Årsrapport Innledning. Navn på programmet: Forskningsbasert kompetansemegling

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Forskningsbasert kompetansemegling Programmets hovedmål: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapingen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans) Delmål 1: Å adressere bedriftenes økte FoU-innsats ved at programmet bidrar til: 1a. at bedrifter får tillit til og blir mer positive til samarbeid med og nyttiggjøre seg av kompetansen i forskningsmiljøer, 1b. at bedrifter som deltar kan rapportere om økt effektivitet, nye eller forbedrede produkter, nye eller forbedrede prosesser eller nye kundegrupper og markeder som sikrer økt omsetning, 1c. at bedrifter som deltar kan rapportere om ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter, 1d. langsiktig og varig FoU-arbeid og FoU-strategier i bedrifter. 1e. større nasjonalt og internasjonalt nettverk for bedriftene gjennom flere og nye relasjoner med andre bedrifter, forskningsmiljø, virkemiddelapparat og myndigheter. Delmål 2: Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet, synliggjort gjennom: 2a. en dokumentert mer positiv holdning til å samarbeide med bedrifter med liten FoUerfaring som en likeverdig part, 2b. et FoU-tilbud, en kommunikasjon og en arbeidsmetodikk tilrettelagt for bedrifter med liten FoU-erfaring, 2c. nedfelt strategi om å spille en rolle som samarbeidspartner for næringslivet, også i forhold til bedrifter med liten FoU-erfaring, 2d. at forskningsinstituttet er representert i regionale samarbeidskoalisjoner. Virkeperiode: Presisering: Årsrapporten gjelder primært aktivitetene/prosjektene i de deltagende regionale prosejektene. For aktiviteter på nasjonalt nivå vises det til årsrapporten for MOBIprogrammet.

2 Økonomi Programmets finansieringskilder: Kommunal og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg kommer regionale midler og bedriftenes egeninnsats Disponibelt budsjett i 2005: 9,250 mill. kroner Forbruk i 2005: 8,869 mill. kroner Regional finansiering: 14 MNOK, ikke inkludert bedriftenes egeninnsats De regionale midlene er primært midler fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Regionalisert Differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) Tilgjengelige nasjonale midler i programmet ble disponert i 2005 og underforbruket skyldes primært at regionale aktiviteter er forsinket Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp høsten 2004 med 9 prosjekter. I 2005 deltar 12 prosjekter og totalt 18 fylkeskommuner. I tillegg startet Hordaland sitt eget prosjekt og deltok på nasjonale samlinger arrangert av Forskningsrådet. Hordaland er ikke med i underlaget for denne rapporteringen. Oppstart av nytt program og for noen overgang fra TEFT, Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter, til Kompetansemegling har vært en tung og lang prosess for mange. Aktiviteten mot bedrifter er høy, men det tar tid å få dem ordentlig på banen. Det tar også tid å organisere et godt regionalt prosjekt og komme i inngrep med andre aktører i regionen. Inntrykket er likevel at man finner løsninger og at alle regionale prosjekter er i godt gjenge ved inngangen til Bedriftsrettet arbeid Kompetansemeglerne driver oppsøkende virkesomhet i små og mellomstore bedrifter (SMB) med liten FoU-erfaring. Databaser som Market Select, personlige nettverk, kunnskapsparker, næringshager, bransjeforeninger, Innovasjon Norge, møter med grupper av bedrifter, næringssjefer etc. benyttes for å finne fram til aktuelle bedrifter. Kompetansemeglerne kan tilby bedriftene å delta i et bedriftsprosjekt, dvs. at megleren kobler bedriften med en forsker/ fagperson på et prosjekt av interesse for bedriften. Hvis dette ikke dekker bedriftens behov skal kompetansemegler kjenne andre virkemidler, SkatteFUNN etc. og kunne henvise eller hjelpe bedriften videre. Kompetansemeglerne opplever at det er en del utfordringer og kritiske faktorer for å få til gode bedriftsprosjekt. Man må finne de rette bedriftene, som har tid, er motiverte og har konkrete behov, og der eier eller ledelse har et visst utdanningsnivå, har noe FoU-erfaring og har tilfredsstillende lønnsomhet. Man må vise bedriften muligheter og hjelpe bedriften å definere og rangere sine behov. Megleren må så overbevise om merverdien av ekstern forskning og skaffe relevant kompetanse. Ikke alle forskere passer til denne typen prosjekter. Det er også viktig at bedriftene bidrar med egne midler. Instituttrettet arbeid Det interne arbeidet ved instituttene er mer varierende og også mindre håndfast enn bedriftsaktiviteten. Av eksempler på hva som har betydning for instituttet trekkes det fram at kompe- 2

3 tansemegling er et verktøy for å styrke oppsøkende virksomhet og fokusere arbeidet mot små og mellomstore bedrifter, ofte i tillegg til et fokus på større bedrifter. Kompetansemegling bidrar også til økt samarbeid med høgskolen, bidrar til samarbeid med andre også mer erfarne forskningsinstitutter og bidrar til samarbeid med regionråd og fylkeskommunen. En region melder at erfaringene og kontaktene benyttes i utvikling av ny strategisk plan. Regionalt samspill De fleste regioner kan vise til konkrete eksempler på bedret regionalt samarbeid. I hvor stor grad kompetansemeglingsordningen bidrar her vil variere både fra sted til sted og fra tilfelle til tilfelle, men programmet spiller en rolle. Samspillet øker mellom forskningsinstituttene og bedrifter, andre forskningsinstitutter, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, andre programmer som Arena, VS2010, nhs, næringsforeninger, nettverk, etc. Formidling Kompetansemeglerne driver ulike typer formidlingstiltak. De arrangerer samlinger/konferanser for bedrifter og andre (totalt 37) og holder innlegg/foredrag på konferanser og møter arrangert av andre (totalt 70). Flere regioner har egen hjemmeside eller er synlige på relevante hjemmesider i regionen/fylket. Det kommer oppslag i lokale media, det drives formidling til andre programmer, bedriftsrådgivere i banker, i næringshager, i næringslivsforeninger etc. Man informerer om ordningen på informasjonsmøter om SkatteFUNN og internt i egen institusjon. Noen regioner er svært aktive, mens andre er mindre aktive her. Det er en utfordring å avpasse informasjonsaktiviteten i forhold til de relativt begrensede ressursene som finnes i programmet, slik at ikke forventningsnivået skrus for høyt. Nasjonale læringsarenaer Det ble i 2005 gjennomført fire nasjonale læringsarenaer, i henholdsvis Kongsberg, Ås, Stavanger og Trondheim. Tilbakemeldingen på samlingene er svært god. Primært oppleves de å bidra til nettverksbygging og erfaringsutveksling, men de bidrar også til kompetanseheving innenfor relevante tema. Det er et sterkt ønske om mer informasjon om kompetansemiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Det oppleves som en utfordring å finne de riktige forskerne og fagmiljøene til alle typer problemstillinger, selv om kompetansemeglingsnettverket her kan benyttes og er nyttig. Kunnskapsgrunnlag: Følgeforskning og masteroppgave Følgeforskning av Forskningsbasert kompetansemegling i MOBI-programmet startet opp i mars Følgeforskningen gjennomføres av Samfunns og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen ved Stig Erik Jakobsen. I 2005 har følgeforskerne gjennomført totalt 27 intervjuer med kompetansemeglere, prosjektledere, representanter for fylkeskommuner, representanter for Innovasjon Norge og andre involverte. Personlige intervjuer er gjennomført med representanter for åtte av de tolv regionale prosjektene og følgeforskerne har deltatt på alle nasjonale samlinger i programmet. Ut fra de funn som er gjort så langt, både gjennom intervjuer og dokumentanalyse, utarbeider følgeforskerne sin første delrapport, som utgis våren Foreløpig versjon av funnene i rapporten ble presentert for og diskutert med kompetansemeglerne og programstyret i november/desember Kompetansemegling er også gjenstand for undersøkelser fra en masterstudent i Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Bente B. Wollebæk skriver sin masteroppgave med fokus på forventninger i bedriftene innenfor ikke-teknologiske næringer som oppsøkes av kompetansemegling. Oppgaven skal leveres høsten

4 Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 12 regionale prosjekter, 3 med kvinnelig og 9 med mannlig prosjektleder Antall deltagende fylkeskommuner: 18 Antall deltagende forskningsinstiusjonert: 22 Antall kompetansemeglere: 45, hvorav 9 kvinner Antall kontaktede bedrifter: 703 (alle nye) Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 4, se også årsrapport for MOBI Administrative kostnader i 2005: kr ,- Resultater Høydepunkter og funn Mye å spare på smartere tømmertransport Hvert år kjører tømmerbiler turer fra skog til industri i Norge. Denne tungtransporten på skogsveier av ymse kvalitet står for en betydelig del av kostnadene i skogsektoren, samtidig som unødvendig lange transportruter er dårlig miljøpolitikk. Å finne de korteste og totalt sett gunstigste veivalgene fra skogsbilvei og frem til industri eller tømmerlager er derfor en viktig oppgave. I dag kjører de fleste tømmerbiler i Norge rundt med en PDA som kommuniserer med bedriften Skog-Datas systemer, men utfordringen har vært å tilby løsninger som takler flere transportoppgaver og mer komplekse rutevalg. En dag banket kompetansemegleren på døren, og vi fant fort ut at vi ville ta i mot hjelp til å komme i gang med et slikt produkt. Skog-Data tok utgangspunkt i en managementoppgave ved BI skrevet av en av bedriftens egne ansatte, Jostein Frydenlund. I samråd med kompetansemegleren besluttet Skog-Data å ta kontakt med SINTEF, avdeling for anvendt matematikk. SINTEF har sett på teknologi knyttet til optimaliseringsmodulen som vil være en kjernekomponent i systemet vi ønsker å tilby. Bedriftsprosjektet vi gjennomførte fant gode løsninger, men utviklingen av selve produktet gjenstår. Skog-Data sier seg godt fornøyd med å ha tatt i bruk kompetansemegler, og peker på at dette er en ordning som gir økt sikkerhet for riktig beslutningsgrunnlag. For hele artikkelen se her. Lagerløft hos alternativ mat Vi har rett og slett vokst for fort, og har dermed ikke hatt godt nok system på varelageret. Noen varer har svært stor omløpshastighet, mens andre varer selger langt mindre. Vi har en utfordring i forhold til innkommende og utgående varer, og vi er avhengig av å ha et plukklager og et støtlager for de varene som selger mest, sier logistikkansvarlig Heidi Bruun Woldsnes. Kompetansemegling er et tilbud til bedrifter som ønsker å øke sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft gjennom samarbeid med et forskningsmiljø. Kompetansemeglingsprogrammet er etablert for å skape samarbeidsrelasjoner mellom fagmiljøer og bedrifter som har behov for faglig assistanse. Ordningen er satt i gang av Norges forskningsråd i samarbeid med landets fylkeskommuner. Kompetansemeglingsprogrammet hjalp bedriften med kontakt til forskere ved SINTEF. Takket være ordningen har vi fått en fin anledning til å omorganisere lageret vårt til å bli langt mer effektivt. SINTEF har kommet med mange fornuftige løsninger. De har satt seg godt inn i problemstillingene våre, tatt bilder og tegnet ut forslag på en bedre lagerløsning, ut ifra blant annet omløps- 4

5 hastighet og plukkrekkefølge. Nå gjenstår det å implementere endringene i bedriften, sier Heidi Bruun Woldsnes. Kompetansemegling på veien til brukerstyrt innovasjonsprosjekt Norske ProCaptura lager klodens aller største skannere og er i verdenstoppen på digitalisering av alle typer papirbaserte kart. For å utvikle nye produkter har bedriften brukt en kompetansemegler. Han hjalp oss å finne forskerne som er best på akkurat de tingene vi trenger, sier teknisk direktør Helge Roald. Helge Roald forteller at kompetansemegleren snakket bedriftens språk, var fleksibel på møtetidspunkter og opererte helt ubyråkratisk. Prosessen beskriver Roald som lite ressurskrevende for bedriften. For ProCapturas behov fremstod Norsk Regnesentral (NR) som et førstevalg, og de fikk i oppdrag å utarbeide en state-of-theart-rapport om det aktuelle teknologiområdet. Dette bedriftsprosjektet ble støttet av blant andre Innovasjon Norge. Bedriftsprosjektet ble avsluttet i desember 2005, og ProCaptura har søkt om midler til et nytt hovedprosjekt fra Forskningsrådets nye program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Programmet skal prioritere de beste næringslivsprosjektene innenfor sektorer og faglige tema som ikke faller inn under andre programmer. Helge Roald nøler ikke med å anbefale kompetansemegling for andre små og mellomstore bedrifter, og understreker at det finnes store ressurser i norske forskningsmiljøer som er klare til å tas i bruk, bare man finner frem til hverandre. Resultatindikatorer for 2005 Antall bedrifter kontaktet: 703, alle nye Antall forprosjekter 1 : 344. Tallene fra ett prosjekt mangler. Antall bedriftsprosjekter 2 : 179 Distriktspolitisk lokalisering av bedriftsprosjektene: område A: 3, B: 50, C: 54, D: 9. Resten er utenfor virkeområdet Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet fra samme fylke eller innen kompetansemeglingsregionen: 112 Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet nasjonalt: 54 Antall bedriftsprosjekter med kompetanse hentet internasjonalt: 13 Antall bedriftsprosjekter der kvinnelig forsker er benyttet: 21 av 118 der navn på forsker er registrert (17,8 %) Antall koblinger 3 : minst 103 Antall koblinger og henvisninger til IRC: 107 Antall bedrifter som har fått hjelp til å utarbeide SkatteFUNN-søknad: 38 Antall passive henvisninger 4 : minst Forprosjekt: Kompetansemegler har hatt kontakt med en bedrift og mulige bedriftsprosjekt er diskutert og vurdert med bedriften. Et forprosjekt kan resultere i et bedriftsprosjekt, eller i annen form for bistand til bedrifter (SkatteFUNN u/kjøp av FoU, andre prosjekt med for eksempel Innovasjon Norge etc.) 2 Bedriftsprosjekt: FoU-prosjekt i en bedrift, der megler har bistått med å finne en forsker/fagperson som bedrifter samarbeider med. 3 Kobling: Kompetansemegler har aktivt hjulpet bedriften i gang med det/de aktuelle virkemidlet/ene 4 Passiv henvisning: Kompetansemegler har gitt informasjon om aktuelle virkemiddel, men ikke hjulpet bedriften i gang med å benytte disse. 5

6 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Måloppnåelsen i programmet er klarest i forhold til hovedmål 1, som gjelder bedriftene. Måltallene viser med stor tydelighet at den bedriftsrettede aktiviteten i programmet er svært høy og flere av resultattallene ligger over måltallene. Det er startet utsending av spørreskjemaer til bedrifter som har deltatt i bedriftsprosjekter (samarbeidsprosjekter mellom bedriften og en forsker). Per i dag har bare 12 bedrifter og 10 forskere besvart skjemaet. Det lave antall besvarelser fra bedriftene gjør at disse må ses som foreløpige indikasjoner. Det er likevel verdt å notere at et flertall av bedriftene sier seg enig i at de i større grad ser hensikten med FoU etter gjennomføring av prosjektet og at gjennomføringen av prosjektet gjør at bedriften i større grad enn tidligere vil prioritere å jobbe langsiktig med FoU. Bedriftene mener megleren forstod bedriftens situasjon og utfordringer og at prosjektet har gitt dem økt kunnskap om hva FoU-miljøer kan bidra med. Ser man på rapporteringen fra kompetansemeglerne (dvs. fra de regionale prosjektene) peker meglerne på at trange økonomiske rammer, og dermed små prosjekter, skaper problemer fordi FoU-miljøene i en del tilfeller ikke kommer ordentlig under huden på bedriften, og det kan være vanskelig å få opp forskningsinnholdet i prosjektene. Dårlig håndtering av så små prosjekter fra FoU-institusjonene side kan gi bedriftene et forverret forhold til FoU. De fleste melder likevel om at det er enkelt å finne forskere/fagpersoner som ønsker å delta i prosjektene og samlet sett opplever alle regionene at bedriftene er fornøyde med ordningen. Programmets andre hovedmål, som gjelder forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet, er vanskeligere å måle, og programmets korte levetid gir begrensninger for hva man kan forvente. Et flertall av regionene svarer at prosjektet bidrar til at instituttet/-ene blir bedre samarbeidspartnere og mer positive til samarbeid med målgruppen bedrifter med liten FoU-erfaring. Påvirkningen oppleves som mindre i regioner med store enn små forskningsinstitutter. Det er en utfordring at slike små prosjekter er lite lønnsomme for instituttene og at ikke alle forskere passer til denne typen prosjekter. Gjennomføring av de 179 igangsatte bedriftsprosjektene bidrar også til økt fokus på samarbeid med SMBer i flere FoU-institutter. Forskerne som så langt har besvart spørreundersøkelsen viser en positiv holdning til å samarbeide med bedrifter. Alle forskerne melder at ledelsen for deres institutter er positiv til at de arbeider med denne typen prosjekter. Det er ikke å forvente at kompetansemeglingsordningen skal ha vesentlig betydning for FoU-institusjoner som ikke er med i regionale prosjekter, men det er likevel interessant å notere at alle forskerne opplevde prosjektet som interessant og flertallet kunne tenke seg å delta i et tilsvarende prosjekt igjen. Når det gjelder samordning med andre programmer og representasjon i regionale samarbeidskoalisjoner, gjenstår det fortsatt en del utfordringer. Her etterlyses det fra regionalt hold både sterkere samordning nasjonalt og krav til sterkere krav til samordning regionalt. Dette arbeides det med på nasjonalt hold i forhold til utvikling av nytt program for regional FoU og innovasjon (VRI), se årsrapporten for MOBI. 6

7 Regional- og distriktspolitisk relevans (geografidimensjonen) 18 av 19 fylker hadde Kompetansemegling med støtte fra Forskningsrådet i Bedrifter kontaktes dermed over hele landet. Miljørelevans 44 av bedriftsprosjektene registrert i databasen for kompetansemegling er registrert å ha relevans for miljøet. Dette utgjør 25 % av det totale antall gjennomførte bedriftsprosjekter, til tross for at det ikke utføres særskilte tiltak for å øke antall slike prosjekter. Internasjonalisering Av bedriftsprosjektene gjennomført i 2005 ble 13 gjennomført i samarbeid med internasjonale FoU-miljøer. I tillegg var det både norsk og internasjonal deltakelse i flere prosjekter i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane har den klart høyeste prosenten bedriftsprosjekter med internasjonalt samarbeid. Denne regionen har ikke hatt prosjekter som TEFT tidligere og har ikke midler i det regionale prosjektet til å finansiere bedriftsprosjekter. De er dermed avhengige av å benytte andre ordninger og benytter blant annet ENABLE-prosjektet for å få finansiert bedriftsprosjekter. TEFT-programmet hadde en nær tilknytning til EU-prosjektet International Relay Centre og flere av kompetansemeglerne i dag er også IRC-attacheer. Det er rapportert at 107 bedrifter ble henvist til IRC i Det ble på den nasjonale læringsarenaen i Trondheim i desember 2005 holdt en innledning om IRC og formidlet kontakt mellom kompetansemeglere og IRCrådgivere ansvarlig for de ulike fylkene. Informasjon om IRC er også gitt på tidligere samlinger. På den nasjonale læringsarenaen på Kongsberg ble det holdt en innledning om EU-prosjekter og programmer av relevans for kompetansemegling. Meglerne ønsker mer informasjon om internasjonale muligheter, spesielt Innovasjon Norges tilbud, og dette temaet vil bli tatt opp igjen i Formidling Formidlingstiltakene oppleves å synliggjøre FoU-institusjonen i regionen og bedrer dermed institusjonenes kontaktflate. Tiltakene bidrar også til kontakt med noen bedrifter, men direkte kontakt med bedriftene framheves som det klart viktigste her. Overgangen mellom å arrangere møter og andre formidlingstiltak, og tiltak for økt regionalt samspill blir i en del tilfeller glidende. Likestilling Antallet kvinner involvert i kompetansemegling er lavt, både på prosjektleder-, megler- og forskersiden. De tilgjengelige tallene viser en andel kvinnelige forskere benyttet på 17,8 %. I følge Indikatorrapporten 2005 om det norske forsknings og innovasjonssystemet er 29 % av alle forskere i Norge kvinner, og regner man instituttsektoren alene er tallet 32 %. Antall prosjekter der kvinnelig forsker er benyttet er dermed 11,2 prosentpoeng lavere enn kvinneandelen blant norske forskere og 14,4 prosentpoeng lavere enn i instituttsektoren dit de fleste prosjektene megles til. Det er rimelig å anta at dette henger sammen med det teknologiske fokus i mange av bedriftsprosjektene. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at kjennskap spiller en rolle i valg av forsker og at det høye antallet mannlige kompetansemeglere kan bidra til at et høyt antall mannlige forskere benyttes. 7

8 Utfordringer framover På spørsmålet om hvordan kompetansemegling kan bli et enda bedre virkemiddel er det spesielt to ting som framheves fra regionalt hold: økte midler til bedriftsprosjektene og større langsiktighet i bevilgningene fra Forskningsrådet. I tillegg framheves behov for samordning med andre programmer i Forskningsrådet. Det ytres også noe frustrasjon over programmets oppbygning, der flere aktører må gå sammen for å opprette et regionalt prosjekt (minimum en fylkeskommune, et forskningsinstitutt og Forskningsrådet). Denne formen bidrar til store rapporteringskrav en del steder og reiser spørsmål ved de ulike finansieringskildenes ansvar og myndighet i programmet. For refleksjoner fra programadministrasjonen i Forskningsrådet henvises til Årsrapporten for MOBI. 8