ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008"

Transkript

1 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på folketalsutviklinga i fylket. Nettoflytting, låge fødselsoverskot og sentralisering er omgrep som stadig blir nytta og belyst. Særleg merksemd er gitt til aldersgruppa 20 39, - dei unge vaksne. Barn og endringar i barns busettingsmønster er lite fokusert, sjølv om endringar her også seier noko om sentralisering og endringar i fødselsoverskot, fertilitet og flyttemønster. I Plan, tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling (5/2007), har Kjetil Sørlie ein artikkel om barnesentraliseringa i Noreg. I artikkelen ser Sørlie på barnesentraliseringa på tre ulike måtar. Først ser han på vekst og fall i folketalet. I og med at det seier lite om kor stort barneinnslaget i befolkninga er eller har vore, ser han på utviklinga i over- og underrepresentasjon av denne barnegruppa i definerte regionar (sjå Sørlie 2007). For å sjå på utviklinga i barnegruppene heilt uavhengig av andre grupper, ser Sørlie også på ein tredje indikator. Denne kallar han den demografiske vekstkrafta, og denne tilnærminga kastar lys over utviklinga framover. Vi har i dette notatet gjennomført dei same analysane, men med utgangspunkt i region- og kommunegrenser i Møre og Romsdal. Utfordringar dette medfører, blir kommentert i teksta. Barnesentralisering og flytting to faktorar som verkar saman I løpet av dei siste fire generasjonane har folk i større grad flytta frå land til by enn omvendt. Ein stor grad av denne flyttinga skjer i ungdoms- og etableringsfasen. Dette har i følgje Kjetil Sørlie (2007) både direkte og indikerte effektar på den geografiske omfordelinga i befolkninga. For kvar person som flyttar, skjer det ei direkte omfordeling i befolkninga. Omfordelinga blir også påverke indirekte av at foreldregenerasjonen for neste barnegenerasjon stadig sentraliserast. Sørlie (2007) peikar på at dette er ein saktegåande prosess, men den inneber ei urbanisering av røtene i befolkninga, og utgangspunktet for flyttestraumane i neste generasjon blir derfor annleis enn for foreldregenerasjonen. I følgje Sørlie (2007) er det fleire faktorar som kan forklare den stadig aukande barnesentraliseringa. For det første, frå byrjinga av 1970-talet gjekk fødselstala for alvor ned i Noreg. Dette resulterte i ein større nedgang i barnekulla enn det som berre kan forklarast av 1

2 flyttemønsteret til foreldregenerasjonen. Denne reduksjonen var dessutan størst i mange av dei områda som på førehand hadde dei høgaste fødselstala, i distrikta. Dette resulterte i mindre geografiske skilnader i høve til fertilitet. Ein annan faktor, som Sørlie (2007) omtalar som den viktigaste, er at denne prosessen skaut fart frå 1980-tallet, fordi kvinner frå da av har fått barna sine stadig seinare i livet. Dermed rekk stadig fleire av kvinnene å flytte før dei får barn. Dei som i størst grad bidrar til dette er dei som tek utdanning og byrjar å arbeide i byane, før dei får barn. Dette gjeld stadig fleire. Den siste faktoren Sørlie (2007) trekk fram, er knytt til dei som flyttar til storbyen og får sitt første barn der. Desse oppheld seg stadig lengre i byen før dei flyttar ut att. I det lange løp flyttar 60 % av alle innflyttarane til storbyane ut att. Hans talmateriale viser dessutan at mens utflyttinga for 10 år sidan i stor grad var gjennomført på 35-årsstadiet, er gjennomtrekksflyttinga i dag knapt avslutta på 40-årsstadiet. Ein aukande andel av vidareflyttarane busett seg i storbyomlandet, noko som gjer at storbyregionane stadig utviklar seg (Sørlie 2007). Fødselsoverskotet 1 i Møre og Romsdal er fallade. Talmaterialet viser at det ein reduksjon i tal fødde, og ikkje ei auke i tal døde som kan forklare desse tala (SSB 2007a). Talmateriale frå SSB (2007b) viser dessutan at Møre og Romsdal historisk kan vise til høg fertilitet 2 blant kvinner, og at gjennomsnittet har vore høgare enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vedvarer (SSB 2007b), sjølv om det er årlege variasjonar. Utviklinga er likevel den at fertiliteten blir stadig lågare, og i 2006 var fertiliteten i Møre og Romsdal for første gong lågare enn landsgjennomsnittet, 1.87 mot 1.90 (SSB 2007b). Ein annan forklaringsvariabel er nettoflyttinga. Møre og Romsdal har hatt nettoutflytting kvart år sidan 1950-talet, med nokre unntak. Flyttetapet er størst i aldersgruppa år. Elles ser vi at fleire har flytta frå enn til fylket, og at flyttestraumane innanfor fylkesgrensene har gått frå distrikta til sentrum. Dette er forklaringar og faktorar som er sterkt vovne saman. For Møre og Romsdal kan dette bety at sjølv om fertiliteten er høg i fylket, så vil sentraliseringa av den unge vaksenbefolkninga og det stadig aukande innslaget av unge vaksne i sentrale strøk i Noreg utlikne effekten av høg fertilitet i Møre og Romsdal. Resultatet vil vere eit redusert innslag av barn i befolkninga. Spørsmålet er om vi også vil sjå regionale skilnader innanfor Møre og Romsdal. Folketalsendring Møre og Romsdal Tabell 1 (neste side) syner endringane i samla folketal og i barnebefolkninga (0 6 år) for perioden Fødselsoverskotet er målt som fødde minus døde 2 Fertilitet beskriv gjennomsnittleg tal barn kvar kvinne i fertil alder kjem til å føde 2

3 Tabell 1: Folketals- og barnetalsutvikling i ulike regionar, (Kjelde: Panda) Folketalsutvikling totalt, Barnetalsutviklinga 0-6 år, / / Endr i % 1/ / Endr i % LANDET , ,0 MØRE OG ROMSDAL , ,6 SUNNMØRE , ,7 Ålesund , ,6 Vanylven , ,3 Sande , ,7 Herøy , ,8 Ulstein , ,0 Hareid , ,6 Volda , ,3 Ørsta , ,0 Ørskog , ,3 Norddal , ,8 Stranda , ,1 Stordal , ,8 Sykkylven , ,7 Skodje , ,6 Sula , ,8 Giske , ,1 Haram , ,7 ROMSDAL , ,5 Molde , ,0 Vestnes , ,3 Rauma , ,6 Nesset , ,3 Midsund , ,8 Sandøy , ,4 Aukra , ,6 Fræna , ,2 NORDMØRE , ,5 Nye Kristiansund , ,6 Eide ,0 Averøy , ,4 Gjemnes , ,7 Tingvoll , ,8 Sunndal , ,3 Surnadal , ,8 Rindal , ,2 Halsa , ,8 Smøla , ,9 Aure ,0 3

4 Folketalsutviklinga i Noreg auka med 28,6 % i perioden , medan veksten i aldersgruppa 0 6 år var noko svakare (19 %). Utviklinga i Møre og Romsdal er noko annleis. Medan folketalet i fylket samla sett har vokse med 4 % i denne perioden, er andelen barn i aldersgruppa 0 6 år redusert med nærare 10 %. Tabellen viser at det i perioden har vore ei positiv folketalsutvikling på Sunnmøre og i Romsdal. Men som i Møre og Romsdal sett under eitt, viser tabellen til dels dramatiske endringar i barnetalsutviklinga i desse to regionane. Medan Sunnmøre har hatt ein reduksjon i småbarnsbefolkninga på 5 %, er reduksjonen i Romsdal på 13.5 %. Utviklinga på Nordmøre viser både reduksjon i folketalet og småbarnsbefolkninga for denne perioden. Utviklinga i den enkelte kommune har vore noko variabel. Blant kommunane i fylket er det 17 kommunar som har hatt ein positiv vekst i folketalet, frå 1981 til Sterkast var veksten i Ustein, Skodje og Ålesund. Samtidig vier tabell 1 at blant kommunane med vekst i folketalet, er det berre Ålesund og Ulstein som kan vise til relativ auke av barn mellom 0 og 6 år. Størst reduksjon i aldersgruppa 0 6 år finn vi på Smøla. Frå 1981 til 2007 er andelen barn i denne aldersgruppa halvert. Den same utviklinga finn vi også i Sande og Vanylven. Samtidig er reduksjonen i barnebefolkninga over 20 % i 11 kommunar, og over 10 % i 24 av fylkets kommunar! Den regionale implikasjonen av færre barn i ei veksande befolkninga kan beskrivast slik: Sjølv om folketalet veks i Møre og Romsdal, viser tabellen at distrikta taper i kampen om folket og barna. Men vi kan ikkje på grunnlag av tabellen seie noko om at kommunane med sterk reduksjon i andelen barn i aldersgruppa 0 6 år har eit lågare barneinnslag enn landet elles. Tabell 1 seier m.a.o. lite om storleiken på småbarnsinnslaget i befolkninga. Vi må derfor for denne befolkningsgruppa sjå nærare på utviklinga i over og underrepresentasjon