Næringsklynger som grunnlag for innovasjon og vekst i verdikjeda for matproduksjon:

Transkript

1 Næringsklynger som grunnlag for innovasjon og vekst i verdikjeda for matproduksjon: Kyllingklyngen rundt Støren i Gauldalen Lakseklyngen på Hitra-Frøya Landbruksklyngen på Kviamarka, Jæren Reidar Almås Professor Norsk senter for bygdeforsknin/ntnu Dialogkonferanse med næringsmiddelindustrien Kviamarka, Hå kommune

2 Matstyring i globaliserende omgivelser: Innovasjon og markedsstrategier i norske verdikjeder (GOFOOD) Prosjekt Norges forskningsråd Arbeidspakke B: Interaksjon, integrasjon og marknadsstrategiar i den norske matvarekjeda: 2

3 Case I: Norsk Kylling AS Nav i landbruksklyngen i Gauldalen Etablert av Agnar Østhus som AS i : Norsk Kylling hovudleverandør til Rema 1000 Norges største private slakteri og foredlar av kylling og kalkun Årleg blir det slakta 18 mill kylling og kalkun Omsatte for 1 mrd NOK i 2012, 30% av norsk kyllingmarknaden Lokalisert på Støren, 50 km sør for Trondheim Cardinal Foods inn som holdingselskap i Cardinal Foods selt til private equity selskapet CapMan in 2005 Frå Cardinal Foods til Rema i 2011 Exit gründar Agnar Østhus og 100% Rema frå

4 Vertikal integrasjon i verdikjeda for mat Del av ein strategi der Rema Industrier integrerer bakover i verdikjeda Kva betyr dette for dei som arbeider i Norsk Kylling? Kva betyr det for bøndene som leverer til Norsk Kylling? Kva betyr det for næringsmiddelindustrien og landbruket forøvrig?

5 Kva betyr vertikal integrasjon for norske bønder? Meir press på landbrukssamvirket Meir makt og større profitt til integrator (i dette tilfelle Reitanfamilien) Denne meirprofitten blir skvisa ut ved å presse leverandørar og gjera verdikjeda meir effektiv Primærledda blir meir prisgitt integrator (les Rema) Forbrukarane får så mye billegare produkt at fleire vil foretrekke Rema sine produkt

6 Utfordringar for Norsk Kylling Gründarkapitalisme på sitt beste og sitt verste: Frå Agnar Østhus til Frode Martinsen Konfliktar omkring: Lønns- og arbeidsvilkår Utslepp til luft og vatn Konsesjonslovverket Mattilsynet Kommunens kapasitet Rema må/vil rydde opp 6

7 Case II: Sjømatklyngen Frøya-Hitra Lakseregionen Frøya og Hitra er Norges største oppdrettskommunar og står for for 20% av all oppdrett i Norge og 45% av eksporten i Trøndelagsfylka Hitra og Frøya har ei nasjonal leiarrolle innan havbruksnæringa Dei vidaregåande skolane på Frøya og Hitra har i praksis nasjonale linjer for havbruk Innovasjonstakten i Laksklyngen i Hitra/Frøya er i verdsklasse Saman med Trondheimsområdet (SINTEF/NTNU) er dette eit integrert innovasjonssystem innan havbruk

8 Eksemplet SalMar Hovudkontor på Frøya. Ein av verdas største og mest effektive produsentar av oppdrettslaks. 81 lisensar for marin produksjon av atlantisk laks i Norge. 58 lisensar i Midt-Norge (Trøndelag og Nordmøre) 23 lisenser i Nord-Norge. Eig 50% av Norskott Havbruk AS, som igjen eig 100% av Scottish Sea Farms Ltd, Storbritannias nest største produsent av laks Eig 25 % av det oppdrettsselskapet P/F Bakkafrost, Færøyane. Verdas største lakseslakteri: Innovamar på Frøya. Foredelingsaktivitet, samlokalisert med selskapets hovudkontor på Frøya.

9

10 Innovamar på Nordskaget, Frøya: Verdens største lakseslakteri

11 Framtidas offshore havbruksteknologi Prøves ut i 2014 Kjelde: Salmar

12 Utfordringar for oppdrettsnæringa Finne lokalitetar som er eigna Rømming Lakselus og sjukdom Tilgang på fôr (billeg protein) Marin olje er ikkje problemet på sikt (taredyrking)

13 Case III: Landbruksklyngen på Jæren Kviamarka, Hå kommune TINE Meieriet Jæren (Norges største meieri) Nortura med merkenamnet Prior har felles kyllingslakteri med Jærkylling Jærkylling (merkenamn Den stolte hane ), eigd av Cardinal Foods (Lantmännen Gruppen og det britiske private equity-selskapet CapVest) Prima Jæren (slakteri og nedskjæringsanlegg) Miljøgartneriet (Norges største gartneri)

14 Matindustrimiljøet i Kviamarka: Hå kommune: positivitet på alle nivå Tidlegare ordførar Terje Mjåtveit og rådmann Lars Kolnes nemnt av mange Ca 600 jobbar etablert Ca 2,5 mrd investert i matklyngen til no Vegen vidare?

15 Ordfører Terje Mjåtveit i 2007: Jeg ønsker Tine hjertelig velkommen til Hå kommune, om de skulle ønske det. Vi har svært godt egne arealer å tilby for en slik interessant og spennende bedrift. Et område i Kviamarka er regulert i kommuneplanen til nettopp slike formål som næringsmiddelindustri. Næringsmiddel-klynge: Mjåtveit sier at på det aktuelle området i Kviamarka er allerede Prior og Jærkylling etablert. Prima Jæren åpner også sitt nye slakteri der en av de første dagene. Så hvis Tine skulle etablere seg der i tillegg, vil det bli en sterk næringsmiddelindustri-klynge i kommunen. Tidligere har det også vært lansert planer om å bygge et nytt stort gartneri på området, og da i samspill med et eventuelt meieri. Et meieri har overskudd av energi, som kan brukes i forbindelse med energikrevende drivhusproduksjon av grønnsaker. Kjelde; Nationen

16 Klyngegevinst på Kviamarka Nortura, Jærkylling og Prima hadde alt hadde etablert seg der da Tine tok beslutninga i I tillegg til å skapa eit miljø av næringsmiddelindustri, er det også store miljøgevinstar. Miljøgartneriet er eit direkte resultat av stormeieriet. Gartneriet bruker varmt spillvatn frå meieriet til oppvarming, og det nedkjølte vatnet bruker så meieriet igjen i sin produksjon. CO2 frå fyrkjelane i meieriet vert overført til Miljøgartneriet som bukar gassen som plantenæring. Det vert arbeidd med planar for fjernvarme der resten av bedriftene kan nytte energi frå meieriet.

17 Utfordringar i Kviamarka Er alle konfliktane mellom Nortura og Jærkylling løyst? Har Miljøgartneriet funne sin plass i den norske grøntmarknaden? Vidare vekst: er alle synergiar tatt ut internt? Vil fjernvarmeverket realisere heile potensialet på Jæren? Samhandling med det øvrige matmiljøet i Rogaland? Idear til nyskaping: tilfredshet er dødens første kyss

18 Konklusjonar: Kva må til for å skape gode næringsklynger? Dynamiske gründarar og bedriftsleiarar Nasjonal og gjerne internasjonal marknad i utvikling Konstruktiv og raskt arbeidande kommuneleiing Tilgang på stabil arbeidskraft Godt omdøme

19 Takk for meg

20 Forankrede innovasjonsplattformer Stig S. Gezelius NILF

21 Problem Behov for næringsutvikling i mange utkantstrøk Men næringsdrivende og igangsettere rapporterer om vanskeligheter med å få det til Vanskelighetene skyldes: Svak samordning næringsdrivende imellom hindrer utvikling av helhetlige tilbud Næringsinitiativ støter mot kommunale planer Tiltak på kommunalt nivå møter innsigelser fra fylkesmann Tiltak for lokal næringsutvikling møter motstand fra andre kommunale interessegrupper.

22 Konsekvenser Sløsing med ressurser: mye arbeid nedlegges i initiativ som strander langt ute i prosessen Potensielt verdifulle tiltak blir ikke gjennomført Gjennomførte tiltak er ikke levedyktige fordi komplementære tilbud mangler lokalt Lokale konflikter

23 Løsning En lokal organisasjon for tidlig dialog og samordning mellom næringer, myndigheter og interessegrupper Organisasjonen kaller vi en «forankret innovasjonsplattform» Plattformidéen er utformet gjennom NILFs arbeid med Regionalpark Haldenkanalen

24 Hva er en forankret innovasjonsplattform? Organisert møteplass for entreprenører, næringsdrivende, myndigheter, og lokale berørte i et bestemt geografisk område Organ for sondering, koordinering og kunnskapsutveksling knyttet til lokal næringsutvikling Ikke erstatning for offentlig saksbehandling Ikke beslutningsorgan på vegne av næringer, men tilrettelegger for samordning aktører imellom Gjerne en flat organisasjon med et stående sekretariat

25 Entreprenører Etablerte virksomheter - Sondering - Koordinering - Utveksling Myndigheter Lokale berørte

26 Formålet med forankrede innovasjonsplattformer Stimulere næringsutvikling tilpasset lokale behov Skape bedre informasjonsgrunnlag for beslutninger blant næringsdrivende og offentlige myndigheter Spare private og offentlige ressurser gjennom tidlig sondering og dialog Bedre samordning mellom offentlige og private planer og tiltak Bedre samordning mellom ulike lokale næringstiltak Sikre at tiltak svarer til lokale behov og utnytter lokal kunnskap Forebygge konflikter Styrke lokale nettverk og lokal identitet

27 Hvordan utformes plattformen? Ikke standardisert modell for organisering Men en 4-trinns metode for å utvikle en organisasjon tilpasset lokale behov.