Årsrapport MOBI Mobilisering for FoU-relatert Innovasjon

Transkript

1 Årsrapport 2004 MOBI Mobilisering for FoU-relatert Innovasjon

2 Forord Denne årsrapporten oppsummerer de viktigste erfaringer og resultater fra MOBIs delprogrammer i Den vektlegger de endringer som har skjedd og aktiviteter som er nye av året. Både ARENA, næringsrettet Høgskolesatsing og Forskningsbasert kompetansemegling har utarbeidet egne årsrapporter om delprogrammenes virksomhet i Denne overordnende årsrapporten for MOBI tar derfor i all hovedsak for seg tverrgående aktiviteter, i tillegg til å sammenstille de kvantitative resultatene. Årsrapportene for 2004 er godkjent i MOBIs programstyremøte 1. juni Oslo/Tønsberg, 1. juni 2005 MOBIs administrasjon 2

3 Innhold FORORD 1 Innhold 3 1. Innledning Kort om MOBI Budsjett og portefølje i MOBI-styret Administrasjonen 5 2 Samlede kvantitative vurderinger Kompetansemegling Næringsrettet høgskolesatsing nhs ARENA Innovasjon i nettverk Samlede tall 8 3 Andre vurderinger på tvers av MOBI-porteføljen MOBI og SkatteFUNN Regional forankring 10 4 Andre utviklingsprosjekter MOBIs læringsopplegg og kunnskapsgrunnlaget MOBIs piloter, internasjonal deltagelse og formidling ERA-NET deltagelse MOBIs informasjon og formidling 12 5 Utfordringer og ambisjoner for Oppstart av Universitetspilotene Videreutvikling av Næringsrettet høgskolesatsing - nhs Videreutvikling Forskningsbasert kompetansemegling Kunnskapsgrunnlaget Strategiprosess og virkemiddelgjennomgang 14 3

4 1. Innledning 1.1. Kort om MOBI MOBI Program for mobilisering for FoU-relatert innovasjon er et innovasjonsprogram i Norges forskningsråd, Divisjon for Innovasjon. Programmet skal utvikle langsiktige relasjoner og samarbeidsprosjekter mellom bedrifter med lav FoU-aktivitet særlig SMB og FoU-miljøer for å skape mer innovative og konkurransedyktige bedrifter. MOBI er et verktøy for å motivere og rekruttere flere bedrifter til systematisk FoU-arbeid og innovasjon. MOBI skal ha en eksperimenterende rolle som bl.a. består i å utvikle og teste ut nye innovasjonspolitiske virkemidler og å videreutvikle mer modne virkemidler. Eksperimentrollen til MOBI er nært knyttet til et veldokumentert kunnskapsgrunnlag, hvor læring fra de ulike virkemidlene står helt sentralt. MOBI særpreges av at det er FoUmiljøene som er kontraktspartnere med Forskningsrådet og at disse igjen har samarbeidsprosjekter med næringslivet. MOBIs delprogrammer er på forskjellige måter rettet mot ulike former for kompetanseutvikling for å styrke bedriftenes forutsetninger for framtidig FoU-samarbeid og mer systematisk innovasjon. Prosjektene er også pådrivere for at FoU-miljøenes arbeidsmåter og kommunikasjonsformer i større grad tilpasses bedriftenes behov. Programmet har spesielt rettet seg mot bedriftsmålgruppen bedrifter med liten FoU-erfaring oftest SMB under 100 ansatte på tvers av bransjer og næringer. MOBI defineres ikke som et forskningsprogram, men er et innovasjonstiltak et typisk utviklingsrettet program som skal ta i bruk etablert viten og utvikle nye offentlige virkemidler. MOBI særpreges av regionalisert drift, der den operative prosjektledelsen utøves regionalt/lokalt i ulike kunnskapsmiljøer. Den regionale profilen er styrket de senere år gjennom et økende samarbeid med en rekke regionale aktører både FoU-miljøer, fylkeskommunene og Innovasjon Norges distriktskontorer har vært preget av stor aktivitet og videreutvikling av MOBI. TEFT, som har vært et delprogram i BRO/MOBI gjennom 10 år, ble avsluttet i 2003, og oppfølgeren Forskningsbasert kompetansemegling kom på plass først høsten Det er utarbeidet ny programplan for nhs som gjelder fra 2005, og det er gjennomført et større arbeid med å få på plass en ordning rettet mot universitetene etter modell fra nhs. I tillegg er flere kunnskapsgrunnlagsrapporter ferdigstilt, og pilotprosjektet Forsker på reise ble avsluttet Budsjett og portefølje i 2004 MOBIs budsjett for 2004 var ved årsskifte kun 35,05 mill. kr. I mai ble det imidlertid bevilget ytterligere 3 mill. kr fra KRD til Forskningsbasert kompetansemegling hvilket ga et totalt budsjett på kr 38,05 mill. kr. Reduksjonen fra 2003 var på ca 6 mill. kr, dvs. 16 %. Reduksjonen skyldtes at KRD ikke opprettholdt sin bevilgning til MOBI etter avslutningen av TEFT. I 2000, året da FORNY ble løftet ut av BRO/MOBI, var budsjettet på 60 millioner. Budsjettet er med andre ord redusert med 37 % på fire år. MOBIs portefølje har i 2004 bestått av toårige nhs prosjekter med ulik modenhetsgrad og fartstid i nhs samt Kompetansemeglingsprosjekter i sin spede begynnelse, med aktører både med og uten historie fra TEFT. MOBI har i tillegg bevilget 5 mill. kr til ARENA. ARENA er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Innovasjon Norge har det operative driftsansvaret. 4

