Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse"

Petter Didriksen
7 år siden
Visninger:

1 Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune

2 Korleis måler vi folkehelse? 2

3 Korleis måler vi risiko? Uføretrygda i prosent av innbyggjarar år er brukt som mål på folkehelse. Vi har identifisert seks faktorar som når dei blir kontrollert mot kvarandre har størst samvariasjon med graden av uføretrygd i alle norske kommunar. Kommunar som kjem dårleg ut på desse faktorane, reknar vi som kommunar med høg risiko for negativ utvikling i folkehelsa. 3

4 Formål med risikoindeksen Beskrive dei bakanforliggjande faktorane der kommunane kan vere sårbare Bevisstgjere kommunane om at dei kan ha «skjulte» utfordringar Synleggjere kva utfordringar kommunane treng tiltak/beredskap mot 4

5 Kva indeksen ikkje er: Den er ikkje ein konkurranse Den er ikkje ein folkehelseindeks Den beskriver ikkje kva kommunane kan gjere knytt til åtferd, biologiske risikofaktorar eller sjukdom Om naudsynte tiltak blir gjort eller ikkje, vil ikkje resultere i endringar i indeksplasseringa 5

6 Indeksen er altså: Ei skildring av risikoen som ligg i tunge, bakanforliggjande risikofaktorar på helse, der kommunane kan bli gjort merksame på at dei har skjulte folkehelseutfordringar sjølv om den observerte helsa i kommunen i dag er god 6

7 Metode og variabelutval 13 variablar i første regresjonsmodell: Grunnskole (del innbyggjarar med gr.sk. som høgste fullførte utdanningsnivå, 2010) Gjennomsnittsalder (2010) Eineforsørgjarar under 45 ( ) Låginntektshushald ( ) Folkevekst ( ) Arbeidsplassdekning (sysselsette etter arbeidsstad i prosent av sysselsette etter bustad, 2010) Tal næringar (2010) Nye bustader (del nye bustader bygd i 2001 eller seinare, 2010) Del eldre (tal innbyggjarar over 65 per innb mellom 30 og 49, 2010) Arbeidsløyse ( ) Mobilitet (sum innflyttarar og utflyttarar i prosent av busette, ) Reisetid (omkoding av SSBs standard for sentralitet, 2008) Arbeidsmarknadsintegrasjon (sum av innpendling i % av arbeidsplassar og utpendling i % av sysselsette, ) Stegvis reduksjon inntil berre variablar med meir enn 5 % vekt står att Regresjonsmetode som er nytta justerer ned ekstremt avvikande observasjonar. Dei to kommunane med mest avvik er ekskludert. Dei seks variablane som står att forklarar 57 % av variasjonen i uføretrygd mellom 428 kommunar 7

8 Risikofaktor: utdanning (vekt 26 %) Del år med grunnskole som høgste fullførte utdanning 8

9 Risikofaktor: snittalder (vekt 22 %) Gjennomsnittsalder 9

10 Risikofaktor: eineforsørgjarar (v 19 %) Del eineforsørgjarar under 45 år 10

11 Risikofaktor: låginntekt (vekt 18 %) Del hushald med inntekt under 60 % av medianinntekt 11

12 Risikofaktor: folkevekst (vekt 9 %)

13 Risikofaktor: arbeidsplassar (vekt 7 %) Arbeidsplassdekning 13

14 Standardisering For kvar variabel: Den kommunen i Hordaland som har den svakaste verdi blir sett til 100, mens den kommunen med best verdi blir sett til 0 Resten av kommunane i fylket gis verdi etter plassering i høve til best og svakast 14

15 Veging Resultatet av veginga er: Grunnskole 26 % Snittalder 22 % Eineforsørgjarar 19 % Låginntekt 18 % Folkevekst 9 % Arbeidsplassdekning 7 % 15

16 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland S & F M & R Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uføregrad i alle landets kommunar, etter fylke Uføretrygd og geografi Kjelde: SSB via Kommunehelsa 16

17 Resultat Grunnskole Snittalder Låginntekt Folkevekst Eineforsørgarar Arbeidsplassdekning Vekt 26 % 22 % 19 % 18 % 9 % 7 % Risikoindeks Fedje Vaksdal Odda Øygarden Granvin Tysnes Ulvik Jondal Osterøy Sund Voss Austrheim Eidfjord Masfjorden Radøy Fitjar Bergen Ullensvang Kvinnherad Sveio Etne Fjell Bømlo Os Kvam Stord Samnanger Fusa Lindås Askøy Meland Modalen Austevoll

18 Kva anna kan AUD gjere? Analyse, utgreiing og dokumentasjon Stabseining i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune Fire stillingar: leiar makrostatistikk og kvantitativ metode mikrostatistikk (spørjeundersøkingar) og kvalitativ metode GIS 18

19 Kva anna kan AUD gjere? «Internkonsulentar» Betener i hovudsak fylkeskommunen internt Førstelineteneste til kommunane er normalt fagseksjonane (Utvikling, Næring, Plan) Likevel open for innspel! Publikumsløysingar kart.ivest.no statistikk.ivest.no forskingsoversikt hordaland.no/aud-rapportar kommunegrafikk 19

20 For meir informasjon: statistikk.ivest.no - her finn de statistikk, kart, rapportar og anna Kontakt: aud@hfk.no stian.ludvigsen@hfk.no twitter.com/hfk_aud

Like dokumenter

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni