Forsyningskjeder for skogbasert bioenergi

Transkript

1 Forsyningskjeder for skogbasert bioenergi Magnar Forbord og Jostein Vik, Norsk senter for bygdeforskning Nasjonal bioenergikonferanse, Mære landbruksskole, 9. mars 2011

2 Kort om prosjektet Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB), finansiert av Norges forskningsråd og Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjekteier: Norsk senter for bygdeforskning Partnere: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/johan Chr. Mørkved Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/harald Nymoen og Kåre Kristen Totlund Høgskolen i Hedmark v/bengt Gunnar Hillring Fylkesmannen i Hedmark v/eiliv Sandberg ALLSKOG v/ole Lauglo [Mære Landbruksskole v/geir Fisknes] Bidra med kunnskap om hva som karakteriserer forsyningskjeder for bioenergi i Norge Identifisere kritiske faktorer og forutsetninger for utvikling 2

3 Utgangspunkt og type virksomheter Vekst i bioenergisektoren Offensive politiske målsetninger Potensielt stor betydning i rurale områder Likevel en undring: Når økonomien i bioenergi er så svak som det hevdes, hvordan kan stadige nyetableringer innenfor biovarme forklares? Fokus på mellomstore, relativt nyetablerte forsyningskjeder for varme fra skog-og treråstoff. Teknologi: Flis. Vannbåren varme 3

4 Forsyningskjede som perspektiv Verdifullt som tenkemåte både i forskning og praksis Mangfold av aktører variasjon i lokale betingelser Forretningsmessig basert forsyning av bioenergi krever en rekke aktiviteter som må henge sammen 4

5 Generell modell av forsyningskjede for bioenergi Tilgang til råstoff Transport Lagring Produksjon av brensel Transport Lagring Varmeproduksjon Transport Lagring Etterspørsel 5

6 Spørsmål Første skritt: Beskrive forsyningskjedenog våre nøkkelbedrifters plass i disse: Hvordan er forsyningskjedene for varme fra skogråstoff bygd opp? Hvilke aktiviteter utføres i de ulike deler av kjeden og av hvem? Hvilke andre økonomiske aktiviteter er kjedene koblet til? Hva er likheter og forskjeller mellom ulike kjeder? Hvilken betydning har offentlige støtteordninger og politisk engasjement? Hvilke faktorer synes avgjørende for etablering og videre eksistensav forsyningskjeder for varme fra skogråstoff? 6

7 Materiale og metode Vi ønsket variasjon mht. regional lokalisering og aktører Utvalgte case i tre fylker som dekker ulike skogregioner Overhalla Bioflis, Nord-Trøndelag Årø bioenergi AS, Møre og Romsdal Innherred Biovarme, Nord-Trøndelag Northun AS, Vanylven, Møre og Romsdal Fjernvarme i Koppang, Hedmark Forestia Braskereidfoss, Hedmark Vår inngang er nøkkelbedrifter i forsyningskjedene Besøk, intervjuer, dokumenter og nettbasert informasjon 7

8 8 Plassering i forsyningskjedene

9 9 Sentrale trekk ved bedriftene

10 Funn Sammenkobla forsyningskjeder Economy of scope Arbeidsdeling og plassering i kjeden varierer Bioenergi ikke hoved-, men side-, til dels støtteaktivitet? Aktører betrakter bioenergi som et område med fremtid, men samtidig noe avventende Virkemidler benyttes og virker. Investeringsvirkemidler utløsende i de fleste tilfeller. Rettet mot ulike steg i forsyningskjeden. Typiske kunder: Kommunale institusjoner, fjernvarme, samt gårdsvarmeanlegg 10

11 Interne forklaringer Sammenkoblede verdikjeder (vertikal og horisontal integrasjon) Man nyttiggjør seg eksisterende kompetanse: Teknisk kompetanse, innovasjonskompetanse, driftsteknisk kompetanse Man nyttiggjør seg eksisterende maskiner og utstyr Aktørene utnytter eksisterende nettverk og bygger på (deler av) eksisterende forsyningskjeder Man har flere bein å stå på tåler lav lønnsomhet 11

12 Eksterne forklaringer I ei næring med lav lønnsomhet sikres investeringer ved investeringsstøtte denne er utvilsomt utløsende skapes etableringer gjennom kommunalt/lokalt engasjement skapes aktivitet ved rimelige eller subsidierte råvarer ( mindreverdig virke ) Langsiktige forsyningsavtaler med energiprisregulering synes å ha blitt vanlig praksis Pris på viktigste alternativ i markedet, elektrisitet, har etablert seg på et stabilt høyere nivå de siste 5-10 år 12

13 Variasjon i utfordringer og løsninger Vertikal versus horisontal integrasjon? OK å ha hånd om store deler av verdikjeden, men det kan bli for mye hvis man samtidig skal drive med andre virksomheter. Teknologisk kompetanse nødvendig i store deler av forsyningskjeden Langsiktige avtaler + usikkerhet om framtida gjør avtaleutforming til en svært kritisk faktor Casene befinner seg i forskjellige verdener Region Organisering og tyngde i skognæringen Politiske holdninger og nettverk Kompetansemiljø 13

14 Oppsummering Kan konstatere etablering av en del virksomheter og forsyningskjeder de senere år bidrar til økt volum av GWh bioenergi og en del sysselsetting Viktige drivere: Internt hos aktørene utnytte eksisterende kompetanse, utstyr og nettverk, søke ny kunnskap + en del idealisme Eksternt økt strømpris, utvikling og bredde i støtteordninger på nasjonalt nivå, lokalt engasjement, kommunal involvering og etterspørsel, langsiktige leveranseavtaler er blitt en norm Regional variasjon i betingelser har konsekvenser Rapport 1/2011 Bygdeforskning 14