Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?"

Sofie Johansen
6 år siden
Visninger:

1 Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? - en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra Ragne Ørstavik Sørheim Sigrid Tollefsen Innlegg på HiOAs fagkonferanse 18. oktober 2012

2 Hva handler oppgaven om? Statlig styring av UHsektorenetter innføring av Kvalitetsreformen og institusjonene strategiske adferd som respons. Balansen mellom statlig styring og kontroll og institusjonenes selvstendighet og handlingsrom?

3 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Hvordan undersøkte vi? Case-studie og dokumentanalyse: 6 institusjoner som varierer i type, størrelse og geografisk plassering KDs tildelingsbrev Institusjonenes rapporter

4 Forskningsspørsmål og skisse for teoretisk rammeverk

5 Styringsformer i offentlig sektor (Kilde: Johnsen, 2007, s.105)

6 Hvordan undersøke sentralplanlegging og strategisk resultatstyring? Fire styringsområder: utdanning, forskning, formidling og samfunnskontakt, økonomi og administrasjon

7 men Mål-og resultatstyring er et uttalt styringsprinsipp i staten Hva er et mål? Målhierarki som ideal Tett koblet (grantre) eller løst koblet (furutre)?

8 Ordtelling tildelingsbrev UiO Mål- og resultatstyring Mål og ordet som del av sammensatt ord 230 Resultat og ordet som del av sammensatt ord

9 Ordtelling - tildelingsbrev UiO Forvaltning og ordet som del av sammensatt ord 91 Instruks og ordet som del av sammensatt ord Kontroll og ordet som del av sammensatt ord Regelverk og ordet som del av sammensatt ord Styring og ordet som del av sammensatt ord 65 Revisjon og ordet som del av sammensatt ord 56 Risiko og ordet som del av sammensatt ord Strategi og ordet som del av sammensatt ord Styret

10 Hva viste tildelingsbrevene? Lite kobling mellom overordnede mål og resultatindikatorer Overordnete mål viste seg å være formål 2003: Å utføre forskning og utviklingsarbeid av høg kvalitet 2011: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.

11 Hva viste tildelingsbrevene? Delmål var enten formål eller aktivitets-og oppgavebeskrivelser : [institusjonene] skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Formål 2008 og 2009: Høyskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene Aktivitet/oppgave/prosess Resultatindikatorene: ulik begrepsbruk, kvantitative

12 Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring? (Alle styringsområder - uten særskilte krav) Regelstyring Aktivitets- eller oppgavestyring Målstyring Resultatstyring Formålsstyring

13 Eksempel 2009

14 Kamuflert sentralplanlegging? (Alle styringsområder - med særskilte krav) 116 Regelstyring Aktivitets- eller oppgavestyring Målstyring Resultatstyring Formålsstyring

15 Eksempel 2009

16 Sammenheng mellom teori og praksis? Mål og resultat forkledd furu? : Preg av sentralplanlegging : Klassisk målhierarki, men lav koblingsgrad mellom mål og resultatindikatorer. Like brev, vanskelig å se institusjonenes egenart og departementets strategi og prioriteringer Mer opptatt av målformulering, struktur, dekke alle styringsområder, enn resultat. Dreining mot fokus på resultater på enkeltområder, men detaljorienteringen ikke så lav som forventet.

17 Hvordan undersøke strategisk adferd? Strategi i en offentlig kontekst Strategisk innhold (Miles& Snow + Boyne& Walker) Styringsområder: utdanning og forskning. Enkle indikatorer (nominal nivå)

18 Strategilandskapet utdanning og forskning Ikke grunnlag for å hevde at institusjonene har blitt mer utforskende i perioden, og ulik adferd betyr at det er handlingsrom til å forfølge egen profil og prioritering. Hvilken relevans har da tildelingsbrevene i fht. styringen?

19 Sammenheng mellom styring og strategi? Ulike strategiske stillinger i perioden, både innad i institusjonene på ulike felt og imellom dem. Samvariasjon mellom styring og strategi? Tilnærmet lik operativ styring, men ulik strategisk adferd. Kausalitetsproblematikk Svakheter ved metode

20 Tro på målformuleringer og tett kobling KD som utformer av mål (top-down) Formål/visjoner, men kun konkrete resultatkrav på laveste nivå delmålene/virksomhetsmålene mer en «pliktøvelse» enn reelle mål for institusjonene? Manglende deltakelse i uiormingen av mål Drucker Rapportering mer brukt som kontroll enn til selvledelse Drucker Ikke sammenheng mellom rapportering og måloppnåelse når målene er visjoner = et gap

21 Konsekvenser og konklusjoner Utydelige mål, indikatorer på detaljert nivå, kvantitative og konsentrert rundt volum = vanskelig å identifisere måloppnåelse eller resultatinformasjon Fare for at målstrukturen og rapporteringen oppfattes som rituelle oppgaver (pliktøvelser) Kan stille spørsmål ved tildelingsbrevenes relevans og rapportenes rolle. Er de egnet i den formen vi har sett til nå? Læring, tillit og kontroll? Paradoks: skal institusjonene styres operativt når de er autonome? Er denne typen rapportering og kontroll prisen UH må «betale» for valg av tilknytningsform, eller handler det om famling på veien mot en felles forståelse? Ulike styringsformer i funksjon samtidig

22 Og med omlegging av ny målstruktur fra 2012 ble alt bra..?(kilde: På Høyden )

Like dokumenter

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig