Sluttrapport fra MOBI Mobilisering for FoU-relatert innovasjon

Transkript

1 Sluttrapport fra MOBI Mobilisering for FoU-relatert innovasjon Sammendrag MOBI har hatt et totalbudsjett på cirka 230 millioner kroner i perioden Av disse har 125,6 millioner kommet fra KRD, 18 millioner fra KD og 84 millioner fra NHD. Gjennom programmet MOBI, Mobilisering for FoU-relatert innovasjon, har Forskningsrådet arbeidet med stimulering til læring, innovasjon og verdiskaping i bedrifter med liten FoUerfaring gjennom samarbeid med FoU-miljøer og andre relevante offentlige og private utviklingsaktører. Programmet har hatt en eksperimentell karakter og fokusert på stimulering av regionale innovasjonsprosesser. Aktivitetene innenfor MOBI har vært svært varierte, men hovedaktiviteten har vært delprogrammer rettet mot høgskolene og forskningsinstituttene, samt pilotsatsinger. I tillegg har læring og erfaringsutveksling og internasjonalt arbeid gjennom blant annet EraSMEnettverket stått sentralt. Læring og erfaringsutveksling har vært fokusert innenfor alle delprogrammer og flere pilotsatsinger gjennom både kunnskapsgrunnlagsprosjekter, evalueringer og hyppige samlinger for prosjektledere og prosjektdeltagere. Delprogrammene rettet mot høgskolene har vært SMB-Kompetanse (SMB-K), SMB- Høgskole (SMB-H) og næringsrettet høgskolesatsing (nhs). Her har fokuset vært på konkrete prosjekter i samarbeid mellom bedrifter og kandidater eller studenter fra høgskolene. Samtidig har fokus i økende grad utover programperioden vært på utvikling av høgskolen som samarbeidsaktør i forhold til næringslivet. Delprogrammene rettet mot forskningsinstituttene har vært Teft og Forskningsbasert kompetansemegling. Her har fokuset vært på utvikling av små FoU-prosjekter i bedrifter. Teftattachèene og Kompetansemeglerne sin jobb har vært å banke på dørene til landets små og mellomstore bedrifter og tilby hjelp til finne forskningsmiljøer som passer til bedriftens behov. I likhet med for høgskolesatsingene har utvikling av FoU-miljøene som gode samarbeidsaktører for næringslivet vært fokusert i økende grad utover i MOBIs programperiode. Pilotsatsingene som er gjennomført gjennom MOBI-programmet har vært arenaer for utprøving av nye arbeidsmetoder som har kunnet bidra til å oppnå MOBIs mål, eller utprøving av eksisterende virkemidler og programmer mot nye grupper. Som eksempel på det første kan nevnes prosjektene omreisende forsker på kveiteoppdrett og kompetanseprogram i forskningsdrevet prosjektutvikling. Som eksempel på det andre kan nevnes universitetspilotene. I tillegg har det vært økt fokus de senere årene på kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling gjennom piloter og kunnskapsgrunnlagsprosjekter både innenfor design og andre kulturnæringer. 1

2 Resultatene og erfaringene fra aktivitetene i MOBI er mangslungne, men kan samlet sett sies å være positive. MOBIs resultatmål er til dels overoppfylt både med hensyn til antall involverte bedrifter, at programmet skal være landsdekkende og antall deltagende FoUinstitusjoner. Eneste resultatmål som det er usikkerhet rundt oppnåelsen av er målet om videreføring av bedriftsaktiviteten innenfor andre programmer etter avsluttet prosjekt gjennom et av MOBIs programmer. Dette blir ytterligere fokusert innenfor VRI-programmet. Det ble gjennomført spørreundersøkelser til bedrifter som hadde deltatt i nhs og Kompetansemegling i 2005 og 2006 og tilbakemeldingene er gjennomgående gode. Erfaringer og arbeidsmetodikk fra MOBI videreføres i Forskningsrådets program VRI, Virkemidler for regional FoU- og innovasjon fra Innledning MOBIs hovedmål er å stimulere til læring, innovasjon og verdiskaping i bedrifter med liten FoU-erfaring gjennom samarbeid med FoU-miljøer og andre relevante offentlige og private utviklingsaktører. Programmet skal ha en eksperimentell karakter og stimulering av regionale innovasjonsprosesser skal vektlegges. Delmål Flere bedrifter med liten FoU-erfaring skal utnytte FoU i sine innovasjonsaktiviteter. Den næringsrettede virksomheten ved FoU-miljøene skal styrkes, spesielt mot SMBsektoren. FoU-miljøene må bli mer tilgjengelige og attraktive for bedriftene. Samhandling og innovative læringsnettverk mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige myndigheter skal styrkes. MOBI skal ha et nært samarbeid med andre virkemiddelaktører og involverte departementer om videreutvikling og utprøving av innovasjonspolitiske virkemidler. Delmålene konkretiseres og operasjonaliseres i de respektive delprogrammene i MOBI. MOBI har også resultatmål knyttet til delmålene. MOBIs målgrupper Bedrifter med liten FoU-erfaring - Dette er primært bedrifter med liten FoU-erfaring og liten FoU-kompetanse, uavhengig av næringer, bransjer og størrelse. FoU-miljøer - MOBI skal prioritere samarbeidet med statlige høgskoler, universiteter og forskningsinstitutter. Det er en viktig oppgave for MOBI å påvirke disse miljøenes arbeidsformer, formidlingsformer og samarbeidskultur slik at bedriftene i langt større grad kan utnytte deres kunnskapskilder. Andre utviklingsaktører - Dette er aktører som er sentrale medspillere i næringsutvikling og innovasjonsarbeid, bl.a. aktører innen virkemiddelapparatet. Virkeperiode: Programstyre: Leder Eldbjørg Løwer (Selvstendig næringsdrivende), Harald Furre (Adm.dir. Oxford Research), Knut Halvorsen (Styremedlem Oslo Teknopol IKS), Svein Olav Nås (Forsker NIFU STEP), Olav småbakk (Avdelingsleder NOFI Tromsø AS), Bergljot Landstad (Ass.nærings og miljøsjef Møre og Romsdal Fylkeskommune), Kristin Malonæs (Seksjonsleder Innovasjon Norge). Observatører: Morten Gulsrud (Kommunal- og regionaldepartementet), Per Einar Nilsen (Nærings- og handelsdepartementet), Olav Vaagland (Kunnskapsdepartementet) 2

3 Økonomi Programmets finansieringskilder: Kommunal- og regionaldepartementet (126 millioner), Nærings- og handelsdepartementet (84 millioner) og Kunnskapsdepartementet (18 millioner) Totalt disponibelt budsjett: 230 millioner kroner Aktiviteter MOBI overtok etter Program for brobygging mellom næringsliv og forskning BRO i BRO ble etablert i 1998 som en videreføring av Program for teknologioverføring TEKNOVE, som ble startet i TEKNOVE ble omdøpt til BRO i november Noen av delprogrammene under MOBI ble startet opp under BRO. Følgende retningslinjer har vært toneangivende i innretningen av MOBIs virkemidler: Virkemidlene skal være tilpasset målgruppenes spesifikke behov. Barrierer mot innovasjon og dermed behov for støtte varierer mellom bedrifter og regioner, og virkemidlene i MOBI skal så langt det er mulig tilpasses slike varierende behov for å være effektive. Virkemidlene skal være proaktive. MOBIs operative apparat i involverte FoU-miljøer skal på en proaktiv måte rekruttere bedrifter til sine virkemidler. En slik proaktiv adferd gir god kontakt med målgruppen av bedrifter og muligheter for å tilpasse virkemidler til bedriftenes behov for FoU-støtte. Utvelgelse av bedrifter skal skje etter kriterier som legger vekt på bedriftenes motivasjon og potensiale for økt satsing på FoU. MOBIs virkemidler skal ha fokus både på læringsprosesser i enkeltbedrifter og på læringsprosesser som skjer mellom ulike aktører som er involvert i bedriftenes innovasjonsaktiviteter. Bedrifter innoverer som oftest i samarbeid med en rekke andre aktører, og det er derfor viktig at MOBIs virkemidler bidrar til å stimulere drivkrefter for læring mellom disse aktørene. Internt i bedriftene skal virkemidlene ikke bare bidra til å utvikle nye produkter og prosesser, men at det skjer interne læringsprosesser som bidrar til atferdsendring slik at bedriftene legger mer vekt på målrettet og langsiktig FoU-arbeid. Viktigste aktiviteter i programperioden MOBI har vært et paraplyprogram som har hatt ulike delprogrammer og piloter under seg. For mer utfyllende informasjon henvises til programplaner, årsrapporter og evalueringer for de enkelte delprogrammene og for MOBI-programmet som helhet. Aktivitetene innenfor MOBI kan inndeles i følgende kategorier: I. Delprogrammer rettet mot høgskolene a. SMB-Kompetanse (SMB-K) b. SMB-Høgskole (SMB-H) c. næringsrettet høgskolesatsing (nhs) II. Delprogrammer rettet mot forskningsinstituttene a. Teft b. Forskningsbasert kompetansemegling III. Pilotsatsinger IV. Andre aktiviteter Under følger en kort oppsummering av viktige aktiviteter og resultater. 3

4 I. Programmer rettet mot høgskolene a. SMB-Kompetanse (SMB-K) ( ) Hovedmål: SMB-Kompetanse skal bidra til: at bedriftene tilføres ny kompetanse og kapasitet slik at utviklingsprosjekter som styrker bedriftenes konkurranseevne, kan prioriteres at høgskolene blir mer aktive og fleksible i samhandlingen med næringslivet at bedriftene og høgskolene styrker sine forutsetninger for økt satsing på FoU at samhandlingen mellom SMB, statlige høgskoler og andre regionale utviklingsaktører styrkes Programmet hadde også egne resultatmål Kort om programmet SMB-K henvender seg gjennom deltakende høgskoler til bedrifter med liten FoU-erfaring med et tilbud om å knytte kandidater med høyere utdanning til utviklingsprosjekter i de respektive bedriftene. Kandidatene skal i hovedsak arbeide med et definert utviklingsprosjekt over ett år basert på bedriftens prioriteringer og behov. Gjennom deltakelse i SMB-K skal bedriftene styrke sine forutsetninger for en fremtidig satsing på FoU som grunnlag for å videreutvikle bedriften. Hvert bedriftsprosjekt og kandidat har tilgang til et faglig støtteapparat gjennom faglige veiledere fortrinnsvis fra statlige høgskoler. De faglige veilederne utgjør bindeleddet for styrket samhandling og gjensidig læring mellom bedrift og høgskole. Evalueringer/rapporter: Midtveis-evaluering av SMB-kompetanse, Møreforsking Molde, 2000, Rapport 0002, Bedriftsutvikling eller stimulering av innovasjonsmiljø? Etter 3 års drift ble SMB-Kompetanse i første halvår av 2000 midtveisevaluert av Møreforsking Molde. Evalueringen var case-orientert og omfattet dybdestudier i regionene Finnmark, Trøndelag og Telemark. Et utvalg av involverte bedrifter og høgskoler i disse regionene inngikk i analysen. Resultater fra evalueringen viser at SMB-Kompetanse ble godt mottatt ved høgskolene, at involverte bedrifter ønsket et tettere samarbeid med høgskolene og at prosjektene framskyndte innovasjonsprosesser i bedriftene. Bedriftene var tilfredse med at prosjektet tilførte kompetanse, ekstra kapasitet og en viss redusert økonomisk risiko som bidro til å fremskynde utviklingsprosjekter. Evaluator påpekte at satsingen ennå ikke hadde fått vist hvor langt tiltaket kan nå når det gjelder å skape en samhandlingsarena mellom høgskoler og regionalt næringsliv. Evalueringen konkluderte derfor med at prosjektet burde fokusere sterkere på samhandlingen og den gjensidige læringen mellom høgskole og bedrift. Hovedutfordringene var å øke evnen til systematisk oppfølging av prosjektene i bedriftene, å få engasjert deltakerne i integrerende aktiviteter og å skape en forankring i høgskolens fagmiljø i den forstand at næringslivsaktivitet institusjonaliseres. 4

5 b. SMB-Høgskole (SMB-H) ( ) Målgrupper: SMB med inntil 100 ansatte og statlige høgskoler med næringsrettet fagkrets. Målsettinger SMB-Høgskole skal bidra til at de statlige høgskolene blir viktige og attraktive medspillere i regional næringsutvikling. SMB-Høgskole skal kunne dokumentere innføring av nye strategiske grep og holdningsendringer i forhold til høgskolens ledelse og fagpersonellets næringsrettede profil. SMB-Høgskole skal utvikle eller videreutvikle relevante næringsrettede tilbud som styrker eller bygger nye relasjoner til det regionale næringslivet særlig SMB. Herunder skal det dokumenteres større kundetilfredshet hos bedriftene. Kort om programmet SMB-H er en videreutvikling av SMB-K. Delprogrammet skal være en ekstra stimulans og pådriver for de statlige høgskolenes utvikling av nye næringsrettede tiltak og samarbeidsmodeller overfor det regionale næringslivet. Delprogrammet er primært rettet mot institusjonell og strategisk endring i høgskolene. Endringene kan skje i form av nye strategiske grep, utvikling av kreative arbeidsformer eller nye tilbud rettet mot SMBs kunnskapsbehov. Satsingen skal være fleksibel og åpen for de respektive høgskolenes kreativitet og forslag til tiltak. Det legges stor vekt på at prosjekter under SMB-H involverer bedrifter, andre FoU-miljøer og virkemiddelapparatet. Overgang fra SMB-K og SMB-H til næringsrettet høgskolesatsing i 2002 Som et ledd i videreutviklingen av satsingen overfor høgskolesektoren ble SMB-Kompetanse (SMB-K) og SMB-Høgskole (SMB-H) videreutviklet gjennom det nye delprogrammet Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Det ble gjort følgende strategiske endringer i høgskolesatsingen ved igangsetting av nhs : nhs var en videreutvikling av SMB-K og SMB-H ved at programmet fastholdt og kombinert hovedmål, delmål og målgrupper fra disse prosjektene. nhs vektla i sterkere grad høgskolesatsingen som en institusjonell satsing og en regional innovasjonssatsing, hvor samarbeidet med spesielt fylkeskommunene og SNDs (Innovasjon Norges) distriktskontorer skulle vektlegges. nhs skulle bidra til at høgskolene ble mer aktive deltakere i regionale partnerskap. Minst 50 % bedriftsprosjektene i nhs som involverer ansettelse av kandidat med høyere utdanning og veiledning fra høgskoleansatt skulle søkes finansiert gjennom SkatteFUNN. Dette ville bety finansiell avlastning fra skattefunn i de bedriftsrettede virkemidlene i nhs. Høgskolene fikk i forhold til tidligere et større ansvar for lokal gjennomføring og oppfølging av programmet. Herunder ble det lagt til rette for at høgskolene skulle videreutvikle sin eksperimentelle holdning til initiering og gjennomføring av prosjekter. Rapporter: Hetland, P (red.): Høgskole Universitet - Bedrift Mobilitet og Innovasjon (HuBRO). Innspill til Forskningsrådets utvikling av en næringsrettet satsing overfor universitetene og høgskolene. NIFU Rapport 13/2004 5

6 Hubak og Vabø: Næringsrettet høgskolesatsing nhs. Erfaringer og vegen videre. NIFU Skriftserie 17/2004 Næringsrettet Høgskolesatsing ( ) Programmets hovedmål: nhs skal stimulere til institusjonelle endringer innad i de statlige høgskolene, slik at institusjonene blir mer aktive samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for bedrifter som vil styrke FoU-satsingen. Prosjekter og aktiviteter i programmet skal knyttes tett opp til relevante regionale innovasjonsprosesser. Delmål: nhs skal bidra til: a. Å styrke organiseringen av tverrfaglige næringsrettede aktiviteter og felles næringsrettede problemstillinger på tvers av fagmiljøene internt i høgskolene b. At høgskolene i samhandling med næringslivet styrker institusjonenes næringsrelevans innen FoU og utdanning c. At høgskolen styrker fokuset på å synliggjøre innovasjonspotensialet for næringslivet innen kunnskapsfelt hvor høgskolen har høy kompetanse d. Å utvikle nye og kreative arbeidsformer og formidlingsmetoder på høgskolen som er bedre tilpasset næringslivets innovasjonsbehov e. At bedriftene styrker sin relasjonsbygging og sitt konkrete samarbeid med høgskoler. Gjennom dette samarbeidet skal bedriftene få tilført nye kunnskap og kompetanse som er relevant for videre FoU-satsing f. At bedrifter, høgskoler og andre utviklingsaktører etablerer FoU-koalisjoner innenfor utvalgte næringspolitiske satsinger, regionalt og nasjonalt Kort om programmet Næringsrettet HøgskoleSatsing, nhs, var en landsdekkende satsing i Forskningsrådet som skulle bidra til at de statlige høgskolene ble mer attraktive og tilgjengelige for næringslivet. Det ble vektlagt at programmet var en regional innovasjonssatsing hvor høgskolene, i tillegg til å samarbeid tett med regionale bedrifter, inngikk i forpliktende samarbeid med fylkeskommuner, andre FoU-miljøer og virkemiddelapparatet. Hovedmålet med nhs var å stimulere til institusjonelle endringer innad i høgskolene slik at institusjonene ble mer aktive samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for bedrifter som ville styrke FoU-satsingen. Prosjekter og aktiviteter i programmet skulle knyttes tett opp til relevante regionale innovasjonsprosesser. Resultater og utfordringer Det interne arbeidet gjennom nhs og det aktive samarbeidet med bedrifter henger nøye sammen ved høgskolene. nhs har gjennomgående bidratt til økt oppmerksomhet om ekstern virksomhet og økt mulighetene for å drive slik virksomhet ved at man har tilgjengelige timer og ressurser. Tidsbruken til næringsrettede aktiviteter har økt, organiseringen av den interne tverrfaglige næringsrettede aktiviteten er styrket og flertallet av høgskolene har økt omsetningen fra eksternt finansiert virksomhet blant annet ved hjelp av programmet. Flere av høgskolene har opprettet nye næringsrelevante utdanninger på både bachelor og mastergradsnivå. I tillegg ble næringsrelevansen styrket ved eksisterende kurs gjennom næringsrelevante studentoppgaver hvor bedriften bidro med ekte problemstillinger og gjerne som mentorer, gjennom studentbedrifter og gjennom praksisordninger Høgskolene har samtidig fått positive tilbakemeldinger fra bedriftene de har samarbeidet med og en del bedrifter signaliserte ønske om et mer varig samarbeid. Bedriftene har satt pris på at 6

7 høgskolen har tatt initiativ til kontakt og har etablerte møteplasser, at høgskolen har vært mer synlig ute i næringene, og at de har vært mer fleksible i arbeidsformen. Bedrifter har også uttrykkt at det er stas å bli spurt om å holde forelesninger for studentene og at deres kompetanse blir verdsatt i en høgskolesammenheng. Gjennom bedriftenes refleksjoner har det imidlertid også vært tydelig at enkelte høgskoler mangler noe på profesjonalisering av samarbeidet. Flere mindre SMBer etterlyser større forståelse for deres hverdag, og ikke alle har hatt like god erfaring med studentkandidater. Etter innføringen av SkatteFUNN ble det forventet at denne ordningen i økt grad skulle finansiere prosjekter i bedrifter, herunder SMB-Kompetanse. Dette har vært et gjennomgående tema på høgskolesamlingene de siste årene, men uten at flere enn to høgskoler i stor utstrekning har evnet å utnytte denne finansieringskilden. De fleste høgskolene melder tilbake at det har vært vanskelig å motivere SkatteFUNN-bedrifter til samarbeid med høgskolen. Erfaringen og aktivitetene fra nhs videreføres i VRI blant annet gjennom virkemiddelet personmobilitet. II. Delprogrammer rettet mot forskningsinstituttene a. Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB (TEFT) ( ) Mål: TEFT skal øke konkurransekraften i de deltagende bedriftene gjennom å heve den teknologiske utviklingsevnen og kapasiteten. Delmål: Attachéenes virksomhet og teknologiprosjektene skal bidra til at bedriftene Får løst konkrete teknologiske problemer av strategisk betydning i samarbeid med programmets attachéer og teknologiske forskningsmiljø, og slik Stryke bedriftenes kompetanse med prosjektrettet utviklingsarbeid og samarbeid opp mot teknologiske FoU-miljøer som kan anvendes overfor andre problemstillinger senere, samt Utvikler sine relasjoner og nettverk i forhold til virkemiddelapparatet generelt, og relevante FoU-miljøer spesielt. Det overordende målet skal også understøttes gjennom at de medvirkende teknologiske instituttene: Utvider sin erfaring og blir mer postitivt innstilt til konkret prosjektsammarbeid med små og mellomstore bedrifter, Utvikler et mer omfattende og permanent nettverk mot SMB, Opprettholder og videreutvikler kompetanse av særlig relevans for slike bedrifter, og Utvikler arbeidsformer og formidlingsmetoder som er attraktive for SMB. Kort om programmet TEFT var et delprogram med bakgrunn fra DTS-programmet og TEKNOVE, for så å være et delprogram under både BRO og MOBI. TEFT gjennomlevde to faser og en betydelig utvikling fant sted i denne perioden. Fase 1 var perioden og fase 2 perioden TEFT-konseptets kjerne var å styrke SMBs teknologiske utviklingsevne gjennom teknologiprosjekter i nært samspill med teknologiske forskningsinstitutter. Programmets viktigste virkemiddel var et landsdekkende proaktivt attachékorps som gikk i 7

8 direkte dialog med bedriftene, avklarte behov og prosjektmuligheter og skaffet til veie en relevant forsker. Forskerne utførte prosjektene i tett dialog med bedriftene. Prosjektene har gjennomsnittlig vært på ca kr, og må karakteriseres som smakebiter på hva et FOUsamarbeid kan innebære. TEFT hadde gjennom sine to perioder et regionalt fokus og som en konsekvens av den dominerende KRD-finansieringen har programmet hatt vekt på bedriftsprosjekter i det distriktspolitiske virkeområder. TEFT var i perioden gjenstand for følgeforskning, og en strategisk analyse ble gjennomført i Dette la grunnlaget for oppstart av fase 2 fra 1999 med ambisjoner om en ny 5-årsperiode frem til En sluttevaluering ble gjennomført i Det operative ansvaret for TEFT lå hos TEFT-konsortiet som besto av SINTEF, NORUTgruppen, CMR, Rogalandsforskning og Matforsk. Sistnevnte institutt ble inkludert fra som et bransjeinstitutt for næringsmiddelindustrien. Sentral prosjektledelse lå hos SINTEF Teknologiledelse som rapporterte til MOBIs administrasjon. Videreutviklingen av TEFT skjedde i nær dialog mellom MOBIs administrasjon og TEFTs sentrale prosjektledelse. Videreutviklingen av TEFT s innretning mellom første og andre programperiode la vekt på: Sterkere regional forankring, herunder vektlegging av samspillet med SNDs distriktskontorer og de andre virkemidlene under MOBI.. Sterkere internasjonal forankring gjennom samarbeid med bl.a. Innovation Relay Centre Norway (IRC Norge). Tettere oppfølging av TEFT-prosjektene med større vekt på videreføring av FoUprosjektene til andre programmer i Forskningsrådet og/eller til andre ordninger i det øvrige virkemiddelapparatet. De involverte FoU-miljøene må styrke sin innsats rettet mot bedrifter med liten FoUerfaring, spesielt SMB. Herunder må det utvikles kompetanse, arbeidsformer og formidlingsmetoder i FoU-miljøene som er attraktive for denne bedriftsmålgruppen. Andre innovasjonsbarrierer enn de rent teknologiske må også kunne inngå i TEFTkonseptet. TEFT må i økende grad også involvere andre FoU-miljøer enn de rent teknologiske. Resultater TEFT fase II 1999 til 2003 TEFT II leverte i perioden 1999 til 2003 følgende resultater: 590 teknologiprosjekter (Mål 510), 138 TEFT NT fadderprosjekter (Mål 164), 40 TEFT prosjekter m/ bruk av EU kompetanse, 391 videreføringer (Mål 140), 618 henvisninger (Mål 240), 1211 bedriftsbesøk hvorav 899 førstegangsbesøk, 60 nettverksprosjekter med til sammen 227 deltagende bedrifter, 59 SkatteFUNN-prosjekter med kjøp av FOU (Mål 50), 134 SkatteFUNN prosjekter uten kjøp av FOU (Mål 70). Evalueringer/rapporter: Følgeforskning av TEFT. Østfoldforskning v/ Knut Aarvaak Strategisk analyse av TEFT. Sinova AS ved Bjørn Eriksson Sluttrapport for evalueringen av TEFT fase II. Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter ( ). Hartmark Consulting AS,

9 Overgangen fra TEFT til Kompetansemegling i 2004 Det ble besluttet at TEFT skulle videreutvikles til å omfatte flere institutt enn de fem som hadde hatt prosjektledelsen gjennom ti år og også omfatte flere fagområder enn teknologi. Forskningsrådet ønsket generelt å trekke inn program og aktiviteter som hadde prosjektledelse utenfor huset, herunder virkemiddelet som TEFT representerte. Arbeidet med å videreutvikle TEFT til Forskningsbasert kompetansemegling startet høsten 2002 med et forprosjekt. Forprosjektet hadde en forholdsvis liten arbeidsgruppe med både interne og eksterne aktører og en bred referansegruppe med representasjon fra involverte departement, forskningsinstitutt og næringsliv. Arbeidet ble ledet av Forskningsrådet ved MOBI og munnet ut i en rapport som skisserte plattformen det nye delprogrammet skulle bygge på. Videre ble det vektlagt at sluttevalueringen av TEFT skulle gi innspill til en videreutvikling. Utviklingen av det nye programmet skjedde i tett dialog med TEFT-styret og attachéene. Utfordringen var å ta med seg videre det beste fra TEFT samtidig som man åpnet for nye aktører og nye faglige fokus og en ny organisering med prosjektledelse i Forskningsrådet. Da programplan var klar var det imidlertid ikke bare å rulle ut et nytt program. Finansieringen fra KRD var uavklart til et godt stykke ut i Ved innføringen av SkatteFUNN i 2002 ble det antatt at denne nye skattefradragsordningen ville kunne finansiere bedriftsprosjektene i MOBI, og bevilgningene ble redusert tilsvarende. Resultatet ble en nedgang i antall prosjekt fordi prosjektene ikke alltid var av en karakter som lot seg finansiere gjennom SkatteFUNN. For å hindre at gapet i overgangen mellom TEFT og Kompetansemegling ble for stort valgte man i MOBIs programstyre 01/ februar 2004 å invitere fylkeskommunene til å delta i finansieringen og tilby inntil kroner per år fra Forskningsrådet. Den nye ordningen ble utlyst mars 2004 med søknadsfrister 15. juni og 15.oktober samme år. b. Forskningsbasert kompetansemegling ( ) Hovedmål Programmet for Forskningsbasert kompetansemegling vil søke å øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom to likestilte hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans). Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans). Delmål 1 Å adressere bedriftenes økte FoU-innsats ved at programmet skal bidra til: at bedrifter får tillit til og blir mer positive til å samarbeid med og nyttiggjøre seg av kompetansen i forskningsmiljøer at bedrifter som deltar kan rapportere om økt effektivitet, nye eller forbedrede produkter, nye eller forbedrede prosesser eller nye kundegrupper og markeder som sikrer økt omsetning at bedrifter som deltar kan rapportere om ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter langsiktige og varige FoU-arbeid og FoU-strategier i bedrifter 9