i fylket, samanlikna med landet elles. Innslaget av barn i befolkninga i perioden Tabell 2 viser innslaget av barn i alderen 0 6 år i Møre og Romsdal, samanlikna med landet. Tabellen dokumenterar utviklinga i over og underrepresentasjon av denne befolkningsgruppa ved hjelp av ein indeks. Indeksen viser innslaget av barn i denne aldersgruppa i forhold til tilsvarande innslag av barn i same gruppe på landsnivå for utvalte år. Landsinnslaget for dei aktuelle åra er satt lik 100. Tal over 100 inneber at ein ligg over landsgjennomsnittet og tal under 100 viser at ein ligg under landsgjennomsnittet. Tabell 2 viser at i forhold til landet, var barneinnslaget høgare i Møre og Romsdal i 1981 og Tabellen indikerar vidare at det skjer ei endring frå 1986 til 1993, og frå 1993 har innslaget av småbarnsgruppa i befolkninga vore lågare i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet. Tabellen viser dessutan at innslaget av denne aldersgruppa i dei tre regionane i fylket er redusert med 4

5 mellom 5 og 11 prosentpoeng, frå 1981 til Størst var reduksjonen i Romsdal. Vi ser også at Nordmøre skil seg ut ved å ha eit forholdsvis lågt innslag av barn i heile perioden. Tabell 2: Innslaget av barn i alderen 0 6 år. Indeksar. Landsinnslaget = 100. (Kjelde: Panda) Landet Møre og Romsdal 104,2 106,0 99,8 98,9 97,8 Sunnmøre 108,5 109,5 103,1 103,4 102,7 Romsdal 104,6 106,7 102,4 97,9 93,8 Nordmøre 96,1 98,7 90,8 90,3 91,0 Nedanfor følgjer talmaterialet for den enkelte kommune i fylket. Vi startar på Sunnmøre. Tabell 3: Innslaget av barn i alderen 0 6 år på Sunnmøre. Indeksar. Landsinnlaget = 100 (Kjelde: Panda) Landet Møre og Romsdal 104,2 106,0 99,8 98,9 97,8 Sunnmøre 108,5 109,5 103,1 103,4 102,7 Ålesund 99,3 100,3 101,4 102,6 105,0 Vanylven 122,9 119,7 103,0 95,7 78,1 Sande 109,2 113,1 99,7 85,6 88,0 Herøy 113,9 109,8 102,5 106,6 100,3 Ulstein 124,0 112,1 114,4 120,3 123,9 Hareid 116,5 110,3 117,8 107,1 96,3 Volda 109,0 107,1 101,4 109,4 97,5 Ørsta 109,1 114,1 101,3 94,7 96,3 Ørskog 98,2 108,7 107,4 89,4 93,8 Norddal 104,6 114,9 91,9 96,9 101,5 Stranda 86,9 85,5 98,6 100,2 92,1 Stordal 89,6 91,8 90,1 94,3 126,9 Sykkylven 114,7 120,6 103,1 103,2 105,5 Skodje 120,5 131,6 110,6 107,8 103,0 Sula 118,1 115,5 107,0 107,9 108,8 Giske 128,7 130,2 110,5 112,3 117,0 Haram 110,4 112,8 95,2 98,8 94,2 Ålesund synes å ha ei utvikling på linje med dei større byane i landet. Frå 1981 og fram til 2007 har innslaget av småbarnsgruppa auka med 6 prosentpoeng. Medan den samla utviklinga på Sunnmøre viser ein reduksjon i andel barn, aukar innslaget i Ålesund. Og som hos dei andre 5

