Fylkeskommunen og inntektssystemet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fylkeskommunen og inntektssystemet"

Lucas Holmen
8 år siden
Visninger:

1 Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014

2 Lånegjelda, utvikling Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå

Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka med nær 70 mill. kr.

3 Kapitalutgiftene, Brutto kapitalutgifter auka med nær 70 mill. kr. Ulike refusjonsordningar reduserer auken (netto mindre enn brutto). Trass dette aukar den årlege kapitalutgiftsbelastninga med over 50 mill. kr i denne perioden.

4 Lånegjeld i kr. pr. innbyggar (2013) Nøkkeltal Lånegjeld i kr pr innbyggar viser: Akershus Gj.sn S og Fj Lånegjeld i % av driftsinntektene viser: Akershus 37,5% Gj.sn 65,8% S og Fj. 77,2%

5 Netto driftsresultat (2013) Netto dr.res i % av driftsinntekter Akershus 6,1% S og Fj 13,2% Netto dr.res korrigert for overføringar til investeringar i % av driftsinntekter: Akershus 3,2% S og Fj. 3,6%

6 KMD sitt framlegg Vinnarar: Oslo Vestfold Rogaland Taparar: Sogn og Fjordane Nordland Troms Nord-Trøndelag

7 Skjønselement frå KMD Døme på skjønselement i KMD sitt opplegg: Kostnadsnøklar utan lovgrunnlag Tapskompensasjonen Inntektsutjamninga KMD sitt opplegg er ei blanding av fag og politikk.

8 Fylkesutvalet vårt; inntektssystemet består av både fag og politikk FAG POLITIKK Om lag 50% av økonomien vår er knytt til lovfesta tenester. Her bør vi ha faglege kostnadsnøklar. Gjeld: Vidaregåande opplæring Tannhelse Skuleskyss. Om lag 50% av økonomien vår gjeld ikkje lovfesta tenester. Midlar til slike tenester bør fordelast ut frå: Folketal Busettingsmønster Areal Topografi Tenester delvis løyste gjennom statlege tilbod (NSB mv).

9 Vårt alternativ: Utvide KMD s tapskompensasjon Døme: Tap under 200 kr pr. innb.: Ingen kompensasjon Tap mellom kr: 30% kompensasjon Tap over 1000 kr: 90% kompensasjon Krev: 299 mill. kr Finansiering: 59 kr pr. innb.

10 Stortinget sitt vedtak Auka tapskompensasjonen med 30 mill. kr til 125 mill. kr. Årleg tapskompensasjon for SFFK auka som følgje av dette med 8 mill. kr til 32 mill. kr.

11 Stortinget sitt vedtak versus vårt alternativ: Systemverknad Utslaga kan justerast ved å endre: Kompensasjonsgrad Grenseverdiar for kompensasjon

12 Økonomiske utslag i mill. kr Stortinget sitt vedtak Tap andel år SUM Vårt framlegg Tap andel år SUM

13 Grep som må vurderast Sanere gjeld, også ved realisering av verdiar. Investeringsstopp. Sentralisere. Ta bort heile tilbod/oppgåver/aktivitet. Klargjere grunnlag for oppseiingar. Kjøpe oss ut av avtalar/kontraktar

14 Utfordring generelt Vi får høyre at vi har veldig store utgifter til vidaregåande opplæring. Skal vi spare her, må vi truleg avvikle endå fleire skular enn dei to vi no avviklar. Dette er utfordrande når vi samtidig er det fylket som har ein størst %-del av elevane buande på hybel. Dette viser at inntektssystemet ikkje fangar opp vesentlege utgiftsulemper, noko som ein tapskompensasjon kan dekke opp. Utan det; ikkje likeverdige tilbod. Vi får og høyre at vi har veldig store utgifter til samferdsla. Her er skuleskyssen lovpålagt (opplæringslova). Resten «frivillig». Distriktsfylka brukar ein veldig stor del av samferdslemidlane til skuleskyss og har lite «til overs». På landsbasis går berre ca. 1/3 av kollektivmidlane til skuleskyss. Så også her er det vesentlege utgiftsulemper i distrikta, som ein tapskompensasjon kunne ha dekka opp. Utan det; ikkje likeverdige tilbod.

15 Utfordring NSB/jernbaneverket Målretta subsidiering frå staten til NSB genererer mykje kollektivtrafikk. I følgje statsbudsjettet blir det brukt 3 mrd. kr til dette årleg (ca.-tal): ca. 1,5 mrd. kr til hovudstadsområdet. ca. 0,5 mrd. kr til «intercity» austpå ca. 0,5 mrd. kr til områda rundt Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø ca. 0,5 mrd. kr til langdistansetrafikken (neppe kollektiv). I tillegg kjem heile satsinga mot Jernbaneverket, som er tung på austlandet. Problemet er at det ikkje vert korrigert for dette i Inntektssystemet. Eit minimum må vere at nemnde 1,5 mrd. kr i hovudstadsområdet kjem til fråtrekk i ramma til dei fylke som drar store føremonar av dette.

Like dokumenter

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT