Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger. Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger. Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar"

Petter Borgen
7 år siden
Visninger:

1 Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar

2 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt slik Stortinget har bestemt Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning 2

3 Posisjon, rolle, uavhengighet 3

4 Visjon: Bedre offentlig ressursbruk 4

5 Regnskapsrevisjon Kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten 17 departementer, deriblant Kunnskapsdepartementet 214 underliggende virksomheter 5

6 Forvaltningsrevisjon Systematiske undersøkelser av: Økonomi Produktivitet Måloppnåelse Virkninger..ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 6

7 Selskapskontroll Kontroll av om statens interesser i selskaper forvaltes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger Omfatter også UH-sektoren, eksempelvis studentskipnader og forskningsvirksomheter 7

8 Revisjonsverktøy Riksrevisjonen har egne rammebetingelser for arbeidet. Disse er styrende for gjennomføringen av revisjonen. Rammebetingelsene består i første rekke av lov om Riksrevisjonen med tilhørende instruks. INTOSAIs standarder for offentlig revisjon. 8

9 Slik jobber vi: Revisjonen planlegges ved en gjennomgang av risiko og vesentlighet (sannsynlighet for feil og konsekvens). Vi bygger revisjonen på virksomhetens internkontroll, der dette er mulig. I andre tilfeller utføres omfattende kontroller (analytiske- og substans/detaljkontroller). 9

10 Beretning Resultatet av revisjonen fører til en beretning hvor vi uttaler oss om virksomhetens regnskap i det vesentlige er i samsvar med rammeverket og om kontrollerte disposisjoner i det vesentlige er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. 10

11 Riksrevisjonen og UH-styrene Vi har mest kontakt med administrasjonen. Vi forventer at administrasjonen holder styrene underrettet om forhold revisjonen tar opp. 11

12 To viktige møter Vi ønsker at styrene er representert på det årlige oppstartsmøtet med Riksrevisjonen og på oppsummeringsmøtet Oppstartsmøtet: Her orienterer vi om årets planlagte revisjon Oppsummeringsmøtet: Her orienterer vi om resultatet av revisjonen 12

13 Styrets ansvar: KD har gjennom hovedinstruks til virksomhetene ansvarliggjort styret for at virksomhetene blant annet har en fungerende og dokumentert internkontroll. Styrene er videre ansvarlige for å avlegge budsjett, årsrapport og et korrekt regnskap. 13

14 Trekk ved UH-sektoren: Sektor med høy, faglig kompetanse. Spesiell organisering ved hver utdanningsenhet (ingen er like). Flere store, komplekse virksomheter med desentralisert organisering i alle fakulteter og institutter. Sterke fagmiljøer det er vanskelig for sentraladministrasjonen å styre. 14

15 Benytter i liten grad DFØ for økonomi, men har egne opplegg Regnskapsrevisjonen gjennomfører en undersøkelse av bl.a. informasjonssikkerhet hos virksomheter som benytter Uninett Eget regelverk for inntekter (BOA), som påvirker resultat og balanse 15

16 Fusjoner i UH-sektoren Riksrevisjonen har hatt mye oppmerksomhet rettet mot fusjoner. Institusjoner som er fusjonert skal ha gjennomgått og vurdert åpningsbalanse og vurderingene skal være dokumentert så raskt som mulig etter sammenslåing. 16

17 Ved fusjoner er det viktig at ansvaret for regnskapsavlegg er tydelig plassert hos tidligere eller nytt styre...og at det er ressurser tilgjengelig som kan besvare spørsmål til regnskapene er revidert for alle tidligere virksomheter i den nye fusjonerte virksomheten, dvs. til og med mai. 17

18 Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013 Det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende. Det er lite bevissthet om eiers ulike roller. Selskapenes mål, resultater og økonomi bør følges bedre opp. KD følger i for liten grad opp universiteter og høyskolers eierskapsutøvelse. 18

19 Undersøkelse av studiegjennomføring i høyere utdanning ( ) Ti år etter kvalitetsreformen er gjennomføringen fortsatt svak. Innsatsen for å styrke gjennomføringen har gitt få resultater. Liten oppslutning om å bruke gjennomføring som kvalitetsindikator. 19

Like dokumenter

Orientering fra Riksrevisjonen på UH-sektorens økonomiseminar 2017 Bernt Nordmark og Thorgunn Nordstrand

Orientering fra Riksrevisjonen på UH-sektorens økonomiseminar 2017 Bernt Nordmark og Thorgunn Nordstrand Oslo 17. oktober, Gardermoen 24. oktober, Bergen 31. oktober 2017 Orientering fra Riksrevisjonen