6 storbyane i landet (Sørlie 2007, tabell 2), har innslaget av barn i aldersgruppa 0 6 år gått frå å vere under til over landsinnslaget. Elles viser tabellen at andelen barn er redusert i dei fleste kommunane på Sunnmøre. Det er store variasjonar frå sjuår til sjuår, men indeksane syner at Sunnmøre som distrikt taper i forhold til landet. Det same gjeld også for Romsdal (tabell 4) og Nordmøre (tabell 5) (nedanfor). Tabell 4: Innslaget av barn i alderen 0 6 år i Romsdal. Indeksar. Landsinnslaget = 100 (Kjelde: Panda) LANDET Møre og Romsdal 104,2 106,0 99,8 98,9 97,8 Romsdal 104,6 106,7 102,4 97,9 93,8 Molde 100,2 107,1 103,3 99,8 92,0 Vestnes 98,4 106,8 108,9 103,1 88,2 Rauma 97,0 96,0 99,5 89,2 88,8 Nesset 82,9 93,2 108,2 96,2 86,4 Midsund 102,8 103,1 81,6 100,3 108,5 Sandøy 106,7 110,8 72,3 82,4 85,3 Aukra 119,3 109,6 94,6 87,2 106,4 Fræna 129,8 119,5 108,2 102,2 102,7 For Romsdal viser talmaterialet at innslaget av barn i aldersgruppa 0 6 år lenge låg over både lands- og fylkesinnslaget (jf tabell 2). Tabell 3 viser samtidig at det er store variasjonar mellom kommunane i Romsdal, og innan den enkelte kommune over tid. Av kommunane er det berre Fræna som i perioden har hatt større innslag av småbarn i befolkninga enn både fylket og landet elles. Sjølv om Fræna i heile perioden ligg over landsgjennomsnittet, er det faktiske talet på barn i alderen 0 6 år redusert. For Nordmøre viser talmaterialet at innslaget av barn i denne aldersgruppa har vore låg i heile perioden ( ) (tabell 5 neste side). Eide er den kommunen som skil seg ut. Kommunen har i åra hatt jamt høge innslag av barn i befolkninga. Innslaget har vore høgare enn både lands- og fylkesinnslaget i heile perioden. Eit anna interessant trekk på Nordmøre er utviklinga i Averøy og Gjemnes. Som i Møre og Romsdal skjer det ei endring i desse to kommunane, frå 1986 til Mest påfallande er den i Gjemnes, med ein reduksjon på heile 45 prosentpoeng. Samtidig viser utvikliga dei siste åra at innslaget av småbarnsbefolkninga har auka, og per 2007 var ho høgare enn landsgjennomsnittet. Også i Averøy er utviklinga snudd, sjølv om auken i innslaget av småbarn i befolkninga ikkje er like stor som i Gjemnes. 6

7 Tabell 5: Innslaget av barn i alderen 0 6 år på Nordmøre. Indeksar. Landsinnslaget = 100 (Kjelde: Panda) Landet Møre og Romsdal 104,2 106,0 99,8 98,9 97,8 Nordmøre 96,1 98,7 90,8 90,3 91,0 Nye Kristiansund 97,0 98,7 93,2 90,9 90,7 Eide 117,5 114,9 102,2 113,0 117,1 Averøy 104,9 103,9 96,3 88,4 99,0 Gjemnes 116,7 120,4 75,0 79,4 106,9 Tingvoll 74,5 82,9 81,3 80,4 87,6 Sunndal 93,4 94,7 96,8 91,9 88,1 Surnadal 90,3 96,2 90,9 96,7 87,7 Rindal 86,2 88,0 81,8 96,2 92,2 Halsa 85,0 85,6 85,0 67,7 80,2 Smøla 95,6 95,4 84,4 79,4 71,9 Aure 92,1 103,8 80,3 87,2 74,9 Demografisk vekstkraft Indeksane ovanfor har den eigenskapen at utvikling over tid også blir påverka av utviklinga i andre aldersgrupper. Om veksten i småbarnsgruppa er mindre enn veksten i befolkninga totalt, blir innslaget redusert. For å sjå nærare på aldersgruppa 0 6 år og utviklinga i denne gruppa uavhengig av utviklinga i andre befolkningsgrupper, kan vi nytte ei tredje tilnærming som Sørlie (2007) kallar for demografisk vekstkraft. Tabell 6 (neste side) gir oss eit visst innblikk i den demografiske vekstkrafta til fylket, regionane og den enkelte kommune, for fire sjuårige aldersgrupper. Materialet i tabellen er ikkje spådommar, men må tolkast som rammer for og forventingar til utviklinga framover. Tala i tabell 6 kan lesast slik: Demografisk vekstkraft måler vi som den relative skilnaden mellom ei gitt aldersgruppe i 2007 og storleiken på same aldersgruppa i Dette målet kan tolkast som ei forventning eller utsikt til vekst og fall. Når talmateriale viser at det på landsbasis er 4 % færre barn i aldersgruppa 0 6 år i 2007 samanlikna med 2000, så ligg det ann til å bli 4 % færre skulebarn i aldersgruppa 7 13 år i Føresetnaden er at tilveksten gjennom inn- og utvandring og dødsfall blir den same i komande sju år, som i føregåande. Det føreset at både mønsteret i den innanlandske flyttinga og trenden til at barneflyttinga er meir stabil enn ungdomsflyttinga, vedvarer. 7

8 Tabell 6: Demografisk vekstkraft, frå 2007 til Utsikter til vekst og fall i ulike regionar og befolkningsgrupper for ungdoms- og vaksengruppene som ved inngangen til 2014 vil vere i alderen 7 13 år, år, år og år. Endring i prosent. (Kjelde: Panda) 7-13 år år år år LANDET - 3,7 + 4,1 +14,7-6,1 MØRE OG ROMSDAL - 8,0 + 0,5 + 3,9-9,7 SUNNMØRE - 6,6 + 1,9 + 4,2-10,8 Ålesund + 0,4 + 4,7 + 16,6-3,6 Vanylven - 25,8 0,0-11,1-12,6 Sande - 22,4-26,7-19,8-23,4 Herøy - 14,0 + 2,8 + 2,9-23,6 Ulstein - 0,8 + 12,8 + 12,2-26,3 Hareid - 18,5-9,6 + 18,5-16,4 Volda - 18,0 + 3,8 + 7,0-8,2 Ørsta - 7,4-4,8-7,4-9,3 Ørskog - 2,8-13,4-6,1 + 5,0 Norddal - 10,6-4,3-9,3-20,2 Stranda - 18,5-2,7 + 11,5-26,8 Stordal + 16,0 + 1,1-20,4-39,6 Sykkylven - 3,4 + 5,5-3,8-13,4 Skodje - 8,1 + 7,5-6,3-0,6 Sula - 1,0 + 5,9 + 3,7-2,5 Giske + 0,6 + 2,8 + 0,7-2,0 Haram - 13,9 + 2,2-5,6-18,9 ROMSDAL - 11,3-1,2 + 5,1-5,6 Molde - 13,1 + 4,9 + 2,2 + 0,9 Vestnes - 22,7-5,1 + 11,3-11,8 Rauma - 9,4-9,7 + 17,2-9,4 Nesset - 22,3-16,6 + 20,6 + 1,3 Midsund - 3,7 + 8,5-13,9-23,3 Sandøy - 8,7 + 14,6-29,6-20,5 Aukra + 18,7 + 2,6 0,0-1,9 Fræna - 6,1-4,5 + 4,8-13,0 NORDMØRE - 8,1-0,9 + 1,9-10,8 Nye Kristiansund - 6,4-1,0-7,9-2,5 Eide + 0,6 + 8,5 + 5,6-6,2 Averøy + 2,4-7,3 + 2,5-25,3 Gjemnes + 22,3 + 4,1-23,3-15,0 Tingvoll - 1,7-6,4 + 6,1-19,1 Sunndal - 12,1-0,4 + 5,0-2,3 Surnadal - 19,2 + 9,0 + 0,9-16,5 Rindal - 14,9 + 18,6 + 8,2-23,5 Halsa + 0,9-28,0-7,3-23,6 Smøla - 25,7-10,1-16,4-28,3 Aure - 27,2-5,9-6,7-14,5 8