10 større nasjonalt og internasjonalt nettverk for bedriftene gjennom flere og nye relasjoner med andre bedrifter, forskningsmiljø, virkemiddelapparat og myndigheter Delmål 2 Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet, synliggjort gjennom: en dokumentert mer positiv holdning til å samarbeide med bedrifter med liten FoUerfaring som en likeverdig part et FoU-tilbud, en kommunikasjon og en arbeidsmetodikk tilrettelagt for bedrifter med liten FoU-erfaring nedfelt strategi om å spille en rolle som samarbeidspartner for næringslivet, også i forhold til bedrifter med liten FoU-erfaring at forskningsinstituttet er representert i regionale samarbeidskoalisjoner Kort om programmet Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp høsten 2004 med 9 prosjekter. I 2005 deltok 18 fylker og i 2006 deltok samtlige fylkeskommuner i totalt 13 prosjekter. Kompetansemeglerens jobb er å banke på dørene til landets små og mellomstore bedrifter og tilby hjelp til finne forskningsmiljøer som passer til bedriftens behov. Megleren står på nøytral grunn, har bedriftens behov i fokus, og gir god sikkerhet for at de riktige valgene blir tatt når FoU skal kjøpes inn. Kompetansemegleren er i regelen ansatt på en av forskningsinstitusjonene i samme fylke som bedriften, men skal kjenne til og representere FoUinstitusjoner i hele landet og kjenne muligheter for å finne FoU-partnere i andre europeiske land. I tillegg til å ha oversikt over aktuelle FoU-miljøer er det kompetansemeglerens oppgave å bidra til en effektiv og god prosess og å skape dialog mellom bedrift og forsker. Å få hjelp til å finne riktig FoU-leverandør er gratis for bedriften. FoU-prosjekt som bedriften ønsker å sette i gang, må finansieres ved egeninnsats og med eventuell støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SkatteFUNN, EU eller andre kilder. Gjennom Kompetansemegling får FoU-miljøene bedre mulighet til å profilere seg og til å styrke næringslivskontakten generelt, mens bedriftene får effektiv og ubyråkratisk hjelp til å orientere seg på FoU-markedet. For Fylkeskommunene handler det om et enkelt og godt verktøy som gjør det lettere å nå målene som er satt for FoU i regionen. Resultater og utfordringer Måloppnåelsen i programmet har vært klarest i forhold til bedriftsmålsetningen. Den bedriftsrettede aktiviteten i programmet har vært svært høy og i gjennomsnitt i 2006 var ett årsverk kompetansemegling kontaktet 52 bedrifter, startet 25 forprosjekter og 16 bedriftsprosjekter. Det ble igangsatt følgeforskning av Forskningsbasert kompetansemegling i mars Følgeforskningen ble gjennomført av Samfunns og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen ved Stig Erik Jakobsen. På bakgrunn av første rapport gjorde programstyret følgende endringer i programmet: Hovedmål 1 ble programmets hovedmål, mens hovedmålsetning 2 ble et delmål. Programstyret mente hoveddelen av ressursene burde settes inn i bedriftsrettet aktivitet. Instituttmålet er det viktigste av delmålene. Utenfor målstrukturen er det også påpekt et systemmål med programmet. I den grad systemmålet fokuseres bør det være på programnivå i VRI-programmet. 10

11 Bruk av såkalte formidlere, for eksempel i kunnskapsparker og næringshager, kan bare supplere instituttenes kompetansemeglingsvirksomhet ved at informasjon om relevante bedrifter formidles til meglerne. Formidlere kan ikke erstatte kompetansemeglerne i meglerrollen. Kompetansemegleren skal i tillegg til å finne en egnet forsker til en bedrift som er klar til å iverksette et FoU-prosjekt, også formidle forskningslivet til bedriftene. Programstyret så likevel at FoU-prosjekter ikke i alle tilfelle ville være det beste for bedriften. I slike tilfeller ble det anbefalt at konsulentkompetanse kobles til uten at det bevilges midler gjennom kompetansemeglingsprogrammet. Bedriftenes beste var i fokus og den beste kompetansen skulle hentes der den finnes, uavhengig av geografi. Programstyret så at nærhet kan være en fordel i små prosjekter og her må kompetansemeglerne gjøre et valg, ut fra hva de anser som best for bedriften i hvert enkelt tilfelle. SkatteFUNN fungerte dårlig som en vesentlig finansieringskilde for bedriftsprosjektene og det var behov for midler til bedriftsprosjekter. En bredde i antall og type deltagende institutter har vært en styrke ved programmet. Det har både gitt læring mellom instituttene og det har gitt kompetansemeglerne kjennskap til flere institusjoner og deres kompetanse. SNF påpekte behov for en operasjonalisering av begrepet samspillsarena og programstyret presiserte at samspillsarenaer er arenaer der man kommer i inngrep med næringslivet, slik at man øker tilgangen til motiverte bedrifter. Det er gode grunner til at eksisterende arenaer i stor grad benyttes. Det ble sendt ut spørreskjemaer til de bedriftene der det er fullført bedriftsprosjekter (samarbeidsprosjekter mellom bedriften og en forsker) i 2005 eller Svarprosenten var i 2006 i overkant av 50 % og svarene i undersøkelsen var svært oppløftende og viste med stor tydelighet viktigheten av kompetansemeglingsaktiviteten. Noen resultater er referert under. I forhold til måloppnåelse i bedriftene trekker SNF blant annet fram følgende: Det synes som bedriftene gjennomgående har gode erfaringer med Kompetansemegling Bedriftene oppgir at det er sannsynlig at de vil benytte forsknings- eller fagkompetanse også ved senere anledninger Bedriftenes egenevaluering tyder på at virkemiddelet har meget god addisjonalitet Kompetansemeglerens aktive rolle bidrar til addisjonaliteten Forskerne/fagpersonene synes å ha utbytte av deltagelsen I følge programplanen skulle Kompetansemegling rette seg mot bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring, men i praksis har målgruppen vært bedrifter med utviklingspotensiale. Bedriftsprosjektene som har vært gjennomført har lavt forskningsinnhold og bør heller karakteriseres som utviklingsarbeid. De bedriftene som i følge undersøkelsene har oppnådd størst addisjonalitet er bedriftene som hadde minst FoU-erfaring fra før. Men også bedrifter med noe FoU-erfaring har hatt god måloppnåelse og relativt høy addisjonalitet. Disse og andre resultater fra undersøkelsen tas med inn i kompetansemeglingsarbeidet i VRI. Evalueringer og rapporter: Jakobsen, S.E. & Døving, E.: Følgeevaluering av forskningsbasert kompetansemegling. Underveisrapport Samfunns- og næringslivsforskning AS. SNF-rapport 08/06. 11

12 Wollebæk, B.B.: Utvikling av bedrifters innovasjonsevne. En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling. Masteroppgave i samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Jakobsen, S.-E. & Stensheim, I.(2007) Følgeevaluering av kompetansemegling. Bedriftenes erfaringer med programmet (underveisrapport 2006/2007). SNF-rapport 10/07 III. Pilotsatsinger MOBI har hatt en eksperimenterende rolle som blant annet er knyttet til utprøving av initiativ med relevans for programmets målsettinger. MOBI har vært et lærende program med fokus på en systematisk læring på alle nivåer. Arbeidsmåter har blitt foreslått og så kvalitetssikret gjennom prosesser internt i Forskningsrådet, MOBIs programstyre, departementene, Innovasjon Norge (SND) og SIVA. I programplanen for MOBI fra 2002 ble det presisert at Arbeidet må sees i sammenheng med den tilsynelatende endringen i næringspolitikken hvor en dreier virkemiddelbruken fra direkte bedriftsrettede virkemidler mot mer indirekte virkemidler - som innføring av skatteincentivordning for FoU i næringslivet. MOBI s satsingsområder og forslag til nye virkemidler i tilknytning til disse, vil kunne få økt aktualitet i en reorientering av næringspolitikken/innovasjonspolitikken. a. Regionale innovasjonspiloter Forskningsrådet og SND (nå Innovasjon Norge) besluttet å igangsette fellesprosjektet "Regionale innovasjonspiloter" som et bidrag til utviklingen av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger. Dette arbeidet ble forankret i de to institusjonenes strategier og var en oppfølging i henhold til de politiske styringssignalene gitt blant annet gjennom St. meld. nr. 34 ( ) Om distrikts- og regionalpolitikken og St. meld. nr. 36 ( ) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. SND ble tildelt det operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og SNDs distriktskontorer spilte en sentral rolle. Prosjektet testet ut hvordan man kunne bidra til økt næringsrettet innovasjon og verdiskaping basert på regionale forutsetninger. De regionale pilotprosjektene skulle stimulere utviklingen av regionale arenaer, møteplasser og arbeidsmåter som fremmer samarbeid, innovasjon og verdiskaping. Et hovedmål med satsingen var å generere flere nye forsknings- og utviklingsprosjekter. Disse prosjektene kunne realiseres i bedriftenes egen regi eller søke finansiering gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. På sikt var målet at de deltakende bedriftene skulle vise til større vekst og bedre konkurransedyktighet internasjonalt. Bedriftenes egeninteresse og aktive engasjement skulle prege satsingen. Det legges avgjørende vekt på forankring og konkret samarbeid mellom aktørene i det regionale innovasjonssystemet. Prioriteringene skulle blant annet være nært koplet til fylkenes Regionale Utviklingsprogrammer (RUP). De regionale pilotprosjektene skulle også bringe fram erfaringer med å ta i bruk nye arbeids- og samarbeidsformer samt å gi grunnlag for å videreutvikle politikk og virkemidler. Dette var en forløper til Arenaprogrammet og videre samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. 12

13 b. Omreisende forsker i kveiteoppdrett Pilotprosjektet Omreisende forsker i kveiteoppdrett samarbeid mellom kveiteaktørene på Møre ble igangsatt i 2003 og avsluttet våren Prosjektet var et nettverksprosjekt. Prosjektet omfattet forskere fra Møreforskning eller Akvaforsk og seks kveiteoppdrettere på Møre. Forskeren besøkte bedriftene, diskuterte problemstillinger og løsninger og kontaktet eksperthjelp om nødvendig. Arbeidsmåten med nettverksprosjekter ble noe benyttet i Forskningsbasert kompetansemegling og vil også bli benyttet innenfor VRI. c. Universitetspiloter ( ) Mål Å bidra til institusjonelle endringer i universitetssektoren slik at institusjonene styrker sin rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Formålet med Universitetspilotene var å teste ut om det er hensiktsmessig å utvide næringsrettet Høgskolesatsing, nhs, til også å omfatte universiteter og vitenskapelige høgskoler. Kort om piloten: Som en oppfølging av innspill fra en arbeidsgruppe som utredet mulighetene og forslag til innhold i en næringsrettet satsing overfor universitetssektoren, ble det i høsten 2004 lyst ut og tildelt midler til oppstart av næringsrettede Universitetspiloter ved fire universiteter. Universitetspilotene var eksperimentelle både i forhold til det å starte et arbeid rettet mot universitetene og det å kunne inkludere storbyområder i regionale innovasjonsprosesser. Universitetspilotene gav universitetene anledning til å komme i gang med å utvikle interne prosesser for styrket innovasjonssatsing og å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med potensielle samarbeidspartnere i næringslivet og med andre utviklingsaktører. Det ble spesielt lagt vekt på at det ble inngått tett og forpliktene prosjektsamarbeid mellom universitetet (som søker) og regionale høgskoler og forskningsinstitutter. Det ble gjennomført en ny utlysning i Følgende prosjekter ble gjennomført: (årstallet i parentes viser når piloten fikk bevilgning) Universitetet i Oslo: Næringslivsrettet samarbeid ved UiO, MatNat (2005) Universitetet i Tromsø: Næringslivsrettet satsing innen Energi (2005) Universitetet for Miljø og Biovitenskap: Samarbeid UMB-næringslivet. Kompetanseoverføring og innovasjon (2005) Arkitektur- og designhøgskolen: Rapid Prototyping-teknologi som industriell innovasjonskatalysator (også designpilot) (2005 og 2006) Universitetet i Bergen, UNIFOB AS: UiB-pilot Kompetansebasert havbruk (2005 og 2006) Universitetet i Oslo: Næringsliv- og universitetssamarbeid HUMSAM (2006) 13

