Arbeidsliv

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsliv 2014-2030"

Transkript

1 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv r appo rt DU A Nr Foto: Business Region Bergen

2 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: Forfattar: Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: E-post: 2

3 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er publisert i AUD-rapport nr Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning I 2012 var det flest sysselsette innan offentleg forvaltning og anna tenesteyting. Det er også denne gruppa som har auka mest i reelle tal dei siste åra, frå sysselstett i 2002 til i Forsørgjarbyrda blir tyngre i åra som kjem. Arbeidsstyrkeprognosen viser at det fram mot 2030 vil vere ein auke i delen ikkje-yrkesaktive versus delen yrkesaktive i Hordaland. Hordaland hadde den høgste delen yrkesaktive i Dette året var 53,8 % av befolkninga yrkesaktive og 46,2 var ikkje yrkesaktive. Dette er i ferd med å snu. Vår prognose ventar i 2030 at 51,1 % vil stå i arbeidsstyrka og 48,9 % vil stå utanfor. Etter våre berekningar blir den tyngste forsørgjarbyrda i 2030 å finne i Tysnes (55 % ikkje-yrkesaktive), Vaksdal (54 %), og Kvinnherad, Samnanger og Fedje (53 %). Alle kommunar vil ha større vekst (eller mindre reduksjon) i talet ikkje-yrkesaktive enn i talet yrkesaktive. Det vil vere størst misforhold i Eidfjord, Samnanger, Tysnes, Granvin, Lindås og Masfjorden (mellom 0,9 og 1,1 prosentpoeng differanse per år). Lindås og Masfjorden vil få vekst i begge gruppene, men størst vekst i ikkje-yrkesaktive. Granvin vil få nedgang i begge gruppene, men minst nedgang i ikkje-yrkesaktive, mens Eidfjord, Samnanger og Tysnes vil få nedgang i yrkesaktive og vekst i ikkje-yrkesaktive. Innhald Samandrag... 2 Innhald... 3 Om fylkesprognoser.no... 4 Definisjonar... 4 Kort om føresetnader og metode for prognosane... 5 Næringsstruktur historisk statistikk... 6 Prognose for arbeidsstyrken... 7 Pendling historisk statistikk Utvalde data på kommune- og regionnivå

4 Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane som deltek i Pandagruppen. Denne gruppa eig Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), som teknisk vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Fylka står sjølv ansvarleg for sin eigen bruk av PANDA, og kvart fylke står sjølv ansvarleg for dei fylkesvise rapportane i Fylkesprognoser.no. SINTEF har ikkje ansvar for dei val og konklusjonar fylka gjer i sin bruk av PANDA og publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderingar i rapportane står fylka sjølv ansvarlege for. Dei fleste fylkeskommunane har valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein for arbeidsliv. Hordaland fylkeskommune er blant desse, men har i tillegg ein flytteprognose som ligg til grunn for befolkningsprognosen. Befolkningsprognosen ligg så til grunn for dei to andre prognosane, og den viktigaste føresetnaden for at framtidig bustadbehov og arbeidsmarknad blir som venta, er at vi får den folkeveksten som er venta i befolkningsprognosen. Ein kan lese meir om dette i rapporten Hordaland: Befolkning Meir spesifikke føresetnader for denne rapporten kan ein lese om på side 5. Dei fire rapportane i fylkesprognoser.no for Hordaland er utarbeidt av Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Dei tre første rapportane (AUD-rapport nr 1, 2 og ) presenterer i all hovudsak data og prognosar på fylkesnivå. AUD-rapport nr inneheld presentasjon av hovudresultata (befolkningstotalen) frå alle alternative prognosekjøringar for alle kommunane og regionane i fylket. I prognosekjøringane er det berekna fleire tal på kommunenivå enn det som er publisert i desse rapportane, og deler av data og prognosar på kommunenivå kan skaffast på førespurnad. Om ein har spørsmål knytt til fylkesprognoser.no eller ønskjer tilgang til data (for Hordaland) kan ein ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon. Kontaktinfo på side 2. Bergen, Definisjonar Arbeidsstyrken: Summen av alle arbeidstakarar (lønnstakarar og sjølvstendige) og arbeidsledige. Næringsstruktur: Ei næring kan definerast som ein avgrensa definert sektor som inneheldt mange verksemder som produserer varer og tenester som enten er heil like eller svært samanliknbare for ein eller fleire karakteristika. Næringane er her delt inn i 9 hovudgrupper som gjensidig utelukkande. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Pendling: Pendlarar er her definert som personar som har arbeidsstad i eit anna fylke enn der dei bur Sysselsette: Summen av lønnstakarar og sjølvstendige etter arbeidsstad Yrkesaktive: Summen av lønnstakarar og sjølvstendige etter bustad. Yrkesfrekvensar: Eit uttrykk for kor sannsynleg det er at ein person er i arbeid innanfor ei gitt aldersgruppe og kjønn. Ikkje-yrkesaktive: Delen av befolkninga (alle aldersgrupper) som ikkje er yrkesaktive. 4

5 Kartet viser fylka i Noreg delt inn i 5 regionar. Regionane er brukt som utgangspunkt for å analysere netto pendlingsstraumar mellom Hordaland fylke og andre regionar i Noreg. Kort om føresetnader og metode for prognosane På same måte som når hushalds- og bustadfrekvensar vert berekna i fylkesprognoser.no (sjå dei andre rapportane), vert det det også berekna yrkesfrekvensar. Yrkesfrekvensar er et uttrykk for kor sannsynleg det er at ein person er i arbeid innanfor ei gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensane vert kopla mot befolkningsprognosen, og gir berekning av framtidig arbeidsstyrke og tal yrkesaktive. Det er ein føresetnad at dagens yrkesfrekvensar for ulik alder og kjønn ikkje vert endra i prognoseperioden. Prognosar og framskriving av folketalsutvikling og sysselsetting er basert på historisk utvikling, og dette kan og vil avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar. I årets utgåve av fylkesprognoser.no har Hordaland fylkeskommune òg produsert prognosar basert på høg- og lågalternativ, samt på eit scenarie der nettoinnvandringa er sett til null (nullinnvandringsalternativ). 5

6 Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i tal sysselsette for utvalde år Offentleg forvalting og anna tenesteyting Finans og forretningsmessig tenesteyting Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantverksemd Bygge- og anleggsverksemd Kraft- og vassforsyning Industri og bergverksdrift Råolje og naturgass, utvinning og røyrtransport Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 1: Historisk statistikk over fylket sin næringsstruktur målt i tal sysselsette. Kjelde: SSB via PANDA. Det er flest sysselsette innan offentleg forvaltning og anna tenesteyting. Det er også denne gruppa som i reelle tal har auka mest i perioden, med sysselsette (26 %), frå i 2002 til i Den minste næringa etter denne inndelinga er kraft og vassforsyning. I denne næringa var det sysselsette i 2002 og i Nedgang i tal tilsette i heile perioden finn vi innan industri og bergverksdrift ( %), og innan jordbruk, skogbruk og fiske ( %). Sidan 2007 har det òg vore nedgang innan transport og kommunikasjon og varehandel, hotell- og restaurantverksemd. 6

7 Prognose for arbeidsstyrken år år år år år år år år år år år Arbeidsstyrka i 2012 og 2030 etter alder og kjønn Kvinner 2012 Menn 2012 Kvinner 2030 Menn år Figur 2: Historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). Figur 2 viser tal menn og kvinner i yrkesaktive aldersgrupper i 2012 og prognose for Det er særleg i aldersgruppene mellom 25 til 59 at det vil vere stor vekst. 7

8 Folketal og yrkesaktive i perioden Arbeidsstyrke Utanfor arbeidsstyrka Folketal Arbeidsstyrke i % av folketal (høgre akse) % % % 45% % Figur 3: Historisk statistikk og prognose over fordelinga mellom fylket sine yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). På grunn av ny definisjon av yrkesaktive i 2006, viser vi berre prosentforholdet mellom yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive etter dette. Prognosen viser at det fram mot 2030 vil vere ein auke i delen ikkje-yrkesaktive versus delen yrkesaktive i Hordaland. I 2008 var 53,8 % av befolkninga i arbeidsstyrka og 46,2 var utanfor. Dette har gått noko ned dei siste åra, og vår prognose ventar ein fortsatt nedgang. I 2030 viser prognosen at 51,1 % vil vere i arbeidsstyrka og 48,9 % utanfor. Med andre ord, veks talet ikkje-yrkesaktive raskare enn talet yrkesaktive. Om vi ventar oss ei arbeidsløyse på tre til fire prosent, vil delen av befolkninga i arbeid om få år bli mindre enn delen utan arbeid. Tabell 1 på side 12 viser desse tala for kvar region og kommune i fylket for 2012, 2020 og Tabellen viser arbeidsstyrka i tal og i prosent av folketalet, og venta årleg vekst fram til 2030 i talet yrkesaktive og talet ikkje-yrkesaktive. Den siste kollonna i tabellen viser differansen i årleg vekst. I alle kommunane vil det vere større vekst (eller mindre reduksjon) i talet ikkje-yrkesaktive enn i talet yrkesaktive. Den største differansen (det største misforholdet) blir å finne i Eidfjord og Samnanger. I Eidfjord er det venta ein årleg reduksjon i talet yrkesaktive på 0,6 % og ein motsvarande årleg auke i talet ikkje-yrkesaktive. I Samnanger er det venta ein årleg reduksjon i talet yrkesaktive på 0,3 % og ein auke i talet ikkjeyrkesaktive på 0,8 %. I begge kommunane gir dette ein årleg differanse på 1,1 prosentpoeng mellom dei to vekstratane. Samnanger er likevel dårlegare stilt enn Eidfjord, da Eidfjord i dag har 57 % i arbeidsstyrka, og framleis i 2030 vil ha over halvparten av befolkninga som i arbeidsstyrka, mens Samnanger i dag har 51 % i arbeidsstyrka, og i 2030 vil vere nede i 47 %. Tysnes vil i 2030 ha det tyngste «forsørgjarbyrda» med berre 45 % i arbeidsstyrka, følgd av Vaksdal (46 %) og Kvinnherad, Jondal, Samnanger og Fedje (47 %). I 2012 var det sju kommunar der mindre enn halvparten av befolkninga var yrkesaktive. I 2030 er dette venta å auke til heile 19. I 2030 vil 51,1 % av befolkninga i Hordaland vere i arbeidsstyrka, men denne delen er nede i 49,8 % om vi held Bergen utanom. 8

