringsutvikling før de ble med i kompetansemegling. I fem regioner var bedrifter med liten FoU-erfaring allerede en målgruppe i strategien. I en region, der bedrifter med liten FoU-erfaring ikke er en målgruppe i strategien, har instituttet fått et klarere og mer fokusert engasjement rettet mot enkeltbedrifter etter at de ble med i kompetansemeglingsprogrammet. Flere regionale prosjekt melder at kompetansemeglere tilknyttet ulike institutter samarbeider og at dette gir bedre kjennskap til hverandres institutter og øker samarbeidet mellom dem. 3.3 Samspillsarenaer Samspillsarenaer er et av virkemidlene i prosjektet for å knytte bedrifter og FoU-miljø sammen. Disse kan også fungere som arenaer hvor kompetansemeglerne kan komme i kontakt med bedriftene. De regionale styringsgruppene har et særskilt ansvar for å arrangere samspillsarenaer. Det eksisterer imidlertid allerede et mangfold av samlinger, og dette oppfattes som tilstrekkelig av mange. Kompetansemeglere har derfor i stor grad valg å benytte eksisterende arenaer framfor å arrangere egne. Ni samlinger har vært arrangert av regionale Kompetansemeglingsprosjekt spesielt, mens meglerne har deltatt på til sammen 32 andre arrangement hvor de har spilt en formell rolle for å informere om arbeidet og gjøre mulighetene kjent for bedriftene. 4. Erfaringer så langt og utfordringer for 2005 Erfaringene er mange etter et halvt år med aktivitet. En viktig erfaring har vært at det tar tid å komme i gang: Som ventet har den store utfordringen vært å komme i kontakt med bedrifter som vet at de har behov for dette tilbudet. Det tar tid å finne fram til bedriftene, og det tar tid før bedriftene er klare til å sette i gang. (Agder). Som nevnt har mange regionale prosjekter også brukt en del tid på å få i gang samarbeid med andre virkemiddelaktører, nedsette styringsgrupper og annet oppstartsarbeid. Dette arbeidet vil forhåpentligvis vise seg å være en nyttig investering for framtidig regionalt utviklingsarbeid. Kompetansemeglere som tidligere var TEFT-attacheer har også erfart en tidkrevende oppstart. Selv om det i mange sammenhenger har vært sagt at Kompetansemegling ville være en slags fortsettelse av TEFT-programmet, så er det grunn til å understreke at det samtidig også er store forskjeller (Rogaland) og meglerne med erfaring fra TEFT har sett nytten av at det blir stilt kritiske spørsmål til denne metodikken (Oslo og Akershus). Ufordringene knyttet til oppstart av Kompetansemegling er ikke løst ved inngangen til et nytt år. Utfordringer og ambisjoner for 2005 er knyttet til å skape bedre samarbeid i koalisjonene og følge opp samarbeidsrelasjonene. Det er krevende å samarbeid med mange aktører som skal dra i samme retning. Videre, og ikke minst, har de regionale prosjektene utfordringer knyttet til å nå programmets mål, både når det gjelder å arbeide målrettet mot bedriftene og å tydeliggjøre de institusjonelle målene i programmet. 4.1 Ulike regionale prosjekter og et nasjonalt meglerkorps I forhold til tidligere programmer er det en ekstra utfordring i Kompetansemegling at de regionale prosjektene har større variasjon både når det gjelder faglig fokus og organisering. Noen av prosjektlederne med mest erfaring fra TEFT framhever dette spesielt i sine årsrapporter. Dette skaper utfordringer både i forhold til å utarbeide systemer og verktøy for styring og oppfølging av aktiviteten, og å skape et godt samarbeid og nasjonale læringsarenaer som er interessante for alle. På grunn av regionale forskjeller, kompetansespredningen og det store antallet meglere er det ikke lett å utvikle et godt samarbeid i hele 10

11 meglerkorpset, der det skulle vært naturlig å bruke hverandre for å finne fram til riktig FoUmiljø for en gitt problemstilling. (Oslo og Akershus). En idé for tettere kontakt på tvers av regionene kan være nærmere samarbeid mellom regioner med sammenfallende interesser. Ulikhetene gir imidlertid også muligheter: Samtidig har kompetansemegling gitt en klar mulighet og stimulans til å ta fatt i og utvikle aktiviteter som passer bedre ut fra situasjonen i det enkelte fylke. Dette innebærer imidlertid også at dersom Kompetansemegling virkelig skal kunne bli et Pilotprosjekt må det gis rom for å bruke både tilstrekkelig rom for oppfølging av enkelte bedrifter over tid og til utviklingsaktiviteter sammen med regionale aktører. (Rogaland). En stor utfordring for 2005 vil være å videreutvikle et fellesskap mellom kompetansemeglerne, som vil sikre god nasjonal kompetanseflyt og læring på tvers. En nasjonal læringsarena som gir noe til alle, både faglig og sosialt, blir viktig. Kompetansemeglerne er ingen homogen gruppe. De har forskjellig bakgrunn og har samtidig ulik erfaring med proaktivt næringslivsarbeid. Tilbakemeldingene på én og samme samling har variert stort. Det blir en utfordring i 2005 å la de nasjonale fellesmøtene bli felleseie for kompetansemeglerne, der det er tid og rom nok til både å lære, bli oppdatert og til å dele erfaringer med hverandre. 4.2 Videre utvikling og samarbeid med fylkeskommunene Utvikling videre vil kreve et tettere samarbeid med fylkeskommunene og instituttene enn foregående år. Det er viktig at programmet skal ha fleksible rammer med rom for regionale forskjeller og tilpasninger. Denne fleksibiliteten utnyttes i ulik grad fra region til region. Fylkekommunen er i varierende grad med og definerer hvordan programmet kan bidra til regional næringsutvikling i tråd med regionale utviklingsplaner. Forskningsrådet har ambisjoner om tettere samarbeid med fylkeskommunene i den videre utviklingen av programmet. 11