FYLKESSTATISTIKK2014 MØRE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESSTATISTIKK2014 MØRE OG ROMSDAL"

Transkript

1 FYLKESSTATISTIKK2014 MØRE OG ROMSDAL

2 INNHALD 1 Demografi...4 Folketalsutvikling...4 Flytting...8 Innvandring...10 Fødselsoverskot og fertilitet...13 Barn og unge...14 Venta folketalsvekst Familiar og hushaldningar Tettstadsutvikling Lokalavisdekning Pendling Arbeidsmarknad...24 Arbeidsplassdekning...24 Arbeidsledige...25 Uføre/Sjukefråvær Handel og tenestetilbod...27 Tenestetilbod...27 Omsetning...28 Handelsdekning pr kommune Sysselsetting og næringsliv...30 Næringsstruktur...30 Verksemder etter næring...34 Verksemder etter tal tilsette...35 Sysselsetting menn og kvinner...36 Sysselsetting innvandrarar...37 Sysselssette på kortidsopphald...38 Industri...39 Møbelindustri...40 Reiseliv...41 Landbruk...42 Fiskeri og havbruk...44 Petroleum...45 Fornybar energi Nyetableringar Eksport Offentlege arbeidsplassar FoU Utdanning...52 Barnehagar...52 Grunnskular...53 Vidaregåande skular...54 Høgskolar...57 Utdanningsnivået i befolkninga Tannhelse Folkehelse Kultur...63 Spelemidlar...63 Bibliotek...64 Friluftsliv Klima og miljø...67 El-bilar og ladepunkt...67 Radon Lovbrot Bustadbygging...70 Igangsette bustadar...70 Bustadsal Personinntekt...72 Personinntekt...72 Låginntekt Kommuneøkonomi...75 Ressursar brukt på barnevern...75 Kommuneøkonomi Likestilling...78 Over 1000 elbilar i Folk bur tettast i Kristiansund Fortsatt vekst i sysselsettinga Møbelnæringa under press Aukande fattigdom blant barn og unge Færre barn og unge har hol i tennene Fleire kvinnelege leiarar Kjøpesentera tek over stadig meir av handelen Høg lånegjeld i kommunane eit viktig olje- og gassfylke Mindre flyttetap i aldersgruppa år Størst vekst i kommunar rundt Ålesund Positiv utvikling for reiselivet i 2014 Industrien framleis stor i 13 millionar kroner meir til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

3 Ei av fylkeskommunen sine oppgåver er å legge til rette for utvikling av samfunnet. Målet er å gjere fylket vårt meir attraktivt å bu i, arbeide i, drive næringsverksemd i, flytte til, studere i, feriere i, forske i, osv. Fylkesstatistikken er meint som eit kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å nå desse måla. Her finn du oversikt over viktige regionale utviklingstrekk og kva som kjenneteiknar, kva vi er gode på og kva vi er mindre gode på samanlikna med landet. I årets utgåve av Fylkesstatistikk finn du også mange tabellar og grafar som viser situasjonen i alle dei 36 kommunane i. Dette reknar vi med er av interesse for alle kommunepolitikarane som no skal til å greie ut kommunesamanslåing og «funksjonelle samfunnsutviklingsområder». I tillegg til politikarar i fylkestinget og kommunane ønskjer vi at Fylkesstatistikk blir brukt som eit referansepunkt og oppslagsverk av presse, lærarar og elevar i skulane i fylket og alle andre med interesse for samfunnsutvikling. Mykje av innhaldet i Fylkesstatistikken er fast frå år til år. Dette er tema det er viktig å følgje utviklinga på, slik som folketalsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarknad, pendling, bustadbygging og kommuneøkonomi. Noko variasjon over tema prøver vi likevel å ha. I denne utgåva har vi m.a. funne plass til lokalavisdekning, bredde i tenestetilbodet og friluftsliv. Ta gjerne kontakt med oss om det er eit tema du synest manglar og som du vil vi skal ta med neste år. Sjølv om Fylkesstatistikk 2014 er på 80 sider, så er det mange område i samfunnet som ikkje er dekt. Du finn meir statistisk materiale på Plan- og analyseavdelinga si nettside Sjå også meir statistikk om kvar kommune på Ta kontakt med oss om du ikkje finn den statistikken du leiter etter. Forfattaren Leonard Louis Levinsen har hevda at statistikk er tal brukt som argument. Vi håpar at du i Fylkesstatistikk 2014 finn tal du kan nytte i diskusjonar om samfunnsutviklinga. God lesing! Ole Helge Haugen fylkesplansjef

4 Sterk, men minkande folketilvekst Endringar i folketalet siste året (2013) Kjelde: PANDA/SSB 1 DEMOGRAFI I løpet av 2013 passerte folketalet i og per 1. januar 2014 var det busette i fylket. Folke- talet auka med personar i 2013, ein vekst på 0,8 prosent. Denne folketilveksten er lågare enn veksten dei fire føregåande åra, men likevel høg i eit historisk perspektiv. Folketalet i Noreg auka med 1,1 prosent i Den noko minkande folketilveksten i fylket heng saman med lågare nettoinnvandring frå utlandet. Nettoinnvandringa i 2013 var på 2 536, ein nedgang på 560, eller 18 prosent, frå året før. Dette er første gong sidan 2003 det er registrert ein nedgang i nettoinnvandringa til fylket. Nedgangen er eit resultat av at færre vandra inn frå utlandet samstundes som fleire flyttar frå fylket til utlandet. Den same trenden finn ein også på landsbasis, og Noreg hadde i 2013 ein nedgang i nettoinnvandringa på 15 prosent samanlikna med året før. Vekst Uendra Nedgang Sandøy Aukra Fræna Eide Smøla Kristiansund Averøy Tingvoll Gjemnes Aure Halsa Surnadal Rindal Lågare fødselsoverskot er den andre faktoren som forklarar noko av den minkande folketilveksten. Det vart fødd rundt i i 2013 og om lag døydde. Dette er færre fødde enn i 2012 og fødselsoverskotet blir dermed lågare. Fødselsoverskotet på 490 er det lågaste fødselsoverskotet på fem år og er også lågare enn gjennomsnittet for fylket dei siste ti åra. Av kommunane i fylket hadde 23 ein auke i folketalet i 2013 og 12 kommunar hadde ein nedgang. Sett i høve til folketalet var det størst vekst i Sula, Giske og Skodje. Som tidlegare år var det Ålesund som hadde den største veksten målt i absolutte tal. Størst nedgang i folketalet var det i Norddal, både i absolutte tal og i høve til folketalet. Av bykommunane i fylket var det berre Ålesund som hadde større vekst enn landsgjennomsnittet, Kristiansund hadde like stor vekst som landet (1,1 prosent) og Molde vaks med 0,4 prosent. Sande Herøy Vanylven Midsund Haram Giske Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Volda Ørsta Stranda Molde Norddal Rauma Nesset Sunndal 0,8 prosent Landet 1,1 prosent 4

5 Folketalsauke i 24 kommunar dei siste 10 åra Folketalet i har i perioden 2004 til 2014 auka med om lag personar, eller 6,9 prosent. I same tiårsperiode har folketalet i Noreg auka med 11,6 prosent. Av fylket sine 36 kommunar har 24 kommunar hatt vekst i folketalet i løpet av dei siste 10 år. Størst vekst i høve til folketalet har det vore i sunnmørskommunane Skodje, Ulstein, Sula, Giske og Ålesund. Alle desse kommunane hadde større vekst i denne perioden enn snittet for landet og Skodje har hatt over dobbelt så høg vekst som landsgjennomsnittet. Av dei 12 kommunane i fylket som har nedgang i folketalet dei siste 10 åra, er det 4 kommunar som har ein nedgang på over 5 prosent. Størst nedgang i høve til folketalet er det i Vanylven. Her har folketalet gått ned med 12 prosent. Størst vekst i kommunar rundt Ålesund Folketalsveksten i dei siste 10 åra har vore sterkare enn i perioden Dette skuldast i stor grad den sterke veksten i innvandring frå utlandet sidan Med nokre unntak er folketalsutviklinga for dei fleste av kommunane i fylket meir positiv dei siste 10 år enn dei 10 føregåande åra. Av byane har spesielt Kristiansund hatt ein markert sterkare vekst dei siste 10 åra. Av dei andre kommunane var det spesielt Ulstein som skilde seg ut med høg vekst i perioden , men dei siste 10 åra har også Skodje, Sula og Giske hatt ein særdeles høg vekst. Både dei siste 10 åra og i perioden har folketalsveksten i vore mindre enn landsgjennomsnittet. Ein svakare folketalsvekst enn landet elles fører til at stadig færre av innbyggarane i Noreg høyrer heime i Møre og Romsdal. Medan busette i fylket utgjorde 5,5 prosent av samla folketal i 1994, er det tilsvarande talet 5,1 prosent i Folketalsutvikling i kommunane, fylket og landet Endring Tal per 1. januar Prosent Prosent Tal Prosent Molde ,0 8, ,4 Ålesund ,5 14, ,6 Kristiansund ,5 9, ,1 Vanylven ,6-12, ,0 Sande ,8 1,2 8 0,3 Herøy ,8 5,9 0 0,0 Ulstein ,9 19, ,1 Hareid ,8 7, ,7 Volda ,7 6,4 82 0,9 Ørsta ,0 2,6 80 0,8 Ørskog ,4 9,9 34 1,5 Norddal ,8-8, ,1 Stranda ,1-1,0 6 0,1 Stordal ,4 7, ,6 Sykkylven ,3 3,8 57 0,7 Skodje ,3 23, ,5 Sula ,4 17, ,0 Giske ,5 17, ,6 Haram ,0 3,5 64 0,7 Vestnes ,1 3, ,2 Rauma ,8 1,6 32 0,4 Nesset ,9-6,2 6 0,2 Midsund ,1 5,8 26 1,3 Sandøy ,7 0,5-6 -0,5 Aukra ,7 10,5 38 1,1 Fræna ,1 8, ,1 Eide ,2 5,6-5 -0,1 Averøy ,5 3,9 36 0,6 Gjemnes ,8-3,2 8 0,3 Tingvoll ,1-1, ,7 Sunndal ,2-3, ,5 Surnadal ,7-4,1 27 0,5 Rindal ,4-3, ,7 Halsa ,4-7, ,6 Smøla ,0-3, ,6 Aure ,8-2,7 7 0, ,0 6, ,8 Landet ,8 11, ,1 i prosent av landet 5,5 5,5 5,3 5,2 5,1 5,1 Kjelde: PANDA / SSB 5

6 Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2014 i kommunane i, fylket og landet I prosent Kjelde: PANDA/SSB Befolkning 0-5 år 6-12 år år år år år år år år år 80 år + I alt 0-5 år 6-12 år år år år år år år år år 80 år + Molde ,8 8,0 3,7 5,8 13,0 12,3 13,7 13,4 12,1 6,5 4,8 Ålesund ,4 8,5 3,7 5,0 14,4 13,6 14,1 12,5 10,5 5,7 4,5 Kristiansund ,9 8,0 3,7 4,9 13,4 12,4 14,2 13,0 12,6 6,5 4,4 Vanylven ,1 6,7 4,7 5,9 9,7 8,6 13,5 13,6 15,6 9,3 7,3 Sande ,6 7,7 4,1 5,2 11,2 10,1 15,2 14,1 11,8 8,3 6,9 Herøy ,9 9,2 4,0 5,8 11,6 11,8 13,9 13,2 11,6 6,7 5,4 Ulstein ,4 9,9 4,7 5,4 11,9 13,8 16,3 11,6 9,7 5,6 3,7 Hareid ,1 8,1 4,0 5,6 12,9 12,7 13,1 12,8 10,9 6,3 5,4 Volda ,8 8,7 3,7 6,0 14,8 11,3 12,7 12,4 11,5 6,7 5,3 Ørsta ,6 8,8 3,6 5,5 12,4 11,7 13,1 12,9 11,6 6,8 6,1 Ørskog ,0 8,8 3,6 4,7 11,2 12,7 12,9 14,2 13,0 6,4 5,6 Norddal ,3 8,8 5,1 5,4 9,0 9,5 12,5 13,8 13,1 8,7 7,7 Stranda ,8 8,4 4,2 5,5 12,5 11,0 13,5 12,9 11,2 8,1 7,0 Stordal ,4 11,0 4,7 5,0 10,0 9,0 15,5 15,6 9,2 8,6 5,1 Sykkylven ,2 9,2 4,4 5,2 11,3 12,1 14,3 13,0 11,9 6,1 5,3 Skodje ,7 8,6 4,5 5,6 12,2 13,9 13,4 12,4 11,1 4,7 4,0 Sula ,3 9,4 4,1 5,1 12,3 13,8 13,5 12,0 10,0 5,3 5,1 Giske ,3 10,6 4,3 5,5 12,5 13,3 12,9 12,6 10,0 5,7 4,3 Haram ,1 8,9 4,1 5,5 11,0 12,0 13,7 13,0 12,0 6,9 5,9 Vestnes ,2 8,0 3,6 6,2 12,0 11,0 14,7 13,7 12,9 6,8 4,9 Rauma ,0 8,2 3,4 5,5 10,9 10,6 13,7 12,7 13,5 7,6 7,0 Nesset ,7 7,4 4,5 5,1 12,3 9,1 14,1 14,3 12,7 8,4 6,3 Midsund ,3 9,7 4,2 6,3 9,0 10,5 13,9 12,2 11,8 7,7 7,2 Sandøy ,8 8,3 4,0 5,2 9,0 10,4 13,7 12,3 14,6 7,4 8,3 Aukra ,5 9,9 4,2 5,1 11,7 12,3 12,9 11,7 12,1 7,1 5,4 Fræna ,2 9,6 3,9 5,6 12,4 12,4 13,7 12,5 11,9 6,6 4,2 Eide ,7 10,2 4,0 5,6 12,0 11,7 13,5 12,4 11,8 6,2 5,0 Averøy ,9 9,1 3,4 5,4 11,1 11,1 13,9 14,0 12,8 7,2 5,0 Gjemnes ,0 9,8 4,0 4,2 10,6 11,4 12,9 13,0 15,5 6,8 5,8 Tingvoll ,9 8,0 4,1 4,4 10,2 10,0 13,7 14,2 13,7 9,2 6,6 Sunndal ,3 8,0 3,8 5,9 11,9 9,6 14,4 15,2 12,0 7,6 6,3 Surnadal ,6 7,9 4,4 5,9 11,0 9,3 14,6 13,6 13,4 8,8 5,3 Rindal ,2 8,6 4,1 5,8 11,4 9,5 13,7 11,2 12,8 8,8 7,9 Halsa ,7 8,0 4,0 4,1 10,0 9,0 10,8 16,3 15,5 10,5 7,0 Smøla ,8 7,4 3,5 4,2 10,8 9,7 13,4 15,1 13,8 9,4 6,8 Aure ,6 7,6 4,3 5,0 9,8 10,3 14,4 14,4 14,0 7,9 6, ,0 8,6 3,9 5,4 12,5 12,1 13,9 13,0 11,8 6,7 5,2 Landet ,4 8,4 3,7 5,1 13,4 13,4 14,5 12,6 10,9 6,2 4,3 6 6

7 Folketilveksten i etter type siste 10 åra Kjelde: PANDA/SSB Folkemengde og endringar i året før Tal personar Folketilvekst, fødselsoverskot, innanlandsk nettoflytting og nettoinnvandring Sande +5,0%> 0,0 - +4,9% 0,0-4,9% 5,0%> Herøy Vanylven Sterk vekst Svak / moderat vekst Giske Ulstein Hareid Volda 6,9 prosent Landet 11,6 prosent Svak / moderat nedgang Sterk nedgang Ålesund Sula Ørsta Sandøy Haram Aukra Midsund Vestnes Skodje Ørskog Sykkylven Stranda Fræna Molde Stordal Eide Norddal Averøy Gjemnes Rauma Nettoinnvandring Fødselsoverskot Innanlandsk nettoflytting Folketalsvekst Smøla Kristiansund 2 Tingvoll Nesset Aure 1 Halsa Sunndal Surnadal 1) 1. jan 2006 blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune 2) 1. jan 2008 blei Kristiansund og Frei ei kommune - Kristiansund kommune Rindal Folkemengde Folketilvekst Fødselsoverskot Nettoinnflytting Innanlandsk Nettoinnvandring Nettoinnflytting samla Molde ,4 Ålesund ,6 Kristiansund ,1 Vanylven ,0 Sande ,3 Herøy ,0 Ulstein ,1 Hareid ,7 Volda ,9 Ørsta ,8 Ørskog ,5 Norddal ,1 Stranda ,1 Stordal ,6 Sykkylven ,7 Skodje ,5 Sula ,0 Giske ,6 Haram ,7 Vestnes ,2 Rauma ,4 Nesset ,2 Midsund* ,3 Sandøy ,5 Aukra ,1 Fræna ,1 Eide ,1 Averøy ,6 Gjemnes ,3 Tingvoll ,7 Sunndal ,5 Surnadal ,5 Rindal* ,7 Halsa* ,6 Smøla ,6 Aure ,2 Møre og Romsdal ,8 Landet ,1 På fylkesnivå er flyttingar mellom kommunane innan fylket ikkje medrekna. Pga regisreringstidspunkt kan det vere små avvik i flyttetalla på kommunenivå. Folketilvekst i % 7

8 Svakare folketalsvekst enn landet I alle fylka i landet voks folketalet i Oslo hadde den kraftigaste veksten, både i absolutte tal og i høve til folketalet. Akershus og Rogaland hadde tilnærma like høg relativ vekst som Oslo. Siste året var det berre seks fylke som hadde ein lågare relativ vekst i folketalet enn, og folketalsauken i fylket var under snittet for landet. I eit 5-årsperspektiv skil Oslo, Akershus og Rogaland seg frå dei andre fylka ved å ha den relativt klart største auken i folketalet. Alle desse fylka hadde ein vekst på over 9 prosent i denne perioden. Til samanlikning var gjennomsnittleg vekst i landet på 6,5 prosent og 5,1 prosent i. Oppland har hatt den lågaste veksten dei siste 5 åra. 10 kommunar med innanlandsk flytteoverskot i av kommunane i hadde flytteoverskot i Det var tre færre enn i Ålesund er kommunen med størst flytteoverskot, med 481 fleire innflyttingar enn utflyttingar. Ålesund trona på topp også i 2012, men flytteoverskotet i kommunen i 2013 er endå større (75 fleire flyttingar). I 2013 hadde Kristiansund det nest-største flytteoverskotet i fylket, med 267 flyttingar. Molde hadde klart mindre flytteoverskot i 2013 enn i av kommunane i hadde også innanlandsk flytteoverskot i Her låg Sula på topp, med 108 flyttingar, følgt av Giske, Kristiansund, Skodje og Averøy, som alle hadde over 20 personar pluss i innanlandsk nettoflytting. Av byane i fylket var det berre Kristiansund som opplevde innanlandsk flytteoverskot i 2013, i motsetning til året før, då berre Molde opplevde det same. Sunndal, Molde og Ålesund hadde alle tre eit innanlandsk flyttetap på 130 personar og over. Alle flyttingar, innanlandske og frå og til utlandet, fylkesvis, 2013 Innanlandske nettoflyttingar etter alder år år år år år år år år år eller eldre Unntatt flyttingar innanfor fylkene. Innflyttingar Utflyttingar Nettoflyttingar Alle flytttingar Av dette innanlandsk 1 Alle flytttingar Av dette innanlandsk 1 Alle flytttingar Av dette innanlandsk 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Unntatt flyttingar innanfor fylkene. Endring i folketalet siste fem år i prosent Oslo Rogaland Akershus Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Landet Østfold Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Troms Finnmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Nordland Hedmark Oppland Innanlandsk nettoinnflytting til, Innvandrare og norskfødde med innvandrarforeldre Resten av befolkning Relativ del nettoflytting innvandrarar 42,8 35,9 55,2 53,4 57,9 I alt

9 Samla flytteoverskot dei siste 8 åra i Alle fylka i landet hadde eit flytteoverskot i 2013 dersom vi ser på alle flyttingar under eitt. Flyttingane frå utlandet medverkar til eit flytteoverskot som har auka jamt dei siste åra. har hatt eit samla flytteoverskot dei siste åtte åra, og i 2013 var flytteoverskotet i fylket på Dette er ein nedgang frå 2012, då nettoinnflyttinga var personar. hadde eit innanlandsk flyttetap på -901 personar i Det var 15 fleire enn i Mange innvandrarar blant dei som flyttar frå fylket Innvandringa frå utlandet er ein sentral årsak til folketalsauken i og i fleirtalet av kommunane i fylket. Samtidig ser vi at innvandrarane er mindre stadbundne, og det framtidige busettingsmønsteret deira vil ha avgjerande innverknad på befolkningsutviklinga i åra som kjem. I 2013 hadde eit innanlandsk flyttetap på -901, og innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde nær 58 prosent av desse flyttingane. Dette var ei auking frå 2012, kor delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde 53,4 prosent av det innanlandske flyttetapet. Nettoflytting (all flytting) 2013 / PANDA Ålesund Kristiansund Sula Giske Ulstein Volda Fræna Skodje Molde Sykkylven Ørsta Averøy Surnadal Aukra Ørskog Haram Rauma Sande Vestnes Midsund Gjemnes Aure Nesset Smøla Stranda Herøy Sandøy Halsa Eide Stordal Rindal Vanylven Sunndal Tingvoll Norddal Hareid Tal år med positiv innanlands nettoflytting i perioden år eller meir 3 år 2 år 1 år 0 år Innanlandsk nettoflytting i Sande Herøy Vanylven Sandøy Aukra Midsund Fræna Giske Haram Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Volda Ørsta Stranda Eide Molde Norddal Kristiansund Averøy Tingvoll Gjemnes Rauma Smøla Nesset Aure Halsa Sunndal Surnadal Rindal / PANDA Stort flyttetap i aldersgruppa år Det er dei mellom år som flytter mest på seg. Slik er det også på nasjonalt nivå. Dette er ein periode i livet då mange flyttar i samband med utdanning, arbeid og familieetablering, og trenden for synest å vere ein auke i det innanlandske flyttetapet for denne aldersgruppa. Mellom var det samla innanlandske flyttetapet for personar i alderen år på Men det må nemnast at flyttetapet for denne aldersgruppa har gått ned frå -887 i 2012 til -870 i år år år år år år år år år eller eldre

10 2 300 fleire innvandrarar ved inngangen av 2014 Talet på innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i aukar stadig. Ved inngangen til 2014 hadde innvandrarbefolkninga i fylket vårt auka med personer, eller 9,1 prosent, til personar. Det var ein nedgang på om lag 700 personar frå inngangen til 2013, då talet innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre hadde auka med I finn vi flest innvandrarar i aldersgruppa år. Personar i denne alderen er i sin mest arbeidsdyktige periode, og i den aldersgruppa då dei er mest mobile. Dette svarar godt til det faktum at vi finn mange arbeidsinnvandrarar i fylket vårt. Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i denne aldersgruppa utgjer ved inngangen til ,3 prosent av alle innvandrarar i. Den nest-største gruppa av innvandrarar finn vi i aldersgruppa år, og desse utgjorde 19,9 prosent av innvandrarane i fylket i same tidsperiode. Også dette er ei gruppe med personar i ein arbeidsdyktig alder. Det er færrast innvandrarar i i alderen 80 år og over, samt barn under eitt år. I definisjonen innvandrar inngår både dei som har flytta til landet vårt og dei som er fødde i Noreg av to innvandrarforeldre. I utgjorde norskfødde med innvandrarforeldre berre 9 prosent av innvandrarane ved inngangen til Dette er ein lågare del enn i landet elles. Til saman utgjorde innvandrarane 10,5 prosent av befolkninga i Møre og Romsdal ved årsskiftet På nasjonalt nivå var det om lag innvandrarar totalt ved inngangen til Dette utgjorde 14,9 prosent av befolkninga. Det var ei auking på personar, eller 6,9 prosent frå året før. 16,6 prosent av innvandrarane var norskfødde med innvandrarforeldre. Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Innbyggarar i alt Innvandrarbefolkninga Relativ del av befolkninga 8,6 9,7 10,5 Innvandrarbefolkninga i etter alder år år år år år år år år år eller eldre I alt Innvandrarbefolkninga i, Innvandrare Norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrarbefolkninga i alt Innvandrarbefolkninga landet, Innvandrare Norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrarbefolkninga i alt Innvandrarbefolkninga etter kjønn 2014 Menn Kvinner I alt Del innvandrarar av befolkninga Molde ,2 Ålesund ,0 Kristiansund ,2 Vanylven ,4 Sande ,9 Herøy ,8 Ulstein ,7 Hareid ,8 Volda ,0 Ørsta ,2 Ørskog ,8 Norddal ,7 Stranda ,9 Stordal ,2 Sykkylven ,0 Skodje ,0 Sula ,0 Giske ,8 Haram ,3 Vestnes ,7 Rauma ,2 Nesset ,0 Midsund ,9 Sandøy ,3 Aukra ,8 Fræna ,4 Eide ,3 Averøy ,1 Gjemnes ,3 Tingvoll ,6 Sunndal ,7 Surnadal ,2 Rindal ,5 Halsa ,4 Smøla ,2 Aure , ,5 Landet ,

11 Fortsatt fleire menn enn kvinnar blant innvandrarane Innvandrarbefolkninga i prosent av folketalet Det er framleis fleire menn enn kvinner blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn i. Dette kjem av den store arbeidsinnvandringa til fylket. Ved inngangen til 2014 var av innvandrarbefolkninga menn. Relativt sett vil dette seie at menn utgjorde 53,5 prosent av innvandrarbefolkninga. Dette er ein liten nedgang frå i fjor, då same tal låg på nærare 55 prosent. > Landssnitt (15 prosent) Smøla I dei fleste kommunane i finn vi fleire menn enn kvinner blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Størst del menn har Sande og Ulstein, som begge ligg på over 60 prosent. Unntaka i fylket er Nesset, Vanylven og Midsund der delen kvinner utgjær 54 prosent eller meir. Færrast innvandrar i Rindal Det bur innvandrarar i alle kommunane i, men størst innvandrarbefolkning finn vi i bykommunane Ålesund, Kristiansund og Molde. Av desse tre kommunane ligg Ålesund på topp, med nærare personar. I relative tal er det derimot flest busette innvandrarar i Stordal. Her utgjer innvandrarbefolkninga over 16 prosent av kommunens folkemengd. Nest etter Stordal kjem Sande, Hareid og Ulstein, kor innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre utgjer tett opp mot 16 prosent av det totale innbyggartalet i alle tre kommunane. Kommunen med lågast del innvandrarar i befolkninga er Rindal. Her utgjer innvandrarbefolkninga 1,5 prosent av alle innbyggarar i kommunen. Låg del innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre finn vi også i kommunane Surnadal, Halsa og Nesset, som alle ligg på mellom 4 og 5 prosent. Sande Kristiansund Fræna Averøy Eide Tingvoll Gjemnes Sandøy Aukra Molde Midsund Nesset Giske Haram Vestnes Skodje Ålesund Ørskog Rauma Herøy Ulstein Sula Hareid Sykkylven Stordal Norddal Ørsta Stranda Vanylven Volda > Fylkessnitt (10 prosent) 5-10 prosent < 5 prosent Aure Halsa Surnadal Sunndal Rindal 11

12 To tredjedelar av innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal kjem frå Europa I er det innvandrarar frå Europa som dominerer. Ved inngangen til 2014 hadde 67,7 prosent, eller av innvandrarane, bakgrunn frå Europa utanom Tyrkia. 19,3 prosent, eller av innvandrarane, kjem frå Asia med Tyrkia, medan berre i underkant av 10 prosent, eller innvandrarar, har afrikansk bakgrunn. Færrast innvandrarar kjem frå Oseania, Nord-Amerika og Sør- og Mellom-Amerika. For 20 år sidan var talet innvandrarar i Også den gongen kom flest innvandrarar frå Europa og Asia, men det var fleire innvandrarar frå Nord-Amerika enn frå Afrika. Viss vi samanliknar tal frå 1994 med 2014, finn vi at talet innvandrarar frå Europa har auka med 86,2 prosent, medan talet innvandrarar frå Afrika og Asia har auka med høvesvis 93,3 og 71,5 prosent på same tid. Minst auking finn vi blant innvandrarar frå Nord-Amerika, der auken har vore 7,4 prosent når vi ser 20 år tilbake i tid. Blant innvandrarane frå Europa er det flest menn. Ved inngangen til 2014 var nær av dei innvandrarane derifrå menn. Blant innvandrarane frå Afrika var kjønnsfordelinga tilnærma lik. Blant innvandrarane frå Asia var det derimot flest kvinner. Av dei nær innvandrarane frå Asia var om lag kvinner Innvandrarbefolkninga i etter opphavsland Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Busette innvandrarar i 1. januar Dei største landa Viss ein ser nærare på kva nasjonalbakgrunn innvandrarane i har, finn ein Polen på topp, med innvandrarar i fylket ved inngangen til Det er ei auke på 387 personar frå året før. Polakkane er også den største innvandrargruppa på nasjonalt nivå. Den nest største gruppa er innvandrarar frå Litauen, som ved inngangen til 2014 utgjorde av innvandrarane i fylket. Den tredje største gruppa, på personer, kom frå Tyskland Polen Litauen Tyskland Filippinene Romania Thailand Latvia Somalia Sri Lanka Sverige Eritrea Russland Irak Bosnia- Hercegovina 12 12

13 Færre fødslar, relativ høg fruktbarheit Det vart fødd barn i i 2013, ein nedgang på 71 frå året før. Trass årlege variasjonar viser utviklinga på sikt at det blir fødd stadig færre barn i fylket. I 1973 kom det nesten 1000 fleire barn til verda i enn det gjorde i 2013, og dei siste 40 åra har talet på fødde berre vore lågare i Utviklinga på landsbasis viser også ein nedgang i talet på fødde det siste året på omtrent same nivå som i Møre og Romsdal. Ser ein derimot på utviklinga siste 40 åra, er nedgangen for landet mindre enn i. Dette betyr at barn fødde i utgjer ein stadig mindre del av alle barn fødde i Noreg 4,7 prosent i 2013, mot 6,1 prosent i Fødselsoverskotet i fylket i 2013 var på 490, ein nedgang på 71 samanlikna med året før. Det var fødselsoverskot i 19 av kommunane i fylket og Ålesund hadde det største overskotet. Om ein ser på tal fødslar, er det størst auke det siste året i Molde og Skodje. Kristiansund har størst nedgang. Det var fødselsunderskot i 16 av kommunane. Fruktbarheitstalet for kvinner har tradisjonelt vore høgare i enn snittet for landet, og slik er det også i Samla fruktbarheitstal for fylket i 2013 er 1,84. Det er seks fylke som har høgare fruktbarheitstal, men Møre og Romsdal ligg framleis over snittet for landet. Med unntak av Nord-Trøndelag og Finnmark hadde alle fylka ein nedgang i fruktbarheitstalet i 2013 samanlikna med Fødde og fødselsoverskot Med aukande utdanning og yrkesaktivitet blir mødrene stadig eldre og det er no flest fødslar blant kvinner mellom 23 og Sunndal Surnadal år. For 40 år sidan var det kvinner mellom 18 og 30 år Rindal som fødde flest barn. Gjennomsnittleg fødealder for kvinner i Halsa fylket er 29,9 år, og for menn 33,3. Tilsvarande tal for landet er 30,5 og 33,5. Det er Oslo som har høgast gjennomsnittleg fødealder 32,1 for kvinner og 34,8 for menn. Smøla Aure Fødde Endring Fødselsoverskot Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Landet Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Vest-Agder Rogaland Finnmark Aust-Agder Hordaland Akershus Nordland Landet Troms Telemark Østfold Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Samla fruktbarheitstal etter fylke ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Levendefødde etter mors alder ved fødselen,, 1973 og Alder Samla fruktbarheitstal er summen av 1-årige aldersavhengige fruktbarheitsrater år. Tal barn kvar kvinne kjem til å føde under forutsetning av at fruktbarheitsmønstret i perioden vedvarer og at dødsfall ikkje førekjem. 13

14 Høgare del barn enn i landssnittet 1.januar 2014 var det registrerte busette barn og unge under 18 år i. Dette utgjer 22,3 prosent av befolkninga i fylket. Dette er ein litt høgare del enn snittet for landet, som er 22,0 prosent. Av fylka har Rogaland og Akershus den høgste delen barn og unge i befolkninga, med høvesvis 24,4 og 24,0 prosent. Oslo har den lågaste delen, med 19,8 prosent. Utviklinga dei siste 25 åra viser at det er blitt færre barn og unge i, medan det er ein auke på landsbasis. Sidan 1990 har talet barn og unge i aldersgruppa 0-17 år i fylket blitt redusert med 2,5 prosent. Til samanlikning har folketalet i Møre og Romsdal i denne perioden auka med nær 10 prosent. I Noreg har talet barn og unge i same periode auka med 14 prosent. Tal barn i nådde sitt lågaste nivå i 2009, men sidan har talet auka litt kvart år. Av kommunane i fylket er det tre omlandskommunar til Ålesund Giske, Sula og Skodje som har den høgste delen barn og unge i befolkninga. I desse tre kommunane utgjer barn og unge under 18 år over 25 prosent av folketalet. Bykommunane Ålesund, Molde og Kristiansund har alle ein lågare del barn enn fylkesgjennomsnittet. Halsa og Smøla har den lågaste delen barn og unge av alle kommunane i fylket. SSB sine framskrivingar 1 av folketalet i fylket ventar at talet barn og unge i alderen 0-17 år vil auke og vil passere i løpet av dei neste 20 åra. Dei første 10 åra er det venta størst auke i aldersgruppa 0-5 år, medan det er venta ein svak nedgang i talet på 16- og 17-åringar. Om ein ser 20 år fram i tid, er det venta størst vekst i aldersgruppa 6-12 år. 1 SSB sitt mellomalternativ (MMMM) som er definert som middels vekst. Giske Sula Skodje Stordal Eide Midsund Ulstein Aukra Sykkylven Fræna Norddal Herøy Hareid Haram Ørsta Averøy Volda Ålesund Gjemnes Sandøy Rindal Ørskog Rauma Molde Stranda Surnadal Kristiansund Vestnes Tingvoll Sunndal Aure Nesset Sande Vanylven Smøla Halsa Landet Barn og unges relative del av befolkninga, etter kommune i I prosent år 6-12 år år år Aldergruppa 0-17 år i 2004, 2014 og framskriving Barn 0-17 år etter dei 10 største nasjonalitetsgruppane. 1. januar 2014 I alt Gutar Jenter Polen Litauen Tyskland Somalia Sri Lanka Eritrea Irak Thailand Latvia Romania år 6-12 år år år 14 14

15 Nær 10 prosent av barn og unge har utanlandsk bakgrunn Av barn og unge i hadde 9,6 prosent utanlandsk bakgrunn per 1. januar Dette er lågare enn snittet for landet, som er på 14,5 prosent. Det er barn med utanlandsk bakgrunn i fylket, og dette er meir enn 500 fleire enn året før. Blant barn og unge med utanlandsk bakgrunn utgjer barn frå Polen den klart største gruppa og det er no over barn med polsk bakgrunn i fylket. Barn frå Litauen utgjer den nest største gruppa. Nasjonalt toppar også barn frå Polen lista, men barn frå Somalia utgjer ei nesten like stor gruppe. Av barna i Møre og Romsdal med utanlandsk bakgrunn, er 44 prosent frå Aust- Europa og 41 prosent frå Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika. Flytteoverskot i dei fleste kommunar I 2013 flytta over barn og unge under 18 år til Møre og Romsdal, og av desse vandra 800 inn frå utlandet. Samtidig flytta rundt barn frå fylket og dette ga eit flytteoverskot i 2013 på rundt 700 barn. 20 av kommunane hadde ein innanlandsk flyttegevinst av barn og unge under 18 år. Sula og Fræna hadde den største innanlandske flyttegevinsten, medan Sunndal hadde det største flyttetapet. Alle dei tre bykommunane i fylket hadde eit innanlandsk flyttetap av barn og unge i Når det gjeld flytting frå utlandet i aldersgruppa under 18 år hadde nær alle kommunane eit flytteoverskot i 2013, og berre to kommunar hadde negativ nettoinnvandring. Ålesund hadde størst nettoinnvandring, men også Kristiansund, Sunndal, Molde og Ulstein skil seg ut med høg nettoinnvandring av barn og unge samanlikna med dei andre kommunane i fylket. Innanlandsk og utanlandsk flytting for aldersgruppa 0-17 år, etter kommune, Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Nettoinnflytting samla Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Landet

16 Høg folketalsvekst også dei neste åra Dei nyaste framskrivingane frå Statistisk sentralbyrå (SSB) når det gjeld folketalet, viser at folketalsveksten i Møre og Romsdal vil fortsette i åra som kjem. Høg innvandring frå utlandet er ein sentral faktor som gjer at det er venta vekst i fylket, men framskrivingane legg til grunn at innvandringa til fylket etter kvart vil gå ned. Likevel er folketalet i fylket dei neste 10 åra venta å auke med innbyggarar, ein vekst på 8,6 prosent. Dette vil vere ein høgare vekst enn det som har vore registrert i fylket dei siste 10 år, men ein lågare vekst enn det som er venta for landet totalt 10,8 prosent. Venta folketalsvekst i prosent fram mot 2024 (MMMM, mellomalternativ) Vekst over 10 % Vekst 5-10 % Vekst < 5 % Nedgang Smøla Aure I perioden fram mot 2024 er det venta folketalsvekst i alle fylka i landet. Oslo vil få den sterkaste veksten. Her vil folketalet auke med over 15 prosent. Akershus og Rogaland får også høg vekst, medan det blir lågast vekst i Sogn og Fjordane. Veksten i er venta å bli særleg stor i kommunane rundt Ålesund, i Ulstein og Volda samt i bykommunane Ålesund, Molde og Kristiansund. Totalt er det venta folketalsauke i 28 av kommunane fram mot år I 7 av desse kommunane er veksten venta å bli høgare enn snittet for landet, og Giske, Skodje og Ulstein vil få den sterkaste veksten. Det er venta at Ålesund vil passere innbyggarar i år 2021, Molde vil passere i 2029, og Kristiansund vil nå innbyggarar i år Framskrivingane viser at det vil bli tilbakegang i folketalet i 8 av kommunane dei neste 10 åra. Nedgangen vil bli størst i Vanylven og Norddal; i begge desse kommunane er det venta ein nedgang i folketalet på over 10 prosent. Sande Herøy Vanylven Sandøy Aukra Midsund Fræna Haram Giske Vestnes Ålesund Skodje Ørskog Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Volda Ørsta Stranda Molde Eide Kristiansund Averøy Tingvoll Norddal Gjemnes Rauma Nesset Halsa Sunndal Surnadal 8,6 % Landet 10,8 % Rindal 1. Føresetnadane for denne utviklinga er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ (MMMM), som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, middels levelader, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring Samtidig er det viktig å understreke at det er usikkert om framskrivingane gir eit godt bilde av utviklinga framover. Den usikre faktoren er i sørleg grad innvandringa, då den er avhengig av den økonomiske situasjonen framover

17 Sterk vekst i aldersgruppa år Talet på eldre i fylket vil auke i tida framover, og særleg for aldersgruppa år vil det bli sterk vekst. Ved inngangen til 2014 var det over personar i denne aldersgruppa og dette er venta å auke til over fram mot år 2024, ein vekst på 56 prosent. Dette er ein vekst på linje med veksten på landsbasis, og er eit resultat av at dei store etterkrigskulla blir eldre samt at levealderen aukar. Dermed stig delen eldre (70 år eller meir) frå å utgjere om lag 12 prosent av innbyggarane i fylket i dag, til om lag 15 prosent om 10 år. Ein sterk vekst i den aller eldste delen av befolkninga, det vil seie dei som er 80 år eller eldre, er venta først etter år 2024 og fram mot år Frå i dag og til år 2040 vil tal personar i denne gruppa doble seg, og 8,5 prosent av innbyggarane i fylket vil då vere 80 år eller meir. Auken i delen eldre skuldast delvis at levealderen aukar (fleire på toppen av pyramiden), men også at fødselstala er låge, slik at det blir færre i botn av pyramiden. Dei neste 10 åra vil det bli fleire personar i alle aldersgrupper, med unntak av dei mellom 40 og 49 år. I denne aldersgruppa er det venta ein tilbakegang på 2,4 prosent, og dette er i samsvar med prognosane for landet totalt. Auken i dei yngre aldersgruppene i fylket (10 29 år) er også venta å bli relativ svak. Tal personar mellom 10 og 19 år vil auke med 0,7 prosent, medan auken for aldersgruppa år vil vere på 1,8 prosent. For begge gruppene er dette ein lågare vekst enn veksten på landsbasis. Aldersgruppa år vil derimot ha ein høgare vekst enn snittet for landet, og om 10 år vil talet personar i denne gruppa ha auka med om lag 17 prosent. Venta folketalsvekst i fylket dei neste 10 åra fordelt på aldersgrupper 0-9 år år år år år år år år år 90 år og eldre år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Tal personar Venta folketalsvekst i fylka fram mot år 2024 Folketal etter aldersgrupper. Venta folketalsvekst fram mot 2024 Menn 2014 Kvinner 2014 Menn 2024 Kvinner Oslo Akershus Rogaland Vest-Agder Hordaland Buskerud Aust-Agder Østfold Sør-Trøndelag Vestfold Nord-Trøndelag Troms Hedmark Finnmark Oppland Nordland Telemark Sogn og Fjordane

18 2 FAMILIAR OG HUSHALDNINGAR Talet på aleinebuande aukar Frå 2008 til 2013 har det vorte fleire hushald i Møre og Romsdal. Det er framleis flest hushald med par/åleineforeldre med barn. Desse utgjer 38 prosent av alle hushald i Møre og Romsdal. Talet på hushald med barn har halde seg stabilt dei siste fem åra. Auken i hushald skuldast i hovudsak fleire åleinebuande. I 2013 utgjer denne gruppa 36 prosent av hushalda i fylket. På landsbasis var åleinebuande den vanlegaste typen hushald, med ein del på 40 prosent. Par utan heimebuande barn stod for 23 prosent av alle hushald i fylket. Også for denne gruppa ser vi ein liten auke frå Fleirfamiliehushald er relativ sjeldne, 3 prosent bur fleire familiar i lag. I bykommunane i fylket var det flest åleinebuande i Relativt sett utgjorde åleinebuande over 40 prosent av alle hushalda i både Halsa, Smøla og Sunndal. Kommunane med størst del hushald med par/åleineforeldre med barn i 2013 finn vi på Sunnmøre. Her ligg Skodje på topp, tett følgt av Giske, Sula, Ulstein og Herøy. Fleirfamiliehushald utgjer ein liten del av hushalda i Møre og Romsdal. Men i Tingvoll, Midsund, Aure og Norddal utgjer fleirfamiliehushald rundt 5 prosent av alle hushalda i kommunane. Lågast del fleirfamiliehushald finn vi i bykommunane Molde, Ålesund og Kristiansund. I 2013 var det 58 færre skilsmisser i enn i Det er ein nedgang på 12,4 prosent. I same tidsperiode var det 104 færre separasjonar, ein nedgang på 17 prosent. Talet inngåtte ekteskap har halde seg relativt stabilt i perioden. Utviklinga i tal adopsjonar i har vore nedgåande dei siste åra. Dette er ein trend vi også finn på landsbasis. I 2008 var det 19 utanlandsadopsjonar i fylket, og 8 adopsjonar av stebarn. I 2013 hadde talet utanlandsadopsjonar gått ned til 10, medan tal adopsjonar av stebarn låg på 4. Typer hushald, Kommunevis, fylket og landet Tal hushald totalt Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn Fleirfamiliehushald Molde ,5 22,1 35,9 2,5 Ålesund ,1 21,2 36,1 2,6 Kristiansund ,1 22,5 34,7 2,7 Vanylven ,3 25,1 36,4 4,2 Sande ,7 22,3 38,8 4,3 Herøy ,3 23,9 41,6 4,2 Ulstein ,2 21,6 42,7 3,5 Hareid ,7 21,4 40,0 3,9 Volda ,4 21,4 37,2 3,1 Ørsta ,1 23,0 39,0 3,9 Ørskog ,3 25,4 39,4 3,9 Norddal ,5 20,7 37,1 4,8 Stranda ,4 23,1 36,5 4,0 Stordal ,8 20,2 40,2 3,8 Sykkylven ,5 23,2 39,7 3,5 Skodje ,2 23,0 45,1 3,8 Sula ,9 22,2 43,2 3,7 Giske ,2 22,0 44,1 3,7 Haram ,0 24,1 38,5 3,5 Vestnes ,3 21,3 37,9 4,5 Rauma ,4 24,2 34,6 3,8 Nesset ,4 22,6 39,7 3,3 Midsund ,1 25,6 36,2 5,1 Sandøy ,4 25,3 35,5 2,9 Aukra ,3 26,0 38,7 4,1 Fræna ,5 22,6 39,6 4,3 Eide ,9 21,6 39,9 4,6 Averøy ,5 24,6 39,2 4,6 Gjemnes ,0 24,9 37,6 4,6 Tingvoll ,0 22,7 33,8 5,5 Sunndal ,1 22,0 34,8 3,1 Surnadal ,6 24,3 39,4 3,7 Rindal ,1 23,7 38,5 3,7 Halsa ,1 23,2 31,0 4,6 Smøla ,7 24,6 30,6 4,1 Aure ,7 22,0 35,4 4, Hushaldningstypar i, 2013 Fleirfamiliehushald Par/mor/ far med barn Utviklinga i tal adopsjonar i fylket Tal skilsmisser, separasjonar og inngåtte ekteskap i Utenlandsadopsjoner Stebarn 2012 Ålenebuande Par utan heimebuande barn 2013 Ekteskap Separasjoner Skilsmisser ,5 22,5 37,6 3,4 400 Landet ,7 21,5 35,3 3,

19 Nær 70 prosent bur i tettbygd strok I 2013 budde 69,2 prosent av sine innbyggjarar i ein tettstad. Talet for resten av landet er 79,3 prosent. Ein tettstad har SSB definert som ei samling hus der det bur minst 200 personar og avstanden mellom husa ikkje er lengre enn 50 meter. Den kommunen som har den høgaste folketettleiken i sine tettstadsområde, er Kristiansund. Her budde det i innbyggjarar pr. km². 89,6 prosent av innbyggjarane i kommunen bur i tettbygde strok. Ålesund kommune er ein kompakt by, der 94,6 prosent av innbyggjarane bur i det som er definert som eit tettstadområde. Byen har også den nest høgaste folketettleiken i fylket. Nabokommunen Sula er deretter den kommunen i Møre og Romsdal som har størst del av innbyggjarar busett i tettbygde strok. Her er denne delen 90,6 prosent, men folketettleiken er nær den halve av Ålesund sin. 20 av fylket sine 36 kommunar hadde i 2013 meir enn halvparten av sine innbyggjarar busette i tettstader. I kommunane Smøla, Halsa og Norddal er det ingen tettstad, slik dette er definert av SSB. Molde er den minst tettbygde av byane i fylket, men også her budde 86,4 prosent av befolkninga i ein tettstad. Det er berre i dei tre byane vi finn ein tettleik på over innbyggjarar pr. km². Resten av kommunane har ein tettleik i sine tettstader på mellom 633 (Vanylven) og (Volda) innbyggjarar pr. km². Vi kan ikkje seie noko sikkert om utviklinga i tettstadene i år. Dette skuldast at SSB frå 1. januar 2013 har tatt i bruk ein ny metode for avgrensing av tettstader. Om nokon samanliknar tala i år med dei frå 2012, kan nokon av endringane derfor skuldast ny metode. Fordelinga mellom busette i tett- og spreddbygd strøk, per kommune, fylket og landet 2013 Landet Molde Tettbygde strøk Spreiddbygd strøk Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Prosent Areal og befolkning i tettstadar kommunevis, fylket og landet 2013 Folkemengde Tettbygd strøk Prosentvis del busette i tettstadar Areal av tettstad i km 2 Busette pr. km 2 i tettstad Molde ,4 10, Ålesund ,6 21, Kristiansund ,6 10, Vanylven ,5 0, Sande ,1 0, Herøy ,4 6, Ulstein ,9 4, Hareid ,4 3, Volda ,6 3, Ørsta ,1 5, Ørskog ,4 1, Norddal ,0 0 0 Stranda ,5 2, Stordal ,1 0, Sykkylven ,0 4, Skodje ,4 2, Sula ,6 6, Giske ,5 4, Haram ,2 4, Vestnes ,4 4, Rauma ,2 4, Nesset ,9 1, Midsund ,2 0, Sandøy ,4 0, Aukra ,6 1, Fræna ,5 4, Eide ,4 1, Averøy ,6 1, Gjemnes ,2 0, Tingvoll ,5 1, Sunndal ,1 3, Surnadal ,1 2, Rindal ,5 0, Halsa ,0 0 0 Smøla ,0 0 0 Aure ,9 0, ,2 124, Landet , , TETTSTADSUTVIKLING 19

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK213 MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi... 4 Innvandrarbefolkninga...14 Barn og unge...16 Venta folketalsvekst...18 Tettstad...19 Detaljhandel...22 Regionar...23 Næringsliv... 26 Arbeidsmarknad...36

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL. Ein tydeleg medspelar

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL. Ein tydeleg medspelar FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL 2017 Ein tydeleg medspelar INNHALD 1 Demografi 4 Folketalsutvikling 4 Flytting 8 Innvandring 10 Eldre 14 Fødslar og fruktbarheit 16 Hushald 17 2 Pendling 18 3 Arbeidsmarknad

Detaljer

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -klikk på ønska side F Y L K E SS TAT I S T I K K 1 Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side INNHALD 1 Demografi 4 Folketalsutvikling 4 Flytting 8 Innvandring 1 Fødselsoverskot og fertilitet 13 Folketalsframskriving og

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015 Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL 219 1 Demografi 4 5 Forsking og utvikling 43 13 Areal 69 INNHALD Folketalsutvikling 4 Flytting 9 Innvandring 12 Fødslar 16 Levealder 18 Befolkningsstruktur etter kommunereform

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL 218 INNHALD 1 Demografi 4 Folketalsutvikling 4 Flytting 8 Innvandring 1 Fødslar og fruktbarheit 13 Folketalsframskriving og eldrevekst 14 Sentralitet 18 Tett og spreiddbygd

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Nye Molde 2019 Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Nye Molde 2019 Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 Nye Molde 219 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,

Detaljer

Nye Ålesund 2019 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Nye Ålesund 2019 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 Nye Ålesund 219 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Nye Molde Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Nye Molde Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Nye Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018

Nye Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018 218 Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Nye Molde Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018

Nye Molde Molde, Nesset og Midsund. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018 218 Molde, Nesset og Midsund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå,

Detaljer

Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Region Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Region Ålesund Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Ålesund, Ørskog, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Haram kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Haram kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide Møre og fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Ålesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ålesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Skodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Skodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Nye Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Nye Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Region Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Region Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige

Detaljer

Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Nye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot

Detaljer

Midsund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Midsund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide : Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Ålesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Ålesund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Stranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Stranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Ørskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ørskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Fjord Norddal og Stordal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018

Fjord Norddal og Stordal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 2018 218 Norddal og Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart

Detaljer

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ørsta kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ørsta kommune 2015 Ørsta kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Averøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Averøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Ørsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ørsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Fræna kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Fræna kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Vestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Vestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Skodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Skodje kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015 Aure kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga

Detaljer

Stordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Stordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 17 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 17 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Giske kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Giske kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Sunndal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sunndal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Averøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Averøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure 217 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i

Detaljer

Sykkylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sykkylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Ørskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Ørskog kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Eide kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Eide kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Stranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Stranda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Norddal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Norddal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 17 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 17 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Herøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Herøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015 Smøla kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Aure kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Aure kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Giske kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Giske kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt

Detaljer

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018 218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:

Detaljer

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Nye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide

Detaljer

Stordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Stordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 17 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 17 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Ørsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Ørsta kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Sunndal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sunndal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Eide kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Eide kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Rauma kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Vestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019

Vestnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019 219 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Kommunebeskriving Slide 3 og 4 Demografi Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå,

Detaljer

Vanylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Vanylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Sandøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sandøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017

Sande kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal

Detaljer