Risikostyring på nasjonalt nivå

Transkript

1 Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017

2 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon (Nødnett) Sivilforsvaret Internasjonalt kontaktpunkt for EU, NATO, FN Styring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Ca. 680 ansatte Hovedkontor i Tønsberg Nødnett i Nydalen 5 EL-regioner 20 sivilforsvarsdistrikter 3 kurs- og kompetansesentre Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

3 Helhetlig nasjonal risikostyring støter an mot en sektorisert forvaltningstradisjon illustrert ved at arbeidet bygger på to tilsynelatende motstridende prinsipper: Ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet. Spørsmålet er om og eventuelt hvordan disse to hensynene kan forenes.

4 Ansvarsprinsippet innebærer at departementer, direktorater og andre statlige etater, kommuner og fylkeskommuner har ansvar for samfunnssikkerhet innen sine områder Den enkelte statsråds parlamentariske og konstitusjonelle ansvar er sentralt i norsk forvaltningstradisjon

5 Samvirkeprinsippet Alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre et optimalt samvirke, koordinering og samarbeid med andre relevante aktører Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har en generell samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap nasjonalt, på tvers av alle sektorer og kritiske samfunnsfunksjoner DSB støtter JD i dette arbeidet

6 Hvordan sikre at prioriteringer skjer på grunnlag av et helhetlig bilde av nasjonal risiko? (Og ikke utelukkende på grunnlag av sektorvise vurderinger.)

7 Mange aktører, mange risikobilder

8 Samordning kan være så mangt Over tid har det med små skritt skjedd en utvikling i retning av å styrke Justisog beredskapsdepartementets samordningsrolle

9 Elementer i et nasjonalt risikostyringssystem Identifisering av kritiske samfunnsfunksjoner Trussel- og risikovurderinger Krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet Tilstandsvurderinger departementenes egenrapportering Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet

10 Trussel- og risikovurderinger Identifisering av kritiske samfunnsfunksjoner Tilstandsvurderinger Krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet

11 Kontekst: Hva er samfunnssikkerhet? Samfunnssikkerhet defineres som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger

12 Grunnleggende verdier Det finnes ingen autoritativ oversikt over hva som er samfunnets grunnleggende verdier. DSB opererer med følgende: Demokrati og styringsevne Liv og helse Samfunnsstabilitet Økonomi Natur og kultur

13 Kontekst: JD og DSB definerer samfunnets kritiske funksjoner Oversikt i JDs årlige budsjettdokument DSB utdyper og presiserer i rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner (2016) 14 kritiske samfunnsfunksjoner 40 kapabiliteter

14 Kontekst: 14 kritiske samfunnsfunksjoner 1. Styring og kriseledelse 2. Forsvar 3. Lov og orden 4. Helse- og omsorg 5. Redningstjeneste 6. IKT-sikkerhet 7. Natur og miljø 8. Forsyningssikkerhet 9. Vann- og avløp 10. Finansielle tjenester 11. Kraftforsyning 12. Ekom 13. Transport 14. Satellittbaserte tjenester

15 Analyser av krisescenarioer (tidligere Nasjonalt risikobilde)

16 Kommunisere og konsultere: Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet Arbeidet skal være basert på systematisk risikostyring Departementene skal utarbeide og vedlikeholde risiko- og sårbarhetsanalyser Iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser i egen sektor M.m.

17 Monitorere og vurdere: Status/tilstandsvurderinger De hovedansvarlige departementene skal i løpet av en fire-års-periode rapportere til Stortinget om status og tilstand innenfor de samfunnsfunksjonene de har ansvar for Skjer i de årlige budsjettproposisjonene, første gang i år: Styring og kriseledelse (JD) Kraftforsyningen (OED) Helse og omsorg (HOD) Egenrapportering har klare begrensninger

18 Monitorere og vurdere: DSB fører på vegne av JD tilsyn med departementene Tre runder med tilsyn i alle departementer (unntatt FD) i perioden Siste runde avdekket svakheter i det systematiske arbeidet i mange departementer Mange sliter med å oppfylle kravene til oversikt over risiko og sårbarhet Den faktiske risikostyringen i samfunnet foregår i stor grad i underliggende etater, kommuner, andre offentlige og private virksomheter Egne tilsynsordninger i mange sektorer, men ikke på etatsnivå. Ansvaret ligger i departementet.

19 Risikoevaluering og -håndtering Ingen samlet prosess på nasjonalt nivå for å vurdere risikoforhold opp mot hverandre og prioritere tiltak på tvers av sektorene Sektorvis evaluering og håndtering Nasjonal oversikt over trussel- og risikobildet utgjør et bakteppe

20 Mange aktører, liten grad av helhetlig prioritering

21 Norge er fullverdig medlem av EUs ordning for sivil beredskap (EU Civil Protection Mechanism). Forpliktelser (bl.a.): Stille til rådighet for kommisjonen hvert tredje år, neste gang i 2018: - nasjonal risikovurdering - vurdering av nasjonal risikostyringsevne (Risk Management Capability Assessment)

22 Oppsummering: Hva hemmer og hva fremmer helhetlig risikostyring i Norge?

23 Kompliserende faktorer: Forvaltningstradisjon basert på sektoransvarsprinsippet (ligger fast) Ingen sterk sentralfunksjon i regjeringsapparatet Risikostyring på nasjonalt nivå ville uansett være en svært kompleks øvelse Krever fagkunnskap I mange tilfeller ikke mulig å se risiko uavhengig av andre hensyn ikke minst politiske

24 Mulighetene Fortsatt styrking av Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle Utvikle prosedyrer og rutiner for helhetlig risikoevaluering og håndtering på bakgrunn av et felles overordnet nasjonalt risikobilde Styrke og samordne de faglige monitoreringsfunksjonene

25 Takk for meg! Nasjonalt risikobilde 2014: ma/nasjonalt-risikobilde-2014/ Samfunnets kritiske funksjoner: /kiks-2_januar.pdf