5 Videre har MOBI finansiert forsknings- og utredningsprosjekter for oppbygging av et MOBIrelevant kunnskapsgrunnlag. Det er nedlagt stor innsats i videreutvikling av aktivitetene som allerede er i gang samt utvikling av en egen næringsrettet universitetssatsing. Artikler om gode MOBI-prosjekter på bedriftsnivå er systematisk utarbeidet for å styrke formidlingen fra programmet MOBI-styret Det har vært avholdt fem møter i programstyret i Styrets medlemmer i perioden er: - Selvstendig næringsdrivende Eldbjørg Løwer (leder), Dagny T AS - Adm. direktør Harald Furre, Oxford Research - Seniorforsker Svein Olav Nås, NIFU-STEP - Bedriftsleder Elin Kanstad, Kanstad Mekaniske AS - Ass. nærings- og miljøsjef Bergljot Landstad, Møre og Romsdals fylkeskommune - Daglig leder Knut Halvorsen, Oslo Teknopol - Seksjonsleder Kristin Malonæs, Innovasjon Norge Hedemark fra 1. februar Observatører i MOBI-styret: - Seniorrådgiver Carl Huitfeldt, Nærings- og handelsdepartementet - Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen, Utdannings- og forskningsdepartementet - Underdirektør Morten Gulsrud, Kommunal- og regionaldepartementet 1.4. Administrasjonen Administrasjonen ble endret da programkoordinator Åse Kaurin 1. februar 2004 tok over som konstituert avdelingssjef for Avdeling for Bransjeuavhengige tiltak i Innovasjonsdivisjonen. Rådgiver Inger Midtkandal tok over rollen som programkoordinator. Administrasjonen har hatt følgende sammensetning fra 1. februar 2004: - Programkoordinator Inger Midtkandal med særlig ansvar for utvikling og oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling - Seniorrådgiver Arthur Almestad med særlig ansvar for nhs og utvikling av næringsrettet universitetssatsing - Konsulent Idun Henden Alhajjam med særlig ansvar for MOBIs nettsider og administrativ oppfølging av prosjektene I tillegg har rådgiver Anja Gjærum vært ansatt på engasjement i perioden september desember 2004, med særlig ansvar for igangsettelsen av oppdraget Følgeforskning av Forskningsbasert kompetansemegling i tillegg til deltakelse i administrasjonens øvrige arbeid. Spesialrådgiver Kirsten Voje, tilknyttet Innovasjonsdirektørens stab, har fra medio november 2004 vært knyttet til MOBIs administrasjon med anslagsvis 25 % av sin tid. Denne årsrapporten gir en overordnet rapportering av kvantitative resultater fra MOBIs delprogrammer og noen refleksjoner rundt erfaringer med virksomheten i Det er utarbeidet egne, mer detaljerte årsrapporter for de respektive delprogrammene. Denne årsrapporten er ikke komplett uten disse. 2 Samlede kvantitative vurderinger Rapporteringen av MOBIs samlede aktiviteter bygger på tall og rapporter fra de regionale prosjektene i nhs, Kompetansemegling og ARENA-sekretariatet i Innovasjon Norge. Det foreligger separate årsrapporter for de tre delprogrammene. Denne årsrapporten går derfor ikke detaljert inn på det enkelte delprogram, men gir en samlet vurdering av nhs og Kompetansemegling, og til dels ARENA. 5

6 Den regionale forankringen og integreringen av prosjektene på regionalt nivå har økt. Det betyr for eksempel at det kan være uklart hvorvidt en bedrifts involvering skal tas til inntekt for nhs eller ARENA. Tilvarende er høgskolenes deltagelse i ARENA i hovedsak finansiert av nhs. Dobbeltrapporteringen antas derfor å være betydelig når tallene fra de ulike delprogram legges sammen. I denne årsrapporten har vi derfor valgt å rapportere samlede tall for Kompetansemegling og nhs, som har lite kvantitativt overlapp, og la ARENAs årsrapport rapportere tall for ARENA. 2.1 Kompetansemegling Forskningsbasert kompetansemegling kom i gang sent i regionale prosjekter, med til sammen 15 fylkeskommuner, 14 FoU-miljøer og nærmere 30 kompetansemeglere, har vært aktive i programmet i De regionale prosjektene har brukt en del tid på å etablere et godt samarbeid innad i styringsgruppene. Styringsgruppene består av fylkeskommunene, FoUmiljøene og andre regionale samarbeidspartnere. Disse har et spesielt ansvar for å koordinere aktivitetene med andre regionale utviklingstiltak. Kompetansemeglergruppen består av erfarne tidligere TEFT-attacheer og IRC-rådgivere samt nye aktører. På tross av en del manglende erfaring med proaktivt næringslivsarbeid og at mye tid som har gått med til etableringsaktiviteter har kompetansemeglerne satt i gang 39 bedriftsprosjekter hvor en forsker er hentet inn for å bistå bedrifter i konkrete FoU-utfordringer. I 21 av disse prosjektene brukes SkatteFUNN som finansieringskilde. Totalt sett er 24 av de 39 bedriftsprosjektene, tilsvarende 61 %, lokalisert til virkeområdet. I 18 prosjekter kommer kompetansen som er hentet til bedriftsprosjektene fra kompetansemeglerens eget institutt, i 10 prosjekter fra et annet regionalt kompetansemiljø, i 18 prosjekter nasjonalt og i 1 prosjekt er den hentet internasjonalt (Danmark). Tallene summerer ikke til 39 da eget institutt i enkelte tilfeller er regionalt og i andre tilfeller befinner seg utenfor regionen. Et prosjekt kan derfor ha blitt registrert på to ulike kategorier. Det er imidlertid verdt å merke seg at under 50 % av kompetansen som er hentet til bedriftsprosjektene kommer fra kompetansemeglerens eget institutt. Kvantitative resultater for Kompetansemegling 2004 Antall bedrifter kontaktet: 316 Antall bedrifter besøkt: 221 Antall forprosjekter gjennomført: 51 Antall bedriftsprosjekt igangsatt: 39 Hvorav SkatteFUNN er benyttet 21 Antall prosjekter i nettverk: 8 Antall bedriftsprosjekt lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet: 24 Kompetanse fra eget institutt: 18 Kompetanse regionalt: 10 Kompetanse nasjonalt: 18 Kompetanse internasjonalt: Næringsrettet høgskolesatsing nhs Til sammen 18 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 13 deltatt med hovedprosjekter og 5 med delprosjekter. I tillegg er nhs også involvert i nettverksprosjektet InnovationNet hvor 19 høgskoler deltar. Hovedprosjektene i nhs går over to år og 2004 har vært avslutningsår. 291 bedrifter har deltatt i ulike typer nhs-prosjekter, hvorav 68 bedrifter i SMB- Kompetanse. 35 % av bedriftene i SMB-Kompetanse bruker SkatteFUNN som finansieringskilde, og rundt halvparten av bedriftene ligger innenfor det distriktspolitiske 6

7 virkeområdet. Det er stor spredning på bransjer som er representert, men det er en klar tendens til at stadig flere bedrifter innenfor servicenæringene involveres i ordningen. Kandidater med teknologisk utdanning er i klar overvekt, og i 2004 var 34 % av kandidatene i SMB-Kompetanse kvinner. nhs-programmet legger betydelig mer vekt på å få til institusjonelle endringer i høgskolene i forhold til tidligere virkemidler innenfor høgskolesatsingen. Det er også større vektlegging av høgskolenes rolle som en strategisk og operativ utviklingsaktør i regionalt innovasjonssamarbeid. Antall involverte bedrifter i ordningen er bevisst redusert, mens kravet om at bedriftsprosjektene skal bidra til et tettere samarbeid med høgskolene utover prosjektperioden er styrket. Mange bedrifter involvert i nhs har lang FoU-erfaring. Disse bidrar betydelig til å styrke FoU- og fagområder ved høgskolene og gi høgskolepersonale erfaring i FoUsamarbeid. Resultater for nhs % av kandidatene innenfor SMB-K har fått tilbud om fast ansettelse etter prosjektets avslutning. 35 % av bedriftsprosjektene som ble igangsatt i 2004 får skattefritak gjennom SkatteFUNN. Se nærmere om dette under del % av bedriftene har rapport om nye produkter eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi. 74 % av bedriftene har rapport om økt omsetning eller reduserte kostnader. 58 % av de involverte bedriftene i SMB-K strategien rapporterer om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen på nevnte områder. Dette samarbeidet vil kunne resultere i involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. 69 % av bedriftene har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen innenfor FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget Alle deltakende høgskoler har bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. 10 av de 12 deltakende høgskolene har hatt en økning i EFV fra 2003 til Dette tilsvarer 83 % av høgskolene. I gjennomsnitt har 29 % av de høgskoleansatte deltatt i næringsrettede prosjekter med mer enn 100 timer i året. Her er det stort variasjon mellom høgskolene, fra 7 % til 50 % som er involvert i denne type arbeid. 11 av de 18 pågående nhs-prosjektene rapporterer at de har publisert og/eller presentert artikler, bøker eller faglige innlegg. Dette tilsvarer 60 % av prosjektene. 177 av de 291 involverte bedriftene har vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger. 96 % av bedriftene har gitt positiv tilbakemelding. Alle høgskolene er involvert i forpliktende regionalt samarbeid. 5 av høgskolene er involvert både i VS2010, Arena og i strategisk samarbeid med fylkeskommunen gjennom RUP. 2.3 ARENA Innovasjon i nettverk Arenaprogrammet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, under ledelse av Innovasjon Norge. Ved inngangen til 2005 hadde programmet en portefølje på 16 hovedprosjekter, 3 forprosjekter og 2 forstudier. Norges forskningsråd er representert i styringsgruppa og i omtrent samtlige regionale prosjekter. Ett prosjekt, Innovasjon Møre, er det første som ble avsluttet i Prosjektet ble iverksatt i 1999 og har fungert som pilotprosjekt i utviklingen av Arenaprogrammet. Følgende utvalgte data fra programmets aktivitetsrapport gir indikasjoner på hvordan programmet har mobilisert og brakt sammen aktører: 7

8 Tabell 1: ARENAs aktivitet i 2004 Antall bedrifter som deltar direkte (som prosjektpartnere) Antall bedrifter som deltar indirekte (i workshops, seminarer, møter, o.l.) Antall FoU-institusjoner som deltar 2004 *) 116 Antall andre aktører som deltar 2004 *) 226 Antall initierte nettverksprosjekter, akkumulert t.o.m 2004**) 162 Antall etablerte møteplasser og læringsarenaer, akkumulert t.o.m 2004**) 89 *) Samme institusjon kan være registrert flere ganger, dvs. være partner for flere prosjekter. **) Akkumulerte tall, dvs. inkluderer også foregående år. 2.4 Samlede tall Tabellene nedenfor viser MOBIs samlede resultater for Tabell 2 tar for seg resultatmålene, både kvalitative og kvantitative. Tabell 3 viser den fylkesvise fordelingen av SMB-K prosjektene i nhs og Kompetansemeglingsprosjektene. Tabellen viser i hvilken grad SkatteFUNN har vært benyttet for å finansiere prosjektene. Tabell 4 viser hvordan ARENAs prosjekter fordeles på landsdelene. Tabell 2: Resultatmål og oppnådde resultater Resultatmål for MOBI MOBI Oppnådde resultater 2004 et landsdekkende tilbud til bedrifter med liten FoU-erfaring skal ha blitt etablert 350 bedrifter skal inngå i prosjektporteføljen i programmet, herav skal 80% være nye bedrifter som ikke har deltatt tidligere. 90 prosent av bedriftsprosjektene skal involvere SMB-bedrifter. 30 prosent av bedriftsprosjektene skal videreføre FoU-arbeidet gjennom andre FoUprogrammer i Forskningsrådet og/eller til andre innovasjonsrettede virkemidler, herunder skatteincentivordningen for FoU i næringslivet. MOBI er et landsdekkende tilbud om samarbeidsprosjekter med FoU-miljø til bedrifter med liten FoU-erfaring. 61 % av Kompetansemeglingsprosjektene og 48 % av SMB- K prosjektene ligger innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. Til sammen har 785 bedrifter vært involvert i MOBIs aktiviteter i Av disse har 39 hatt kompetansemeglingsprosjekt, 77 bedrifter har hatt en SMB-Kandidat i ett år, og 455 har deltatt som prosjektpartnere i ARENA. I tillegg kommer bedrifter som har gjennomført SkatteFUNN prosjekt og som har deltatt indirekte gjennom seminarer og work-shops. Det er ikke mulig å anslå hvor mange av bedriftene som ikke har deltatt tidligere. For nhs er 96 % av de involverte bedriftene SMB er. For Kompetansemegling og ARENA er dette ikke registrert. Kompetansemegling omfatter antageligvis nærmest utelukkende SMBer. Videreføring av FoU-arbeid er et suksesskriterium, men kommer ofte som et resultat over tid. I Kompetansemegling er det for tidlig å måle store resultater, men allerede er to prosjekter fulgt opp. I nhs rapporterte 69% av bedriftene som hadde hatt SMB-K kandidat at de ønsket å fortsette samarbeidet med høgskolen. minimum 22 forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal inngå i prosjektporteføljen, samtidig som prosjektene skal være godt forankret i forsknings- og utdanningsinstitusjonenes ledelse og faglige 18 høgskoler og 14 FoU-institutter deltar aktivt i nhs og Kompetansemegling i ARENA har registrert 116 FoU-partnere i 2004, men dette er aggregert for regionale prosjekt der mange miljøer deltar i flere prosjekt og er de samme 8