9 I AUD-rapport nr viser vi hovudresultata også frå alternative modellkøyringar. Vi har mellom anna ei køyring der vi held innvandringa utanom. Utan innvandring ville ytterlegare fem kommunar hatt færre i arbeidsstyrka enn med, og Tysnes ville hatt ei enda tyngre «forsørgjarbyrde» med berre 43 % yrkesaktive. Årleg vekst i gruppene yrkesaktive og ikkje yrkesaktive i perioden , i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikkje yrkesaktive 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Figur 4: Historisk statistikk og prognose over den årlege veksten i gruppene yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive i fylket. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). Figur 4 viser den årlege prosentvise veksten i yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive frå 2002 til Vi ser her tydelegare enn i figur 3 at veksten i delen ikkje-yrkesaktive vil vere større enn veksten i delen yrkesaktive. I 2022 vil skilnaden vere størst, med ein venta vekst på 2 % i tal ikkje-yrkesaktive og 1,1 % i tal yrkesaktive. 9

10 Pendling historisk statistikk Inn- og utpendling i perioden Innpendling Utpendling Nettopendling Figur 5: Historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Hordaland. Kjelde: SSB via PANDA. Hordaland har hatt eit netto pendlingsunderskot i heile perioden. I 2002 var innpendlinga til fylket på og utpendlinga på I 2012 var innpendlinga og utpendlinga Nettopendlinga var med det på Innpendlinga var høgast i 2008 (15 114) og utpendlinga høgast i Nettopendlinga var størst i 2002 (-6 302). Hordaland fylkeskommune publiserte i august 2013 ein eigen pendlingsprognose (AUD-rapport nr ). Denne byggjer på same sysselsettingsdata som her, men med befolkningsdataa frå førre utgåve av fylkesprognoser.no, og ventar at vi i 2030 vil ha pendlarar til fylket og pendlarar ut av fylket (inkludert til sokkelen). Nettopendlinga er dermed venta å auke til Pendlingsprognosen inneheld òg framskriving av pendling mellom regionane i Hordaland. I 2012 var det hordalendingar som pendla ut av eigen hordalandsregion. I 2030 er dette talet venta å auke til Pendlingsprognosen kan lastast ned direkte frå 10

11 2 000 Nettopendling Oslo og Akershus Sør-Austlandet Vestlandet Midt-Noreg Nord-Noreg Sokkelen og Svaldbard Figur 6: Historisk nettopendling mellom Hordaland og andre landsdelar i Noreg. Kjelde: SSB via PANDA. Landsdelane i figur 6 er Nord-Noreg (Finnmark, Troms og Nordland), Midt-Noreg (trøndelagsfylka og Møre og Romsdal), Vestlandet (Sogn og Fjordane og Rogaland), Oslo-Akershus, og Sør-Austlandet (resten av landet). Hordaland har i perioden 2002 til 2012 hatt ei positiv nettopendling frå tre regionar: Nord-Noreg, Midt-Noreg og Sør-Austlandet. For resten av landet er nettopendlinga negativ for Hordaland. I 2012 hadde Hordaland størst nettopendling frå Sør-Austlandet (1 663) og lågast var den til Sokkelen og Svalbard (-4 603). Av landsdelane i fastlands-noreg var nettoinnpendlinga lågast frå Oslo- Akershus (-2 639). Nettopendlinga mellom Hordaland og dei to andre vestlandsfylka var i 2012 på Pendlingsprognosen (sjå førre side) har meir detaljert inndeling av både Hordaland og resten av landet. Interesserte oppmodast om å sjå denne. Utvalde data på kommune- og regionnivå I 2012 utgjorde arbeidsstyrken 53 % av folketalet. I 2030 viser prognosen at denne delen er venta å minke til 51 %. Arbeidsstyrken i Hordaland vil i følgje prognosen auke med 1,3 % i året, men den delen som står utanfor arbeidsstyrka vil auke meir, med 1,8 % årleg. Om vi samanliknar regionane i fylket er det Bergen som i 2030 har den største arbeidsstyrken i prosent av folketalet med 52 %. For Bjørnefjorden vil delen vere 51 %, Voss og Vest 50 % og for dei andre regionane viser prognosen at arbeidsstyrken i 2030 vil utgjere 49 % av folketalet. På kommunenivå er det framleis Bergen som vil ha den største høvesvise arbeidsstyrken i 2030 (52 %) og Tysnes vil i følgje prognosen vi ha den minste arbeidsstyrken med 45 % av folketalet. Sjå elles side 8 og 9. 11

12 Arbeidsstyrke Arbeidsstyrke i % av folketal Årleg vekst Arbeidsstyrke Utanfor arbeidsstyrka Differanse Hordaland % 52 % 51 % 1,3 % 1,8 % -0,4 pp Bergen % 53 % 52 % 1,4 % 1,8 % -0,4 pp Sunnhordland % 51 % 49 % 0,9 % 1,4 % -0,5 pp Etne % 54 % 53 % 0,8 % 1,1 % -0,3 pp Sveio % 49 % 48 % 1,6 % 2,3 % -0,8 pp Bømlo % 50 % 49 % 0,9 % 1,3 % -0,4 pp Stord % 51 % 49 % 1,2 % 1,9 % -0,7 pp Fitjar % 53 % 51 % 1,0 % 1,4 % -0,5 pp Tysnes % 48 % 45 % -0,3 % 0,7 % -1,0 pp Kvinnherad % 49 % 47 % -0,1 % 0,5 % -0,6 pp Austevoll % 54 % 53 % 1,6 % 2,0 % -0,4 pp Hardanger % 51 % 49 % 0,1 % 0,5 % -0,5 pp Jondal % 48 % 47 % 0,5 % 0,9 % -0,4 pp Odda % 51 % 48 % -0,4 % 0,2 % -0,7 pp Ullensvang % 51 % 50 % -0,2 % 0,2 % -0,4 pp Eidfjord % 57 % 52 % -0,6 % 0,6 % -1,1 pp Ulvik % 52 % 51 % -0,4 % 0,1 % -0,4 pp Granvin % 53 % 49 % -1,7 % -0,8 % -0,9 pp Kvam % 51 % 50 % 0,8 % 1,0 % -0,3 pp Voss % 51 % 50 % 0,2 % 0,7 % -0,5 pp Bjørnefjorden % 51 % 51 % 1,8 % 2,3 % -0,5 pp Fusa % 51 % 49 % 0,1 % 0,6 % -0,6 pp Samnanger % 49 % 47 % -0,3 % 0,8 % -1,1 pp Os % 52 % 51 % 2,3 % 2,7 % -0,4 pp Vest % 51 % 50 % 2,0 % 2,4 % -0,4 pp Sund % 50 % 49 % 2,0 % 2,7 % -0,7 pp Fjell % 53 % 51 % 1,9 % 2,3 % -0,4 pp Askøy % 51 % 50 % 2,0 % 2,4 % -0,4 pp Øygarden % 50 % 49 % 2,4 % 2,6 % -0,2 pp Osterfjorden % 50 % 49 % 1,5 % 1,7 % -0,1 pp Vaksdal % 48 % 46 % 0,4 % 0,7 % -0,3 pp Modalen % 51 % 48 % -0,1 % 0,2 % -0,3 pp Osterøy % 51 % 51 % 2,1 % 2,2 % -0,1 pp Nordhordland % 51 % 49 % 1,3 % 1,9 % -0,6 pp Meland % 52 % 51 % 2,7 % 3,0 % -0,3 pp Radøy % 51 % 50 % 0,9 % 1,4 % -0,5 pp Lindås % 50 % 48 % 0,8 % 1,8 % -0,9 pp Austrheim % 52 % 52 % 1,0 % 1,3 % -0,3 pp Fedje % 50 % 47 % -1,1 % -0,9 % -0,3 pp Masfjorden % 51 % 48 % 0,1 % 1,0 % -0,9 pp Tabell 1: Statistikk og prognose over arbeidsstyrken på fylkes,- region- og kommunenivå. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). 12

13

14

15

16 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: Framsidefoto: Business Region Bergen Januar 2014

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030

Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Bustadbehov i Bergensregionen

Bustadbehov i Bergensregionen Bustadbehov i Bergensregionen - DU r appo rt A Statistikkgrunnlag for regional areal- og transportplan for Bergensområdet Nr. 9-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Bustadbehov

Bustadbehov Fylkesprognosar Hordaland: Bustadbehov 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 02-14 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Fylkesprognosar

Detaljer

Fylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov

Fylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov Fylkesprognosar Hordaland 2016-2040: Bustadbehov r appo rt DU A Nr. 1.2-16 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar

Detaljer

Fylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov

Fylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Bustadbehov Nr. 3.2-15 AUD-rappor t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar

Detaljer

Fylkesprognosar Hordaland : Bustad

Fylkesprognosar Hordaland : Bustad Fylkesprognosar Hordaland 2017-2040: Bustad AUD-rapport nr. 1.2-17 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar

Detaljer

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4 Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Bedrifter i Hardanger

Bedrifter i Hardanger Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning 2014-2030. Nr. 01-14

Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning 2014-2030. Nr. 01-14 Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning 2014-2030 Nr. 01-14 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Fylkesprognosar Hordaland:

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Pendlingsprognose

Pendlingsprognose Pendlingsprognose 2013-2030 Nr. 5-13 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Pendlingsprognose 2013-2030

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjonar

Om Fylkesprognoser.no. Definisjonar 1 Innhald Samandrag... 2 Om Fylkesprognoser.no... 3 Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen... 4 Historisk flytting... 5 Flytteprognose... 7 Prognose for fødde og døde... 8 Prognose for

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

PENDLING OG BULYST I HARDANGER

PENDLING OG BULYST I HARDANGER PENDLING OG BULYST I HARDANGER Presentasjon av rapport på Hardangerkonferansen 15. november 2017 i Nordheimsund. Pelle Engesæter ideas2evidence Grunnlaget Rapporten er utarbeida på grunnlag av svar frå

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 3944804 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Halsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Halsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 6031922 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. Juli 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5916008 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16 Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 216-22 AUD-rapport nr. 2-16 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse: http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering

Detaljer

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige

Detaljer

Bruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte distriktsutfordringar

Bruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte distriktsutfordringar REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/2708-2 Saksbehandlar: hans Inge Gloppen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 30.03.2017 Bruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte

Detaljer

Attraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme

Attraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme Attraktive stader og attraktive regionar Barometer for planlegging Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal telemarksforsking.no Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsarnar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 24.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2014/15772 331.2 Dykkar referanse Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Postboks

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012 Ajourført

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 - ei oppsummering Desember 2009 AUD-rapport nr. 16-09 Oppsummering av Næringsanalyse for Hordaland 2009 Telemarksforsking har på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, utarbeidd

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Næringslivet i Kvam. Utvalde data. November AUD-rapport nr

Næringslivet i Kvam. Utvalde data. November AUD-rapport nr Næringslivet i Kvam Utvalde data November 211 AUD-rapport nr. 1-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Næringslivet i Kvam utvalde

Detaljer

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Planlegging for berekraftig utvikling Føremålet med planlegging etter plan- og bygningslova er å

Detaljer

Ullensvang. Prognosar for folketalet, 2012-2040. August 2011. AUD-rapport nr. 4.4-11

Ullensvang. Prognosar for folketalet, 2012-2040. August 2011. AUD-rapport nr. 4.4-11 Ullensvang Prognosar for folketalet, 2012-2040 August 2011 AUD-rapport nr. 4.4-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Ullensvang

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland - Ei kartlegging av bruken av organisert fysisk aktivitet i skuletida utanom kroppsøvingsfaget og friminutta Høgskulelektor Trond

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Data til Klimaplan for Hordaland

Data til Klimaplan for Hordaland Data til Klimaplan for Hordaland Klimagassutslepp, energibruk, bygningar, avfall Juli 2009 AUD- rapport nr. 8-09 1 Innleiing Denne rapporten inneheld statistikk som er innsamla og bearbeidd som ein del

Detaljer

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Askøy 1247 Askøy 1668-1852 (Skjold skibrede) Nordhordland -1852

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer