Nye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Transkript

1 218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218

2 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7: Fødslar, del av folketal Slide 8: Folketalspyramide Slide 9: Tal personar 67 år og eldre Slide 1: Forsørgarbyrde Slide 11: Innvandring etter region Slide 12: Innvandring etter land Slide 13: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 14: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 15: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 16: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 17: Årleg vekst i folketal og sysselsetting (Panda-tal for 216, blir truleg oppdatert med SSB-tal før sommaren) Slide 18: Næringsstruktur i kommunen Slide 19: Næringsstruktur etter kjønn Slide 2: Sysselsette etter næring og sektor Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 21: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 22: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 23: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 24: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 25: Hushald etter type Slide 26: Bustadar etter type Slide 27: Igangsette og fullførte bustadar Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2

3 Demografi Folketalsutvikling, 2 til Tal personar Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane., Panda 3

4 Demografi 1 2 Barn og ungdom, 1986 til Tal personar år 1-5 år 6-12 år år år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 4

5 Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til Tal personar Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 5

6 Demografi 16 Fødselsoverskot, 1986 til Tal personar Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 6

7 Demografi 1,8 % Relativ del fødde av folketalet 1,6 % 1,4 % 1,2 % Del fødslar av folketal 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % Del fødde av folketal 7

8 Demografi Folketalspyramide, 2 og 218 Aldersgruppe Tal personar Menn, 218 Kvinner, 218 Menn, 2 Kvinner, 2 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 8

9 Demografi 3 Tal personar 67 år og eldre Personar Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 9

10 Demografi 5 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til Forsørgarbyrde , historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 1

11 Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år Tal innvandrarar Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika Oseania

12 Demografi Innvandrarar etter land, 21, 217 og 218 (15 største land) 11 1 Tal innvandrarar

13 Demografi 12 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år Tal kvinner per 1 menn Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk 13

14 Næringsstruktur og sysselsetting 16 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 14 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) Møre og Romsdal Noreg, fastland Endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215., Panda 14

15 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal innpendlarar Asker Haram Bremanger Vågsøy Førde Flora Stranda Sula Sykkylven Bergen Oslo kommune Sande (M. og R.) Vanylven Eid Ålesund Hareid Herøy (M. og R.) Stryn Ulstein Ørsta Tal utpendlarar Tal innpendlarar 15

16 Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal utpendlarar Sula Stavanger Bærum Sande (M. og R.) Førde Vågsøy Hareid Sokkelen sør for 62 N Trondheim Molde Stranda Bergen Herøy (M. og R.) Vanylven Oslo kommune Eid Ulstein Ålesund Stryn Ørsta Tal utpendlarar Tal innpendlarar 16

17 Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad Tal personar Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215., Panda 17

18 Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, % 39 % 35 % 32 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 14 % 26 % 19 % 24 % 16 % 22 % 21 % 1 % 5 % 4 % 4 % 2 % 3 % 5 % 6 % 8 % 8 % 3 % 3 % 4 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 18

19 Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur etter kjønn for busette i kommunen, Sysselsette med bustad i regionen Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 19

20 Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 217 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 2

21 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 5, % Utdanningsnivået i befolkninga* 45, % 4, % 35, % 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskule. 21

22 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 3 % 44 % 24 % 2 % Menn, 2 28 % 49 % 16 % 6 % Kvinner, % 37 % 36 % 7 % Menn, % 46 % 21 % 9 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskule. 22

23 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 62 Del barn i private barnehagar 5% 4% 3% 2% Tal barn i barnehagar 1% % Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 23

24 Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til Personar Tal sjukeheimsplassar

25 Bustadar og hushald 2 5 Hushald etter type Tal hushald Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald

26 Bustadar og hushald Bustadar etter type Tal bustadar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 26

27 Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar Tal bustadar Igangsette bustadar Fullførte bustadar