Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker

Transkript

1 Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker Terje Skjeggedal Seminar om kommunen som samfunnsutvikler, Kommunal- og regional departementet 10. november 2009, Oslo

2 Formål Dokumentere kompetansen innen planlegging og stedsutvikling i kommuner og fylker og avdekke eventuelle mangler Dokumentere hvordan kommunene skaffer seg kompetanse de mangler Foreslå tiltak for å bedre kompetansen

3 Perspektiv og datagrunnlag Fokus: kompetansen som anvendes i planlegging og stedsutvikling på kommunenivå intervjuer på fylkesnivå med planveiledere og stedsutviklingskontakter i fylkeskommunene og fylkesmennenes plankoordinatorer 38 telefonintervjuer i oktober/november 2008

4 Kompetanse og planlegging Formell kompetanse Realkompetanse Prosesskompetanse Fysisk planlegging Samfunnsplanlegging Stedsutvikling

5 Uttalelser fra fylkeskommunene til kommune(del)planer, (kilde: kostra) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

6 Uttalelser fra fylkeskommunene til reguleringsplaner, (kilde: kostra) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

7 Antall årsverk og stillinger i fylkene Fylkeskommunen Stillinger Fylkeskommunen Årsverk Fylkesmannen Stillinger Fylkesmannen Årsverk Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

8 Fylkesnivået (1) Fysisk planlegging: Både FK og FM har god kompetanse, men FM mest sektorkompetanse og mindre spesifikk planleggingskompetanse Samfunnsplanlegging: FK god kompetanse, FM tilfredsstillende kompetanse Stedsutvikling: FK god kompetanse, FM varierende og lite anvendt kompetanse, stedsutvikling sett på som FK-oppgave

9 Fylkesnivået (2) Planveiledning: Aktiviteten til FK og FM i stor grad vevd inn i hverandre: hvem har i praksis veiledningsansvaret? God kompetanse, dårlig kapasitet Driver i liten grad oppsøkende eller påtvunget veiledning

10 Fylkesnivået (3) Alle fylkene, bortsett fra Rogaland og Møre og Romsdal, har varianter av regionalt planforum Regionalt planforum ledes av fylkeskommunen, unntatt i Sør-Trøndelag (fylkesmannen) To fylker, Hedmark og Hordaland, har egne fora for stedsutvikling

11 Stedsutvikling hva er det? Breit definert, men likevel i hovedsak byformingstilnærming også næringsutviklingstilnærming og sosiokulturell tilnærming

12 Kommuneplanenes samfunnsdel hva er det? Ingen veiledere En oppfatning: Overorda ramme for kommuneplanene, videreføring av felles planforutsetninger og langsiktige retningslinjer, konkretiseres i arealdelen, økonomiplanen, tema/sektorplaner Annen oppfatning: En av to hoveddeler, alt som ikke er i arealdelen, tekstdelen, kan være problematisk (hva kan planlegges?, logisk struktur for ulike planer?)

13 Vedtaksår kommunenplanens arealdel (kilde: kostra) < 2000 Ikke vedtatt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

14 Vedtaksår kommunenplanens samfunnsdel (kilde: kostra) < 2000 Ikke vedtatt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

15 Kommunene Kompetansen varierer enormt mellom kommunene: politikk, folketall, sentralitet Fysisk planlegging. Best kompetanse Samfunnsplanlegging. Svakere kompetanse, og i mindre grad benytta Stedsutvikling. Dårligst kompetanse, bare byene har byformingskompetanse Varierende kompetanse, dårlig kapasitet

16 Manglende kompetanse hva så? Ingen planlegging Veiledning fra FK og FM: fungerer godt, men for dårlig kapasitet på fylkesnivå og for dårlig veiledningsmateriell Konsulenter: kan fungere bra, men forutsetter kompetanse i kommunen til definering, dialog og oppfølging Interkommunalt samarbeid: lite omfang

17 Hva kan gjøres? Bedre oversikt. Status over plansituasjonen i kommunene m.m. er mangelfull Oppdaterte veiledere. Veiledningsmateriell bør ajourføres og videreutvikles tilpassa de store variasjonene i norske kommuner, spesielt behov: kommuneplanens samfunnsdel og stedsutvikling Samordning og veiledning på fylkesnivå. Veiledningskapasiteten hos FK og FM må styrkes og arbeidsdeling og samarbeid tydeliggjøres Faglig styrking i småkommunene. Større fagmiljøer for planlegger: flere stillinger, kommunesammenslåinger, interkommunalt samarbeid (plankontor)

18 Hva kan gjøres? (forts.) Styrking av planleggerutdanning. - hva med arkitektene? - hva med samfunnsviterne? - hva med naturfag/landbruksfag UMB? Styrking av etter- og videreutdanning. - Samplan bra, men behov for kortere, billigere og mer redskapsorienterte kurs - MDs tre nettverk er bra, spesielt stedsutvikling, kan videreutvikles. Hvor er KRD?