Fylkesstatistikk Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal"

Transkript

1 Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal

2 2

3 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg utval av statistikk på viktige samfunnområde. Heftet dekker ikkje på nokon måte alle tema, og for dei tema som er med er det berre det vi har vurdert som aller viktigast som er kome med. Ønskjer du å gå meir inn i statistikken, finst det mange kjelder, m.a. på under overskrifta «Statistikk og analyse». Skulle du ha innspel på andre tema vi burde ta med, eller andre måtar å behandle dei tema som er med, er vi mottakelege for slike innspel. Tal og statistikk vert stadig viktigare i den offentlege debatten, som grunnlag for politikkutforming og i media. Det er derfor viktig at ein kan stole på statistikken, og tolkar tala rett. All statistikk du finn i dette heftet er offisielle tal frå ulike sikre kjelder, behandla og presentert på ein måte vi håpar er både lett tilgjengeleg og informativ. Visste du at: Møre og Romsdal er det største mat-fylket i landet? 14 av kommunane i fylket har hatt befolkningsvekst dei siste 10 åra? Ulstein kommune har den største andelen barn i befolkninga? Stadig fleire flyttar til Oslo? Innvandrarar utgjer 4,3 % av befolkninga i fylket? Fleire vel yrkesfag på vidaregåande skule? Sysselsettinga i fylket er aukande? 1 av 3 bur i tettbygde strøk? Dette og meir til finn du i årets utgåve av Fylkesstatistikk, god lesing. Kapittel Navn Side 1 Demografi 4 2 Folkehelse / Levekår 14 3 Klima 17 4 Barnehage 18 5 Utdanning 19 6 Sysselsetting 21 7 Pendling 26 8 Fiskeri 27 9 Mat / Eksport Landbruk Tettstad Reiseliv Kostra 34 Ole Helge Haugen fylkesplansjef fylk e.no/statistik k 3

4 DEMOGRAFI Fortsatt vekst i folketalet Ved inngangen til 2007 budde det personar i Møre og Romsdal, noko som tilsvarar 5.2 % av samla folketal i Noreg. Tilveksten frå 2006 var på 0.2 %. Til samanlikning var folketalsauken i Noreg på 0.9 % frå 2006 til Den relative folketilveksten i kommunane var størst i Ålesund, Aukra og Frei siste år. I absolutte tal var veksten størst i Ålesund med nærare 600 nye innbyggjarar. Frå er det Sula som har hatt den største relative tilveksten i fylke, tett følgt av Ålesund. Prosentvis er det Aure som har hatt den største nedgangen i folketalet siste år. Frå 1990 til 2007 har Ulstein fått 1179 fleire innbyggjarar, dette tilsvarar ein vekst på 21 % i denne perioden. Til samanlikning har veksten i Ålesund vore på 16 %. Relativt sett har Smøla, Halsa og Sande hatt den dårlegaste utviklinga i folketalet i denne perioden. I absolutte tal er det Smøla som har hatt det største tapet i folketal. Av dei 10 kommunane med størst prosentvis vekst i folketalet i perioden , er dei fleste tett integrert med ein bykommune eller er sentrum i eigen region. Tabell 1.1 Folketalsutviklinga i kommunane, fylket og landet Endring % innb. i 2007 % % Tal % 67 år Molde ,2 2, ,4 13, Kristiansund ,3 1,0 27 0,2 14, Ålesund ,7 6, ,4 12, Vanylven ,7-1, ,5 18, Sande ,7-18, ,5 18, Herøy ,0-0, ,6 14, Ulstein ,5 4,6 28 0,4 11, Hareid ,8-1,5 38 0,8 14, Volda ,9-0,1-5 -0,1 14, Ørsta ,9-1, ,9 16, Ørskog ,1 0,6-5 -0,2 14, Norddal ,1-7,3 9 0,5 18, Stranda ,4-3, ,0 18, Stordal ,3-6, ,2 16, Sykkylven ,7 2,6 46 0,6 13, Skodje ,7 4,4 30 0,8 10, Sula ,7 6,6 36 0,5 13, Giske ,5 4,8 17 0,3 12, Haram ,7-1, ,4 16, Vestnes ,1-2, ,6 14, Rauma ,2-1, ,3 16, Nesset ,9-6, ,6 17, Midsund ,8-3, ,7 18, Sandøy ,8-4,2 6 0,5 20, Aukra ,4 5,5 43 1,4 15, Fræna ,0 1,4 43 0,5 12, Eide ,0 5,4 23 0,7 13, Averøy ,7-0,8 7 0,1 14, Frei ,8 4,4 48 0,9 9, Gjemnes ,0-1, ,1 15, Tingvoll ,1-2, ,5 17, Sunndal ,4-0,5 10 0,1 16, Surnadal ,3-3, ,9 16, Rindal ,5-3, ,3 20, Aure , Halsa ,3-6, ,3 19, Tustna , Smøla ,1-11, ,2 19, Aure ,1 17,4 Møre og Romsdal ,0 0, ,2 14,5 Landet ,8 4, ,9 13,0 Møre og Romsdal i % av landet 5,6 5,5 5,4 5,3 5,3 5, Vanylven: Ved grensejustering 1. Januar 2002 vart ca. 380 personar overført frå 1514 Sande kommune til 1511 Vanylven kommune Aure: Frå 1. Januar 2006 vart kommunane 1569 Aure og 1572 Tustna slått sammen til ny kommune 1576 Aure kjelde: PANDA/SSB 4 Størst vekst i folk etalet i Auk ra og Ålesund siste året

5 Befolkningsendring siste 10 år I 14 av fylkets kommunar har det vore befolkningsvekst siste 10 år. Desse kommunane ligg langs aksen Volda Kristiansund. Av kommunane med folketalsvekst er det 7 kommunar som har både netto innflytting og fødselsoverskot, 6 kommunar har nettoutflytting og førselsoverskot. Kristiansund er einaste kommunen med nettoinnflytting og fødselsunderskot i perioden I dei resterande kommunane i fylket har det vore befolkningsnedgang siste 10 år. Desse kommunane finn vi på Ytre- og Indre-Søre, Indre Romsdal og på Nordmøre, med unntak av Frei og Kristiansund. I 13 av desse kommunane har ein netto utflytting og fødselsoverskot. Eit fleirtal av desse kommunane finn vi i Romsdal og på Nordmøre. Blant kommunane med nettoutflytting og fødselsoverskot, er det to nordmørskommunar, tre frå Romsdal og fem på Sunnmøre (figur 1.4). Figur ,0% > 0,0 - +4,9% 0,0 - -4,9% -5,0% > *Sande Sterk vekst Svak/moderat vekst Svak/moderat nedgang Sterk nedgang Endring i folketalet siste 10 år, endring i prosent, Ørsta Sandøy Aukra Midsund Stranda Fræna Eide Molde Giske Haram Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Herøy Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Kr.sund Averøy Norddal Frei Rauma Smøla Gjemnes Tingvoll Nesset Aure** Halsa Sunndal Surnadal kjelde: PANDA/SSB Rindal Vanylven Volda *)Deler av Sande kommune over til Vanylven kommune **) 1. jan blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune Vekst i folk etalet i 14 av k ommunane i fylk et dei siste 10 åra 5

6 6 Figur 1.2 Relativ endring i folketalet siste året kjelde: PANDA/SSB Figur 1.3 Relativ endring i folketalet siste 5 år, kjelde: PANDA/SSB Volda Ørskog Rauma Haram Tingvoll Sande Vestnes Herøy Midsund Ørsta Surnadal Stranda Gjemnes Stordal Smøla Rindal Halsa Vanylven Nesset Aure Frei Skodje Hareid Eide Sykkylven Norddal Sula Fræna Sandøy Molde Ulstein Giske Kristiansund Sunndal Averøy -2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Ålesund Aukra Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Hedemark Hordaland Buskerud Oslo Akershus Telemark Rogaland Vestfold Østfold Aust-Agder Vest-Agder Nordland Nord-Trøndslag SørTrøndelag Troms Landet 3,5% Finnmark Auke > +4 % Auke +3,0 - +4,0 % Auke ,0 % Auke < +1 % Nedgang < - 1% Nedgang > -1%

7 7 Figur 1.4 Befolkningsendring etter nettoflytting og naturleg tilvekst kjelde: PANDA/SSB Befolkningsvekst med Smøla Netto innflytting og fødselsoverskot Netto innflytting og fødselsunderskot Netto utflytting og fødselsoverskot Befolkningsnedgang med Netto utflytting og fødselsoverskot Netto utflytting og fødselsunderskot Kr.sund Frei Averøy Tingvoll Aure** Halsa Rindal Sandøy Aukra Fræna Eide Gjemnes Surnadal *Sande Ørsta Midsund Stranda Molde Giske Haram Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Herøy Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Norddal Rauma Nesset Sunndal Vanylven Volda *)Deler av Sande kommune over til Vanylven kommune **) 1. jan blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune

8 Størst andel barn i Ulstein I Møre og Romsdal er 20,9 % av befolkninga i aldersgruppa 0 15 år. Dette er noko over landsgjennomsnittet (20,6). Ulstein, Frei og Giske er dei kommunane i Møre og Romsdal som har størst andel barn mellom 0 15 år. Andelen er klart høgare enn i dei tre største bykommunane i fylket. I alt 26 kommunar har høgare andel av barn enn fylkesgjennomsnittet. Berre Ulstein har over 20 % av innbyggjarane i aldersgruppa 12 år eller yngre. I perioden var den relative veksten i aldersgruppa 0 15 år størst i Ulstein, Ålesund og Stordal. Auken i Ulstein har vore på heile 27.5 prosentpoeng. Figur 1.5 kjelde: PANDA/SSB Relativ andel i aldersgruppa 0 15 år Figur 1.6 kjelde: PANDA/SSB Relativ andel 0 15 år og eldre 1. januar år år Talmaterialet kan indikere at i kommunar med høg andel unge i aldersgruppa 0 15 år, er andelen eldre låg. I Frei er knappe 7 % av befolkninga 70 år eller eldre. Også i Skodje og Ulstein er andelen eldre låg. Flest eldre finn vi i kommunane Smøla, Rindal og Sandøy. 5 0 Ulstein Frei Giske Ålesund Molde Kr. sund 5 0 Ulstein Frei Skodje Smøla Rindal Sandøy Figur 1.7 Vekst i aldersgruppa 0-15 år År 1990 = 100 kjelde: PANDA/SSB Stordal Ulstein Ålesund Kvar 5 innbyggjar i Møre og Romsdal er mellom 0 15 år

9 Tabell 1.2 Folketal fordelt på aldersgrupper 2007 i kommunane, fylke og landet i tal Aldersgrupper 2007 i prosent kjelde: PANDA/SSB 0-5 år 6-12 år år år år år år år år år 1502 Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Landet år og eldre I alt 0-5 år 6-12 år år år år år år år år år 80 år og eldre 6,7 9,5 3,9 5,4 12,6 12,8 13,9 13,9 9,8 6,4 5,0 6,3 7,9 3,6 5,0 12,2 13,0 13,6 15,3 10,6 7,2 5,4 7,8 9,2 4,0 5,3 13,0 14,6 13,7 13,0 8,7 6,3 4,5 5,3 9,6 4,1 5,9 10,4 10,1 12,6 15,6 11,3 7,9 7,4 6,4 9,1 4,2 6,4 10,3 11,1 13,5 13,0 10,7 9,1 6,1 7,4 10,3 4,0 5,9 10,8 13,2 13,7 13,5 9,3 6,9 5,1 9,0 11,4 4,7 5,2 11,1 15,1 13,5 11,9 9,0 5,0 4,1 7,1 10,3 4,5 6,4 11,7 12,3 13,8 13,1 8,7 7,0 5,1 7,2 9,8 4,7 5,6 12,6 11,7 13,1 13,4 9,7 6,3 5,9 7,3 9,1 4,1 5,7 12,0 12,3 13,3 13,1 9,4 7,4 6,3 7,0 8,4 4,2 5,7 11,1 11,5 14,1 14,8 10,0 6,2 6,8 6,8 10,2 4,1 5,6 10,5 10,6 13,4 13,2 10,2 7,0 8,3 6,8 9,6 4,5 5,5 10,3 12,5 12,9 12,2 10,3 8,9 6,6 9,0 10,4 2,9 5,7 9,5 12,6 14,4 11,9 10,0 7,8 5,8 7,7 9,8 4,3 5,4 11,9 13,3 14,1 13,0 8,9 6,3 5,3 7,3 11,4 4,6 6,0 11,3 13,2 14,9 13,8 8,4 5,3 3,7 8,0 10,3 4,5 5,7 11,8 13,9 12,6 13,1 8,2 7,2 4,6 8,8 10,5 4,4 6,0 11,6 13,1 13,2 12,7 9,1 6,0 4,7 7,1 9,4 4,3 5,4 11,1 12,2 13,0 13,9 9,8 7,2 6,5 6,5 9,8 4,8 6,2 10,4 12,0 13,6 14,7 10,1 6,5 5,3 6,7 8,9 4,3 6,0 10,1 12,1 12,9 14,2 10,2 7,8 6,9 6,1 9,6 4,7 6,3 10,6 11,0 13,9 13,5 9,7 8,2 6,4 8,0 9,7 3,8 4,4 10,3 11,3 12,7 13,6 10,6 8,4 7,4 6,5 8,5 3,4 4,3 10,2 11,8 12,6 16,0 8,9 9,3 8,5 8,1 9,8 4,7 5,3 11,7 12,4 12,3 13,0 10,1 6,8 5,8 7,8 9,7 4,6 6,0 11,8 12,7 14,0 13,6 9,7 5,5 4,7 8,7 9,8 5,0 5,6 12,0 13,1 12,9 13,3 8,3 6,7 4,6 7,3 8,8 4,6 5,5 9,8 12,2 14,4 14,7 10,9 5,9 6,0 7,7 11,7 5,3 6,4 10,3 14,6 13,9 14,4 8,7 4,3 2,8 8,3 8,1 3,8 5,8 11,9 11,3 12,6 15,4 9,7 6,2 6,8 6,4 8,5 4,1 5,3 10,1 12,0 13,4 13,1 12,2 7,9 6,9 6,5 8,9 3,9 5,6 10,2 12,5 15,0 13,5 9,8 8,2 5,9 6,2 10,0 4,5 5,1 10,1 13,0 12,8 13,5 11,2 7,1 6,4 6,6 9,8 4,6 4,7 9,1 12,0 12,1 12,2 10,8 9,2 8,9 5,6 7,9 3,2 5,7 9,5 10,2 12,9 15,7 13,0 8,3 8,1 5,5 7,5 4,0 5,0 9,9 10,2 13,9 15,1 11,9 10,1 6,9 5,5 8,8 4,2 5,3 10,3 11,6 12,8 14,7 12,0 8,0 6,9 7,2 9,5 4,2 5,5 11,6 12,9 13,5 13,6 9,7 6,8 5,4 7,4 9,2 4,0 5,2 12,1 14,7 14,2 12,9 9,5 6,1 4,7 9

10 Lågast andel kvinner på Nordmøre I Noreg var det pr 1 januar kvinner per 100 menn. I Møre og Romsdal var det på same tidspunkt 99 kvinner per 100 menn. Ved inngangen til 2007 var det kvinneoverskot i 10 av fylkets kommunar, størst var overskotet i Stordal, Aukra og Volda. I heile 26 kommunar var det kvinneunderskot, med lågast andel i Gjemnes, Averøy og Vanylven. Ser vi nærare på aldersgruppa år, viser talmaterialet at i alle kommunane i fylket, med unntak av Ulstein, Norddal, Eide, Frei og Tingvoll, er det underskot av kvinner i denne aldersgruppa. Dei største underskota finn vi i Kristiansund, Halsa og Smøla. Fordeling på regionar: Sunnmøre 94 Romsdal 94 Nordmøre 92 Figur 1.8 kjelde: PANDA/SSB Fødselsoverskott, nettoflytting og folketilvekst Fødselsoverskudd Folketilvekst Nettoinnflytting Tabell 1.3 kjelde: PANDA/SSB Tabell 1.4 kjelde: PANDA Kvinner per 100 menn etter kommune, fylket og landet Kvinner per 100 menn alle aldersgrupper 2007 Kvinner per 100 menn i aldersgrupper år 2007 Gj.snitt kvinner per 100 menn i aldersgruppa år 1502 Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Landet Fødselsoverskot* i åra Kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Landet *) fødselsoverskot = fødde - døde Færre k vinner enn menn men k vinneoversk ot i 10 av k ommunane

11 Flyttetapet til Oslo aukar Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland, Akershus og Rogaland er dei største mottakarfylka for utflytta møre og romsdalingar. Trass årvisse variasjonar synes flyttetapet til Akershus og Rogaland å halde seg på eit forholdsvis jamt nivå, medan nettoutflyttinga til Sør-Trøndelag og Hordaland synes å auke år for år. Oslo er den store mottakaren av utflytta møringar. For fylket har nettoflyttinga til Oslo vore negativ og aukande dei siste 10 åra. Tabell 1.5 Figur 1.9 Flytting frå Møre og Romsdal til andre fylke Nettoflytting Møre og Romsdal kjelde: PANDA/SSB absolutt endring %-vis endring 03 Oslo ,7 16 Sør-Trøndelag ,2 12 Hordaland ,2 02 Akershus ,9 11 Rogaland ,1 100 Hordaland Sør-Trøndelag Oslo kjelde: PANDA/SSB I 2006 flytta i alt 1129 personar frå Møre og Romsdal til Oslo, dette var nærare 200 fleire enn året før. I alt flytta 3197 personar til dei fem fylka omtalt ovanfor i 2006, noko som tilsvarar ei auke på over 400 personar frå Dei fylka som står fram som minst attraktiv for tilflytting er Aust-Agder, Finnmark og Telemark Talmaterialet indikerar at det er storbykommunane som er mest attraktiv å flytte til. Oslo, Trondheim og Bergen toppar statistikken som dei viktigaste tilflyttarkommunen for dei som valte å flytte frå Møre og Romsdal i Figur Utflytting frå Møre og Romsdal til andre kommunar siste 10 åra kjelde: PANDA/SSB Oslo Trondheim Bergen Stavanger Bærum Fredrikstad Kristiansand Nærare 20 % auk e i flyttinga til Oslo siste år 11

12 Netto innanlandsk flyttetap Nettoinnflyttinga mellom fylka i 2006 viser at Møre og Romsdal fylke har eit nettoflyttetap i forhold til dei andre fylka i landet på personar. Møre og Romsdal har flyttetap i forhold til alle fylka i landet med unntak av Aust- Agder, Sogn og Fjordane og dei tre fylka i Nord-Noreg. Frå 2001 til 2006 har Møre og Romsdal hatt eit netto innanlandsk flyttetap på personar. Talmaterialet for kommunane i Møre og Romsdal viser at 32 av fylkets kommunar har eit netto innanlandsk flyttetap i perioden I relative tal er flyttetapet størst i Stordal, Vanylven og Tingvoll. Også Kristiansund og Molde har netto innanlandsk flyttetap i denne perioden. Inkluderar vi flyttinga til og frå utlandet, endrar biletet seg noko. Innflytting frå utlandet synes å ha betydning for nettoflyttinga i alle fylkets kommunar, med unntak av Rindal. Molde og Kristiansund går frå netto flyttetap til netto innflytting. Figur 1.11 Stordal Netto innenlandsk flytting i prosent av folketalet 2001 Tingvoll Vanylven Smøla Sunndal Aure Halsa Surnadal Gjemnes Sandøy Midsund Nesset Rauma Vestnes Haram Sykkylven Stranda Norddal Ørskog Ørsta Volda Hareid Ulstein Herøy Sande Rindal Averøy Eide Fræna Giske Kristiansund Molde kjelde: PANDA/SSB Frei Sula Skodje Aukra Ålesund Figur 1.12 Stordal Nettoflytting (innen- og utenlandsk) i perioden i prosent av folketalet i 2001 Vanylven Smøla Aure Halsa Rindal Surnadal Sunndal Gjemnes Averøy Sandøy Midsund Nesset Rauma Vestnes Haram Giske Sykkylven Fræna Stranda Norddal Ørskog Ørsta Volda Hareid Ulstein Herøy Sande Tingvoll Eide kjelde: PANDA/SSB Frei Sula Skodje Ålesund Kristiansund Molde Aukra 12 Flytting frå utlandet gir auk e i folk etalet

13 Innvandrarbefolkninga Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal utgjer i alt 4.3 % av samla folketal i fylket. Det er klart mindre enn landsgjennomsnittet på 8.9 %. Berre Nordland og Nord-Trøndelag har ein lågare andel innvandrarar i befolkninga enn Møre og Romsdal. Det bur innvandrarar i alle fylkets kommunar, men det er store variasjonar i kor stor andel dei har av den samla befolkninga. I absolutte tal er innvandrarar høgast i Ålesund, i relative tal er andelen høgast i Stordal. Den største andelen av innvandrarbefolkninga i fylket kjem frå Asia, medrekna Tyrkia. Deretter følgjer aust- og vesteuropearane. I alt utgjer desse 2.2 % av det samla folketalet i Møre og Romsdal. Figur 1.13 kjelde: SSB Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter landbakgrunn 2007 Asia med Tyrkia 34 % Sør- og Mellom-Amerika 4 % Nord-Amerika 2 % Oseania 0 % Norden 12 % Vest-Europa 15 % Tabell 1.6 Innvandrarbefolkninga* i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet kjelde: SSB Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Alle % i Molde , Kristiansund , Ålesund , Vanylven , Sande , Herøy , Ulstein , Hareid , Volda , Ørsta , Ørskog , Norddal , Stranda , Stordal , Sykkylven , Skodje , Sula , Giske , Haram , Vestnes , Rauma , Nesset , Midsund , Sandøy , Aukra , Fræna , Eide , Averøy , Frei , Gjemnes , Tingvoll , Sunndal , Surnadal , Rindal , Aure (t.o.m. 2005) Halsa , Tustna (t.o.m. 2005) Smøla , Aure ,0 Møre og Romsdal ,3 Landet ,9 * Personar som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge Afrika 9 % Øst-Europa 24 % Få innvandrarar 13

14 FOLKEHELSE Fleire mottek tenester frå heimesjukepleien I 2006 var personar i aldersgruppa 67 år og eldre i Møre og Romsdal brukara av heimeteneste eller var buande på institusjon. Dette tilsvarar 26 % av befolkninga i denne aldersgruppa, noko som er det same som landsgjennomsnittet. Figuren visar kor stor del av befolkninga i ulike aldersgrupper som enten budde på institusjon eller nytta heime tenester. Blant personar år hadde 7 % heimeteneste eller budde på institusjon, mens tilsvarande andel blant dei eldste (90 år og eldre) var 88 %. I aldersgruppa 80 år og eldre hadde 52 % heimeteneste eller budde på institusjon. Som i landet elles har talet på dei som mottek heimetenester i Møre og Romsdal økt dei siste åra og det har skjedd store endringar i typen heimetenester som brukast. Mottakarar av heimetenester omfattar både dei som mottek heimesjukepleie, praktisk bistand, og dei som mottek både heimetenester og praktisk bistand. Mens det i 1994 var mange fleire mottakarar av berre praktisk bistand som av berre heimesjukepleie, er det i 2006 motsatt. Årsaker til dette kan være at mottakarane må betale for praktisk bistand for tenesta, i motsetning til heimesjukepleien som vart gratis frå Figur 2.1 Relativ andel av eldre i Møre og Romsdal som budde i institusjon eller nytta heimeteneste i Figur år år år år 90 år og over Heimeteneste Buande i institusjon Mottakarar av heimetenester i Møre og Romsdal Heimetenester i alt Berre praktisk bistand år og over 80 år og over Berre heimesjukepleie Både praktisk bistand og heimesjukepleie kjelde: SSB kjelde: Kommunehelseprofiler Auk e i andelen som mottek heimetenester

15 Skulefrukt Abonnementsordning på frukt og grønsaker (Skulefrukt) har vore eit tilbod til alle landets grunnskolar sidan Tal frå vårsemesteret 2007 visar at 57 % av grunnskulane i Møre og Romsdal deltok i ordninga noko som er den nest største andelen i landet etter Nordland fylke. Ein tredjedel av elevane ved desse skolane deltok og dette representerer 19 % av alle elevane i fylket. Frå hausten 2007 blir det to hovudordningar for å få frukt eller grønsaker på skulen. Den eine ordninga er å abonnere på skulefrukt som gjelder elevar ved reine barneskolar (skuler med klasse 1 7). Den andre ordninga er elevar som får gratis frukt og grønt som gjeld for ungdomskolar (skolar med klasse 8 10) og kombinerte skolar (skolar med klasse 1-10). Færre røyker til dagleg Omfanget av daglegrøyking blant befolkninga i Møre og Romsdal går stadig ned, mens av-og-til røyking er like vanleg som før. Denne trenden er i samsvar med utviklinga elles i landet. Tal frå 2006 visar at 25 % av kvinnene og 27 % av mennene i fylket røyker til dagleg, noko som er ein reduksjon på respektive 5 % og 6 % frå Tabell 2.1 Andel mottakarar av skulefrukt vårsemesteret 2007 kjelde: Skulefrukt.no Andel skolar som deltar Andel elevar i fylket som deltar Andel elevar ved skulefruktskuler som deltar Nordland 58 % 26 % 39 % Møre og Romsdal 57 % 19 % 32 % Buskerud 56 % 27 % 46 % Finnmark 54 % 23 % 37 % Hedmark 54 % 20 % 37 % Hordaland 54 % 15 % 30 % Sogn og Fjordane 52 % 31 % 49 % Telemark 51 % 28 % 48 % Sør-Trøndelag 48 % 17 % 39 % Vest-Agder 45 % 7 % 14 % Aust-Agder 44 % 14 % 31 % Oslo 44 % 14 % 26 % Rogaland 44 % 10 % 23 % Østfold 44 % 8 % 39 % Oppland 42 % 13 % 29 % Vestfold 36 % 10 % 28 % Akershus 36 % 9 % 22 % Troms 35 % 10 % 32 % Nord-Trøndelag 27 % 8 % 26 % Landet 47 % 15 % 31 % Figur Andel i Møre og Romsdal som røyker til dagleg og av og til etter kjønn Daglegrøykarar kvinner Daglegrøykarar menn Av og til røykarar kvinner Av og til røykarar menn kjelde: Kommunehelseprofiler Andelen røykara i Møre og Romsdal i 2006 er omtrent på landsgjennomsnittet, men tala visar at det er store forskjellar i røykevanane mellom fylka. Høgast andel røykare er det i Finnmark og Østfold kor 32 % røykte i 2006, mens det var færrast røykare i Oslo og Akershus med 22 % røykjare For å dempe utslaga av tilfeldige svingingar i datamaterialet blir det nytta treårig glidande gjennomsnitt. For 2006 visast gjennomsnitt av 2005 og Møre og Romsdal over landsgjennomsnittet for skulefruktordninga 15

16 Levekår Indeksen er rangert i 10 der verdien 1 inneberer at kommunen tilhøyrer dei 10 prosent med lavast verdi på indikatoren osv., verdien 10 er høgaste verdi Innhald i indexen: Sosialhjelpstilfelle 16 år og over Dødlegheit Uførepensjonistar år Attføringspengetilfelle Voldskriminalitet Registrert arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarkedstiltak Overgangsstønad Lav utdanning. Andel med barne og ungdomsskulenivå som høgaste fullførte utdanning i aldersgruppa år Figur 2.2 Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer Indeks 2000 Indeks 2007 Sosialhjelp Dødelighet Kommune 1502 Molde 4,6 3, Kristiansund 9,3 8, Ålesund 5,4 5, Vanylven 2,9 4, Sande 2,1 2, Herøy 3,4 4, Ulstein 3,4 3, Hareid 5,1 5, Volda 4,7 3, Ørsta 5,1 4, Ørskog 4,7 2, Norddal 2,1 2, Stranda 1,3 1, Stordal 1,4 3, Sykkylven 2,4 2, Skodje 3,3 5, Sula 3,9 3, Giske 2,3 2, Haram 1,7 3, Vestnes 5,6 4, Rauma 4,7 4, Nesset 2,3 4, Midsund 2,1 4, Sandøy 1,6 1, Aukra 2,7 2, Fræna 5,1 4, Eide 3,9 6, Averøy 5,9 5, Frei 6,9 5, Gjemnes 2,9 4, Tingvoll 4,3 4, Sunndal 4,6 4, Surnadal 5,1 4, Rindal 2,3 2, Halsa 4,1 6, Smøla 5,6 6, Aure 5,6 5, Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad kjelde: SSB Lav utdanning 16

17 Auke i utslepp av klimagassar I perioden auka utsleppa av klimagassar med om lag 13 % i Noreg. For Møre og Romsdal er auken vesentleg større, om lag 60 %, noko som er den største auken av alle fylka i ladet. Ser vi derimot på utslepp i høve til folketal, ligg Møre og Romsdal ved utgangen av 2005 litt over landsgjennomsnittet. Vårt fylke står for 6 % av samla utslepp i Noreg, og fordelt på kvar innbyggar gir dette om lag tonn CO 2 ekvivalentar. Figur Historiske utslipp 1991 og 2005, Møre og Romsdal kjelde: SSB/SFT Prosessutslepp Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning KLIMA Både når det gjeld endringar i utslepp, og utslepp pr. innbyggar, ser vi ein klar samanheng med utviklinga i industrien. Område med lite industri har og låge utslepp, og område med ei svak industriutvikling har låg vekst, eller nedgang i utslepp av klimagassar. Industrien største utsleppskjelde i Møre og Romsdal Industrien er kjelde til om lag 40 % av utsleppa i Møre og Romsdal, mens den på landsbasis står for under 30 %. Både på landsbasis og i Møre og Romsdal er auken i utslepp størst i industrien. I vårt fylke er det tradisjonell industri som står for auke, som utgjer meir enn ei tredobling i perioden På landsbasis er det utslepp frå olje- og gassutvinning samt prosessutslepp frå petroleumsindustrien som viser størst auke. Utsleppa frå privat hushald og landbruk har gått ned i Møre og Romsdal dei siste 15 år sjølv om det har vore ein auke på desse områda på landsbasis. Den same perioden har utslepp frå lette køyretøy auka med om lag 26 % og frå tunge køyretøy med om lag 50 %. Auken i utslepp frå transport har vore høgare i vårt fylke enn i resten av landet. Tabell Utslepp av klimagassar i alt i 1000 tonn CO 2 - ekvivalentar Landet Møre og Romsdal Relativ endring - Landet kjelde: SSB/SFT Relativ endring - Møre og Romsdal I alt ,1 60,9 Stasjonær forbrenning ,5 220,6 Olje- og gassutv. (stasj.) Industri og bergv. (stasj.) Andre næringar (stasj.) Private hushald Forbrenning av avfall og deponigass Mobil forbrenning ,5 28,2 Lette køyrety og motorsyklar Lette køyrety: bensin Lette køyretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Tunge køyrety Tunge køyrety: bensin Tunge køyrety: diesel etc Skip og båtar Innanriks luftfart Anna (mob.) Prosessutslepp ,6 46,2 Olje- og gassutv. (pros.) Industri og bergv. (pros.) Landbruk Avfallsdeponigass Anna (pros.) Reduksjon i utslepp frå privat hushald og landbruk 17

18 18 BARNEHAGE Auka barnehagedekking I Møre og Romsdal var barnehagedekkinga for aldersgruppa 0 5 år på nærare 70 % ved inngangen til Dette er ei auke på over 10 prosentpoeng samanlikna med I alle kommunane, med unntak av Tingvoll og Midsund, er det ein relativ auke i barnehagedekkinga i fylket frå 2004 til I 22 kommunar er barnehagedekkinga for denne aldersgruppa lik eller større enn fylkesgjennomsnittet i Til samanlikning var barnehagedekkinga lik eller større fylkesgjennomsnittet i 24 kommunar i Andelen barn i kommunane varierar frå år til år. I absolutte tall finn vi ei auke i andelen barn i 11 kommunar i fylket frå 2004 til I to kommunar er det ingen endringar frå 2004 (Sula og Sandøy), medan 24 kommunar har færre barn i aldersgruppa 0 5 år i 2007 enn med i Auken i barnehagedekkinga vil derfor i ein viss grad kunne forklarast med ein reduksjon i antal barn i den enkelte kommune. Tabellen viser at det er store variasjonar i den relative auken i andelen barn i dei kommunane som har hatt vekst frå 2004 til Tabellen syner at i vekstkommunane aukar også barnehagedekkinga, med unntak av Midsund kommune. Her har andelen barn i aldersgruppa 0 5 auka med 3 prosentpoeng frå 2004 til I same periode er barnehagedekkinga redusert med 3 prosentpoeng. Tabell 4.1 Barnehagedekking i Møre og Romsdal kjelde: Utdanningsavdelinga/SSB Barnehagedekking Antall barn i komm andel 04 andel 07 endr % endr abs tal endr rel tal Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal

19 Fleire vel yrkesfag i vidaregåande skule I 2005/2006 var det elevar i den vidaregående skulen i Møre og Romsdal. Av desse gjekk 49,6 % på yrkesfagleg studieretning. Talet på elevar i yrkesfaglege studiar har auka med 26 % sidan 2001/2002, mens talet på elever på allmennfag har gått ned med 1 %. Totalt har talet på elevar i dei vidaregåande skolane i fylket auka med 11 % frå 2001/2002 til 2005/2006. På landsbasis har elevtalet i vidaregåande skule auke med 14 % i same periode, også der har den meste av aukinga vore på yrkesfagleg studieretning. Fleire søkarar og studentar ved høgskolane Tal for 2006 visar at det var 1091 fleire som studerte ved høgskolane i fylket samanlikna med 2001, noko som utgjer 21 % auke. Søkartala i same perioden har auka med 11 % og det er Høgskulen i Ålesund som har hatt den største aukinga i tal søkarar og talet på studentar. Likevel er det framleis Høgskulen i Volda som har flest søkarar og flest studentar av dei tre høgskolane i fylket. Utviklinga nasjonalt viser at det er fleire studentar ved høgskulane, mens det har vore ei nedgang i talet på studentar ved universiteta og dei vitskapelege høgskulane. I dei siste ti åra har andelen kvinner som studerar ved høgskolane i fylket auka. I 1996 var 58 % av studentane i fylket kvinner, mens andelen no er 64 %. Tabell 5.1 Fordelingen av elever på studieretninger og nivåer i videregående opplæring, tal for alle år Grkurs Allmennfaglig Grkurs Yrkesfaglig Videreg kurs 1 Allmennfaglig Viderg kurs 1 Yrkesfaglig Skuleår Endring % Endring % 21 % -7 % 34 % 2 % 17 % 11 % -1 % 26 % Tabell 5.2 Søkartal høgskolane i Møre og Romsdal * % endring Høgskulen i Molde % Høgskulen i Volda % Høgskulen i Ålesund % Alle høgskolar Møre og Romsdal % Alle statlege høgskolar % * Omfattar ikkje søknadar på doktorgradsnivå Tabell 5.3 Videreg kurs 2 Allmennfaglig Videreg kurs 2 Yrkesfaglig Tal studentar i Møre og Romsdal I alt kjelde: Utdanningsdirektoratet % endring Høgskulen i Molde % Høgskulen i Volda % Høgskulen i Ålesund % Sum % I alt allmennfag I alt yrkesfag kjelde: NSD database for statistikk om høgare utdanning kjelde: SSB UTDANNING Stor auk e i talet på elevar som vel yrkesfag i vidaregåande skule 19

20 20 1 av 5 har høgare utdanning Kvar 5 person over 16 år har utdanning på høgskule- eller universitetsnivå i Møre og Romsdal. Dette er ein noko lågare andel enn i landet elles, kor kvar 4 person har ei slik utdanning. Andelen med høgare utdanning er størst i Volda, Molde og Ålesund. Andelen her er høgare enn landsgjennomsnittet på 25 %. I 10 kommunar er andelen i befolkninga med høgare utdanning lik eller større enn fylkesgjennomsnittet. Andelen i befolkninga som har ei utdanning lik grunnskuleeller vidaregåande nivå, er i Møre og Romsdal på 80 %, eller 4 av 5 personar. Til samanlikning er denne andelen på 75 % i landet elles. I 31 kommunar er andelen i befolkninga med lågare utdanning lik eller større enn fylkesgjennomsnittet, medan 34 kommunar har ein høgare andel enn landsgjennomsnittet. Blant desse finn vi m.a. kommunane Kristiansund, Volda, Ulstein, Sunndal og Surnadal som er regionsenter i sitt omland. Ei av forklaringane på at ein stor andel av befolkninga i Møre og Romsdal har lågare utdanning, kan vere næringsstrukturen i fylket. Ein høg andel av dei sysselsette er tilsett i primær- og sekundærnæringar, t.d. som fagarbeidarar i industrien. Ser vi på sysselsette etter arbeidsstad, viser tabellen at 73 % av alle sysselsette i Møre og Romsdal har lågare utdanning. * Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. ** Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skule, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Tabell 5.4 Utdanningsnivå i befolkninga i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet i 2006 I alt Grunnskulenivå Personer Videregåendeskulenivå** Prosent* Bostedskommune 1502 Molde ,1 43,4 29, Kristiansund ,8 46,8 20, Ålesund ,8 45,4 25, Vanylven ,4 49,8 13, Sande ,9 45,9 13, Herøy ,9 47,7 14, Ulstein ,7 24, Hareid ,5 48,4 16, Volda , , Ørsta ,3 47,1 19, Ørskog ,3 49,2 23, Norddal ,9 16, Stranda ,7 48,7 15, Stordal ,8 47,4 14, Sykkylven ,9 45,6 17, Skodje , , Sula ,1 45, Giske ,6 47,7 17, Haram ,8 49,4 15, Vestnes ,7 46,5 14, Rauma ,4 47,3 15, Nesset ,1 49,3 12, Midsund ,5 47, Sandøy ,7 51,2 13, Aukra ,3 43,1 19, Fræna ,2 44,7 14, Eide ,4 45,1 15, Averøy ,1 47,7 15, Frei ,5 46,9 19, Gjemnes ,3 49,2 16, Tingvoll ,8 50,7 18, Sunndal ,5 50,4 18, Surnadal ,9 49,3 15, Rindal ,7 49,9 14, Halsa ,7 49,5 14, Smøla ,1 44,5 12, Aure , ,5 Møre og Romsdal ,8 45,5 19,7 Landet ,3 43,4 25,4 Universitets- og høgskulenivå Uoppgitt/ingen utdanning Grunnskulenivå Videregåendeskulenivå** kjelde: SSB Universitets- og høgskulenivå

21 Høg og aukande sysselsetting i Møre og Romsdal Sysselsettinga i Møre og Romsdal aukar. I andel av befolkninga er sysselsettinga på nærare 72 %. Berre Akershus og Sogn og Fjordane har høgare andel enn Møre og Romsdal. Møre og Romsdal peikar seg også ut med at andelen sysselsette i aldersgruppa 15 19, og er klart høgare i Møre og Romsdal enn i dei andre fylka, med unntak av Sogn og Fjordane. Av dei sysselsette i Møre og Romsdal er 35 % sysselsett i offentleg forvaltning og anna tenesteyting, 19 % er sysselsett i industri og bergverksdrift og 16 % i varehandel, hotell- og restaurantverksemd. Talmaterialet viser at i Volda er 52 % av dei sysselsette etter arbeidsstad sysselsett i offentleg forvaltning og anna tenesteyting. Andelen sysselsette i industri er klart høgast i Stordal (48 %) og i Ålesund er heile 23 % sysselsett i varehandel, hotell- og restaurantverksemda. Nesset er den kommunen i fylket som har høgast sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske, og Kristiansund er den kommunen i Møre og Romsdal som har klart flest sysselsett i høve til utvinning av råolje og naturgass, sjølv om knappe 1 % av dei som har sin arbeidsplass i Kristiansund arbeider innanfor denne næringa. Nærare 71 % av dei sysselsette i Møre og Romsdal arbeider innanfor privat sektor og offentlege føretak, 20 % i kommunal forvalting, 2 % i fylkeskommunal forvalting og 8 % i statleg forvalting. Dette er om lag som i landet elles. I 17 av fylkes kommunar er andelen sysselsette i privat sektor og offentlege føretak over 70 %. Høgast er andelen i Sykkylven. Den kommunale forvaltninga er ein viktig arbeidsgje- Tabell 6.1 Sysselsette personar etter arbeidsstad, kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet i 2006 Tal Alle sektorer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Andel Kommunal forvaltning kjelde: SSB/Panda Privat sektor og offentlige foretak 1502 Molde ,3 3,7 13,6 65, Kristiansund ,0 3,1 17,2 68, Ålesund ,1 2,3 12,8 70, Vanylven ,4 1,2 28,7 68, Sande ,4 0,3 28,5 67, Herøy ,7 2,1 21,7 75, Ulstein ,1 2,5 14,8 80, Hareid ,4 0,3 21,6 77, Volda ,2 2,4 19,6 54, Ørsta ,6 2,0 22,6 72, Ørskog 895 5,5 4,9 31,7 57, Norddal 878 1,3 0,1 32,1 66, Stranda ,8 2,0 18,3 77, Stordal 625 0,0 0,0 20,3 79, Sykkylven ,7 1,7 16,4 81, Skodje ,7 0,0 30,5 68, Sula ,0 0,2 25,6 73, Giske ,6 0,2 25,1 73, Haram ,8 1,3 19,0 78, Vestnes ,1 2,2 31,4 63, Rauma ,3 1,4 19,4 77, Nesset ,2 0,2 28,6 70, Midsund 780 0,6 0,4 34,2 64, Sandøy 631 1,0 0,3 30,1 68, Aukra ,3 1,2 26,3 71, Fræna ,0 2,7 24,2 70, Eide ,5 0,1 24,7 72, Averøy ,3 0,2 23,9 74, Frei ,3 0,0 35,3 63, Gjemnes 815 1,7 0,1 33,1 65, Tingvoll ,2 3,2 33,8 55, Sunndal ,0 1,6 22,6 74, Surnadal ,7 1,9 27,0 69, Rindal 916 0,5 0,4 27,5 71, Halsa 735 1,6 0,1 30,9 67, Smøla 938 1,2 0,2 29,5 69, Aure ,7 0,1 29,0 67,2 Møre og Romsdal ,7 2,0 19,7 70,6 Landet ,7 1,8 17,2 70,4 SYSSELSETTING Møre og Romsdal har den tredje høgaste yrkesdeltak inga i landet 21

22 22 var i Møre og Romsdal. Den høgaste andelen sysselsette i kommunalforvaltninga finn vi i Frei kommune. Blant bykommunane er sysselsettinga i kommunal forvaltning låg, men lågast andel finn vi i Ålesund, Molde og Ulstein. Figur 6.1 Prosentvis vekst i sysselsettinga kjelde: SSB/Panda Høgast sysselsetting innanfor den fylkeskommunale forvaltninga finn vi i Ørskog. I 12 kommunar er sysselsettinga i fylkeskommunal forvaltning lik eller høgare enn fylkesgjennomsnittet. Den statlege forvaltninga er ein viktig arbeidsplass i fire kommunar i fylket, - Volda og bykommunane. I desse kommunane er, med unntak av Kristiansund, andelen sysselsette høgare i den statlege enn i den kommunale forvaltninga. Ved tredje kvartal 2007 var det registrert bedrifter i Møre og Romsdal. Desse utgjer til saman 6 % av alle bedriftene i Noreg. Av bedriftene i Møre og Romsdal hadde halvparten 1 4 tilsette, og 1 % hadde 100 eller fleire tilsette. I høve til føretak, viser talmateriale at knappe 4 % av nyetableringane i Noreg (2006) skjedde i Møre og Romsdal. Nyetableringar etter kommune og absolutte tal viser at Ålesund, Molde og Kristiansund ligg på topp i høve til nyetableringar dette året. Etableringsgraden i kommunane var samtidig størst i Frei, tett følgt av Giske, Sykkylven og Vanylven. *Sande Vekst større enn 20% Vekst mellom 10% og 20% Vekst mindre enn 10% Nedgang Ørsta Sandøy Aukra Midsund Stranda Fræna Eide Molde Giske Haram Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Herøy Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Kr.sund Averøy Norddal Frei Rauma Smøla Gjemnes Tingvoll Nesset Aure** Halsa Surnadal Sunndal Rindal Om vi ser på tal føretak i kommunane, er det dei tre bykommunane som toppar statistikken i høve til tal føretak i Føretak etter folketal viser at det er Stordal og Norddal som har flest føretak per innbyggjar. Overlevingsgraden til føretaka synes å vere størst i Skodje, Ørskog og Gjemnes. Vanylven Volda *)Deler av Sande kommune over til Vanylven kommune **) 1. jan blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2008 Møre og Romsdal 2 Statistikk og kåringar Vi blir stadig presentert for ulike kåringar av beste by, triveligaste kommune og liknande i media. Midt i den beste agurktida i år vart vi

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal Fy lkesstatistikk 2006 Møre og Romsdal 2 3 INNHOLD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For alle som ønskjer å følgje samfunnsutviklinga, er statistikk ei interessant informasjonskjelde. Aldri har tilgangen

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen NAV- etablering i Sandøy kommune Bakgrunnen for NAV Ny Arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget si bestilling m.m. Mål

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, torsdag 18.september 2008 Innlegg ved statssekretær Ellen Birgitte Pedersen Mål for folkehelsepolitikken Flere

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Fagdag; tema adresse Møre og Romsdal, 4. oktober 2012 Adressedag, Møre og Romsdal Agenda Vegadresseprosjektet Prosjektets mål Status i arbeidet

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi............................................................. Fiskeri / Havbruk............................................... Folkehelse...........................................................

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015 Sande kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen.

Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen. Gjemnes og nynorsk Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen. skolen. Samtidig mistet vi også bokmålsskolen vår. Vi hører nå under den nye kretsen, Batnfjord Skule som er en Nynorsk-skole skole. Hjemlet i Opplæringslovens

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Kunnskapsgrunnlag til Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020 Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Status pr 1.1.2016 Trygve Grydeland 13.06.2016 Innhald Innleiing... 2 Utviklinga

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Utviklingstrekk i Møre og Romsdal Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Innhaldsliste Felles kunnskap gir felles plattform...3 1. Demografi og befolkningsutvikling...5 2. Arbeidsmarknad

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

FYLKESRAPPORT. 1.mars 2013

FYLKESRAPPORT. 1.mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 05.03.2013 2008/5840/GRHA/721.0 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Greta I. Hanset, 71 25 86 33 25.01.2013 Vår ref. Helsedirektoratet

Detaljer

Program for entreprenørskap

Program for entreprenørskap Program for entreprenørskap Eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Kvifor denne satsinga? Kort oppsummert: 4 årig satsing 2006-2010 Økonomisk ramme 5,7 millionar per år

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken. Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer