Fylkesstatistikk Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal"

Transkript

1 Fylkesstatistikk 2008 Møre og Romsdal

2 2

3 Statistikk og kåringar Vi blir stadig presentert for ulike kåringar av beste by, triveligaste kommune og liknande i media. Midt i den beste agurktida i år vart vi presentert for to slike kåringar; Mens Dagens Næringsliv slår fast at dei har funne Noregs beste kommune å bu i, har NHO/Telemarksforsking funne kva som er den mest attraktive regionen/kommune. Det er interessant å sjå om det er noko samanheng mellom desse kåringane. Ein skulle umiddelbart tru at Noregs beste kommune óg må vere av dei mest attraktive, men slik er det ikkje. I DN si kåring er Rindal beste kommune i Møre og Romsdal med ein 13. plass av dei 431 kommunane i Noreg (i 2007). På NHO sitt attraktivitetsbarometer kjem Rindal på 92. plass. Skodje er best av kommunane i Møre og Romsdal i NHO si rangering med ein 19. plass. På DN si kåring er Skodje på 234. plass. Kommunane i regionen NHO/ Telemarksforsking kårar som mest attraktive plasserer seg på nedre halvdel av rangeringa til DN. Faktisk er det slik at ein hadde kome nærare ei samordna rangering om ein hadde snudd ei av listene. Tek ein med SSB sin levekårsindeks får ein ei tredje rangering, so i nokon grad liknar på DN si liste, men samsvaret mellom desse er heller ikkje påfallande. No vil det kanskje vere noko underleg i eit forord til eit statistikkshefte å nøre opp under mytane om at statistikk er meir egna til å forvirre enn å gje kunnskap, eller for å sitere Sir Winston Churchill: «Statistics are like a drunk with a lampost: used more for support than illumination.» Statistiske data må tolkast for å gje meining, men kan lett fortolkast, særleg når dei skal populariserast og selje. Statistikken lyg ikkje, sjølv om det ofte kan stillast spørsmål ved tolkinga av den. Dersom ein meiner at den kommunen som t.d. brukar mest pengar på skole, har best barnehagedekning og flest liter vatn i badebassenga i høve til folketalet er best, så kan ein ved hjelp av statistikk kåre den beste, og den verste. På andre område som har stort fokus for tida treng ein kanskje ikkje dei djuptgåande tolkingane av tala for å få viktig innsikt. Dømer på dette kan vere folketalsutvikling, gjerne brote ned på fødselstal, flyttestatistikk og innvandring. I Fylkesstatistikk 2008 vil du ikkje finne så mange kåringar eller rangeringar som nemnd i innleiinga. Vi presenterer grunnleggande statistikk på viktige samfunnsområde, bearbeida og presentert slik at det skal vere lett tilgjengeleg. Sjølv om Churchill ikkje fant at statistikk alltid var så opplysande, fekk han med at den kan vere ei god støtte. Statistikk kopla med anna kunnskap og innsikt gir ofte gode svar. Vi håper Fylkesstatikken kan tene som oppslagsverk som gjer kunnskap og innsikt om samfunnet Møre og Romsdal.Ta heftet i bruk, og gje oss gjerne tilbakemeldingar på om det er område du saknar i Fylkestatistikken. Har du lyst til å studere anna statistikk for fylket, eller gå djupare i nokre av dei tema vi har behandla her finn du dette på våre nettsider For å sette Churchill sitatet litt i perspektiv, supplerer vi med W.A. Wallis, amerikansk økonom og statistikar som var rådgjevar for heile fire amerikaske presidentar (ikkje sitjande): «Statistics may be defined as a body of methods for making wise decisions in the face of uncertainty.» Ole Helge Haugen fylkesplansjef InnhAld Kapittel Navn Side 1 Demografi 4 2 Likestilling 12 3 Familietypar 13 4 Ung 15 5 Sysselsetting 17 6 Arbeidsinnvandring 21 7 Nyetableringar 23 8 Eksport 24 9 FoU Pendling Barnehage Utdanning Kultur Fysisk aktivitet Kostra 38 3

4 4 DEMOGRAFI Fleire kommunar med pluss i folketal i Møre og Romsdal Frå 1. januar 2007 til 1. januar 2008 voks Møre og Romsdal frå til innbyggjarar, altså ein auke på personar. Dette utgjer ein vekst på 0,6 %. Til samanlikning var veksten i Noreg i same tidsrom 1,2 %, og landet passerte med det 4,7 millionar innbyggjarar. I perioden auka befolkninga i Noreg med 5,8 %, mot berre 1,5 % i vårt fylke. Det er 6 kommunar i vårt fylke alle på Sunnmøre - som i løpet av 2007 hadde lik eller større vekst enn landet totalt. Desse kommunane er Skodje (2,2 %), Giske (2,0 %), Ulstein (1,5 %), Ørskog (1,5 %), Hareid (1,4 %) og Sula (1,2 %). Ingen av byane i Møre og Romsdal hadde vekst som var større enn veksten i Noreg totalt. Volda hadde i løpet av 2007 ein like stor vekst relativt sett som Ålesund, begge voks med 1,1 %. Det er 22 av 36 kommunar som har pluss i innbyggjartal frå 2007 til Dette er 8 fleire kommunar enn året før. Utviklinga i løpet av 2007 er også langt meir positiv enn om ein ser på endring i folketalet frå 2000 og fram til no. I denne perioden er det berre 13 av kommunane i Møre og Romsdal som kan vise til befolkningsauke. Den positive utviklinga i innbyggjartal held fram også i 2008, viser tal for 2. kvartal i Frå 1. januar til 1. juli har folketalet i Møre og Romsdal vakse med 0,5 %. Dette er den sterkast veksten i folketalet på over 10 år. Sjølv om eit halvt år er eit kort tidsperspektiv i denne samanheng, er tala so påfallande at dei er verd å merke seg. Normalt vil andre halvår gje lågare vekst enn første halvår i Møre og Romsdal, men Tabell 1.1 Folketalsutviklinga i kommunane, fylket og landet Endring % innb. i 2008 % % Tal % 67 år Molde ,2 2,5 40 0,2 13, Ålesund ,7 7, ,1 12, Kristiansund* ,5 2, ,6 13, Vanylven* ,7-1,5-6 -0,2 18, Sande* ,7-18, ,0 18, Herøy ,0-0,4 32 0,4 14, Ulstein ,5 6, ,5 11, Hareid ,8-0,1 66 1,4 14, Volda ,9 1,0 89 1,1 14, Ørsta ,9-1,1 1 0,0 15, Ørskog ,1 2,1 31 1,5 14, Norddal ,1-10, ,1 19, Stranda ,4-2,9 43 1,0 18, Stordal ,3-6,9-5 -0,5 16, Sykkylven ,7 2,9 24 0,3 13, Skodje ,7 6,7 82 2,2 10, Sula ,7 7,9 88 1,2 13, Giske ,5 6, ,0 12, Haram ,7-1,8 11 0,1 16, Vestnes ,1-1,5 32 0,5 14, Rauma ,2-0,5 54 0,7 17, Nesset ,9-6, ,9 17, Midsund ,8-3,9-9 -0,5 18, Sandøy ,8-3,8 5 0,4 19, Aukra ,4 6,6 32 1,0 14, Fræna ,0 2,0 58 0,6 12, Eide ,0 5,3-3 -0,1 12, Averøy ,7-0,1 35 0,7 14, Gjemnes ,0-1, ,4 15, Tingvoll ,1-2,1-2 -0,1 18, Sunndal ,4-0,1 24 0,3 16, Surnadal ,3-3, ,2 16, Rindal ,5-4, ,8 20, Halsa ,3-7,6 0 0,0 20, Smøla ,1-12, ,3 19, Aure* ,8-7,7 15 0,4 17,2 Møre og Romsdal ,0 1, ,6 14,4 Landet ,8 5, ,2 12,9 Møre og Romsdal i % av landet *) Tala er konvertert over til ny kommuneinndeling 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,2 kjelde: PANDA/SSB

5 det skal ei dramatisk utvikling til for at vi ikkje i 2008 skal få den sterkaste folketalsveksten i Møre og Romsdal på svært mange år. Figur 1.1 Kartet viser kva kommunar som hadde vekst og nedgang i folketalet i kjelde: PANDA/SSB Ålesund hevdar seg godt i konkurransen med jamstore byar I faktiske tal er Ålesund i ein klasse for seg sjølv i fylket med 448 nye innbyggjarar i løpet av Ein tredjedel av veksten i heile Møre og Romsdal kom med andre ord i Ålesund. Til samanlikning fekk Kristiansund 139 og Molde 40 nye personar i kommunen. Vi har gjort ei samanlikning mellom byar i Noreg med innbyggjarar. Frå 2000 og fram til 2008 hadde Ålesund ein vekst på 7,7 %, og med det har Ålesund ein relativt større auke i folketal enn Arendal (3,2 %), Larvik (3,3 %) og Sarpsborg (7,6 %), lik auke som Sandefjord, men mindre vekst enn Tønsberg (10,6 %) og Bodø (8,4 %). Av dette sluttar vi at Ålesund klarer seg betre enn dei fleste byane på same storleiken. Det er dessverre motsatt for Molde og Kristiansund. Desse byane hadde 2,5 % og 2,4 % vekst frå 2000 til Vi har samanlikna dei med byar med innbyggjarar. Det kjem fram at byar på denne storleiken har hatt ein langt større relativ vekst. Til dømes hadde Stjørdal ein vekst på 13,0 %, Moss ein vekst på 9,2 % og Hamar ein vekst på 5,4 %. Det var berre to byar i denne storleikkategorien som hadde lågare vekst enn Molde og Kristiansund. Det var Harstad og Steinkjer. Vekst Uendret Nedgang Smøla Kr.sund Averøy Tingvoll Eide Fræna Gjemnes Aukra Sandøy Molde Midsund Nesset Haram Vestnes Giske Skodje Rauma Ålesund Ørskog Ulstein Sula Stordal Hareid Herøy Sykkylven Sande Ørsta Norddal Vanylven Volda Stranda Aure Halsa Surnadal Sunndal Rindal 5

6 Figur 1.2 kjelde: PANDA/SSB Figur 1.3 kjelde: PANDA/SSB Relativ endring i folketalet Relativ andel år av samla folketal. 1. januar 2008 Sande* Averøy Hareid Sunndal Herøy Rauma Ørsta Vestnes Vanylven* Gjemnes Haram Tingvoll Stranda Surnadal Sandøy Midsund Rindal Nesset Stordal Halsa Aure* Norddal Smøla Sula Ålesund Giske Skodje Aukra Ulstein Landet Eide Sykkylven Molde Kristiansund* Ørskog Fræna Møre og Romsdal Volda prosent Sande Herøy Vanylven Ulstein 18% - 20,9% 21% - 22,9% 23% - 24,9% 25% - 27% Giske Hareid Sula Volda Ålesund Ørsta Sandøy Haram Aukra Midsund Skodje Sykkylven Ørskog Stranda Vestnes Stordal Fræna Eide Molde Norddal Averøy Gjemnes Rauma Kr.sund Smøla Nesset Tingvoll Aure Halsa Sunndal Surnadal Personar år i prosent av totalbefolkninga i kvar kommune. Dette er ei viktig gruppe for reproduksjon og sysselsetting. I denne alderen føder kvinner flest barn, flytttar oftast og skifter jobb oftast. Det er store variasjonar mellom kommunane. Gjennomsnitt for fylket er 23%. Rindal *) Tala er konvertert over til ny kommuneinndeling 6

7 Fleire menn enn kvinner flytta ut av fylket i 2007 I 2007 flytta personar ut av Møre og Romsdal og til andre delar av landet. Av desse var det menn og kvinner. Samstundes er det fleire kvinner enn menn som flyttar til fylket, 51 % av samla innanlandsk tilflytting er kvinner. I 2007 var det 9 kommunar i Møre og Romsdal som hadde flyttetap. Oppsummert for åra 2000 til 2008 er det i Møre og Romsdal flytta ut 48 fleire gutar enn jenter i aldersgruppa 20 til 29 år, medan det har flytta inn 452 fleire jenter enn gutar i aldersgruppa 30 til 39 år. Figur kjelde: PANDA/SSB Nettoflytting* etter kjønn og alder Møre og Romsdal år 0-5 år 6-15 år år år 40 år + Kvinner Menn Tabell 1.2 Nettoflytting* Møre og Romsdal kjelde: PANDA/SSB Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0-5 år år år år år år Nettoflytting i alt *) Dette inkluderer all flytting, også flytting over landegrensa. 7

8 8 Innvandring er nøkkelen til folkevekst og verdiskaping Fokus i debatten om folketalsutvikling har i stor grad vore korleis vi kan få utflytta ungdom heim att. Møre og Romsdal hadde i 2007 ein negativ innanlandsk flyttebalanse på 1020 personar. Samstundes hadde fylket eit fødselsoverskot på 439 personar. Utan innvandring ville folketalet gått ned med over 500 personar i Dette året flytta personar frå utlandet til Møre og Romsdal, og 660 personar frå fylket flytta utanlands. Dette gir ei netto innvandring på personar. NAV si årlege bedriftsundersøking, gjennomført i 2008, syner at heile stillingar er vakante i Møre og Romsdal som følgje av rekrutteringsproblem. I 2007 flytta personar i alderen år ut av Møre og Romsdal og til andre delar av landet. Med dette er Møre og Romsdal det fylket i landet som har størst fråflytting i denne aldersgruppa. Konklusjonen er likevel at om vi hadde greidd å behalde heile ungdomskullet, hadde dette likevel ikkje vore nok til å dekke arbeidslivet sitt behov i Møre og Romsdal. Dette viser at fokus framover også må inkludere tilflytting frå utlandet. Flest innvandrarar på Sunnmøre Møre og Romsdal hadde 1. januar 2008 totalt innvandrar. Desse utgjer 5,0 % av befolkninga i fylket. Det er berre Nord-Trøndelag og Nordland som har ein lågare del innvandrarar enn Møre og Romsdal. Talet for landet totalt er 9,7 %. Oslo har 25,0 %. Figur 1.5 Figur 1.6 Netto innenlandsk og utenlandsk flytting 2007 Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Innenlandsk nettoflytting Netto invandring Relativ andel innvandrarar* i befolkninga Stordal Hareid Ørskog Tingvoll Haram Stranda Ulstein Sandøy Sykkylven Ålesund Kristiansund Midsund Sunndal Norddal Aukra Sande Volda Skodje Molde Gjemnes Vestnes Sula Averøy Rauma Ørsta Herøy Giske Fræna Smøla Eide Aure Nesset Halsa Vanylven Surnadal Rindal prosent *) Omfattar personar som har to utenlandskfødte foreldre. (Personar som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Noreg.)

9 40 % av innvandrarane i Møre og Romsdal bur i byane Ålesund, Molde eller Kristiansund. Kommunane Haram, Sykkylven og Ulstein er deretter dei som har flest innvandrarar. Færrast innvandrarar er det i kommunane Rindal, Halsa og Smøla. Figur 1.7 Forventa utvikling i folketalet i Møre og Romsdal , i prosent. Alternativ MMMM* Sett i forhold til folketalet, er det Stordal som har flest innvandrar. Her utgjer innvandrarane 8,9 % av innbyggjarane. I Hareid er 7,8 % av befolkninga innvandrarar, i Ørskog 7,4 % og i Tingvoll 7,0 %. Det er kommunane Rindal og Surnadal som har lågast del innvandrarar, i kvar av desse kommunane utgjer innvandrarane under 2 % av befolkninga. Den største innvandrargruppa i Møre og Romsdal er personar frå Asia inkludert Tyrkia, desse utgjer 30 %. Deretter kjem innvandrarar frå Aust-Europa, dei utgjer 28 %. 16 % kjem frå Vest-Europa og 11 % frå Norden. 9 % av innvandrarane kjem frå Afrika. +5,0% > 0,0 - +4,9% 0,0 - -4,9% -5,0% > Sterk vekst Svak/moderat vekst Svak/moderat nedgang Sterk nedgang Aukra Sandøy Midsund Smøla Kr.sund Averøy Tingvoll Eide Fræna Gjemnes Molde Aure Halsa Surnadal Rindal Framskriving av folketalet Statistisk sentralbyrå publiserar 3. kvart år ei framskriving av folketalet. Framskrivingane kan bygge på forskjellige føresetnadar. Hovudalternativet for framskriving har namnet MMMM og står for eit mellomnivå i forhold til fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og nettoinnvandring. Herøy Sande Giske Ulstein Sula Hareid Haram Ålesund Vestnes Skodje Ørskog Stordal Sykkylven Rauma Nesset Sunndal Etter mellomalternativet (MMMM) vil 21 kommunar i Møre og Romsdal få ein auke i folketalet i 2020, medan det er venta ein nedgang i 15 kommunar. Kommunane Ålesund og Skodje vil få den største veksten. Vanylven Volda Ørsta Stranda Norddal *) framskrivingsalt. MMMM (2008) som er brukt står for middels nasjonal vekst med forutsetningar om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innanlandsk mobilitet og middels innvandring. 9

10 Kvinner i Møre og Romsdal får fleire barn Møre og Romsdal er det fylket som hadde størst auke i fruktbarheitstal frå 2006 til I 2006 var det gjennomsnittlege talet barn som kvinner i Møre og Romsdal fekk 1,87. Dette var faktisk under landsgjennomsnittet, som var 1,90 barn pr kvinne i fruktbar alder. For Møre og Romsdal sin del har fruktbarheitstalet auka til 2,01 i Med det har fylket igjen lagt seg over landsgjennomsnittet som framleis er 1,90 barn. Ved vurdering av fruktbarheitstal er det likevel rett å sjå på utviklinga over eit lengre tidsperspektiv enn eitt år. Gjennomsnittleg fruktbarheitstal for Møre og Romsdal dei siste fem åra har vore 1,96 barn, og langsgjennomsnittet 1,85. Tabell 1.3 Fruktbarheitstal 2007 Gj.snitt Østfold 1,81 1,76 Akershus 1,97 1,90 Oslo 1,82 1,78 Hedmark 1,74 1,74 Oppland 1,73 1,72 Buskerud 1,83 1,80 Vestfold 1,80 1,76 Telemark 1,77 1,72 Aust-Agder 1,95 1,83 Vest-Agder 1,99 1,90 Rogaland 2,08 2,04 Hordaland 1,96 1,92 Sogn og Fjordane 2,09 2,06 Møre og Romsdal 2,01 1,96 Sør-Trøndelag 1,90 1,84 Nord-Trøndelag 2,01 2,00 Nordland 1,97 1,87 Troms 1,99 1,86 Finnmark 1,91 1,88 Fruktbarheitstal: Gjennomsnittleg tal levandefødte barn kvar kvinne føder (fruktbar alder år). Figur 1.8 Fruktbarheitstal, endring frå Møre og Romsdal Nordland Sogn og Fjordane Telemark Akershus Troms Hordaland Aust-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Vestfold Vest-Agder Østfold Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Rogaland Finnmark -0,09-0,06-0,03 0,00 0,03 0,06 0,09 0,12 0,15 10

11 Framleis stort kvinneunderskot i gruppa år i mange kommunar Av dei 36 kommunane i Møre og Romsdal var det i 2007 berre 5 kommunar som hadde like mange eller fleire kvinner som menn i aldersgruppa år. Dette er Volda, Norddal, Ørskog, Skodje og Eide. Motsett var det same året 11 kommunar som hadde under 90 kvinner pr 100 menn i aldersgruppa år. Dette gjeld kommunane Vanylven, Ørsta, Sykkylven, Stordal, Haram, Sandøy, Gjemnes, Kristiansund, Halsa, Aure, Smøla og Rindal. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal i 2007 var 93 kvinner pr 100 menn i aldersgruppa år. Tilsvarande tal for landet totalt var 97 kvinner pr 100 menn. Figur 1.9 Kvinner per 100 menn i aldersgruppa år per 1. januar 2008 < > 100 Smøla Aure Kr.sund Halsa Averøy Tingvoll Eide Surnadal Fræna Gjemnes Sandøy Aukra Molde kjelde: PANDA/SSB Rindal Midsund Herøy Giske Ulstein Hareid Sula Haram Ålesund Skodje Sykkylven Vestnes Ørskog Stordal Rauma Nesset Sunndal Sande Ørsta Norddal Vanylven Volda Stranda 11

12 12 likestilling Likestilling Likestillingsindeksen for 2007 viser store skilnader mellom kommunane i Møre og Romsdal. Kvinner og menn er mest likestilte i Molde og Rindal. Herøy og Averøy er dei minst likestilte kommunane i fylket. Samanlikna med andre fylke i Noreg, kjem Møre og Romsdal dårleg ut. Berre fylka Aust-Agder og Vest-Agder kjem dårlegare ut enn Møre og Romsdal. I forhold til enkeltindikatorane i indeksen er det spesielt i forhold til løn, at fylket skårar klart lågare enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsindeksen for Møre og Romsdal er 2,3. Av kommunane er det 17 som har ein verdi lik eller over fylkesgjennomsnittet. Samanliknar vi kommunane i fylket med landsgjennomsnittet på 2.5, er det 13 kommunar som har ein verdi lik eller over gjennomsnittet for landet. Tabell 2.1 Andel Nøkkeltal Møre og Romsdal Sysselsette kvinner 69,0 % 68,0 % Sysselsette kvinner som jobbar deltid * 47,2 % 41,8 % Kvinnlege kommunestyrerepresentantar 34,6 % 37,5 % Kvinnlege fylkestingsrepresentantar 46,8 % 45,0 % Kvinnlege styrerepresentantar i allmennaksjeselskap 46,8 % 36,2 % Kvinnlegestyreleiarar og nestleiarar i allmennaksjeselskap 0,0 % 8,9 % Barn i alderen 1-5 år går i barnehage 85,8 % 84,3 % Gjennomsnittleg inntekt for kvinner samanlikna med gjennomsnittleg inntekt for menn 60,2 % 63,8 % Kvinnlege studentar ved statlege høgskolar og universitet 64,7 % 61,3 % * Definisjon deltid: arbeidstid mindre enn 30 timars veke Landet Tabell 2.2 Rangering nasjonalt Indeks Likestillingsindeks 2007 Barnehagedekking Andel med høgare utdanning Kvinner pr 100 menn Kvinner i arbeidsstyrken Inntekt Kvinnelige kommunestyrerepresentantar Molde 35 3,3 4,0 2,5 2,0 3,5 3,5 4,0 Kristiansund 316 2,2 4,0 2,0 1,0 1,5 2,5 2,0 Ålesund 200 2,5 1,0 2,5 3,0 3,5 3,0 2,0 Vanylven 423 1,5 3,0 1,5 1,0 1,5 1,0 1,0 Sande 417 1,6 3,0 1,5 1,0 2,0 1,0 1,0 Herøy 431 1,3 1,0 1,5 1,0 1,0 1,0 2,0 Ulstein 105 2,9 4,0 2,5 4,0 2,0 2,0 3,0 Hareid 398 1,8 1,0 2,0 3,0 1,5 1,0 2,0 Volda 165 2,7 4,0 3,0 3,0 3,0 2,0 1,0 Ørsta 263 2,3 3,0 2,5 1,0 1,5 2,0 4,0 Ørskog 264 2,3 2,0 2,5 2,0 4,0 2,5 1,0 Norddal 106 2,9 4,0 2,0 2,0 4,0 2,5 3,0 Stranda 123 2,8 4,0 1,0 2,0 4,0 4,0 2,0 Stordal 124 2,8 4,0 1,5 3,0 4,0 2,5 2,0 Sykkylven 201 2,5 2,0 1,5 2,0 4,0 3,5 2,0 Skodje 287 2,3 1,0 3,5 4,0 2,5 1,5 1,0 Sula 335 2,1 2,0 2,5 2,0 3,5 1,5 1,0 Giske 317 2,2 1,0 2,5 2,0 2,0 1,5 4,0 Haram 354 2,0 3,0 1,5 2,0 1,5 1,0 3,0 Vestnes 288 2,3 1,0 2,5 3,0 4,0 2,0 1,0 Rauma 202 2,5 2,0 2,0 3,0 3,0 2,0 3,0 Nesset 399 1,8 1,0 2,5 2,0 3,0 1,0 1,0 Midsund 355 2,0 1,0 2,0 4,0 2,0 1,0 2,0 Sandøy 400 1,8 4,0 1,5 1,0 2,0 1,0 1,0 Aukra 166 2,7 1,0 3,0 3,0 3,5 1,5 4,0 Fræna 336 2,1 1,0 3,0 2,0 3,0 2,5 1,0 Eide 239 2,4 1,0 3,5 4,0 2,5 2,5 1,0 Averøy 427 1,4 1,0 3,0 1,0 1,0 1,5 1,0 Frei 356 2,0 1,0 2,5 3,0 1,5 2,0 2,0 Gjemnes 289 2,3 3,0 3,5 1,0 2,0 2,0 2,0 Tingvoll 107 2,9 3,0 3,0 4,0 2,0 1,5 4,0 Sunndal 318 2,2 3,0 1,5 3,0 2,5 2,0 1,0 Surnadal 337 2,1 3,0 2,0 2,0 2,0 1,5 2,0 Rindal 36 3,3 3,0 3,0 3,0 4,0 2,5 4,0 Halsa 182 2,6 4,0 3,0 1,0 1,0 2,5 4,0 Smøla 183 2,6 4,0 2,0 1,0 2,5 2,0 4,0 Aure 408 1,7 2,0 3,0 1,0 1,0 2,0 1,0 Møre og Romsdal 2,3 2,4 2,3 2,2 2,5 2,0 2,2 Heile landet 2,5 2,4 2,5 2,6 2,5 2,6 2,6 Ei kommune kan skåre maksimalt 4 poeng, dåligaste skår er 1 poeng. Indeksen er relativ: At ei kommune skårar 4 på for eksempel inntekt, betyr ikkje at kvinner og menn har like høg inntekt, berre at kommunen tilhøyrer den fjerdedelen som kjem best ut. Indeksen er derfor ikkje direkte sammenlignbar fra år til år, då tala ikkje er absolutte.

13 Fleire bur åleine I løpet av dei siste 50 åra er talet på hushaldningar både i landet og i Møre og Romsdal nær fordobla, medan folkemengda har auka med om lag ein tredjedel. I 2008 var det hushaldningar i Møre og Romsdal mot i Det budde i gjennomsnitt 3,6 personar i kvar hushaldning i 1960, mot 2,4 i Dei tilsvarande landsgjennomsnitta var 3,3 og 2,2. Sogn og Fjordane hadde i 2008 høgast gjennomsnitt med 2,5 personar per hushaldning, medan Oslo hadde lågast gjennomsnitt med 1,9 personar. Per 1. januar 2008 var det berre tre fylke som hadde færre åleinebuande enn Møre og Romsdal. 14,9 % av befolkninga i fylket budde åleine. Lågast var denne delen i Akershus, der 13,8 % budde åleine. Oslo skilde seg kraftig ut, med heile 29,5 % av innbyggjarane som budde åleine. Deretter følgde Sør-Trøndelag med 18,3 % og Troms med 17,3 %. Landsgjennomsnittet var 17,6 %. Blant kommunane i Møre og Romsdal er det Kristiansund (17,7 %), Ålesund (17,6 %) og Smøla (17,3 %) som har flest innbyggjarar som bur åleine. Desse kommunane ligg på landsgjennomsnittet. Færrast som bur åleine er det i kommunane Aukra (9,8 %), Giske (10,2 %), Ulstein (11,2 %), Sula (11,4 %), Skodje (11,2 %) og Herøy (11,2 %). Ein grunn til mange åleinehushaldningar er studentmiljø og attraktivitet for ungdomar. Dette forklarar likevel ikkje kvifor det er skilnad mellom fylka i del eldre over 80 år som bur åleine (i privathushaldning). Også her kjem Møre og Romsdal godt ut, i den forstand at fylket har relativt få eldre som bur åleine samanlikna med andre fylke. I landet totalt bur 58,6 % av dei over 80 år åleine. I Møre og Romsdal er denne Figur 3.1 Møre og Romsdal Aure Sunndal Kristiansund Norddal Sandøy Halsa Rauma Fræna Vanylven Volda Smøla Averøy Ålesund Vestnes Surnadal Tingvoll Midsund Haram Eide Gjemnes Molde Herøy Rindal Skodje Nesset Ulstein Giske Sande Stranda Sykkylven Ørsta Hareid Stordal Sula Ørskog Aukra Relativ andel personar som bur åleine Alle 80 år og over familietypar 13

14 delen 57,1 %, i Oppland 66,2 % og i Oslo 64,9 %. Akershus og Sogn og Fjordane er dei fylka der færrast eldre over 80 år bur åleine. Det er store forskjellar mellom kommunane i Møre og Romsdal når det gjeld kor mange over 80 år som bur åleine. I Aure er denne delen i ,1 %, medan dette talet for Aukra berre er 41,2 %. I kommunane Giske og Ulstein bur 54 % av innbyggjarane i husstandar med 4 eller fleire medlemer. Dette er høgaste delen blant kommunane i Møre og Romsdal. Etter desse kjem Eide, Herøy og Nesset med 49 %. Det er i kommunane Smøla og Kristiansund at vi finn den lågaste delen husstandar med fire eller fleire medlemer. Her er det 37 % av innbyggjarane som fell i denne kategorien. Frå 2005 til 2008 er det 7 kommunar i Møre og Romsdal som har ein auke i andelen som bur saman med 3 eller fleire. Størst auke er det i kommunane Vestnes og Nesset. Størst reduksjon i hushaldningar med 4 eller fleire medlemer har det vore i kommunane Sula, Sandøy og Sunndal. Tabell 3.1 Personer per privathushaldning, sortert etter gjennomsnitt i Sogn og Fjordane 3,9 3,3 3,0 2,7 2,5 2,5 2,5 Akershus 3,2 3,1 2,8 2,5 2,4 2,4 2,4 Rogaland 3,4 3,1 2,9 2,6 2,5 2,4 2,4 Møre og Romsdal 3,6 3,2 2,9 2,6 2,4 2,4 2,4 Aust-Agder 3,3 3,0 2,8 2,6 2,4 2,4 2,3 Vest-Agder 3,3 3,0 2,8 2,5 2,4 2,4 2,3 Hordaland* 3,4 3,0 2,8 2,5 2,4 2,3 2,3 Nord-Trøndelag 3,6 3,2 2,9 2,6 2,4 2,4 2,3 Nordland 3,7 3,2 2,8 2,5 2,3 2,3 2,3 Troms Romsa 3,9 3,4 2,9 2,5 2,3 2,3 2,3 Finnmark 4,0 3,4 2,9 2,5 2,3 2,3 2,3 Østfold 3,1 2,9 2,6 2,4 2,3 2,2 2,2 Hedmark 3,4 3,0 2,7 2,4 2,3 2,2 2,2 Oppland 3,4 3,0 2,7 2,5 2,3 2,3 2,2 Buskerud 3,0 2,8 2,6 2,4 2,3 2,3 2,2 Vestfold 3,1 2,9 2,6 2,4 2,3 2,3 2,2 Telemark 3,1 2,9 2,6 2,4 2,3 2,3 2,2 Sør-Trøndelag 3,4 3,0 2,7 2,4 2,3 2,3 2,2 Oslo 2,7 2,4 2,0 1,9 1,9 1,9 1,9 Heile landet 3,3 2,9 2,7 2,4 2,3 2,3 2,2 *) Ølen kommune vart overført frå Hordaland til Rogaland fylke 1. januar 2002, men i denne tabellen inngår kommunen i Rogaland også for

15 Kvar vil ungdommen flytte? Hausten 2007 vart det gjennomført ei internett-undersøking blant alle avgangselevar, samt vg2 elevar på yrkesfag, ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Tema i undersøkinga var medverknad, trivsel og bulyst hos ungdom i Møre og Romsdal. Møreforsking Volda gjennomførte denne spørjegranskinga i perioden oktober - november I undersøkinga kjem det fram at eit fleirtal av elevane vil reise ut av fylket etter vidaregåande skole. Berre 22 % har bestemt seg for å bli buande i fylket etter vidaregåande skole. Men ein stor del hadde enno ikkje bestemt seg for kva dei ville gjere (35 %). Av dei som har gjort seg opp ei meining om kva dei skal gjere etter vidaregåande, er det to tredjedelar som vil flytte frå Møre og Romsdal. Elevar frå Surna-regionen* er dei som i størst grad vil bu på heimplassen eller andre stader i fylket (45 %), medan elevane i Kristiansund er dei som i minst grad planlegg å bli buande i fylket (28 %). Tabell 4.1 Når du er ferdig med vidaregåande skole, kva skal du gjere då? Fordelt etter fogderi. Sunnmøre Romsdal Nordmøre Møre og Romsdal % % % % Tal Bli buande på heimplassen 16 % 16 % 16 % 16 % 250 Flytte til annen stad i fylket 6 % 7 % 6 % 6 % 91 Flytte til Oslo 6 % 8 % 8 % 7 % 105 Flytte til Trondheim 8 % 17 % 22 % 13 % 199 Flytte til Bergen 10 % 3 % 4 % 7 % 107 Flytte til Stavanger 1 % 0 % 1 % 1 % 17 Flytte ein annan plass i Noreg 8 % 10 % 8 % 9 % 131 Flytte til utlandet 7 % 7 % 6 % 7 % 100 Ikkje bestemt/veit ikkje 38 % 32 % 29 % 35 % 530 I alt % 100 % 100 % 100 % 100 % Tal Oversikt over kvar elevane reknar med å verte buande etter vidaregåande skole. Fordelt etter fogderi. Heimstad Trondheim kjelde: Møreforsking Figur 4.1 kjelde: Møreforsking Når du er ferdig med vidaregåande skole, kva skal du gjere då? ung Det er jentene som i størst grad seier dei vil flytte ut av fylket av dei som har bestemt seg svarar 75 % at dei skal flytte til ein storby eller til utlandet. 54 % av gutane har bestemt seg for å flytte ut av fylket etter vidaregåande. For elevar i Romsdal og på Nordmøre er det Trondheim som trekkjer flest, det er 17 % og 22 % av elevane herfrå som svarer dei skal til Trondheim. For elevar på Sunnmøre er det Bergen som er mest attraktiv, 10 % har bestemt seg for å reise til Bergen. Det er ein interessant samanheng mellom karakternivå og til kva storby ein ønskjer seg. Det kan synest som om elevane som vurderer at dei har karakterar godt over snittet i større grad føretrekk Trondheim og Bergen framfør Oslo. *) Økonomiske reioner jf. SSB Molde-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kr. sund-regionen: Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla Ålesunds-regionen: Ålesund, Ørskog, Nordal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein-regionen: Ullstein, Vennylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta/Volda-regionen: Ørsta og Volda Sunndals-regionen: Sunndal og Tingvoll Surnadals-regionen: Surnadal, Rindal og Halsa Bergen Stavanger Fylket elles Landet elles Oslo Utlandet Sunnmøre Romsdal Nordmøre 15

16 Trivsel i barne- og ungdomsår gir ungdom lyst til å bu i fylket Ein tredjedel av elevane i UNG-undersøkinga meiner det er lite sannsynleg at dei bur i Møre og Romsdal om år. Dette er likevel klart færre enn dei som har planlagt å flytte ut av fylket rett etter vidaregåande. Litt forenkla kan ein seie at halvparten av dei som har planlagt å flytte ut trur dei vil flytte tilbake til Møre og Romsdal på sikt. Det er minst sannsynleg å få tilbake dei elevane som reiser til Oslo. Av dei som har bestemt seg for å flytte til Oslo er det berre 44 % som trur det er sannsynleg at dei vil flytte tilbake, mot 60 % blant dei som skal flytte til Bergen eller Trondheim. Figur 4.2 kjelde: Møreforsking Trivsel i kommunen blandt dei som ser det sannsynleg at dei bur i Møre og Romsdal i framtida 100 Nokså sannsynleg 80 Svært sannsynleg Eit litt overraskande funn i undersøkinga er at gutar er vanskelegare å få heim att enn jenter. Av dei gutane som har planlagt å flytte ut, er det færre som trur dei vil flytte tilbake enn blant jentene. Figur Svært godt Ganske godt Verken eller Ganske dårleg Svært dårleg kjelde: Møreforsking Det er ein svært tydeleg samanheng mellom det å trivast i kommunen sin og ønsket om å busette seg i Møre og Romsdal i framtida. Jo høgare trivsel, jo større er trua på at ein vil bu i fylket om år Vil du anbefale vener utenfor fylket å flytte til Møre og Romsdal? Burde andre også slå seg ned her? Ein tredjedel av elevane i UNG-undersøkinga vil utan tvil oppmode vener utanfrå om å flytte hit (34 %), 42 % svarar «kanskje» på same spørsmål. Berre 14 % av elevane seier at dei ikkje vil råde vener til å flytte til Møre og Romsdal Nei Kanskje Ja Kristiansund-regionen utmerkar seg med å ha den høgaste delen som ikkje vil råde andre til å flytte hit 27 %. I motsatt ende kjem Surna-regionen, der heile 56 % svarar ja, dei vil råde vener til å flytte til Møre og Romsdal. 0 Kr. sundregionen Molderegionen Ulsteinregionen Ålesundregionen Ørsta/Voldaregionen Sunndalregionen Surnaregionen 16

17 Kraftig auke i sysselsettinga I perioden auka sysselsettinga i Møre og Romsdal med om lag 8%, eller nesten personar, noko som er litt svakare enn landet sett under eitt. Dei siste to åra ( ) har sysselsettinga i vårt fylke auka med heile 7,4 %, noko som er om lag som resten av landet. Endringane for dei ulike næringane varierer mellom ein vekst på nærare 50 % til ein nedgang på nærare 20 %. Sterkast vekst finn vi innanfor det som vert kalla «forretningsmessig tenesteyting og eigedomsdrift», der det er over 2600 fleire sysselsett no enn for 7 år sidan. Forretningsmessig tenesteyting er bedrifter som leverer tenester til resten av næringslivet. Dette omfattar m.a. eigedomsdrift, datatenester, forsking, arkitektverksemd og teknisk konsulentverksemd samt annonse- og reklameverksemd. Her er veksten i vår fylke vesentleg sterkare enn i resten av landet. Størst nedgang i talet på sysselsette finn vi jordbruk, skogbruk og fiske, der nedgangen i vårt fylke er vesentleg sterkare enn for landet elles, og om lag kvar 5. jobb har forsvunne i perioden Industrisysselsettinga går noko ned i perioden, men noko av dette kan nok forklarast med strukturendringar i t.d. maritime næringar, kor vi har hatt eit skifte frå tradisjonell vareproduksjon til konsulenttenester. Figur 5.1 Tabell Jordbruk, skogbruk og fiske Næringsstruktur Møre og Romsdal og landet 2008 Landet Industri m.m Møre og Romsdal Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell og forr.messig tenesteyting Sysselsette personar etter arbeidsstad per 4. kvartal Møre og Romsdal Offentlig og privat tjenesteyting Heile landet kjelde: PANDA/SSB kjelde: PANDA/SSB sysselsetting Det er og verdt å merke seg at talet på sysselsette innan transport og kommunikasjon veks i Møre og Romsdal, medan det er ein nedgang på landsbasis. Det same er tilfelle for kraft- og vassforsyning Rel. endring Rel. endring Jordbruk, skogbruk og fiske , ,1 10,12-37 Industri og bergverksdrift , , Kraft- og vannforsyning , ,1 45 Bygge- og anleggsvirksomhet , , Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet , , Transport og kommunikasjon , , Finansiell tjenesteyting , , Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift , , Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting , ,3 00 Uoppgitt , ,0 Møre og Romsdal , ,8 17

18 Tabell 5.2 Sysselsette personar etter arbeidsstad 4. kvartal 2007 kjelde: PANDA/SSB Tabell 5.3 kjelde: PANDA/SSB Sysselsette personar etter arbeidsstad 4. kvartal 2007 i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Kraft- og vassforsyning Bygge- og anleggsvirksomheit Varehandel, hotell- og restaurantvirksomheit Transport og kommunikasjon Finansiell tenesteyting Forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift Offentleg forvaltning og anna tenesteyting Uoppgitt I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Kraft- og vassforsyning Bygge- og anleggsvirksomheit Varehandel, hotell- og restaurantvirksomheit Transport og kommunikasjon Finansiell tenesteyting Forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift Offentleg forvaltning og anna tenesteyting Uoppgitt 1502 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Heile landet ,2 14,5 0,9 7,1 19,6 6,4 1,6 8,7 39,9 0,2 1,8 8,6 0,8 6,7 23,2 9,4 2,9 10,2 36,1 0,4 2,0 11,1 0,8 6,0 19,9 10,9 1,3 10,2 37,3 0,4 16,9 15,5 0,6 6,5 12,3 13,0 0,7 1,9 32,0 0,7 8,3 25,7 0,0 5,9 6,2 10,5 1,2 10,0 31,8 0,3 11,4 14,6 1,8 5,4 13,5 14,6 0,6 7,9 29,7 0,5 1,3 39,4 0,3 4,5 17,0 5,7 1,0 5,2 25,3 0,3 3,3 40,8 0,1 5,5 10,5 9,0 0,6 2,8 26,9 0,5 6,9 7,0 0,3 5,8 12,5 7,4 1,2 5,9 52,4 0,7 6,7 19,4 2,4 7,8 18,8 6,9 1,4 4,6 31,4 0,6 6,0 8,5 2,2 7,6 15,2 9,2 1,8 2,4 47,0 0,1 20,9 2,7 6,4 6,3 14,3 2,8 1,7 2,6 42,0 0,6 5,6 35,9 1,3 8,0 11,9 4,6 0,4 3,4 28,6 0,3 3,1 48,6 0,0 13,9 6,9 1,8 0,5 4,2 21,0 0,0 2,2 48,5 0,7 6,1 11,1 5,6 0,8 3,5 21,2 0,2 3,9 23,5 0,0 11,7 10,0 9,0 1,2 3,5 36,9 0,4 4,2 24,5 0,0 10,5 18,5 5,5 0,6 2,3 33,2 0,8 12,6 18,7 0,0 5,7 10,4 13,4 0,7 4,5 33,2 0,8 5,3 48,7 0,0 3,8 7,9 5,6 0,7 2,5 25,1 0,4 4,8 26,2 0,9 6,7 11,1 5,1 0,7 3,8 40,3 0,4 6,2 20,7 1,0 8,8 18,3 12,3 0,9 3,0 28,6 0,3 30,7 11,6 1,4 7,6 8,6 2,5 1,5 2,8 32,9 0,4 16,0 19,0 0,0 8,8 8,1 8,1 0,7 3,1 35,4 0,7 10,7 29,1 2,0 3,1 11,2 7,0 0,6 5,1 30,9 0,3 6,3 23,0 0,0 9,3 11,5 7,6 0,5 11,4 30,0 0,4 9,4 19,4 0,3 8,3 12,7 11,0 1,2 2,1 34,9 0,7 5,4 25,0 0,2 11,1 13,8 4,9 1,0 2,4 35,3 0,8 12,7 20,9 1,0 10,2 10,2 7,6 0,9 6,4 29,7 0,4 16,4 17,0 0,3 7,5 8,7 3,6 0,9 1,6 43,4 0,6 12,2 8,9 0,3 10,8 12,8 4,9 1,5 5,3 42,5 0,7 5,0 35,3 2,4 6,5 13,6 5,2 0,9 3,5 27,3 0,3 10,5 14,6 1,4 6,6 15,1 6,9 1,3 4,8 38,1 0,7 19,9 21,6 0,0 14,3 9,6 2,8 1,7 2,3 27,7 0,1 17,0 19,9 1,0 6,1 10,2 6,6 1,0 2,6 34,5 1,2 23,0 9,6 1,2 4,6 13,6 11,5 0,6 3,5 31,9 0,5 13,6 14,9 0,9 9,6 9,7 10,0 0,4 2,9 37,5 0,4 5,5 19,2 0,9 7,0 16,5 8,1 1,4 6,5 34,5 0,4 3,2 12,8 0,6 7,3 18,4 6,7 2,0 11,4 37,2 0,4 18

19 Stor auke i deltidsarbeid Talet på personar med gjennomsnittleg arbeidstid mindre enn 19 timar per veke har auka med om lag 27 % i frå år 2000 til 2007, og utgjer meir enn halve sysselsettingsauken i perioden. Talet på heiltidsysselsette har og vakse, 5,7 %, medan det er 10 % færre som har arbeidstid mellom timar. I seks av kommunane i fylket, Surnadal, Vanylven, Midsund, Rauma, Smøla og Nesset er veksten i talet på sysselsette i stillingar med låg stillingsprosent størst, medan Halsa og Hareid begge har færre i denne typen stilling i 2007 enn i Ørskog, Aukra og Ulstein har alle ein auke på over 20% når det gjeld heiltidstilsette, medan Stordal, Nesset, Sula, Skodje og Surnadal har ein auke i denne kategorien på over 10 %. Bryt vi dette ned på næring, ser vi at omlag halvparten av auken i stillingar med under 19 timar i veka er innafor varehandel, hotell- og restaurantverksemd. Også i dei fleste andre bransjar, inkludert industri, transport, bygg/anlegg, undervisning og forretningsmessig tenesteyting, er det auke i denne stillingskategorien. Det er derimot ein viss nedgang i helse- og sosialsektoren i stillingar med låg stillingsprosent. For heiltidsstillingar er den nominelle auken størst innafor helse- og sosialsektoren, som står for over halve auken. Forretningsmessig tenestyting kan òg vise til ein vesentleg auke. Innan jordbruk, skogbruk og fiske registrerer vi ein vesentleg nedgang i heiltidssysselsette, medan deltidssysselsettinga aukar i desse næringane. Denne statistikken lar seg dessverre ikkje analysere på kjønn eller alder. Tabell timar per uke Sysselsette peronar per 4. kvartal 2007 etter arbeidstid og stad Relativ endring (%) timar per uke 30 timar eller meir per uke 1-19 timar per uke timar per uke 30 timar eller meir per uke 1-19 timar per uke timar per uke 30 timar eller meir per uke 1502 Molde ,8-11,7 10, Ålesund ,8-2,2 11, Kristiansund ,8-29,1 11, Vanylven ,7-2,3-8, Sande ,0 0,7-8, Herøy ,1-7,3 2, Ulstein ,4 10,6 28, Hareid ,3-8,8 3, Volda ,2-2,1 3, Ørsta ,6-10,5 1, Ørskog ,7 8,2 22, Norddal ,3-29,5 3, Stranda ,0-37,2 1, Stordal ,3-7,8-18, Sykkylven ,4-8,6 3, Skodje ,0 13,6-11, Sula ,2-15,9-14, Giske ,5 1,8-6, Haram ,3-0,5 7, Vestnes ,9-7,0 3, Rauma ,1-29,8 2, Nesset ,0 0,7-16, Midsund ,6-17,6-8, Sandøy ,9 12,9 8, Aukra ,5-18,2 27, Fræna ,2-0,9 1, Eide ,8 10,9-6, Averøy ,5-15,3-6, Gjemnes ,1-14,4 8, Tingvoll ,0-15,9 1, Sunndal ,2-1,2 11, Surnadal ,1-11,1-10, Rindal ,6 1,7-7, Halsa ,3-13,0-5, Smøla ,4-35,0-1, Aure ,6-22,4-2,0 Møre og Romsdal ,9 % -10,1 % 5,7 % 19

20 Nær 20 % arbeider i kommunal sektor Om lag kvar femte yrkesaktive i Møre og Romsdal er sysselsett i kommunal sektor, noko som er litt høgre enn landsgjennomsnittet. I kommunane Gjemnes, Midsund, Ørskog, Skodje, Vestnes, Halsa, Tingvoll og Aure utgjer kommunal sektor over 30 % av sysselsettinga, medan tilsvarande tal for Ulstein, Ålesund og Molde er under 15 %. Fylkeskommunal forvaltning utgjer berre 2 % av sysselsettinga i fylket. Ørskog, Molde og Tingvoll har alle over 3 % sysselsett i denne sektoren, medan for 17 kommunar utgjer fylkeskommunal forvaltning mindre enn 1% av sysselsettinga. Arbeidsplassar innan statleg forvaltning utgjer 7,4 % av sysselsettinga, noko som er vesentleg lågare enn for landet samla. Berre Volda, Molde og Ålesund er over landgjennomsnittet på 10,2 %, medan i nesten halvparten (22) av kommunane utgjer statlege arbeidsplassar mindre enn 2 % av sysselsettinga. Delen sysselsette i privat sektor og offentlege føretak i Møre og Romsdal er den same som for landet elles, 71,4%. Av kommunane i fylket er det industrikommunane på Sunnmøre; Ulstein, Sykkylven, Stordal, Hareid, Haram og Stranda som har høgast del sysselsette i desse sektorane, medan Gjemnes, Tingvoll, Ørskog og Volda har dei lågaste delane. Tabell 5.5 Sysselsette personar etter arbeidsstad og sektor per 4. kvartal 2007 Alle sektorer Statlig forvaltning Tal arbeidsplassar Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning I prosent Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak 1502 Molde ,8 3,6 12,7 66, Ålesund ,1 2,3 12,9 71, Kristiansund ,6 2,8 18,5 69, Vanylven ,3 1,2 26,9 70, Sande ,2 0,2 26,0 70, Herøy ,6 2,0 20,3 77, Ulstein ,8 2,2 13,4 82, Hareid ,6 0,3 19,9 79, Volda ,3 2,4 18,8 55, Ørsta ,5 2,0 21,6 73, Ørskog ,8 4,6 32,9 56, Norddal ,1 0,2 28,6 70, Stranda ,8 2,0 18,9 77, Stordal ,0 0,0 20,4 79, Sykkylven ,7 1,5 16,3 81, Skodje ,7 0,0 32,5 66, Sula ,2 0,1 25,7 73, Giske ,7 0,2 24,7 73, Haram ,8 1,5 19,1 78, Vestnes ,8 2,0 31,2 63, Rauma ,1 1,3 19,6 77, Nesset ,6 0,1 28,5 69, Midsund ,5 0,3 33,4 65, Sandøy ,7 0,3 29,1 69, Aukra ,1 0,1 26,3 72, Fræna ,0 2,8 23,9 70, Eide ,6 0,1 26,8 70, Averøy ,0 0,2 23,7 75, Gjemnes ,6 0,2 36,0 62, Tingvoll ,7 3,2 30,7 60, Sunndal ,1 1,5 21,3 76, Surnadal ,0 2,0 27,3 68, Rindal ,4 0,5 25,5 73, Halsa ,5 0,1 31,0 67, Smøla ,1 0,2 29,5 69, Aure ,5 0,1 30,7 65,6 Møre og Romsdal ,4 2,0 19,3 71,4 Landet ,2 1,7 16,7 71,4 20

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal Fy lkesstatistikk 2006 Møre og Romsdal 2 3 INNHOLD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For alle som ønskjer å følgje samfunnsutviklinga, er statistikk ei interessant informasjonskjelde. Aldri har tilgangen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innvandrarane i næringslivet

Innvandrarane i næringslivet Innvandrarane i næringslivet Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Forord. Til slutt takk for godt samarbeid også til Møre og Romsdal fylkeskommune og kontaktperson Magne Vinje! Volda 13.12.02 Finn Ove Båtevik

Forord. Til slutt takk for godt samarbeid også til Møre og Romsdal fylkeskommune og kontaktperson Magne Vinje! Volda 13.12.02 Finn Ove Båtevik Forord Denne rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Rapporten byggjer på eit flyttehistorisk materiale og viser korleis flyttingar påverkar utviklinga i regionane i fylket.

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 29 Kompetanse Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 9. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015 Sande kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001 504 Ålesund Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 337. des. 90... 7 59. feb. 80... 2 35.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen NAV- etablering i Sandøy kommune Bakgrunnen for NAV Ny Arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget si bestilling m.m. Mål

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020

Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Utviklingstrekk i Møre og Romsdal Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020 Innhaldsliste Felles kunnskap gir felles plattform...3 1. Demografi og befolkningsutvikling...5 2. Arbeidsmarknad

Detaljer

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Alderspensjonistar som bur i utlandet Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Kunnskapsgrunnlag til Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020 Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Status pr 1.1.2016 Trygve Grydeland 13.06.2016 Innhald Innleiing... 2 Utviklinga

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi............................................................. Fiskeri / Havbruk............................................... Folkehelse...........................................................

Detaljer