9 miljøer. miljøene som deltar i nhs og Kompetansemegling. Forankring i ledelse er en forutsetning for deltagelse i nhs og Kompetansemegling. Tabell 3: Fylkesvis fordeling av Kompetansemeglingsprosjekt og nhs prosjekt Hvorav fin m/ Fylker SMB-K Prosjekt Skatte- FUNN Nord-Trøndelag 7 4 Sør-Trøndelag 5 2 nhs Kompetansemegling MOBI samlet Bedriftsprosjekt Hvorav fin m/ Skatte- FUNN SUM prosjekt Hvorav Skatte- FUNN Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland 8 5 Ikke deltager 3 5 Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Ikke deltager Buskerud 4 0 Telemark Vestfold Ikke deltager Oslo Ikke SMB-K Akershus Ikke deltager Østfold 5 2 Ikke deltager 3 2 Hedmark Ikke deltager Oppland Nordland Ikke deltager Troms 5 3 Ikke deltager 2 3 Finnmark 3 0 Ikke deltager 3 0 SUM SkatteFUNN i prosent 34 % 54 % 45 % Tabell 4: ARENAs geografiske nedslagsfelt. Fordeling av prosjekt på landsdeler Nord-Norge 4 Trøndelag 1 Vestlandet 4 Sør-/Østlandet 5 Innlandet 4 3 Andre vurderinger på tvers av MOBI-porteføljen MOBIs samlede kvantitative resultater er lavere i 2004 enn tidligere år. Dette skyldes i all hovedsak at Forskningsbasert kompetansemegling ikke kom i gang før høsten 2004 og at det tar tid å etablere en ny satsing med til dels nye aktører. Kvantitative resultater i MOBI er volumorienterte fordi de skal stimulere rekruttering av flere og nye bedrifter særlig SMB til mer systematisk utviklingsarbeid. MOBIs støtte til utviklingsprosjekter innenfor ulike kompetanseområder og innen nettverkssamarbeid skal motivere, fremskynde og intensivere innovasjonsprosesser i de involverte bedriftene samt mellom bedriftene og andre utviklingsaktører. 9

10 Kvalitative endringer når det gjelder bedrifters innovasjonsevne, FoU-miljøers åpenhet og regionalt samarbeid kommer på litt lengre sikt. Resultatene vil sjelden kunne måles før flere år etter at innsatsen er avsluttet. Programmets suksess er i siste instans knyttet til bedriftenes suksess og deres tilbakemeldinger om hvordan prosjektene har bidratt i bedriftens utvikling og nyttige nettverk. 3.1 MOBI og SkatteFUNN Innføringen av SkatteFUNN-ordningen har gitt MOBIs prosjekter muligheten til å sette i gang et ubegrenset antall prosjekter så fremt SkatteFUNN kan brukes som finansieringskilde. Budsjettkutt som følge av innføringen av SkatteFUNN har imidlertid redusert prosjektenes egne midler til å gi støtte til bedriftsprosjekter. Bedriftene kan søke SkatteFUNN uavhengig av om de kjøper tjenester fra forskere eller ikke, og det er derfor en større utfordring enn tidligere for MOBIs prosjektoperatører å sette i gang bedriftsprosjekter. På den annen side dekker ikke SkatteFUNN alt. Både i nhs og i Kompetansemegling står man i mange tilfeller overfor potensielle bedriftsprosjekter som er viktige for bedriften, men som SkatteFUNN ikke dekker. Det er derfor viktig at de regionale prosjektene også i framtiden har midler til å hjelpe bedriftene i gang med disse. Flere bedrifter kombinerer MOBI-prosjekt og SkatteFUNN-prosjekt på ulike måter. Skatte- FUNNs regler og MOBI-aktørenes erfaringsbaserte arbeidsmetoder tilsier dessuten at oppsplittede prosjektmidler gir flere bedrifter noe startkapital som SkatteFUNN kan finansierer videre hvilket totalt sett mobiliserer flere bedrifter til FoU-arbeid. Når MOBIs aktører bistår bedriftene med SkatteFUNN-prosjekter uten at bedriften kjøper FoU-tjenester, synliggjøres ikke dette nødvendigvis i rapporteringene. 3.2 Regional forankring MOBIs kontraktspartnere på regionalt nivå samarbeider i økende grad med andre regionale aktører. Dette samarbeidet er ytterligere forsterket med Forskningsbasert kompetansemegling hvor regional koordinering ligger som en forutsetning. Kompetansemegling er et første forsøk på å få i stand et spleislag mellom Forskningsrådet og fylkeskommunen. Rammene for Kompetansemegling gir stort rom for regional tilpasning og ulike regionale løsninger. Regionale miljøer har imidlertid utnyttet dette handlingsrommet i varierende grad. Samtlige høgskoler i nhs rapporterer om forpliktende samarbeid med fylkeskommunene, og enkelte fylkeskommuner delfinansierer også de regionale nhs-prosjektene. Det er ofte tett samarbeid mellom høgskolene som er involvert i nhs og andre regionale utviklingsaktører som Innovasjon Norge, forskningsinstitutt, NHO og LO. Disse sitter også i mange av prosjektenes styringsgrupper. Samarbeidet er en betingelse og et mål for MOBIs suksess. Det er derfor en betydelig ufordring for MOBI i tiden framover å opprettholde og å få til en enda mer systematisk samhandling med andre virkemiddelaktører. Målet er å kunne tilby mer helhetlige og kundevennlige innovasjonstiltak som skaper kompetanseutvikling i bedriftene og som etablerer varige relasjoner mellom bedrifter, FoU-miljøer og andre relevante utviklingsaktører. 10

11 4 Andre utviklingsprosjekter 4.1 MOBIs læringsopplegg og kunnskapsgrunnlaget MOBI skal være et lærende program med fokus på systematisk læring på alle nivåer. Også i 2004 har samlinger nasjonalt for regionale aktører vært systematisk organisert både i nhs og Kompetansemegling. Det har vært arrangert henholdsvis fire og tre samlinger i delprogrammene. Andre programmer i Forskningsrådet, øvrige utviklingsaktører, fylkeskommuner og departementer har vært trukket med i samlingene. MOBI har i 2004 ferdigstilt tre større rapporter som bidrar til å bygge opp kunnskapsgrunnlaget og videreutvikle satsingene: Faglig analyse av nhs Innspill til videre satsing for programmet, NIFU-Sintef 2004 Innspill til Forskningsrådets utvikling av en næringsrettet satsing overfor universitetssektoren, NIFU Rapport 13/2004 (HUBRO) Nye arbeidsformer for MOBI? Om kompetansebruk i bedrifter og samhandling mellom forskning og bedrift. Finne og Hubak, Sintef Teknologi og samfunn. Utgivelse av Norges forskningsråd 2004 Som ledd i arbeidet med å videreutvikle næringsrettet høgskolesatsing (nhs), herunder å se på muligheter for å utvide nhs til også å gjelde universitetene, har MOBI innhentet en faglig utredning av nhs (NIFU og SINTEF) samt innspill fra en arbeidsgruppe som har utredet mulighetene for en næringsrettet universitetssatsing. Arbeidsgruppen besto av representanter fra næringslivet, universitetene, NIFU og Forskningsrådet. Begge innspillene er utgitt som NIFU-rapporter, og har blitt presentert og diskutert i MOBIs programstyre og på nhssamlinger. Revidert programplan for nhs, som er gjeldende fra 2005, følger opp mange av forslagene som framkommer i rapportene. De viktigste er: Sterkere fokus på institusjonelle endringer i høgskolesektoren slik at høgskolene styrker sin rolle som samarbeidspartner for næringslivet og andre regionale utviklingsaktører. Bedriftsmålgruppen avgrenses ikke bare til å gjelde bedrifter med liten FoU-erfaring. Det er lagt opp til at høgskolene kan ta i bruk et stort spekter av virkemidler. Ulike typer brobyggingsprosjekter og virkemidler for økt personmobilitet blir skissert som aktuelle virkemiddeltyper. Det er opp til institusjonene å sette sammen virkemidler som best treffer institusjonens og regionens regionale utfordringer og fortrinn. Sintef/STEP under Håkon Finnes prosjektledelse ble tildelt oppdrag om MOBIs kunnskapsgrunnlag i programstyremøte 04/03. Tema for oppdraget var på den ene side hva bedriften selv mener om sin kompetanse og kapasitet knyttet til innovasjonsprosesser og hvordan denne kan styrkes, og på den andre hvilke virkemidler og incentiver som kan stimulere til økt fokus på utviklingen av FoU-miljøene som attraktive samarbeidspartnere for bedrifter med liten FoU-erfaring. Den ferdige rapporten Nye arbeidsformer for MOBI? Om kompetansebruk i bedrifter og samhandling mellom forskning og bedrift ble levert høsten Rapporten og de utfordringer den trekker opp har vært presentert i MOBIs programstyre, på samling for Kompetansemeglere og fylkekommunene, på nhsprosjektledersamling og på fagseminar En helhetlig kompetansepolitikk for innovasjon i regi av UFD. 11

12 4.2 MOBIs piloter, internasjonal deltagelse og formidling Forsker på reise Pilotprosjektet Omreisende forsker i kveiteoppdrett samarbeid mellom kveiteaktørene på Møre ble igangsatt i våren 2003 og ble avsluttet høsten Gjennom prosjektet har seks ulike kveiteprodusenter i Møre- og Romsdal fått jevnlig besøk av en forsker fra Møreforsking. Bedriftene har fått hjelp til å finne litteratur, foreta miljømålinger og utføre andre typer oppgaver. Ikke minst har bedriftene hatt en å diskutere ulike problemstillinger og løsninger med, og som har kontaktet eksperthjelp om nødvendig. Erfaringene fra prosjektet har vært diskutert i MOBIs programstyre. Prosjektet vil få en slags videreføring gjennom Kompetansemeglingsprosjektet i Møre og Romsdal Universitetspiloter Som en oppfølging av innspill fra arbeidsgruppen som utredet mulighetene og forslag til innhold i en næringsrettet satsing overfor universitetssektoren, ble det i høsten 2004 lyst ut og tildelt midler til oppstart av næringsrettede Universitetspiloter ved fire universiteter ( Universitetspilotene ). Universitetspilotene vil være eksperimentelle både i forhold til det å starte et arbeid rettet mot universitetene og det å kunne inkludere storbyområder i regionale innovasjonsprosesser. MOBI har tidligere primært fokusert på innovasjonsprosesser i det distriktspolitiske virkeområdet. Universitetspilotene gir universitetene anledning til å komme i gang med å utvikle interne prosesser for styrket innovasjonssatsing og å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med potensielle samarbeidspartnere i næringslivet og med andre utviklingsaktører. Det skal spesielt legges vekt på at det inngås tett og forpliktene prosjektsamarbeid mellom universitetet (som søker) og regionale høgskoler og forskningsinstitutter. 4.3 ERA-NET-deltagelse MOBI er part i og har deltatt i planleggingen av en ERA-NET-søknad som i 2004 fikk innvilget midler fra EU. Prosjektet EraSME ERA-NET on National and Regional Programmes to Promote Innovation Networking and Cooperation between SMEs and Research Organisations startet 1. august 2004 og hadde kick-off samling i Berlin i september. MOBI har tatt på seg koordineringsansvaret for Arbeidspakke 3 WP 3 Experimenting, et arbeid som vil fortsette for fullt inn i Deltagelsen i EraSME vil gi MOBI en internasjonal læringsarena og nye impulser for videreutvikling og eksperimentering. 4.4 MOBIs informasjon og formidling Ny kommunikasjonsplan for MOBI ble ferdigstilt våren Planen skisserer MOBIs informasjons- og formidlingsmål og målgrupper og gir en oversikt over de ulike informasjonsaktivitetene. MOBI har i 2004 valgt å fortsette informasjonsaktiviteter i følgende tre kanaler: Nettkommunikasjon i form av eksempelsamlinger Personlige møter og møter i næringslivets arenaer Markedsføring av MOBI-prosjekter gjennom lokal- og regionalpresse Det er nedlagt et betydelig arbeid i å lage nye nettsider for Forskningsbasert kompetansemegling. Disse har mye nyttig informasjon og de har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. 12

13 Avisen «SMB-revyen» som tidligere profilerte prosjekter innenfor MOBIs og BROs delprogrammer, ble lagt ned 31.juni Avisen ble erstattet av en elektronisk eksempelsamling/ nyhetsbrev. SINTEF Media har fra august 2002 vært innleid for å produsere eksempelartikler som legges ut på MOBIs nettsider: Prosjekteksemplene blir også sendt lokalaviser hvor prosjektene hører hjemme. Samarbeidet med SINTEF Media har i 2004 resultert i 10 artikler med utgangspunkt i ulike MOBI prosjekter. 5 Utfordringer og ambisjoner for 2005 Utfordringer og ambisjoner i 2005 er dels knyttet til oppstart av Universitetspilotene og dels til videreutvikling av nhs og Forskningsbasert Kompetansemegling. Betydelige utfordringer vil også være knyttet til ERA-NET-deltakelsen og pilotprosjekter for å åpne nasjonale programmer for internasjonal deltakelse. Det vil samtidig være betydelige ufordringer og muligheter knyttet til gjennomgangen av Forskningsrådets programportefølje, og da spesielt gjennomgangen av systemtiltakene. Denne gjennomgangen vil gjøres i tett samarbeid med Innovasjon Norge. 5.1 Oppstart av Universitetspilotene Programplanen for nhs gjelder også for de fire universitetspilotene som er igangsatt. Pilotene har svært ulik tilnærming til hvilke typer prosjekter som iverksettes og hvordan disse gjennomføres. Dette bekrefter at den nye programplanen gir store muligheter for fleksible tilpasninger til institusjonenes utfordringer. Administrasjonen vil i tett samarbeid med universitetene innhente erfaringer fra prosjektene. Dette vil skje gjennom felles samlinger og rapporteringer fra prosjektene. Erfaringer og resultater fra 2005 vil være avgjørende for om MOBI fortsatt skal ha som ambisjon å utvide nhs-satsingen til også å omfatte universitetssektoren. 5.2 Videreutvikling av Næringsrettet høgskolesatsing - nhs Programmet har fått ny programplan som gjelder fra 2005 og administrasjonen vil tett følge opp de nye prosjektene ved høgskolene. Dette for å forsterke dialogen med høgskolene og påse at intensjonen med den nye programplanen er godt nok formidlet til sektoren. Erfaringsutvekslingen vil i hovedsak skje gjennom nasjonale samlinger, men også gjennom besøksrunder på høgskolene der både ledelsen og fagpersonale er representert. Et nyutviklet mål- og resultatsystem som blir tatt i bruk fra 2005, vil forhåpentligvis gi oss enda bedre tilbakemeldinger på om målsettingene i nhs blir nådd. Sett i lys av fylkeskommunenes rolle som leder av regionale partnerskap, blir det spesielt viktig for høgskolene å videreutvikle gode relasjoner og rutiner til fylkeskommunen. nhs tar sikte på å være en pådriver for at høgskolene bidrar i fylkeskommunenes strategiske planprosesser og blir aktive operatører for å gjennomføre regionale FoU- og kompetansesatsinger. Det er en stor utfordring å få til tettere samarbeid mellom høgskolene og de regionale forskningsinstituttene. Det skal etterstrebes økt kvalitet i bedriftsprosjektene som settes i gang gjennom nhs. For 2005 er det et mål at alle bedriftsprosjekter i nhs blir finansiert gjennom SkatteFUNNordningen. nhs skal aktivt arbeide for at bedrifter som allerede har eller har gjennomført 13

14 SkatteFUNN-prosjekter blir stimulert til en videre FoU-satsing i samarbeid med et FoUmiljø. 5.3 Videreutvikling Forskningsbasert kompetansemegling Ufordringene knyttet til oppstart av Kompetansemegling er ikke løst ved inngangen til et nytt år. En stor utfordring for 2005 vil være å videreutvikle et fellesskap kompetansemeglerne i mellom, som vil sikre god nasjonal kompetanseflyt og læring på tvers. En nasjonal læringsarena som gir noe til alle både faglig og sosialt blir viktig, men er samtidig krevende. Kompetansemeglerne er ingen homogen gruppe; de har forskjellig bakgrunn og har samtidig ulik erfaring med proaktivt næringslivsarbeid. Å utvikle læringsarenaer som er nyttige og interessante for alle er dessuten ekstra utfordrende fordi de regionale prosjektene er mer ulike både i forhold til faglig fokus og organisering enn de var i TEFT. Utvikling videre vil kreve et tettere samarbeid med fylkeskommunene og instituttene enn foregående år. Det er viktig at programmet har fleksible rammer med rom for regionale forskjeller og tilpasninger. Denne fleksibiliteten utnyttes forskjellig fra region til region. Fylkekommunen er i varierende grad med og definerer hvordan programmet kan bidra til regional næringsutvikling i tråd med regionale utviklingsplaner. Forskningsrådet har ambisjoner om tettere samarbeid med fylkeskommunene i den videre utviklingen av programmet. Det er krevende å samarbeide med mange aktører som skal dra i samme retning. På regionalt nivå har prosjektene fortsatt utfordringer knyttet til å forankre programmet hos de regionale aktørene og samle dem om programmets ambisjoner. I tillegg til et godt samarbeid regionalt har prosjektene fortsatt en stykke å gå når det gjelder å nå programmets mål, både i forhold til å arbeide målrettet mot bedriftsrettet arbeid og å tydeliggjøre de institusjonelle målene ved programmet. 5.4 Kunnskapsgrunnlaget MOBI jobber kontinuerlig med kunnskapsgrunnlaget. I 2004 ble det fra programstyret tatt initiativ til å se på meritteringssystemer i FoU-sektoren og deres betydning for nærings- og innovasjonsrettet FoU-virksomhet. Et forprosjekt ble igangsatt for å avdekke om det er formåltjenlig med et større prosjekt som ser på hvorvidt og hvordan systemene eventuelt kan endres for å fremme en aktiv innovasjonspolitikk. Forprosjektet utføres av Håkon Finne, SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM, og Per Hetland, NIFU, i fellesskap, og vil avsluttes våren MOBI vil i løpet av våren 2005 ta stilling til hvorvidt forprosjektet er et godt grunnlag til for et hovedprosjekt knyttet til Meritteringsordningen som pådriver eller barriere for næringsinnovasjonsrettet FoU-virksomhet. 5.5 Strategiprosess og virkemiddelgjennomgang MOBIs programstyre har lenge etterspurt en strategiprosess for MOBI. Den har til dels vært holdt tilbake av Forskningsrådet på grunn av de endringsprosesser både Forskningsrådet og virkemiddelapparatet har vært inne i. Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet startet i 2004 en gjennomgang av den samlede virkemiddelportefølje. Et av flere prosjekter knyttet til denne gjennomgangen er gjennomgang av systemtiltakene. MOBIs programstyre vil i løpet av våren 2005 ha en strategiprosess. Denne vil knyttes tett opp til gjennomgangen av Forskningsrådets programportefølje generelt og til gjennomgangen av systemtiltakene spesielt. I gjennomgangen av systemtiltakene vil det bl.a. fokuseres på bedre samspill mellom systemtiltakene og Forskningsrådets øvrige programportefølje, bedre 14

15 samspill mellom systemtiltakene på tvers av virkemiddelaktørene og bedre regional koordinering av disse tilakene på regionalt nivå. 15