14 Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Den svært varierte aktiviteten i de ulike prosjektene gjør samlet vurdering av måloppnåelse utfordrende, men både bedriftsundersøkelse og eksempler på erfaringer gir indikasjoner. I tillegg ble det utarbeidet en rapport fra NIFU STEP som gav klare føringer. Ved spørsmål om hva som var de viktigste erfaringene fra arbeidet påpekte prosjektlederne at næringslivet viste stor interesse for kandidatene og instituttets tilbud, men at de i liten grad kjente til dette, at lokale høgskoler og bedrifter kan ha stor nytte av forskning som er gjennomført ved sentrale institusjoner, at den finansielle støtten i pilotprosjektet har stimulert til samarbeid med bedriftene og brutt ned barrierer når det gjelder å kontakte FoU-miljøer og at prosjektet har bidratt til økt tverrfaglig samarbeid internt i institusjonen og økt samarbeid med statlige høgskoler, kommunen, fylkeskommunen og næringslivet. Det ble sendt ut spørreundersøkelse til bedrifter som hadde vært involvert i samarbeidet. 11 av 20 bedrifter besvarte undersøkelsen. Alle bedriftene sa prosjektet var viktig eller meget viktig for deres videre utvikling. Knappe tidsressurser var viktigste flaskehals. De klareste resultatene var i forhold til bedre samarbeid med universitetet/den vitenskapelige høgskolen og 10 av 11 bedrifter sa de oppfattet institusjonen som en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. 8 av 11 hadde avtalt videre samarbeid. 7 bedrifter vurderte å videreføre sitt FoUarbeid gjennom SkatteFUNN eller andre FoU-programmer i Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norsk Designråd eller virkemiddelapparatet for øvrig. NIFU STEP evaluerte arbeidet ved institusjonene som deltok i prosjekter som ble startet opp i Det presiseres i rapporten at rent generelt har forsøket med universitetspilotene kommet for kort til at man kan gjennomføre en grundigere evaluering, men at erfaringene så langt likevel synliggjør noen utfordringer i forhold til videreutviklingen av virkemidler for næringsrettet universitetssatsing. Evaluatorene gjør følgende vurdering i forhold til fire sentrale områder: 1. Strategien Universitetspilotene har langt på vei fulgt de strategiske føringene som er lagt til grunn for arbeidet. Kriteriet om en eksperimentell tilnærming bør styrkes ved at formålet med den eksperimentelle tilnærmingen tydeliggjøres. Vårt forslag er at formålet knyttes til policyutvikling på alle nivå. Suksesskriteriet om en kundevennlig og fleksibel holdning i forhold til bedriftens FoU-behov, bør etter vår vurdering knyttes opp mot den eksperimentelle tilnærmingen. Den største utfordringen med universitetspilotene er å sikre addisjonalitet, dvs. at midlene utløser aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted. Det er derfor viktig å forankre prosjektene sentralt i institusjonene. 2. Styrking av bedriftenes kompetansemessige forutsetninger for økt satsing på FoU Universitetspilotene har bidratt til å gi bedrifter og universiteter ny erfaring og nye kunnskaper. Det følgende er noen foreløpige konklusjoner: Kriteriet om en kvalitetsnorm ved gjennomføring av alle typer aktiviteter trenger videreutvikling, i denne sammenheng er styrking av bedriftenes kompetansemessige forutsetninger for økt satsing på FoU et viktig punkt. Samarbeid mellom universitet og næringsliv må for bedriftene oppleves som så nyttig at også bedriften er villig til å investere tid og ressurser i samarbeidet. 14

15 3. Institusjonell og strategisk endring i de statlige høgskolene/universitetene Universitetspilotene har bidratt til endringer internt i institusjonene med hensyn til forskningsbasert nyskapning og mer målrettede utdanningstilbud. Universitetspilotene understreker betydningen av god forankring, både i forskningsmiljøene og i institusjonenes ledelse. To former for dialogbaserte arbeidsformer er identifisert i universitetspilotene; a) dialog mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap og b) arbeidsformer som sikrer at samarbeidspartnere med svært ulike utgangspunkt kan samarbeide om felles forsknings- og utviklingsoppgaver. I denne sammenheng står tverrfaglighet sentralt. Universitetspilotene har synliggjort betydningen av gode modeller for næringslivsbaserte studentoppgaver. 4. UoH-sektoren i regionale partnerskap Vi ser flere eksempler på at universitetspilotene har gjort universitetene til mer aktive partnere i den regionale - og nasjonale næringsutviklingen. På dette punktet blir det også tydelig at erfaringshorisonten er kort. Flere av pilotene illustrerer at det først i senere faser vil være aktuelt å trekke inn andre samarbeidspartnere. Den regionale dimensjonen har ikke vært en sentral del av aktørenes referanserammer, aktørene tenker primært på hvordan man skal kunne finne gode FoU-løsninger på utfordringer i næringslivet. Utviklingselementet for næringslivet har først og fremst bestått av bidrag til produktog prosessinnovasjoner. Knyttet til kriteriet om kopling til andre regionale, nasjonale og internasjonale nettverk, framheves universitetenes lederrolle når det gjelder å åpne nye arenaer for SMB i forhold til forskningsdrevet innovasjon. Universitetspilotene har hatt for kort driftstid til å bygge denne typen partnerskap. Erfaringsoverføring mellom pilotene har vært av mindre betydning blant annet fordi problemstillinger allerede var definert og tidshorisonten var kort. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget, har pilotene i stor grad bygd videre på eksisterende erfaringer i forskermiljøene. Evalueringer: Hetland, P.: Universitetspilotene - en vurdering av forsøk med næringsrettet universitetssatsing. NIFU-STEP Arbeidsnotat 45/2006. d. Designpiloter (2006) MOBI utlyste i april 2006 midler til prosjekter innenfor næringsrettet design, definert som designprosesser som styrker bedrifters lønnsomhet og konkurranseevne, herunder industridesign og kommunikasjonsdesign (NHD 2001). Formålet med prosjektene skulle være å dyktiggjøre FoU-miljøer som samarbeidspartnere for bedrifters satsing på design, herunder utvikle arbeidsformer og organisatoriske strukturer som bidrar til dette, og få flere bedrifter til å nyttiggjøre seg av design i eget innovasjonsarbeid. Målsettingen var økt tverrfaglig samarbeid ved høgskolene/universitetene mellom design og andre fagretninger, og erfaringsutveksling og nettverksbygging både nasjonalt, eventuelt internasjonalt og regionalt innenfor feltet næringsrettet design. Det ble også lyst ut midler til kunnskapsgrunnlagsprosjekter innenfor temaene internasjonale erfaringer knyttet til mobilisering av SMB til økt satsing på design som konkurransefortrinn, design som prosessverktøy, design som innovasjonsutløsende verktøy og prosess og kartlegging av kompetanse og satsingsområder av relevans innenfor næringsrettet design for SMB. 15

16 Følgende prosjekter ble gjennomført: Høgskolen i Vestfold: Produktdesign som innovasjonsfremmende verktøy i teknologibaserte bedrifter NTNU: Design som strategisk virkemiddel i bedrifts- og produktutvikling Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO): Rapid Prototyping teknologi som industriell innovasjonskatalysator Østlandsforskning: Mobilisering av SMB til økt satsing på design som konkurransefortrinn internasjonale erfaringer Østfoldforskning: Designledelse, status og betydning for mobilisering og gjennomføring av designprosesser e. Kompetanseprogram i forskningsdrevet prosjektutvikling ( ) Dette er et kompetanseprogram i forskningsdrevet prosjektutvikling der bedrifter deltar på kurs med mål om at de skal lettere kunne gjennomføre forskningsbaserte utviklingsprosjekter. I tillegg skal de ha et godt grunnlag for å kunne sende inn bedre søknader om prosjektfinansiering til utlysninger fra Forskningsrådet og/eller Innovasjon Norge. Det er gjennomført 3 samlinger i Hordaland med gode resultater. Opplegget er også kjørt i Sogn & Fjordane, men finansiert av Regionale midler (kompensasjonsmidler). Hver samling er evaluert med svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Kursene vil bli vurdert videreført. f. Kulturbasert næringsutvikling Kulturbasert næringsutvikling (KbN) har seilet opp som et område mange regioner arbeider med, også innenfor MOBI-programmene næringsrettet Høgskolesatsing og Forskningsbasert kompetansemegling. Innenfor den ordinære programaktiviteten i MOBI har disse vært finansiert på lik linje med andre næringer. I 2006 fikk Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA i samarbeid et oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet om å lage et forprosjekt innen Kultur- og opplevelsesnæringene. I Forskningsrådet ble dette lagt til MOBI. Målet med forprosjektet var blant annet å utnytte eksisterende potensial med utgangspunkt i identitet og lokal kultur. Forprosjektet innebar blant annet opprettelse av pilotprosjekter (gjennom SIVA), Fram Kultur (gjennom Innovasjon Norge) kunnskapsgrunnlagsprosjekter (gjennom Forskningsrådet). Forskningsrådet utlyste gjennom MOBI-programmet midler til henholdsvis kunnskapsgrunnlagsprosjekter initiert av og gjennomført av forskningsinstitusjoner og midler til opprettelse av flere FoU-prosjekter i bedrifter gjennom Kompetansemeglingsprogrammet. Følgende prosjekter ble gjennomført: Agderforskning: Festivaler på Sørlandet Festivaler som regional aktør i moderne identitetsprosesser. En pilotstudie fra kulturnæringer på Sørlandet Østlandsforskning: Kulturbasert næringsutvikling Forskningsmetoder, forskningstema og FoU-miljø Telemarksforsking Bø: Nettverksprosjketer i Kultur- og naturnæringene. Mohairgeiter og opplevelser. Stølsopplevelser i Skarveheimen Vestlandsforsking og Christian Michelsen Research: 1+1+3: Forskingsbasert kompetansemekling for Kulturnæringane i Sogn og Fjordane og Hordaland SINTEF/Trøndelag Forskning og Utvikling: Hvordan understøtte natur- og kulturbasert bedrifters arbeid med næringsutvikling og verdiskaping 16

17 I tillegg var MOBI involvert i igangsetting av følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet, et program Riksantikvaren har ansvar for på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Midlene videreføres i 2007 og framover og videre aktivitet rapporteres gjennom VRI. IV. Andre aktiviteter: Som det framgår over har MOBI vært et allsidig program med flere fokus. En samlende faktor har vært fokuset på læring og erfaringsdeling i og mellom aktivitetene og delprogrammene, blant annet på nasjonale læringsarenaer. Samtidig har et internasjonalt fokus bidratt til uformell benchmarking av de aktivitetene som er gjennomført. Nasjonale læringsarenaer De sentrale delprogrammene i MOBI har hatt samlinger 2-4 ganger per år. Samlingene har vært arrangert dels i Forskningsrådet og dels med regionale prosjekt som vertskap. Innholdsmessig har erfaringsoverføring stått sentralt, men også informasjonsvirksomhet og læring om ulike temaer og andre relevante programmer. Samlingene har vært viktige møteplasser for prosjektene for å lære av hverandre, få hevet blikket utover regionens grenser og for å få impulser og inspirasjon til videre utvikling regionalt. Samlingene har ikke vært obligatoriske, men oppmøtet har vært svært godt og tilbakemeldingene gode. Internasjonalt arbeid MOBI arbeidet også internasjonalt. Programmet deltok aktivt i det europeiske nettverkssamarbeidet EraSME, Era-NET on National and Regional Programmes to Promote Innovation Networking and Co-operation between SMEs and Research Organisations. EraSME-samarbeidet startet høsten 2004 og MOBI var aktiv deltager fra starten. I 2006 deltok Norge i en utlysning av midler innenfor temaet Food for better human health. Utlysningen involverte seks land/regioner; Norge, Spania, Island, Finland, Frankrike og Flandern/Belgia. Norges deltagelse ble finansiert gjennom Forskningsrådets Matprogram, mens MOBI hadde det administrative ansvaret for utlysningen. I 2007 deltok Norge i en utlysning som var ikke-tematisk og involverte totalt 13 land/regioner; Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Flandern/Belgia, Island, Toscana/Italia, Spania, Slovenia, Nederland, Østerrike, Frankrike og Irland. Av 40 innkomne søknader var norske bedrifter deltager i ti av disse. Av disse ble tre prosjekter, i samarbeid med partnere i henholdsvis Spania, Nederland og Tyskland finansiert. Det ble også satt av penger til ett prosjekt der den tyske samarbeidspartneren falt fra og den norske bedriften leter etter ny samarbeidspartner. Arbeidet fortsetter innenfor VRI. Informasjonsarbeid MOBI har i hele programperioden drevet aktiv informasjonsvirksomhet både på Internet og på trykk. Programmet har produsert informasjonsmateriell sentralt, men har også oppfordret til og stimulert informasjonsvirksomhet i de regionale prosjektene. I 2005 ble det delt ut midler til utarbeidelse av mindre publiseringer i nhs og i 2006 i både nhs-programmet og Forskningsbasert kompetansemegling. Prosjektene varierer fra mindre artikler, til video og større rapporter. FRAMPÅ06 møteplass for regional innovasjon Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Storbyprogrammet og SIVA arrangerte i samarbeid konferansen FRAMPÅ september 2006 i Trondheim. FRAMPÅ skal framover gå annethvert år og være virkemiddelapparatets felles møteplass for alle som er interessert i og 17