9 Om vi samanliknar den demografiske utviklinga i Møre og Romsdal med landet elles, viser den eit interessant trekk. I aldersgruppene 7 13 år og år er framtidsutsiktene positive, som for landet elles. Skilnaden er at veksten i Møre og Romsdal berre er ein fjerdedel av den veksten som er forventa i landet, totalt sett. Der tabellen viser at det ser ut til å bli ein reduksjon i aldersgruppene, både i Møre og Romsdal og landet under eitt, kan det sjå ut til at effekten blir dobbelt så stor i vårt fylke, samanlikna med landet. I aldersgruppa 7 13 år ser det ut til å bli 4 % færre i 2014 samanlikna med 2007, på landsnivå. Årsaka til dette er i følgje Sørlie (2007) at det vart født færre barn i perioden enn i perioden For Møre og Romsdal ser det ut til at reduksjonen vil bli på 8 %. Tabellen viser dessutan at reduksjonen i denne aldersgruppe vil variere mellom regionane og kommunane i fylket. Funna i tabellen indikerar at ingen av dei tre større byane vil oppleve vekst i denne aldersgruppa fram mot Denne utviklinga er også reflektert i tabellane 2 5. Dette betyr at nedgangen i småbarnsbefolkninga er reell og ikkje berre ein refleksjon av endringar i dei andre befolkningsgruppene. På landsnivå ligg det an til ein vekst på 4 % for aldersgruppa år. Til samanlikning er den forventa veksten i Møre og Romsdal på 1 %. I forhold til regionane ser det ut til at vi vil få ein vekst på Sunnmøre og ein reduksjon i Romsdal og på Nordmøre. Talmaterialet viser også at vi kan forvente oss store skilnader mellom kommunane i høve til utvikling i denne befolkningsgruppa. Tabell 6 viser vidare at det på landsbasis ligg an til å bli 15 % fleire åringar i 2014 enn i For Møre og Romsdal er utsiktene til vekst på 4 %. Dette synes å fordele seg forholdsvis likt mellom regionane, men med ein noko svakare vekst på Normøre enn elles i fylket. Elles viser talmaterialet at vi kan få ein vekst i denne aldersgruppa i 2 av dei tre 3 regionbyane. For aldersgruppa år viser utsiktene ei negativ utvikling, både på landsbasis og for Møre og Romsdal. Tabell 6 viser at det ligg an til ein reduksjon i denne aldersgruppa på 6 % på landsbasis, frå 2007 til Til samanlikning kan vi forvente ein tilbakegang på nærare på 10 % i Møre og Romsdal for same periode. Sørlie (2007) peikar på at vi vil finne ein stor del av dei komande småbarnsforeldra, i dei komande sju åra, i denne gruppa. Utsiktene for denne gruppa kan dermed også seie noko om kor barn vil fødast i komande sju år. I følgje tabell 6 er det store variasjonar i framtidsutsiktene for den enkelte kommune, dette gjeld både for regionane og dei fleste kommunane i fylket. Det er i utkantskommunane i fylket at det ligg an til størst reduksjon i aldersgruppa år. For dei tre største byane viser utsiktene til at medan Ålesund og Kristiansund kan forvente ein tilbakegang i denne aldersgruppa, er utsiktene for Molde ein liten vekst på 1 %. Oppsummering Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal synleggjer utfordringane fylket står overfor framover, både i høve til flyttemønsteret i befolkninga og busettingsutviklinga framover. 9

10 Tabell 1 synleggjer skilnadane mellom landet, sett under eitt, og Møre og Romsdal, for perioden Medan folketalet har auka med 28,6 % i Noreg i denne perioden, har veksten i Møre og Romsdal vore knappe 4 %. Og medan andelen barn i aldersgruppa 0 6 år har auka med 19 % i Noreg, er andelen i Møre og Romsdal redusert med nærare 10 %! Bryt vi tala ned på regionsnivå i fylket, viser talmaterialet at medan utviklinga på Sunnmøre og i Romsdal har vore som i fylket elles, har Nordmøre hatt både ein reduksjon i folketalet og barnebefolkninga i perioden Tabellane 2 5 viser innslaget av barn i alderen 0 6 år i Møre og Romsdal, samanlikna med landet. Landsinnslaget er satt lik 100, og tal over eller under 100 viser korleis regionane og kommunane i Møre og Romsdal ligg i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 2 viser at i forhold til landet, var andelen barn i aldersgruppa 0 6 år høgare i Møre og Romsdal på byrjinga av talet. Deretter skjer det ei markant endring i overgangen til 1990-talet, og frå midten av talet har innslaget av barn i alderen 0 6 år vore lågare i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet. Tabellane viser dessutan at den største reduksjonen i småbarnsbefolkninga finn vi i Romsdal, medan Nordmøre skil seg ut med å ha eit forholdsvis lågt innslag av barn i denne gruppa i heile perioden. Det som ikkje kjem fram tabellane 1-5, er at utviklinga i barnebefolkninga også blir påverka av utviklinga i andre aldersgrupper. Om veksten i småbarnsgruppa er mindre enn veksten i befolkninga totalt, blir innslaget redusert. I tabell 6 har vi derfor sett på utviklinga i barnebefolkninga, uavhengig av utviklinga i andre befolkningsgrupper. Tabellen viser at vi i Møre og Romsdal ved inngangen til 2014 ligg an til å ha 8 % færre 7 13 åringar enn i Dette som ei følgje av utviklinga i småbarnsbefolkninga frå 2000 til Nedgangen på 8 % er større enn det vi ser for landet, og talmaterialet kan indikere at ingen av dei tre større byane i fylket vil oppleve vekst i denne aldersgruppa. Også for aldersgruppa år viser utsiktene at det ligg an til ein reduksjon på 10 %, frå 2007 til Det er i denne aldersgruppa at vi vil finne ein stor del av dei komande småbarnsforeldra. Utsiktene for denne aldersgruppa kan dermed også seie noko om kor barn vil bli født i dei komande sju åra. Funna tyder på at den demografiske omfordelinga som har skjedd frå slutten av 1980-talet, vil halde fram. Og moglegheitene er store for at vi i framtida vil sjå ei ytterlegare demografisk skeivfordeling, både mellom kommunane i fylket og mellom Møre og Romsdal som fylke og dei meir sentrale strøka rundt storbyane i Noreg. Flytte- og busettingsmønster i befolkninga og endringane i fødselstala tyder på dette. Sentraliseringa vil få konsekvensar. I tillegg til å stille spørsmålsteikn ved kva konsekvensane vil vere for tilbod innanfor helse, samferdsle, utdanning og liknande i Møre og Romsdal, og ikkje minst for den enkelte kommune. Vi må også stille spørsmålsteikn med kva sosiale og kulturelle konsekvensar vi vil få som følgje av at røtene til befolkninga blir stadig meir sentralisert. Slik det ser ut til i dag, har vi lite å stille opp med når det gjeld å hindre og kanskje svekke den stadig aukande sentraliseringa. Kanskje er det på tide å endre eller skifte ut nokre av målsettingane og byggsteinane i den norske distriktspolitikken? 10

11 Kjelder Statistisk sentralbyrå (2007a): Møre og Romsdal. Folkemengde 1. januar og endringar i året URL: - ( ) Statistisk sentralbyrå (2007b): Samlet fruktbarhetstall, etter fylke URL: - ( ) Sørlie, Ketil (2007): Barnesentraliseringen i Norge. Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. nr 5/

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK213 MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi... 4 Innvandrarbefolkninga...14 Barn og unge...16 Venta folketalsvekst...18 Tettstad...19 Detaljhandel...22 Regionar...23 Næringsliv... 26 Arbeidsmarknad...36

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Utvikling i kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Utvikling i kommuneøkonomien i 2006 Møre og Romsdal 1 Innleiing Føremålet med denne rapporten er å seie noko om korleis den økonomiske utviklinga har vore for kommunane i fylket det siste året. Då rapporten

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015 Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon #SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,

Detaljer

Region og kommune. Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012

Region og kommune. Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012 Region og kommune Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Detaljer

UTVIKLING I KOMMUNEØKONOMIEN KOSTRA-tal og budsjettal for 2008 i Møre og Romsdal

UTVIKLING I KOMMUNEØKONOMIEN KOSTRA-tal og budsjettal for 2008 i Møre og Romsdal UTVIKLING I KOMMUNEØKONOMIEN 2007 KOSTRA-tal 2005-2007 og budsjettal for 2008 i Møre og Romsdal 2 Utvikling i kommuneøkonomien 2007 Innhald Innleiing... 3 Samandrag og konklusjon... 4 Endring i folketalet

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst status FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst 2014 Suppleringsdata FKB mottatt (Molde, Fræna, Aukra, Rauma, Kristiansund, Gjemnes og Sunndal) Innlegging av data pågår, kommer med

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide Møre og fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Eintydelegmedspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder Velkommen! Program 10.00 10.20 Velkomen og introduksjon v/ adm.dir Espen Remme 10.20 10.50 Viktige utviklingsområde kommuneperspektivet v/ leiar i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og styreleiar

Detaljer

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure 217 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i

Detaljer

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Vårt lokalsamfunn. All aktivitet grunnskole 2016

Vårt lokalsamfunn. All aktivitet grunnskole 2016 All aktivitet grunnskole 2016 Vårt lokalsamfunn Aukra Gossen barne- og ungdomsskole Romsdal 5 34 Averøy Bruhagen skole Nordmøre 5 31 Averøy Henda oppvekstsenter Nordmøre 5.-6 22 Averøy Utheim oppvekstsenter

Detaljer

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL

HELSE MØRE OG ROMSDAL HELSE MØRE OG ROMSDAL Administrativt samhandlingsutval for Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre NOTAT Ny turnuslegeordningen endring av tilsettingsprosess og samarbeid med

Detaljer

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -klikk på ønska side F Y L K E SS TAT I S T I K K 1 Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side INNHALD 1 Demografi 4 Folketalsutvikling 4 Flytting 8 Innvandring 1 Fødselsoverskot og fertilitet 13 Folketalsframskriving og

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Utviklinga i kommuneøkonomien. Møre og Romsdal

Utviklinga i kommuneøkonomien. Møre og Romsdal Utviklinga i kommuneøkonomien Møre og Romsdal 2015 2 FORORD Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir kvart år ut ein rapport som viser hovudtrekka i utviklinga av kommuneøkonomien i fylket. Rapporten inneheld

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN

INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN INNBYGGERNES SYN PÅ ENDRING I KOMMUNESTRUKTUREN Om undersøkelsen Innbyggerundersøkelse gjennomført i 19 kommuner på Sunnmøre 2000 intervju gjennomført per telefon Kvoteutvalg på 100 i hver kommune, 200

Detaljer

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2008 Møre og Romsdal 2 Statistikk og kåringar Vi blir stadig presentert for ulike kåringar av beste by, triveligaste kommune og liknande i media. Midt i den beste agurktida i år vart vi

Detaljer

OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA

OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA Offl 13, jfr fvl 13, første ledd OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal blei vedteke av Fylkesmøte

Detaljer

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015 Smøla kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Utviklingstrekk i Møre og Romsdal Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Innhaldsliste Felles kunnskap gir felles plattform...3 1. Demografi og befolkningsutvikling...5 2. Arbeidsmarknad

Detaljer

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal

Detaljer

Halsa kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Halsa kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015 Aure kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Kunnskapsgrunnlag til Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020 Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Status pr 1.1.2016 Trygve Grydeland 13.06.2016 Innhald Innleiing... 2 Utviklinga

Detaljer

Rindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Rindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal

God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal Et langsiktig arbeid for å podusere helse i alle samfunnsledd Svein Neerland, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma -Ein tydeleg medspelar Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal Fylkeskommune Regionreform Kva skil regionreforma frå kommunereforma. Kortare

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer