2. Utviklingen i systemet for risikostyring
|
|
- Agnes Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlegg på Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon oktober 2006 Risikostyring som faglig i utfordring i Riksrevisjonen ved ekspedisjonssjef Therese Johnsen 1. Innledning Arbeidet med vesentlighets- og risikovurderinger står svært sentralt i planarbeidet hos alle virksomheter hvor hovedbeskjeftigelsen er revisjon. Det betyr at den offentlige revisjonsvirksomheten ofte har praktisert risikostyring lenge før dette ble et tema i økonomireglementet for staten. Men en ting er å ha risikostyring på dagsorden i planarbeidet, mens en annen ting er å legge risikostyringen til grunn for prioriteringene av oppgavene og ressursinnsatsen. Å la risikovurderingene styre revisjonsarbeidet på en mer konsistent måte er en ledelsesmessig utfordring i tillegg til det å gjøre gode risikovurderinger. I de 10 årene jeg har jobbet i Riksrevisjonen har arbeidet med vesentlighets- og risikovurderinger vært på dagsorden årlig. Og det er vel ingen andre områder hvor vi så systematisk har arbeidet med å forbedre våre systemer og rutiner som nettopp på dette området. Men la meg allerede innledningsvis nevne at det er først nå i de siste årene at også styringssystemet og den praktiske styringen er rettet mot risikomomentene og ikke bare mot oppdragene. Jeg skal senere komme tilbake til hvordan dette skjer i praksis. Men resultatet er blitt at toppledelsen styrer på risiko i stedet for på oppdragene. 2. Utviklingen i systemet for risikostyring I 2002 ble arbeidet med risikovurderingene reorganisert. Arbeidet ble løftet ut av den enkelte avdeling og organisert i team på tvers av revisjonstyper. Det ble utarbeidet en felles mal for risikovurderingene som skulle bidra til at vesentlige risikomomenter ble vurdert noenlunde likt fra virksomhet til virksomhet, slik at vi skulle kunne sammenligne risiko mellom departementsområdene. Dessuten ble framstillingen av risikomomentene vesentlig forenklet. Denne reorganiseringen av arbeidet med risikovurderingene var et forsøk på å synliggjøre for hele organisasjonen hvilke risikoforhold som gjaldt på de ulike departementsområdene. Arbeidsprosessene skulle være styrt ovenfra ved at toppledelsen bestemte gjennom en felles mal hvilke områder som spesielt skulle vurderes for risiko, og hvordan risikomomentene skulle struktureres. Samtidig skulle revisorene som reviderte områdene finne fram til de aktuelle risikomomentene og vurdere disse. For både regnskapsrevisjon, selskapskontroll og forvaltningsrevisjon er arbeidet med risikovurderinger beskrevet i retningslinjene for revisjonstypene, og revisorene skal legge disse til grunn i identifiseringen av risiko. Dokumentet skulle så behandles oppover i systemet og til slutt presenteres for det aktuelle departementet. Side 1 av 11
2 Hvert år i etterkant av risikovurderingene har det blitt gjennomført en evaluering av arbeidsprosessen og resultatet, og malen for risikovurderingene har stadig blitt bedre eller rettere sagt mer og mer forenklet og tydelig. Også dialogen med departementene har utviklet seg, og det hender til og med at departementets ledelse kommer med innspill til nye risiki som ikke på forhånd er tatt opp av Riksrevisjonen. Men selv om nåværende system for risikovurderinger ble utviklet, videreutviklet og tatt i bruk i årene 2002 til 2005, er det å ta for hardt i å si at virksomhetsstyringen og risikostyringen er hundre prosent integrert. I forbindelse med utarbeidelsen av virksomhetsplan for planåret 2006/2007 skjedde det en vesentlig endring i malen/strukturen for risikovurderingene som innebærer at Riksrevisjonen gikk over til reell og direkte risikostyring. Jeg skal senere i dette innlegget gjennomgå systemet, men i praksis betyr dette at vi styrer på risikomomentene, og avdelingene rapporterer til toppledelsen på de prioriterte risikomomentene. Dette har vært en betydelig omlegging i måten å tenke virksomhetsstyring på, og jeg mener at Riksrevisjonen er på god vei til å integrere risikostyringen i mål- og resultatstyringen. Riksrevisjonens toppledelse har hatt et betydelig engasjement i denne omleggingen. 3 Presentasjon av systemet for risikostyring Riksrevisjonen har følgende elementer i sin risikostyring. Visjon: Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning. Fire hovedmål som retter seg mot våre brukere og et hovedmål som går på interne forhold og hvordan våre medarbeidere skal oppfatte arbeidsplassen. Omdømmeverdier: Kompetent, uavhengig og objektiv. Samspillverdier: Lagånd, åpenhet og respekt. Fire strategier: Prioritert risiko, kompetanse, ressursbruk Kritiske suksessfaktorer: kompetanse, kunnskapsdeling, gode arbeidsprosesser og god ledelse. Rapportering: Avkrefte/ bekrefte risiko, kompetanse, ressursbruk 3. Presentasjon av systemet for risikovurdering. Det er forutsatt at det under hvert departement årlig skal utarbeides en overordnet risikovurdering som normalt utgjør 3-4 sider. Formålet er å sikre at den etterfølgende operative Side 2 av 11
3 planleggingen i avdelingene baserer seg på et omforent og forpliktende felles vurderingsgrunnlag. I neste omgang vil Riksrevisjonen overfor departementene kunne framstå med mest mulig konsistente vurderinger av risiko. Risikovurderingen skal resultere i en overordnet plan hvor det skal framgå hvilke risikofaktorer som dekkes av de ulike revisjonstypene. Revisjonstypene kan dekke samme risikofaktor og dermed være overlappende. I disse tilfellene kreves det god koordinering og samarbeid fra revisjonen. I forbindelse med den overordnede planen skal risikofaktorene grupperes i følgende fem områder: 1. Budsjett Regnskap 2. Kontroll av disposisjonene 3. Årlig vurdering av styring, måloppnåelse og resultatrapportering 4. Forvaltning av statens eierinteresser i selskaper 5. Måloppnåelse og effektivitet De fire første områdene skal dekke de risikofaktorene som er relevante ift. den årlige rapporteringen i Dokument nr. 1. Den overordnede risikovurderingen vil derfor på en god måte kunne legge til rette for en bedre helhetlig rapportering fra Riksrevisjonen til Stortinget. Framstillingen skal vektlegge og beskrive risiko under det enkelte departement og i nødvendig grad beskrive forhold vedrørende de ulike saksområdene. Arbeidet med den overordnede risikovurderingen skal bygge på de strategiske analysene i regnskapsrevisjonen (hovedfokus på område 1-3), risikovurderinger i selskapskontrollen (hovedfokus på område 4) og risikovurderinger og eventuelle strategiske studier i forvaltningsrevisjonen (hovedfokus på område 5). 3.1 Risikoområdene er vurdert i forhold til: Mål og primæroppgaver Under dette punktet skal vurderinger av risiko knyttet til hovedmålene og primæroppgavene og departementets samfunnsmessige betydning vektlegges. Videre bør nye satsingsområder og viktige vedtak på området synliggjøres og vurderes. Dette punktet skal også inneholde en vurdering av kompleksiteten i mål- og oppgavestrukturer på området. Dette gjelder spesielt koordineringsansvaret for tverrgående oppgaver og er spesielt aktuelt for departementer som har slike funksjoner. Aktuelle risikofaktorer for mangelfull måloppnåelse kan bl.a. være: Mange og sprikende mål og oppgaver Uklare ansvarsforhold (jf. koordineringsdepartement kontra sektordepartement) Manglende eller lite hensiktsmessig koordinering Sektormål prioriteres framfor mer tverrgående prioriteringsområder Satsingsområder nedprioriteres Side 3 av 11
4 Budsjettmessig/regnskapsmessig betydning Det er viktig at det under hvert departement gis en kort omtale av økonomisk informasjon (både utgifter og inntekter). Omtalen baseres i hovedsak på den økonomiske analysen som framkommer gjennom finansiell revisors vurdering av budsjettet, foreløpig regnskap og fjorårets regnskap.. For de ulike utgifts- og inntektstypene er det forskjell i risiko og vesentlighet på alle departementsområdene, og det er viktig å synliggjøre utgifts- og inntektstyper og hvilke deler av departementsområdet som revisor må ha særlig oppmerksomhet mot senere i risikovurderingen. Dette kan f.eks. gjelde stønader under Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller tilskuddene til internasjonal bistand under Utenriksdepartementet. Det vil også kunne være hensiktsmessig å gi kommentarer vedr. risiko under departementer med betydelige beløp på post 45 (større utstyrsanskaffelser). Merknad: Økonomi skal vurderes særlig i forhold til hvilke virksomheter og ordninger som har stor budsjettmessig betydning. Også betydelige endringer over tid skal drøftes. Organisatoriske virkemidler/forhold Her vurderes den organisatoriske kompleksiteten og andre risikofaktorer vedrørende organiseringen av forvaltningen. Kompleksiteten kan f.eks. være forbundet med at et departement har ansvaret for styringen av et stort antall større og mindre virksomheter med svært ulike oppgaver, tilknytningsformer og finansieringsformer. Et annet eksempel er at en og samme virksomhet forvalter mange ulike oppgaver og virkemidler, og at virksomheten av hensyn til tilstedeværelse og likt tjenestetilbud over hele landet er inndelt i mange geografiske enheter. Høy organisatorisk kompleksitet innebærer store krav til kompetanse og til samordning innenfor og mellom sektorer, og medfører en risiko. Risikoen for feil prioritering av oppgavene og ulik fortolkning av styringssignaler øker med antall forvaltningsnivåer og spredningen i saksområder, og kan resultere i manglende gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger. Organiseringen av økonomi- og regnskapsfunksjoner kan ha betydning for risikoen for feil og mangler i regnskapsavleggelsen. Aktuelle risikofaktorer kan bl.a. være: Organisatorisk kompleksitet Manglende kompetanse Komplisert styrings- og oppfølgingsarbeid Annet Omorganisering, omstilling og fristilling Side 4 av 11
5 Her vurderes vesentlige omorganiseringer og endringer innenfor departementets ansvarsområde, og som antas å være av betydning for effektiviteten i departementets oppgaveløsning. Ved større omorganiseringer er det erfaringsmessig også utfordrende å få på plass tilfredstillende styringssystemer som gjør virksomhetene i stand til å avlegge fullstendig regnskap. Risiko skal vurderes både i forhold til planlagte, pågående og nylig gjennomførte omstillinger. Aktuelle risikofaktorer kan bl.a være: Kompetansen forsvinner og må bygges opp med nye medarbeidere Kostnadsoverskridelser Manglende måloppnåelse og ivaretakelse av oppgaver i omstillingsfasen Tidspress Manglende overvåkning av kontrollsystemer Effektivitetsperspektivet ikke tilstrekkelig vektlagt Juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler Her vurderes risiko knyttet til bruken av juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. I statsforvaltningen brukes disse virkemidlene i stor utstrekning. Juridiske virkemidler kan f.eks. være lover, forskrifter, konsesjoner, lisenser, reguleringer, kontrakter og avtaler. Økonomiske virkemidler kan f.eks. være ulike typer tilskudd, statlige kjøp av varer og tjenester, skatter og avgifter, utlånsvirksomhet, utbyttepolitikk. Pedagogiske virkemidler kan f.eks. være informasjon, handlingsplaner, holdningskampanjer og veiledningsvirksomhet. Risikoen ved juridiske virkemidler kan bl.a. være knyttet til både manglende etterlevelse av virkemidlene (kontroll av disposisjonene og etterlevelsesperspektivet i selskapskontrollen) og at virkemidlene ikke alltid vil ha de tilsiktede virkninger (måloppnåelse og effektivitet). Risikoen kan bl.a. ha sin bakgrunn i følgende forhold: Virkemidlenes tilgjengelighet (bl.a. knyttet til hvor komplekse regelverk, kontrakter o.l. er) Forvaltningen av virkemidlene (bl.a. knyttet til kompetansen i forvaltningen av f.eks. regelverket, tolkninger, rettssikkerhet) De juridiske virkemidlenes preventive virkning (bl.a. knyttet til fordeler, ulemper og risiki ved hhv. etterlevelse og overtredelse av regelverket). Risikoen ved økonomiske virkemidler er i første rekke knyttet til at virkningen ikke er som forventet, eller at det økonomiske virkemiddelet også gir seg utslag i utilsiktede og uønskede resultater og handlinger. Risikoen kan bl.a. ha sin bakgrunn i følgende forhold: Side 5 av 11
6 Forvaltningens kompetanse til å innrette og forvalte de økonomiske virkemidlene på en effektiv måte. Målgruppens kompetanse, dvs. hvilken evne målgruppen har til å sette seg inn i og forstå forskjellige ordninger. Hvor tungt den økonomiske gevinsten ved virkemiddelet veier i forhold til andre hensyn som kan virke motiverende for målgruppen. Risikoen ved pedagogiske virkemidler er knyttet til at målgruppen ikke har sterk nok interesse av å endre adferd i tråd med det som er målet for virkemiddelet. Styring og kontroll (Governance) Under dette punktet skal vi vurdere risiko knyttet til bruken av ulike styringssystemer. Styringen omfatter i denne sammenheng både virksomhetsstyring og etatsstyring. Systemene omfatter rutiner for planlegging, styringsdialog, resultatrapportering og oppfølging, og elektroniske systemer som økonomi- og regnskapssystemer, saksbehandlingssystemer, administrative systemer og systemer for registrering og rapportering av resultater. Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll, jf. Reglement for økonomistyring i staten. Virksomhetens ledelse har ansvaret for å påse at den fungerer på en tilfredsstillende måte, og at den kan dokumenteres. Intern kontroll skal primært være innebygd i virksomhetens interne styring og skal forhindre styringssvikt, feil og mangler. Svak intern kontroll øker risikoen for at departementets eller virksomhetens fastsatte mål på ulike områder ikke nås. Videre skal det gis en beskrivelse av de systemer og prosesser som benyttes i styring og oppfølging. Det er virksomhetenes ansvar å ha tiltak både for å forebygge og å avdekke misligheter samt rutiner for å behandle ev. tilfeller iht. gjeldende regelverk. Det er imidlertid forventninger om at revisor spiller en mer aktiv rolle i å avdekke misligheter. Det er derfor viktig å identifisere risikofaktorer knyttet til eventuelle misligheter som trygdemisbruk eller lignende. Det kan belyses ved bl.a. å se på virksomhetenes holdning til kontroll og etablering av en god internkontroll, om det er etablert etiske retningslinjer og en tydelig policy for hva som skjer hvis misligheter avdekkes. Mangelfull internkontroll og mangler ved regnskapssystemene øker risikoen for at misligheter kan begås. Aktuelle risikofaktorer knyttet til styring og kontroll kan bl.a være: Kontrollmiljø med svakt fokus på intern kontroll og svak oppfølging fra ledelsen (bl.a. i forhold til policy, regler og retningslinjer) Rapporteringsmiljø statsregnskapet, økonomisystemer, resultatrapportering mv. Svak kompetanse hos ledelse og ansatte (bl.a. i forhold til instrukser, retningslinjer og bruk av elektroniske systemer) Uklar ansvars- og myndighetsfordeling i den løpende driften Dårlige rutiner for rapportering og oppfølging av risikoforhold som svakheter og mangler Mangler ved oppfølging av resultater og måloppnåelse Manglende informasjon om kostnader Side 6 av 11
7 Etikk, habilitetsspørsmål med mer. Høy kompleksitet i systemene og rutinene Manglende kompatibilitet mellom systemer Svikt ved innføring av styringssystemer, kostnadsoverskridelser og framdriftsproblemer Feil eller mangelfull bruk Mangelfull dokumentasjon, kvalitet, kompetanse og kapasitet Mangelfull styring eller oppfølging av underliggende virksomheter Spesielt om misligheter: Store pengestrømmer Betydelige anskaffelser Omfattende konsulentbruk Betydelige omstillinger med fare for sviktende lojalitet Ledelsens holdninger, policy, integritet og kompetanse Side 7 av 11
8 Tidligere revisjonsfunn Denne delen skal basere seg på saker eller forhold som er av vesentlig betydning, fortrinnsvis saker som har vært rapportert til Stortinget og som ikke er rettet opp. Revisor skal vurdere om tidligere revisjonsfunn fortsatt utgjør en risiko og spesielt ha oppmerksomhet mot gjentagende feil. Risikovurderingene skal omfatte rapporteringen av revisjonsfunn de siste tre årene fra både regnskapsrevisjonen, forvaltningsrevisjonen og selskapskontrollen. Risikofaktorer knyttet til ovennevnte punkter kan være: Antall og type saker Manglende evne/vilje til å følge opp Riksrevisjonens saker og iverksette tiltak Avdekkede svakheter i styring og intern kontroll kan innebære risiko for manglende måloppnåelse og effektivitet Andre forhold av betydning for revisjonen Dersom viktige forhold av samfunnsmessig art ikke er omtalt i kapitlene 1-5 foran, kan det innarbeides her dersom det er relevant for drøftingen av overordnet risiko. Dette kan være sektorovergripende forhold som f.eks. hvordan måloppnåelsen på departementsområdet påvirkes av virkemiddelbruk på andre departementsområder, f.eks. innenfor miljøområdet. 3.2 Analyse av risikofaktorene Dette punktet skal basere seg på de risikofaktorene som er omtalt i punktene foran. I drøftingen skal man vektlegge faktorer som gir sannsynlighet for avvik fra Stortingets vedtak og forutsetninger, og hvor konsekvenser av slike avvik er vesentlige. Drøftingen skal være så vidt spesifikk at den kan gi grunnlag for identifisering av revisjonshandlingene. Samtidig er det også viktig at man i analysen evner å legge vekt på risikofaktorer som gjelder flere av revisjonstypene. Dette punktet skal synliggjøre alle risikofaktorer som kan være aktuelle å følge opp gjennom revisjon og kontroll i det påfølgende planåret. Dette punktet skal også synliggjøre relevante risikofaktorer som ikke blir vektlagt, f.eks. av hensyn til pågående eller nylig gjennomførte revisjoner eller knapphet på ressurser Prioritering og fordeling Under dette punkt skal det lages en overordnet plan som viser hvordan risikovurderingene skal følges opp. Den overordnede planen skal vises i en tabell hvor det framgår hvilket område hver enkelt risikofaktor er knyttet til. Videre skal tabellen vise hvilken revisjonstype som skal forestå håndteringen av risikoen, alternativt at det skal etableres et samarbeid på tvers av Side 8 av 11
9 revisjonstypene for å håndtere risikoen. Når risikoen skal håndteres i samarbeid mellom revisjonstypene, skal den valgte samarbeidsformen beskrives nærmere i kommentarer til tabellen. Den overordnede planen skal være forpliktende i forhold til den etterfølgende og mer detaljerte operative planleggingen av aktivitetene i det kommende revisjonsåret. Prioriteringene under hvert departement skal dessuten sikre at risikopregede forhold blir underlagt tilstrekkelig revisjon, samtidig som dobbeltarbeid unngås. Tabell: Gruppering og fordeling av risikofaktorer i forhold til områder og revisjonstyper Eksempel: Prioriteringer i revisjonen for departement X Budsjett/ regnskap Kontroll av disposisjonene Årlig vurdering av virksomhetenes styring, Forvaltning av eierinteresser i Måloppnåelse og effektivitet mål og resultatrapportering selskapene Risikoområder R R R, F, RF S, F F 1. Risikostyring og R R S intern kontroll 2. Kompetanse, R R F samordning, samarbeid og kvalitet 3. Måloppnåelse knyttet R R S til tilskuddene 4. Måloppnåelse knyttet R R S F til handlingsplaner 5. Måloppnåelse av S kvalitetsindikatorer 6. IT og helse R R F 7. Etterlevelse av regelverk 8. Trygdeetatens kontroll av refusjoner 9. Kvalitet, effektivitet og måloppnåelse i FHI 10. Legemiddelforvaltningen 11. Saksbehandlingstid i Statens helsetilsyn 12. Risiko i forhold til beredskap 13. Fond, stiftelser og legater R R S R R F R R F F R R F Side 9 av 11
10 R = Regnskapsrevisjon F = Forvaltningsrevisjon S = Selskapskontroll RF = Samarbeid mellom regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon Nærmere beskrivelse av revisjonsområdene: I forhold til Budsjett Regnskap skal det settes søkelys på risiko for feil og mangler i regnskapsavleggelsen og risiko for urealistisk budsjettering. I forhold til Kontroll av disposisjonene skal det settes søkelys på risiko for at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. I forhold til Årlig vurdering av virksomhetenes styring og resultatrapportering skal det settes søkelys på risiko for mangler og svakheter i mål- og resultatstyringen og risiko for manglende gjennomføring av planlagte aktiviteter og tiltak knyttet til gjennomføringen av det årlige budsjettet. I forhold til Forvaltning av eierinteresser i selskapene skal det settes søkelys på risiko knyttet til kontrollperspektivene Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål, Effektiv og økonomisk forsvarlig drift og Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger. I forhold til Måloppnåelse og effektivitet skal det settes søkelys på risiko for manglende måloppnåelse og effektivitet. 4. Risikostyring i Riksrevisjonen Både den overordnede styringen og den operative styringen skjer med bakgrunn i de prioriterte risikofaktorene. Fokus i styringen vil være på hvordan disse risikofaktorene er kvittert ut. Er det gjennomført tilstrekkelige handlinger til å avkrefte eller bekrefte risikofaktorene? I tilfeller der risikofaktorene dekkes av flere revisjonstyper, vil også styringen og oppfølgingen være rettet mot hvordan samordningen og samarbeidet har blitt ivaretatt. Denne måten å drive risikostyring på har blitt til underveis. Og våren 2007 skal vi for første gang rapportere i forhold til risikofaktorene. Rapporteringen vil måtte omfatte hvordan risikoen er avkreftet/bekreftet, ev. funn og hvor mye ressurser som er gått med til å løse oppdraget. Riksrevisjonen har også egne samspillverdier som er lagånd, åpenhet og respekt, og det er derfor viktig for toppledelsen også å få informasjon om hvordan samarbeidet og kunnskapsdelingen har vært særlig på områder som dekkes av flere revisjonstyper. Riksrevisjonens overordnede mål er å bidra effektivt til Stortingets kontroll og å fremme god forvaltning. Vår risikostyring skal være så god at vi får fram og prioriterer risikofaktorer som er vesentlige samtidig som vi organiserer arbeidet slik at vi utfører oppgavene våre mest mulig effektivt. Side 10 av 11
11 Side 11 av 11
Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen
Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen Innlegg på Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon, 17. 18. oktober 2006 Therese Johnsen Ekspedisjonssjef Riksrevisjonen Revisjonsvirksomheter burde
DetaljerRiksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011
Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011 Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan Enda flere brudd på anskaffelses- regelverket? Manglende informasjons- sikkerhet? Svakheter
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2014 2018
014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at
DetaljerFiskeri- og kystdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2006-2010
STRATEGISK PLAN 2006-2010 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936
DetaljerRiksrevisjonens fokusområder i 2006: Hva blir sykehusene kontrollert på? Therese Johnsen Ekspedisjonssjef Forvaltningsrevisjonsavdeling I
Riksrevisjonens fokusområder i 2006: Hva blir sykehusene kontrollert på? Therese Johnsen Ekspedisjonssjef Forvaltningsrevisjonsavdeling I Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Utfører
DetaljerInstruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012
Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3
DetaljerSaksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID KR 57.1/13 Ny virksomhets- og økonomiinstruks for Kirkerådet - Brev fra FAD av
DEN NORSKE KIRKE KR 57/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 05.-06. desember 2013 Referanser: KR 30/05 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 11.11.2013 KR 57.1/13 Ny virksomhets- og
DetaljerSamlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074
Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning
DetaljerINSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014
INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 1. Innledning og formål Statistikkloven med forskrift regulerer arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrås (SSB) styre
DetaljerInstruks for konsernrevisjonen Helse Sør-Øst
Instruks for konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av revisjonskomiteen Helse Sør-Øst RHF 26.02.2009 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet... 3 3 Oppgaver... 3
DetaljerHOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014
HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november
DetaljerHovedinstruks for økonomiforvaltningen og virksomhetsstyringen av direktoratet Sivil klareringsmyndighet
Hovedinstruks for økonomiforvaltningen og virksomhetsstyringen av direktoratet Sivil klareringsmyndighet Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 01.01.2018 1 Innhold 1. Justis-
DetaljerNettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014
Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...
DetaljerInternkontroll i Gjerdrum kommune
Tatt til orientering i Gjerdrum kommunestyre 14.12.2016 Internkontroll i Gjerdrum kommune Formålet med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å beskrive internkontrollen i Gjerdrum kommune. Dokumentet
DetaljerHvordan forbedre og forenkle? DFØs erfaringer med utvikling av god tilskuddsforvaltning Wibecke Høgsveen og Maria Alrek
Hvordan forbedre og forenkle? DFØs erfaringer med utvikling av god tilskuddsforvaltning Wibecke Høgsveen og Maria Alrek Kort om DFØs rolle Forvaltning av Økonomiregelverket for staten Fortolkning av Økonomiregelverket
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen
DetaljerInstruks. Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat
Instruks Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat januar 2015 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 VIRKSOMHETENS MYNDIGHET OG ANSVAR... 3 2.1 Virksomhetens formål, forvaltningsområder
DetaljerNOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.
NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket
DetaljerReglement tilsyn og kontroll
EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen
DetaljerPrinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres
DetaljerUtkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS,
Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 08.12.2010 Innhold 1 Internrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet... 3 3 Oppgaver...
DetaljerForholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11
Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen
DetaljerOrientering fra Riksrevisjonen på UH-sektorens økonomiseminar 2017 Bernt Nordmark og Thorgunn Nordstrand
Orientering fra Riksrevisjonen på UH-sektorens økonomiseminar 2017 Bernt Nordmark og Thorgunn Nordstrand Oslo 17. oktober, Gardermoen 24. oktober, Bergen 31. oktober 2017 Orientering fra Riksrevisjonen
DetaljerVIRKSOMHETS- OG ØKONOMIINSTRUKS FOR STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING. Gjelder fra
VIRKSOMHETS- OG ØKONOMIINSTRUKS FOR STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING Gjelder fra 10.10 2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Instruksens virkeområde og forhold til økonomiregelverket... 3 3 Departementets
DetaljerRiksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014
Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet
DetaljerHva handler risiko om for Riksrevisjonen?
Hva handler risiko om for Riksrevisjonen? Per-Kristian Foss, Kvalitetsdagene, 6. juni 2014 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 217 statlige virksomheter Kontrollerer forvaltningen
DetaljerInstruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av
Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...
DetaljerISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor
ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent
DetaljerRevisjon av styring og kontroll
Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon
DetaljerØkonomidirektør og sjefssamling 2015
Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll
DetaljerRisiko, mislighold og korrupsjon
Risiko, mislighold og korrupsjon Riksrevisor Per-Kristian Foss, MNKRFs nyttårsmøte 28. januar 2015 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 215 statlige virksomheter Kontrollerer
DetaljerAvslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014
Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til
Detaljer1. FORMÅL 2. PROFESJONELT GRUNNLAG
Vedlikeholdes av: Chief Compliance Officer Side: 1 av 5 1. FORMÅL Internrevisjonen skal fremme og beskytte GIEKs verdier gjennom å gi risikobaserte og objektive bekreftelser, råd og innsikt. Den skal bidra
DetaljerHelhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad
Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?
DetaljerHvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene?
Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene? Finansråd Svein Gjedrem 24. september 2014 Etatsstyring Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for
DetaljerOlje- og energidepartementet
Olje- og energidepartementet 1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1.1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter
DetaljerInstruks om økonomi- og virksomhetsstyring fra Justis- og beredskapsdepartementet til riksadvokaten
Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring fra Justis- og beredskapsdepartementet til riksadvokaten Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 03.1.2019 Innhold 1 Innledning... 2 2 Instruksens forhold
DetaljerBruk av mål i mål- og resultatstyringen
Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under
DetaljerInternrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter
Internrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter Kunnskapsdepartementet 13. oktober 2015 Norges Interne Revisorers Forening Ellen Brataas, generalsekretær Revisjon kan være så mangt, og utføres
DetaljerHOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet
HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014
DetaljerUtkast Revisjonsplan Internrevisjon Pasientreiser HF
Utkast Revisjonsplan 2017 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune
Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE
DetaljerDeres ref Vår ref Dato /HEB
Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt i kommunestyre, sak 2/2017 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens
DetaljerUNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER
UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER Heidi Fjermeros Nedre Romerike distriktsrevisjon og Pernille Stoerman-Næss Oslo Kommunerevisjon NRD Overfakturering og fiktive fakturaer Fiktive føringer
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerInstruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU
US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri
DetaljerFylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen
Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -
DetaljerHvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank
Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring
DetaljerInstruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst
Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3
DetaljerKap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014
Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til
DetaljerDirektør Marianne Andreassen
Risikostyring i staten hvordan håndtere risikostyring i mål- og resultatstyringen PWC 6. juni 2007 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring
DetaljerLanseringsseminar 21. september Sjekkliste for tilskuddsforvaltning
Lanseringsseminar 21. september 2010 Sjekkliste for tilskuddsforvaltning Lanseringsseminar 21. september Velkommen Innledning v/ssøs direktør Marianne Andreassen Presentasjon av sjekklisten v/ssø v/maria
DetaljerHovedinstruks til politidirektøren
Hovedinstruks til politidirektøren Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 16. januar 2018 1 Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet den 16. januar 2018
DetaljerHOVEDINSTRUKS TIL DIREKTØREN I TOLLETATEN Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015
HOVEDINSTRUKS TIL DIREKTØREN I TOLLETATEN Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 18. desember 2015 i medhold av Reglement
DetaljerOm del IV. Styring og kontroll i virksomheten
Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet ansvar for styring og kontroll av underliggende virksomhet
DetaljerKapittel 2 Virksomhetens interne styring
Kapittel 2 Virksomhetens interne styring 2.1 Innledning Kapitlet omhandler virksomhetens interne styring, herunder krav til myndighets- og ansvarsstrukturer, styringsprosesser, intern kontroll og kontroll
DetaljerMalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF
MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik
FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget
DetaljerBilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Instruks for internrevisjon i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 2005 Side 1 av 5 Internrevisjonsinstruksen setter rammer
DetaljerINSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT
INSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT Fastsatt av Samferdselsdepartementet 1. juli 2014 med endringer 26. januar 2016 1. Innledning Denne instruksen gjelder økonomistyringen
DetaljerINSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR LUFTFARTSTILSYNET
INSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR LUFTFARTSTILSYNET Fastsatt av Samferdselsdepartementet 1. juli 2014 med endringer 26. januar 2016 1. Innledning Denne instruksen gjelder økonomistyringen i Luftfartstilsynet.
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegtilsynet v/ vegdirektøren Deres ref Vår ref Dato 15/3472-18.01.2016 Statsbudsjettet 2016- Tildelingsbrev til Vegtilsynet Samferdselsdepartementet viser til Prop.
DetaljerStatens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt
Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig
DetaljerRiksrevisjonens forvaltningsrevisjon gjennom ti år - noen sentrale utviklingstrekk
Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon gjennom ti år - noen sentrale utviklingstrekk Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Framveksten av forvaltningsrevisjon på midten av 90-tallet Ansvarskontroll
DetaljerÅrsrapport 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS
Årsrapport 2012 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Revisjon av virksomhetsstyring, intern styring og kontroll del 1... 4 2.2 Revisjon av virksomhetsstyring,
DetaljerRiksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger. Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar
Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger Riksrevisor Per-Kristian Foss, 13.01.2016 Kunnskapsdepartementets styreseminar Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Skal
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste
DetaljerKrav til innhold i årsrapporter Om del IV i årsrapport: Styring og kontroll i virksomheten
Krav til innhold i årsrapporter Om del IV i årsrapport: Styring og kontroll i virksomheten V/ Helge Moe Spildrejorde DFØ Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet
DetaljerINSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD
INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i
DetaljerTilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon
Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll
DetaljerOPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?
For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegtilsynet, v. vegdirektøren Postboks 8142 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 13/803 Dato 18.12.2013 Statsbudsjettet2014- Tildelingsbrevtil Vegtilsynet Innledning Samferdselsdepartementet
Detaljer«Revisjon til nytte for morgendagens samfunn» Riksrevisjonens mål og strategier
«Revisjon til nytte for morgendagens samfunn» Riksrevisjonens mål og strategier 2018 2024 Vedtatt av kollegiet 13.02.2018 Forord Riksrevisjonens strategier for 2018 2024 setter retning for virksomheten
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål
DetaljerANSKAFFELSESSTRATEGI. FOR Vigo IKS
ANSKAFFELSESSTRATEGI FOR Vigo IKS Mai 2019 1. BAKGRUNN Anskaffelsesstrategien er en av Vigo IKS sine overgripende strategier, og gjelder for alle anskaffelser som gjøres i selskapet. Strategien skal legge
DetaljerAngående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle
Angående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle Styret Administrerende direktør Kommentar Formålet med styrets arbeid Styret er ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet. Selskapets
DetaljerInstruks om økonomistyring for Pensjonstrygden for sjømenn. Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 2. januar 2014
Instruks om økonomistyring for Pensjonstrygden for sjømenn Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 2. januar 2014 Revidert 1. januar 2019 Instruks om økonomistyring for Pensjonstrygden for sjømenn
DetaljerÅrsrapport fra virksomhet til departement. Nettverk for virksomhetsstyring 16. oktober 2014
Årsrapport fra virksomhet til departement Nettverk for virksomhetsstyring 16. oktober 2014 Dagsorden 1. Nye krav til årsrapport fra virksomhetene Målene for for endringene i økonomiregelverket 2. Kartlegging
DetaljerVeiledning- policy for internkontroll
Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som
DetaljerSamarbeidsforum internkontroll
Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers
DetaljerHOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER
HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil
DetaljerNytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai Direktoratet for økonomistyring
Nytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai 2013 Side 1 Program Tid Tema Hvem 08:45-09:00 Registrering og kaffe 09:00 09:05 Velkommen Roger Bjerke, avdelingsdirektør Forvaltnings-
DetaljerNasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 LILLESAND Deres ref Vår ref Dato 16/1175-05.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Supplerende tildelingsbrev til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Det vises
DetaljerStatsbudsjettet tildelingsbrev
Statsråden Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hannoluohkka 45, 9520 GUOVDAGEAIDNU KAUTOKEINO Deres referanse Vår referanse Dato 201000145-/HEB 28.01.10 Statsbudsjettet 2010 - tildelingsbrev
DetaljerKrav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet til Statens havarikommisjon for transport for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders
DetaljerSTRATEGISKE MÅLSETTINGER
Rogaland Revisjon IKS STRATEGISKE MÅLSETTINGER 2019-2021 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 30.04.2019 1 Dette er Rogaland Revisjon IKS sin strategi for perioden 2019-2021. Dokumentet er utarbeidet i samarbeid
DetaljerPlan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll
Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2017-2020 Planens innhold: I. Lovgrunnlag og bakgrunn for planen, side 1. II. Organisering av kontroll- og tilsynsarbeidet i Hol, side
DetaljerForvaltningsrevisjonsplan 2014-2015
Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag
DetaljerKU og regnskapsrevisjon i kommunene
KU og regnskapsrevisjon i kommunene 1 Kontrollutvalgets tilsyns og kontrolloppgaver 1. Påse at kommunens regnskaper blir revidert = regnskapsrevisjon 2. Påse at det utføres forvaltningsrevisjon 3. Påse
DetaljerKrav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2016 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten
DetaljerHåndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.
Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig
DetaljerRisikostyring Intern veiledning
Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i
DetaljerKU og forvaltningsrevisjon
KU og forvaltningsrevisjon 1 Kontrollutvalgets tilsynsoppgaver 1. Påse at kommunens regnskaper blir revidert = regnskapsrevisjon 2. Påse at det utføres forvaltningsrevisjon 3. Påse at kommunen fører kontroll
DetaljerRiksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum
Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 11.3.11 Påstander Riksrevisjonen er en viktig medspiller for forvaltningen og fyller en meget
DetaljerINSTRUKS TIL DIREKTØREN FOR DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING. Fastsatt av Finansdepartementet den 20. oktober 2014
INSTRUKS TIL DIREKTØREN FOR DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING Fastsatt av Finansdepartementet den 20. oktober 2014 1 Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet (FIN) den 20. oktober 2014 i medhold av
DetaljerKontrollutvalget Oslo, 2. mars 2018
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 26.1/18 Kontrollutvalget Oslo, 2. mars 2018 Kontrollutvalgets innstilling til Kirkemøtet vedrørende forvaltningsrevisjon, budsjett m.v.
Detaljer