Vestlandet ein stor matprodusent

Transkript

1 Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4, ,2 Fiske og fiskeoppdrett , ,8 Fiskeforedling 318 6, ,8 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri , ,4 Matvareproduksjon , ,6 Tab.1 viser bruttoproduktet ( verdiskaping ) innan matvareproduksjon i mill. kr. og i prosent av landet, for Hordaland og Vestlandet (4 fylke). Vestlandet, med ca 26 % av folketalet i landet, står for rundt 35 % av verdien av matvareproduksjonen i landet. Mykje av dette utgjerast av Fiske og fiskeoppdrett og Fiskeforedling, der landsdelen står for meir enn halvdelen av landet sitt bruttoprodukt. Berre innan Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri står landsdelen for eit lågare bruttoprodukt enn folketalet skulle tilseie. Hordaland, med knapt 10 % av folketalet, utmerkar seg med å stå for over 17 % av bruttoproduktet i fiske og fiskeoppdrett. Jordbruk er den relativt minst betydningsfulle typen matvareproduksjon i Hordaland. Kvar femte arbeidsplass innan fiskeoppdrett er i Hordaland Hordaland Vestlandet 2003 Tal % av landet Tal % av landet Jordbruk , ,5 Fiske og fangst , ,2 Fiskeoppdrett , ,2 Fiskeforedling , ,2 Næringsmiddelindustri , ,4 Drikkevare- og tobakksindustri , ,6 Matvareproduksjon , ,3 Tab. 2 viser sysselsetting i matvareproduksjon i tal sysselsette og i prosent av landet, for Hordaland og Vestlandet (4 fylke). Ein tredel av alle arbeidsplassar i matproduserande næringar er på Vestlandet; alle typar matvareproduksjon unnateke drikkevare- og tobakksindustri er overrepresentert i landsdelen. I Hordaland er andelen sysselsette i matvareproduksjon noko lågare enn fylket sin andel av folketalet, men når det gjeld fiskeoppdrett er fylket likevel overrepresentert : Kvar femte arbeidsplass i landet innan fiskeoppdrett finst i Hordaland. Også når det gjeld fiskeforedling og drikkevare- og tobakksindustri har fylket litt større verksemd enn folketalet skulle tilseie. 1

2 Matvareproduksjonen på Vestlandet meir lønsam % av landet Bruttoprodukt Sysselsetjing Hordaland Vestlandet Hordaland Vestlandet Jordbruk 4,7 29,2 6,2 32,5 Fiske og fiskeoppdrett 17,5 56,8 11,0 42,2 Fiskeforedling 6,2 51,8 10,9 46,2 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 9,5 25,4 9,2 27,2 Matvareproduksjon 9,7 35,6 8,2 33,3 Tab. 3 gjengjev ei samanlikning av kor stor andel av Landet sin bruttoprodukt/ sysselsetjing i matvareproduksjonen Hordaland/ Vestlandet har. 2001/ Totalt sett har både Hordaland og Vestlandet ein høgare andel av bruttoproduktet av landet sin matvareprodusjon enn av sysselsetjinga i dei same næringane. Det tyder på at matvareproduksjonen på Vestlandet jamt over er meir lønsam; det ligg større verdiar bak kvar sysselsett. Det er likevel forskjellar mellom dei ulike typane matvareproduksjon. Innan Fiskeoppdrett og Fiskeforedling er landsdelen sin andel av bruttoproduktet klart høgare enn andelen av sysselsetjinga, noko som kan tyde på større einingar og høgare produktivitet. I Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri og særleg i jordbruket har Vestlandet ein lågare andel av landet sitt bruttoprodukt enn av sysselsetjinga. Her det nok vesentleg storleiken på einingane som gir utslaget. Hordaland og Sogn og Fjordane har dei gjennomsnittleg minste driftseiningane i landet innan jordbruket. I Næringsmiddel- og drikkevareindustrien er stordriftfordelane ofte ganske store, og sjølv dei kjende bedriftene på Vestlandet er relativt små i høve til dei store fabrikkanlegga i det sentrale austlandsområdet. 60 % av marin forsking og utvikling På same måten som Hordaland har ein konsentrasjon rundt fiskeoppdrett, har dei andre vestlandsfylka konsentrasjonar rundt andre deler av matvareproduksjonen. I tillegg til dei direkte matvareproduserande næringane kjem forsking og utvikling innanfor feltet, der særleg Bergen/ Hordaland står sentralt. 60 % av norske utgifter til marin FoU vert brukt i forskingsinstitusjonar på Vestlandet. 22 av 53 institusjonar/ institutt, universitet og høgskular som utfører marin forsking og utvikling i landet finst på Vestlandet, av dei 14 i Hordaland. Næringsklynger Nokre grupper av næringar kan kallast næringsklynger - relaterte verksemder i klynger. Næringsklynger er produksjons- og/ eller innovasjonssystem med nære relasjonar mellom bedriftene. Slike relasjonar kan omfatte vareleveransar, men handlar også i aukande grad om kunnskapsoverføring. Relasjonane/ overføringane i ein klynge treng ikkje nødvendigvis vere i form av kontakt mellom bedriftene, men kan vere basert på dei sosiale systema og foregå på mange forskjellige møteplassar eller arenaer i samfunnet. Bedriftene i ein klynge er vanlegvis lokalisert til eit relativt avgrensa geografisk område. Grunnlaget for ein næringsklynge vil som oftast vere at fleire bedrifter innanfor same næring eller beslekta næringar er lokalisert i eit avgrensa område. Men også bedrifter og personar innanfor andre næringar kan vere viktige bidragsytarar i klyngen, gjennom at dei har kunnskap om og nærleik til 2

3 næringa, og er i stand til å tilby tenester og rammevilkår som er nyttige for bedriftene i den eigentlege klyngen. Dette kan gjelde forsking og utdanning, bankar, andre tenesteytarar, offentlege styresmakter m.v. Regional spesialisering innanfor matproduksjon Karta nedanfor er henta frå rapporten Regionenes tilstand 50 indikatorer for vekstkraftige regioner, og skisserer i kva deler av landet dei ulike næringane er mest konsentrert/ har størst tyngde. Fig. 1. 3

4 Fig. 2 Tala for fargekodane viser lokaliseringskvotienten (LQ) for næringa. Er LQ 1 har næringa same tyngde i regionen som landsgjennomsnittet; er LQ 2 er næringa dobbelt så tung/ viktig som gjennomsnittet for landet. Omfanget av næringane er målt ved hjelp av statistikk for arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad i regionane. Arbeids- bustad- og servceregionar (ABS). Figurane er henta frå Regionenes tilstand 50 indikatorer for vekstkraftige regioner av Tor Selstad m.fl. 4

5 Kartet i fig. 1 viser det som Selstad kallar Sjømatklyngen, fiske, fiskeforedling og fiskeoppdrett. I hovudsak er det langs kysten av Nord-Norge og Vestlandet desse næringane er konsentrert. Fiskeoppdrett veg dessutan tungt i Trøndelag og på midtre deler Vestlandet, der dei to andre næringane ikkje har så stor tyngde. Kartet i fig. 2 viser Matklyngen. Denne er i større grad spreidd over heile landet. Jordbruk har størst betydning i Trøndelag, på Indre Austlandet og i indre fjordbygder på Vestlandet. Næringsmiddelindustrien har ein liknande struktur, men med noko sterkare konsentrasjon i folkerike strok. Drikkevareindustrien er meir konsentrert til byane, og har konsentrasjonar i alle landsdelar. Eit unnatak er Indre Sogn, som er mellom dei delane av landet der drikkevareindustri betyr aller mest. Etter dette er den norske sjømatklyngen i stor grad konsentrert til Vestlandet og Nord-Norge. Matklyngen er meir jamt fordelt mellom ulike deler av sør- Norge, der deler av Vestlandet også har sterke konsentrasjonar. Eksport av fisk og andre matvarer Landet Vestlandet Mill. kr Fisk Andre matvarer Fig. 3 viser korleis den norske matvareeksporten fordelte seg mellom fisk og andre matvarer og mellom Vestlandet og landet elles dei 11 første månadene i Matvarer: Inkl. drikkevarer og tobakk. Vestlandet: 4 fylke. Rundt 50 % av fiskeeksporten målt i verdi og rundt ein tredel av eksporten av andre typar matvarer skriv seg frå dei fire vestlandsfylka. 90 % av norsk matvareeksport er eksport av fisk; rundt 50 % av denne eksporten (målt i verdi) skriv seg frå dei fire vestlandsfylka. Møre og Romsdal er det klart største fiskeeksportfylket, og står aleine 5

6 for rundt ein firedel av eksporten. På dei neste plassane følgjer Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Norsk eksport av andre typar matvarer er liten, men Vestlandet står for ein ikkje ubetydeleg del av den eksporten som er; rundt ein tredel. Oslo er det største matvareeksportfylket og Østfold og Rogaland skiftar på å vere nr. 2. Deretter følgjer dei øvrige vestlandsfylka. Kjelder: ØF-Rapport nr. 07/2004 Regionenes tilstand 50 indikatorer for vekstkraftige regioner av Tor Selstad m.fl. Statistisk sentralbyrå, PANDA (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). FKD/ LMD: Den blå- grønne matalliansen - Samlet innsats og ny struktur. 6