Hordaland i tal. Nr Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen"

Transkript

1 Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr Foto: Business Region Bergen

2

3 Hordaland i tal Nr Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle delar av arbeidslivet, både i det private næringslivet og i offentleg sektor, og veksten må vere berekraftig. Dette gjeld uavhengig av konjunkturar, oljeprisar og børsnoteringar. Oljeaktiviteten har lenge vore motoren for den økonomiske veksten. Lågare investeringar i oljeverksemda den siste tida har allereie gitt seg utslag i oppseiingar i næringa og i leverandørindustrien som er viktig for Hordaland. Prognosar frå SSB viser at vi vil få lågare investeringar i oljeverksemda også neste år, før situasjonen igjen vil stabilisere seg. Hendingane den siste tida kjem ikkje fram i den statistikken vi presenterer i dette nummeret av Hordaland i tal, men viser med all tydelegheit at Noreg, Vestlandet og Hordaland er sårbare overfor omstruktureringar og nedbemanningar i denne bransjen. Å ha fokus på innovasjon og kompetanse er difor spesielt viktig. Utdanningsnivået i Hordaland stig framleis og er blant dei høgste på landsbasis. Samstundes ser vi for første gang at delen med høgare utdanning blant åringar går ned i Hordaland. På den andre sida viser det seg at innvandring er med på å dra opp utdanningsnivået i nesten alle kommunane utanom i Bergen, og sjølv om fråfallet i vidaregåande skole framleis er høgt, spesielt på yrkesfag, viser statistikken at det er ein svak tendens til aukande gjennomstrømming på yrkesfag. Hordaland er òg eit fylke med stor FoU-aktivitet, spesielt innan universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Næringslivet i Hordaland har over mange år hengt etter andre fylke vi liker å samanlikne oss med når det gjeld utgifter til FoU. Slik er det framleis, men næringslivet sine utgifter til FoU har likevel auka den siste perioden. Innovasjonsundersøkinga viser òg at delen bedrifter i Hordaland som har innovasjonsaktivitetar, er høgare enn i Oslo og rett bak Akershus. I næringslivet har det vore vekst i tal bedrifter i alle regionane i Veksten har vore størst innan tenesteytande næringar og bygg og anlegg. I dei andre næringane ser ein teikn til utflating, og veksten er ikkje robust: Hordaland har no hatt den høgste konkursraten i landet tre kvartal på rad. Dette er nokre smakebitar på kva du vil finne i dette nummeret av Hordaland i tal, men du vil òg finne mykje anna statistikk om næringslivet og sysselsettinga i Hordaland. Mange av tabellane og figurane er med i kvar årgang for at det skal vere mogleg å sjå utviklinga i den einskilde kommune og i fylket, men vi prøver òg å presentere statistikken med nye vinklingar for å få fram nye poeng og ny kunnskap. God lesing! Bergen, oktober 2014 Kathrin Jakobsen Leiar, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Regionalavdelinga

4 4 Hordaland i tal Nr Innhald Forord 3 Innhald 4 Utdanning 5 Forsking og innovasjon 19 Bedrifter og føretak 21 Sysselsetting og næringsstruktur 27 Utvalde næringar 34 Marine næringar 36 Reiseliv 38 Landbruk 42 Eksport 44 Internasjonalt 45 Kjelder og meir informasjon 46

5 Hordaland i tal Nr Utdanning Utdanningssystemet i Noreg omfattar tre nivå: Grunnskole, vidaregåande skole og universitet og høgskole. Universitets- og høgskoleutdanning blir igjen delt inn i kort og lang. Doktorgradsutdanninga kjem på toppen av dette. Hovudfokus vil vere på gjennomføringa av dei ulike utdanningsløpa og korleis dette avspeglar seg i befolkninga. Som eigar av dei vidaregåande skolane i Hordaland er det ei viktig målsetting for Hordaland fylkeskommune å auke delen elevar som fullfører vidaregåande utdanning. Fylka med dei største byane har høgast utdanningsnivå Delen med høgare utdanning er relativt høg for heile Vestlandet samla. Hordaland har den klart største delen høgare utdanning av desse fylka med 35,4 %. Delen med høgare utdanning har stige i alle vestlandsfylka sidan denne kartserien var publisert første gang i Hordaland i tal nr Den generelle trenden er at utdanningsnivået er høgare i fylka med større byar og tilhøyrande institusjonar for høgare utdanning. Kartet viser prosentdel av personar mellom 20 og 66 år med høgare utdanning i fylka. Høgare utdanning er definert som fullført høgskole eller universitetsutdanning. Dei raude sirklane gir ein rask oversikt over prosentkategorien fylket tilhøyrer. Dess større sirkel, dess høgare del har høgare utdanning. Kategoriseringa er gjort ved hjelp av den statistiske metoden naturlege brot. Kategoriane er derfor ikkje like store. Prosentverdiar er oppgitt som tekst i kartet

6 6 Hordaland i tal Nr Utdanning Framleis stigande utdanningsnivå, men uoppgjevne stig mest Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Gj.sn.endr Gj.sn.endr Endr Bergen Grunnskole 34,2 27,6 23,2 22,7-0,7-0,4-0,5 Videregåande skole 41,7 41,4 36,9 36,3-0,0-0,4-0,7 Universitet og høgskole kort 17,3 21,6 24,9 25,1 0,4 0,3 0,2 Universitet og høgskole lang 4,8 7,5 11,2 11,5 0,3 0,4 0,2 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 2,0 1,9 3,7 4,5-0,0 0,2 0,8 Sunnhordland Grunnskole 40,2 32,9 27,5 26,9-0,7-0,5-0,6 Videregåande skole 46,1 49,3 48,0 47,7 0,3-0,1-0,3 Universitet og høgskole kort 11,1 14,7 18,5 18,8 0,4 0,4 0,2 Universitet og høgskole lang 1,6 2,2 3,4 3,6 0,1 0,1 0,1 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 1,1 0,9 2,6 3,1-0,0 0,2 0,5 Hardanger Grunnskole 36,2 29,9 24,6 24,2-0,6-0,5-0,5 Videregåande skole 50,1 52,4 51,4 51,1 0,2-0,1-0,3 Universitet og høgskole kort 10,8 14,3 18,0 18,0 0,4 0,4 0,0 Universitet og høgskole lang 1,8 2,5 3,6 3,8 0,1 0,1 0,1 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 1,2 0,8 2,4 3,0-0,0 0,2 0,6 Voss Grunnskole 36,4 29,9 25,4 25,0-0,7-0,5-0,4 Videregåande skole 48,3 50,0 48,5 48,0 0,2-0,1-0,5 Universitet og høgskole kort 12,5 16,0 20,2 20,3 0,3 0,4 0,1 Universitet og høgskole lang 2,3 3,3 4,7 4,8 0,1 0,1 0,1 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 0,5 0,8 1,2 2,0 0,0 0,0 0,7 Bjørnefjorden Grunnskole 39,2 32,6 27,2 26,4-0,7-0,5-0,8 Videregåande skole 45,4 47,3 45,9 45,6 0,2-0,1-0,2 Universitet og høgskole kort 12,3 16,0 19,7 20,1 0,4 0,4 0,4 Universitet og høgskole lang 2,2 3,2 4,5 4,6 0,1 0,1 0,1 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 0,9 0,9 2,7 3,2-0,0 0,2 0,5 Vest Grunnskole 44,6 35,9 30,5 29,8-0,9-0,5-0,7 Videregåande skole 43,3 46,7 44,4 44,1 0,3-0,2-0,3 Universitet og høgskole kort 9,7 13,9 18,4 18,7 0,4 0,4 0,3 Universitet og høgskole lang 1,4 2,4 4,3 4,4 0,1 0,2 0,1 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 1,0 1,1 2,4 2,9 0,0 0,1 0,5 Osterfjorden Grunnskole 48,6 39,8 33,4 32,7-0,9-0,6-0,7 Videregåande skole 41,8 47,5 47,5 47,2 0,6-0,0-0,3 Universitet og høgskole kort 8,0 10,5 14,7 15,0 0,3 0,4 0,3 Universitet og høgskole lang 0,8 1,4 2,7 2,9 0,1 0,1 0,2 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 0,8 0,7 1,7 2,2-0,0 0,1 0,5 Nordhordland Grunnskole 42,0 34,7 28,7 28,5-0,7-0,6-0,2 Videregåande skole 46,1 49,1 48,0 47,7 0,3-0,1-0,3 Universitet og høgskole kort 9,6 13,3 17,3 17,5 0,4 0,4 0,2 Universitet og høgskole lang 1,5 2,2 3,4 3,4 0,1 0,1-0,0 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 0,9 0,7 2,6 2,9-0,0 0,2 0,3 Hordaland Grunnskole 37,3 30,4 25,5 25,0-0,7-0,5-0,5 Videregåande skole 43,6 44,8 41,6 41,1 0,1-0,3-0,5 Universitet og høgskole kort 14,2 18,2 21,9 22,1 0,4 0,4 0,2 Universitet og høgskole lang 3,3 5,1 7,9 8,1 0,2 0,3 0,2 Uoppgjeve eller inga fullført utdanning 1,5 1,5 3,1 3,8-0,0 0,2 0,7

7 Hordaland i tal Nr Utdanning Tabellen viser delen personar over 16 år etter høgste fullførte utdanning i perioden , per kvart år. Vidaregåande utdanning inkluderer nivået Påbygging til høgare utdanning som omfattar utdanningar som byggjer på vidaregåande skole, men som ikkje er godkjend som høgare utdanning. Universitets- og høgskolenivå kort omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning på fire år eller kortare. Universitets- og høgskolenivå lang omfattar alle som har fullført ei universitets- eller høgskoleutdanning som varer meir enn fire år. Både befolkninga som har grunnskole og vidaregående skole som høgste utdanning viser ein fallande tendens i alle regionane i fylket. Mellom 2012 og 2013 har begge falle med 0,5 prosentpoeng for fylket som heilskap. I fem av regionane er det gruppa med grunnskole som har hatt størst relativ nedgang, og størst har den vore i Bjørnefjorden med 0,8 prosentpoeng og Osterfjorden og Vest med 0,7 prosentpoeng. Samstundes ser vi ein auke i delen med høgare utdanning. Dette gjeld både kort og lang utdanning frå 2012 til 2013 i heile fylket. Vi ser også ein auke i delen som har uoppgjeve eller inga fullført utdanning. For heile fylket veks kort og lang høgare utdanning like mykje. Det er i hovudsak innvandrarar og flyktningar som er registrert med uoppgitt utdanning, og i mange regionar og for fylket som heilskap er faktisk den største relative auken i kategorien personar utan registrert utdanning. Sidan 1992 har delen som har grunnskole som høgste utdanning falle med 12,4 prosentpoeng i fylket. Samstundes har delen med kort og lang høgare utdanning vakse med høvesvis 7,9 og 4,7 prosentpoeng.

8 8 Hordaland i tal Nr Utdanning Reduksjon i delen åringar med universitets- eller høgskoleutdanning 100 % 90 % 80 % 70 % Grunnskole Vidaregåande skole Uoppgjeve eller inga fullført utdanning Universitet og høgskole kort Universitet og høgskole lang 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kjelde: SSB statistikkbanken Figuren viser delen personar år i Hordaland etter høgste fullførte utdanningsnivå, I aldersgruppa år har dei fleste fullført utdanninga si. Figuren fangar dermed opp dei yngste generasjonane sine utdanningsval og femner per 2012 om lag halvparten av dei som har vore gjennom dei siste utdanningsreformane. Klassifiseringa av kven som har utdanning på vidaregåande nivå blei endra samstundes med Reform 94. Dei som er utdanna før R94 står registrert med vidaregåande skole-nivå om dei har fullført VKI, mens dei som er utdanna etter R94 òg må ha fullført VKII. På grunn av dette er det venta at det vil vere fleire med grunnskole som høgste fullførte nivå av dei som har kome til etter R94. I figuren er det først i 2008 at det første R94-kullet kjem til, og først i 2017 vil alle åringar ha vore gjennom R94. SSB kom med ny tidsserie i 2012 der fleire av dei med uoppgjeve utdanning er fordelt på andre utdanningsgrupper. Data før 2005 er estimerte av oss basert på forholdet mellom ny og gammal serie. For første gong i den perioden vi har statistikk for gjekk delen åringar med universitets- eller høgskoleutdanning ned i Delen med lang høgare utdanning auka, mens delen med kort høgare utdanning gjekk tilsvarande meir ned. Her er det òg eit bytteforhald mellom dei med vidaregåande som høgste fullførte utdanning (som det blir færre av) og dei med lang høgare utdanning (som det blir fleire av). Kort høgare utdanning er ein føresetnad for lang høgare utdanning, og dess fleire som fullfører lang høgare utdanning, dess lågare del blir det som har stoppa undervegs. Det er viktig å vere merksame på at dataa gjeld dei med registrert utdanningsnivå. Om vi held dei med uoppgjeve eller inga fullført utdanning utanom, var delen med kort høgare utdanning den same i 2013 som i 2012, men vi har ikkje data til å skilje dei med uoppgjeve frå dei med inga fullført utdanning frå kvarandre. Desse er typisk arbeidsinnvandrarar som ikkje treng å søkje norsk godkjenning av utdanninga si, men dei begynner å bli ei vesentleg kjelde til usikkerheit om kva utdanningsnivå befolkninga faktisk har. Delen med uoppgjeve eller inga fullført utdanning har auka på 2000-talet, frå ein prosent i 2000 til 5,6 % i 2012 og heile 7,3 % i Den nye statistikken frå 2005 har færre med uoppgjeve utdanning enn den gamle statistikken, og tala før 2005 er justert for dette. Det er ei tydeleg utflating i delen av åringar som berre har grunnskole som høgste fullførte utdanning. Reduksjonen var stor på slutten av 90- og starten på 2000-talet, men denne reduksjonen har no stogga, og så vidt snudd til ein svak auke siste år. Dette kan ha samanheng med arbeidsinnvandring, men det har òg samanheng med at klassifiseringa av kven som har utdanning på vidaregåande nivå. Auken vi kan sjå av 2013-dataa er venta, og denne vil vekse fram til Det er først i 2018 vi kan vente oss ein ny reduksjon i delen åringar med grunnskole som høgste fullførte utdanning.

9 Hordaland i tal Nr Utdanning Fleire kvinner enn menn med høgare utdanning i distriktskommunane Differanse i prosentpoeng høgtutdanna sysselsette kvinner og menn Jondal Granvin Etne Fusa Bømlo Radøy Stord Voss Ullensvang Osterøy Kvam Sveio Masfjorden Fitjar Lindås Kvinnherad Austevoll Eidfjord Meland Tysnes Vaksdal Odda Sund Askøy Samnanger Fedje Modalen Fjell Os Øygarden Austrheim Ulvik Bergen Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser differansen mellom del sysselsette kvinner og del sysselsette menn med høgare utdanning etter kommune. Positiv differanse tilseier at det er størst del sysselsette kvinner med høgare utdanning. Blant dei sysselsette er det størst del kvinner som har høgare utdanning i alle kommunane i Hordaland. Skilnaden er størst i distriktskommunane, mens Bergen og kringliggjande kommunar er blant dei med minst skilnad. Jondal er den kommunen kor forskjellen mellom del kvinner med høgare utdanning og del menn med høgare utdanning er aller størst. Den kommunen som derimot har minst skilnad, er Bergen. Også i Ulvik og Austrheim er det liten forskjell mellom kjønna.

10 10 Hordaland i tal Nr Utdanning Innvandrarar dreg opp utdanningsnivået i dei fleste kommunane Kommune Del i befolkningsgruppa med høgare utdanning Befolkninga 16 år eller meir (prosent) Innvandrarar (prosent) Tal personar i befolkningsgruppa Befolkninga 16 år eller meir Innvandrarar Prosentpoeng differanse, del med høgare utdanning Bergen 36,1 34, ,9 Etne 20,3 23, ,1 Sveio 21,3 23, ,4 Bømlo 19,6 23, ,1 Stord 26,9 26, ,1 Fitjar 19,9 29, ,5 Tysnes 18,4 29, ,7 Kvinnherad 19,9 27, ,7 Jondal 21,6 23, ,0 Odda 20,0 30, ,4 Ullensvang 22,4 36, ,3 Eidfjord 20,1 23, ,8 Ulvik 23,7 34, ,9 Granvin 20,0 18, ,3 Voss 24,9 27, ,8 Kvam 22,7 23, ,7 Fusa 20,6 27, ,7 Samnanger 19,4 23, ,4 Os 25,7 25, ,2 Austevoll 19,5 23, ,3 Sund 17,7 25, ,4 Fjell 23,2 28, ,5 Askøy 24,7 28, ,0 Vaksdal 18,1 20, ,3 Modalen 23,3 61, ,9 Osterøy 16,8 24, ,9 Meland 23,5 27, ,0 Øygarden 15,9 25, ,6 Radøy 17,2 21, ,0 Lindås 21,8 27, ,7 Austrheim 17,8 23, ,9 Fedje 17,7 : : Masfjorden 16,7 39, ,4 Hordaland 29,8 31, ,0 Kjelde: SSB (2012), personar som er 16 år eller meir. Innvandrarar er personar født i utlandet med to utanlandsfødde foreldre og fire utanlandsfødde besteforeldre. Grunna anonymitetskrav får vi ikkje detaljert data om grupper av personar som er tre eller færre. Noko data vil derfor ikkje vere opplyst. I alle kommunane vi har tal for, bortsett frå Bergen, Stord og Granvin, har innvandrarane busett i kommunen ein større del med høgare utdanning enn befolkninga som heilskap. I Bergen er det nesten to prosentpoeng skilnad, medan det i Stord berre er snakk om 0,1 prosentpoeng. Skilnaden er størst i Modalen, kor delen innvandrarar med høgare utdanning er nesten 38 prosentpoeng høgare enn for befolkninga som heilskap. Her er det berre snakk om 18 innvandrarar, så det forklarer nok noko. Men også i større kommunar som Odda er delen innvandrarar med høgare utdanning over ti prosentpoeng høgare enn i befolkninga som heilskap. For Hordaland er det to prosentpoeng fleire blant dei innvandrarane som er registrert med høgare utdaning enn det er blant dei som totalt er i den aktuelle aldersgruppa i fylket. Ein teori om kva som gjer at innvandrarbefolkninga, spesielt i små kommunar, har høgare utdanning, er at desse flyttar til distrikta for å ta kompetansejobber innan helse- og omsorg, ingeniørverksemd eller liknande.

11 Hordaland i tal Nr Utdanning Del i befolkningsgruppa som har høgare utdanning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Modalen Masfjorden Ullensvang Ulvik Tysnes Odda Øygarden Fitjar Osterøy Kvinnherad Sund Fusa Austrheim Lindås Fjell Samnanger Austevoll Bømlo Radøy Meland Askøy Etne Eidfjord Voss Sveio Vaksdal Hordaland Jondal Kvam Os Stord Granvin Bergen Fedje Befolkninga 16 år eller meir (prosent) Innvandrarar (prosent) Tabellen og figuren viser kor mange og kor stor del av innvandrarar og befolkninga som heilskap (16 år eller meir) som har høgare utdanning som si høgaste registrerte utdanning. Høgare utdanning er her både høgare utdanning til og med fire år og høgare utdanningar på meir enn fire år, samt forskarutdanningar. Del med høgare utdanning er altså kor stor del summen av dei med kort og lang høgare utdanning utgjer i kvar gruppe. Her har vi inkludert også dei med uoppgjeven eller inga utdanning, noko SSB ikkje gjer i tilsvarande statistikk. Grunnen er at vi her er interessert i kor stor del av kvar gruppe som har høgare utdanning, og då er det naturlig å rekne med heile populasjonen. All den tid dei fleste med uoppgjeven utdanning er innvandrarar, er det dermed mogleg at tal innvandrarar med høgare utdanning er høgare enn det som er oppgjeve. Samstundes vil det nok vere fleire unge som framleis er i ein utdanningssituasjon blant ikkje-innvandrarane, så om vi berre hadde tatt med personar over til dømes 25 år, ville nok tala vore meir like.

12 12 Hordaland i tal Nr Utdanning Svak auke i gjennomstrømminga på både allmenne fag og yrkesfag, men avtakande tendens på allmenne fag over tid Prosent Allmenne fag Kvinner allmenne fag Menn allmenne fag Yrkesfag Kvinner yrkesfag Menn yrkesfag Totalt Lineær (Allmenne fag) Lineær (Yrkesfag) Lineær (Totalt) Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser del elevar som har fullført vidaregåande skole innan fem år etter oppstart i åra Tala blir presentert for allmenne fag og yrkesfag, for kvinner og menn og totalt for alle elevar. Den heiltrekte raude lina viser delen elevar på allmenne fag som har fullført vidaregåande skole fem år etter, medan den heiltrekte grå lina viser delen elevar på yrkesfag som har fullført vidaregåande skole fem år etter. Den heiltrekte gule lina viser tal for alle elevane totalt både på allmenne fag og yrkesfag. Basert på desse tala er det laga ei trendline for både allmenne fag, yrkesfag og totalt (heiltrekte svarte liner). Dei stipla linene viser utviklinga for jenter og gutar. Delen som fullfører vidaregåande skole går litt opp og ned etter kva år dei starta utdanninga si. Det har vore ein svak avtakande tendens i fullføringsgraden på allmenne fag for dei som starta i perioden , og ein svak stigande tendens på yrkesfag. For yrkesfag gjekk delen noko ned frå og har stige etter dette. Delen som har fullført yrkesfag innan fem år av dei som starta i 2008, er eitt prosentpoeng høgare enn dei som starta i 2007, og er saman med 2004 og 2006 den høgaste gjennomføringsandelen som er målt siste tiårsperiode. Sjølv om det er svingingar frå år til år, er det likevel ein svak tendens til at fleire fullfører den vidaregåande utdanninga si på yrkesfag. Delen som fullførte allmennfag av dei som starta i 2007, er eitt prosentpoeng høgare enn dei som starta året før. Men i motsetning til yrkesfag var det ein betydeleg nedgang frå 2005 til 2006 med 3 prosentpoeng. Nedgangen i gjennomstrømminga på allmenne fag skuldast først og fremst større fråfall blant gutane. Her har det vore ein nedgang i fullføringsgraden frå 82 % blant dei som starta i 2005 til 71 % blant dei som starta i Det har også vore ein nedgang i fullføringsgraden til jentene, men den har vore mykje svakare, frå 86 % til 84 %, i heile perioden. Kjønnsforskjellane på allmenne fag er større enn på yrkesfag, samstundes som delen jenter og gutar som fullfører vidaregåande utdanning på yrkesfag har nærma seg kvarandre i denne perioden.

13 Hordaland i tal Nr Utdanning Same mønster i Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag. Oslo skil seg ut Figuren viser tal elevar som har byrja på allmenne fag (raud søyle) og yrkesfag (grå søyle) i 2008 i fylka Oslo, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag og tal elevar som har fullført innan 5 år. Tabellen viser og del elevar som har fullført etter 5 år Oslo Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Allmenne fag Påbegynt Yrkesfag Påbegynt Allmenne fag Fullført Yrkesfag Fullført Kjelde: SSB Statistikkbanken I Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag er det små skilnader mellom tal elevar som byrja på allmenne fag og yrkesfag i I Hordaland var det litt færre elevar som byrja på yrkesfag samanlikna med allmenne fag (-134), medan i Rogaland og Sør-Trøndelag var det litt fleire elevar som byrja på yrkesfag (Rogaland (+ 296) og Sør-Trøndelag (+ 24). I Oslo derimot var det færre som byrja på yrkesfag enn på allmenne fag. Lågast gjennomstrømming på yrkesfag etter 5 år, hadde Sør-Trøndelag med 56 %. Rogaland hadde høgast gjennomstrømming med 64 %. På allmenne fag hadde Sør-Trøndelag høgast gjennomstrømming etter 5 år med 84 %, medan Hordaland hadde lågast med 80 %.

14 14 Hordaland i tal Nr Utdanning Svakare progresjon på yrkesfag enn på allmenne fag Figuren viser gjennomstrømming for elevar på allmenne fag og yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande skole i Hordaland etter fullføringsgrad. Elevane begynte i vidaregåande skole i Fullføringsgraden er målt fem år etter. Prosent Prosent % av elevane som starta vidaregåande utdanning i 2008, allmenne fag, har fullført innan fem år. Dette er godt under landsgjennomsnittet på 83 %. 10 % har slutta undervegs, 7 % har ikkje bestått, medan 3 % framleis er i vidaregåande opplæring. På yrkesfag har 62 % fullført innan fem år. Dette er 5 % over landsgjennomsnittet. 19 % har slutta undervegs, 8 % har ikkje bestått og 10 % er framleis i vidaregåande utdanning. Hordaland har med andre ord dårlegare gjennomstrømming på allmenne fag enn landet som heilskap, men betre gjennomstrømming på yrkesfag. Progresjonen på yrkesfag er betydeleg lågare enn på allmenne fag. Medan 71 % av elevane på allmenne fag hadde fullført på normert tid, var det kun 41 % på yrkesfag som hadde gjort det same. Dette kan skuldast omval, mangel på lærlingeplassar, etc Allmenne fag 41 Yrkesfag Vidare er det ein større del av dei som starta på yrkesfag som framleis er i vidaregåande opplæring (10 %) enn det er på allmenne fag (3 %). Sidan målepunktet er 5 år etter at dei starta vidaregåande opplæring, kan noko av denne skilnaden tilskrivast at elevane på allmenne fag har 2 år ekstra på å fullføre vidaregåande opplæring (normert tid 3 år) medan dei fleste elevane på yrkesfaglege studieretningar, har kun eitt år ekstra (normert tid er år). Slutta undervegs Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Framleis i vidaregåande opplæring etter 5 år Det er og ein større del av elevane på yrkesfaglege studieretningar som sluttar undervegs (19 %) enn det er på allmenne fag (10 %). Fullført på meir enn normert tid Fullført på normert tid Kjelde: SSB Statistikkbanken

15 Hordaland i tal Nr Utdanning Gutane brukar lenger tid enn jentene på yrkesfag, flest gutar sluttar på allmenne fag Prosent Menn Kvinner Menn Kvinner Allmenne fag Yrkesfagleg studieretning Slutta undervegs Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Fullført på meir enn normert tid Fullført på normert tid Framleis i vidaregåande opplæring etter 5 år Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser gjennomstrømming for kvinner og menn på allmenne fag og på yrkesfagleg studieretning i vidaregåande skole i Hordaland. Elevane begynte i vidaregåande skole i Fullføringsgraden er målt fem år etter. Prosent. Som vi allereie har sett er det ein større del av jentene som fullfører vidaregåande skole enn gutane både på allmenne fag og på yrkesfag, men kjønnsforskjellane er størst på allmenne fag. På allmenne fag har 75 % av gutane fullført vidaregåande skole innan fem år, mot 84 % av jentene, ein forskjell på 9 prosentpoeng. På yrkesfag har 61 % av gutane fullført vidaregåande skole innan fem år, mot 63 % av jentene, ein forskjell på 2 prosentpoeng. På ykesfag er mønsteret for jenter og gutar ganske likt. Om lag 20 % har slutta undervegs og 8 % har ikkje bestått. Det som ser ut til å vere ein forskjell, er at gutane treng lenger tid på å fullføre enn det jentene gjer. Det er ein betydeleg større del av jentene som fullfører på normert tid enn gutane (47 % mot 36 %). Eitt år etter har gutane nesten tatt jentene igjen. På allmenne fag er det ein større del av gutane enn av jentene som sluttar undervegs og det er ein større del som ikkje består til eksamen.

16 16 Hordaland i tal Nr Utdanning Størst vekst i bygg og anlegg, men teknikk og industriell produksjon framleis størst Programområde Kjelde: Fagopplæringskontoret, Hordaland fylkeskommune Endr Bygg og anlegg Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Mediar og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt Tabellen viser tal avlagde fagprøver i Hordaland i perioden Fagprøve er ein avsluttande prøve innan yrkesfag var siste året det blei avlagd fagprøvar etter både R94-reformen og Kunnskapsløftet. Tala for 2012 og 2013 er dermed ikkje direkte samanliknbare med åra før. I 2013 blei det avlagd fagprøver, som er ein oppgang på 247 frå året før. Veksten har vore størst innan bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon. Det er også desse fagområda det blir avlagd flest fagprøver i. Det er likevel Service og samferdsel som har hatt den største relative veksten og har auka med nesten ein tredel frå 2012 til Færrast fagprøvar blei avlagd i mediar og kommunikasjon, kor berre 6 avla fagprøve i UiB over målet på 250 avlagde doktorgradar Institusjon Kjelde: Database for statistikk om høgre utdanning Endr Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø NTNU Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges handelshøyskole Totalt Tabellen viser tal avlagde PhD og doktorgradar ved universiteta og Norges handelshøyskole i perioden Det har vore ein auke i tal doktorgradar totalt i Noreg frå 2012 til 2013, men auken er noko mindre enn dei to føregåande åra. Veksten er jamnare fordelt mellom institusjonane samanlikna med i fjor. Universitetet i Bergen har den største auken med 14 fleire avlagde doktorgradar. Norges handelshøyskole har hatt ein nedgang kvart år sidan I 2013 vart det her fullført ti doktorgradar. NTNU har tre færre avlagde doktorgradar, men opprettheld det høge nivået frå året før då dei hadde ein vekst på 39 doktorgradar.

17 Hordaland i tal Nr Utdanning Rekordmange uteksaminerte kandidatar ved alle dei store utdanningsinstitusjonane Institusjon Kjelde: Database for statistikk om høgre utdanning Endr Universitetet i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Bergen Norges handelshøyskole Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen Arkitekthøgskole Høgskolen Betanien Haraldsplass diakonale høgskole NLA Høgskolen Bergen Totalt Tabellen viser tal ferdige kandidatar ved universitet og høgskolar i Hordaland, med unntak av Sjøkrigsskolen, i perioden Uteksaminerte kandidatar er her definert som personar som har gjennomført ei vitnemålsgjevande utdanning med utgangspunkt i godkjende kandidatnemningar. Avlagde doktorgradar er ikkje inkludert i desse tala. Totalt vart det uteksaminert kandidatar frå universitet og høgskolar i Hordaland i Dette er ein auke på 298 frå året før. Etter ei utflating frå , er det igjen relativt stor vekst i talet på uteksaminerte kandidatar. Med unntak av 2008 har det vore vekst kvart år i perioden Etter ein nedgang på 90 uteksaminerte kandidatar frå 2011 til 2012, har Høgskolen i Bergen det siste året hatt den største veksten med 108 uteksaminerte kandidatar. Også NLA Høgskolen Bergen har hatt ein stor vekst med 97 fleire uteksaminerte. Ved fleire av dei mindre utdanningsinstitusjonane har det vore ein liten nedgang. Den største nedgangen har Høgskolen Betanien hatt, med 12 færre kandidatar. Talet ser likevel ut til å ha stabilisert seg på eit høgare nivå samanlikna med perioden før 2010.

18 18 Hordaland i tal Nr Utdanning Størst auke i avlagde doktorgradar i medisin ved UiB Fagområde Kjelde: Database for statistikk om høgre utdanning Endr Historisk-filosofiske fag Matematisknaturvitskaplege fag Medisin Samfunnsvitskap Helsefag Juridiske fag Odontologi Psykologi Utøvande musikkutdanning Totalt Tabellen viser tal avlagde doktorgradar ved Universitetet i Bergen i perioden etter studieområde. Som tidlegare år er det matematisk-naturvitskaplege fag og medisin som har klart flest avlagde doktorgradar ved Universitetet i Bergen. Medisinske fag stod for den største auken frå med 14 nye doktorandar og hadde dermed det høgste talet avlagde doktorgradar nokonsinne. Ved utøvande musikkutdanning har det vore avlagd éin ny doktorgrad, den første sidan Historisk-filosofiske fag held fram med å auke. Innan odontologi og juridiske fag vart det avlagd færre doktorgradar enn året før.

19 Hordaland i tal Nr Forsking og innovasjon Næringslivet i Hordaland nyttar meir til FoU Forsking og utviklingsarbeid (FoU) er viktig for å kunne generere ny kunnskap og for å bruke denne kunnskapen på nye måtar. Det viser seg at føretak som investerer mykje i FoU er gjennomgåande meir innovative enn andre føretak. Difor er det interessant å følgje med på utviklinga innan FoU. FoU er eit mål på omfanget av ei investering som vi ønskjer skal føre til meir innovasjon. FoU blir som oftast målt i tal kroner eller tal årsverk som er knytt til FoU-arbeidet. FoU-utgifter etter sektor, Hordaland Løpende priser (mill. kr) Universitets- og høgskulesektoren er framleis den dominerande sektoren kva gjeld FoU-utgifter i Hordaland. I nasjonal samanheng er den tredje størst, etter Oslo og Sør-Trøndelag. Dei to andre sektorane ligg noko etter. Instituttsektoren passerte næringslivet i 2009 etter at delar av Uni Research blei ein del av Forskingsrådet sine basisløyvingar og vert no registrert som del av instituttsektoren. Næringslivet er den sektoren som nyttar minst på FoU, men har hatt ei positiv utvikling dei siste åra Kjelde: NIFU Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren...men ligg framleis bak dei store lokomotiva Næringslivets FoU-utgifter i perioden Løpande priser (mill. kr) Hordaland (rød graf) auka frå 2001 fram til Her slo dei følgje med Sør-Trøndelag, men opplevde så ein nedgang frå 2007 til Sidan har utgiftene tatt seg opp igjen, men ligg framleis under 2007-nivå. Oslo har hatt ein auke frå 2001 til 2011 på 33 %, men gjekk ned 8 % frå 2011 til Akershus har tatt seg opp etter ein sterk nedgang frå 2001 til Sør-Trøndelag står likevel for den største prosentvise endringa frå 2011 til 2012 på 48 % Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Kjelde: NIFU

20 20 Hordaland i tal Nr Forsking og innovasjon Hordaland føre Oslo på innovasjonsaktivitet % Finnmark (n=280) Vest-Agder (=726) Hedmark (=682) Oslo (n=3652) Aust-Agder (401) Rogaland (n=2089) Østfold (n=1006) Vestfold (n=1003) Hordaland (n=2019) Nordland (n=941) Akershus (n=2117) Møre og Romsdal (n=1347) Nord-Trøndelag (n=448) Troms (n=580) Buskerud (n=1074) Oppland (n=629) Telemark (623) Sør-Trøndelag (n=1231) Sogn og Fjordane (n=501) Mill. Kr. Kjelde: NIFU Prosent av bedrifter med innovasjonsaktivitet Næringslivets FoU-utgifter (2012) Figuren viser innovasjonsaktivitet hos eit utval bedrifter i fylka dei siste tre åra. Næringslivets FoU-utgifter i 2012 på høgre akse. N = tal bedrifter i undersøkinga. Næringslivet sine FoU-utgifter treng ikkje henge saman med innovasjonsaktivteten hjå bedriftene. Hordaland skårar på det jamne (29 % av bedriftene har innovasjonsaktivitet), men ligg føre Oslo og ikkje så langt bak Akershus, som er fylka med dei høgaste FoU-utgiftene. Sør-Trøndelag er klart best i klassen med høge utgifter til FoU og tilsvarande høg innovasjonsaktivitet hjå bedriftene. 6,5 % av FoU-personale i næringslivet har doktorgrad Oslo Akershus Sør-Trøndelag Figuren viser samansetningen av FoU-personale i næringslivet for kvart fylke. Personale er delt i tre kategoriar, forskarar/fagleg personale, anna FoU-personale og FoU-personal med doktorgrad. Hordaland Rogaland Buskerud Vestfold Møre og Romsdal Vest-Agder Det er ein høgare prosentvis del som har doktorgrad i næringslivet i Hordaland (6,5 % av FoU-personalet) enn i Oslo (5,5 %). På toppen ligg fylka Akershus (12 %) og Sør-Trøndelag (14,2 %). Bak Hordaland ligg Rogaland der 6,4 % av FoU-personale har doktorgrad. Forskarar/ fagleg personale Med doktorgrad Anna FoU-personale Kjelde: NIFU

21 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Utviklinga i tal bedrifter og føretak seier noko om innovasjonsevne og investeringsvilje i næringslivet. Næringslivet i Hordaland består av føretak og tilhøyrande bedrifter. Føretaket er den juridiske eininga. Bedrifter er lokalt avgrensa einingar som hovudsakleg driv verksemd innan ei bestemt næringsgruppe. Eit føretak kan ha meir enn ei bedrift knytt til seg dersom dei driv verksemd på ulike geografiske lokaliseringar eller innan ulike næringar. Alle lokale bedrifter som utøver same eller liknande aktivitet, utgjer ei næring. Bedrifter som ikkje er aktive ifølgje statistiske eller administrative kjelder, er haldne utanfor statistikken. Frå og med 2009 har SSB tatt i bruk ny næringsinndeling (SN2007). Sterkare bedriftsvekst enn folkevekst Med tilsette Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no % i næringsgruppe Endr Tal % Jord- og skogbruk ,2 2,2 2,0 1, ,9 Fiske og fiskeoppdrett ,8 0,9 0,9 0,9 10 6,5 Industri, oljeutvinning ,8 5,6 5,6 5,6 21 2,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v ,6 12,7 13,3 13,5 77 3,3 Hotell, restaurant, handel, transport ,3 31,9 31,6 31, ,2 Finans og forretningsmessig tenesteyting ,7 18,8 19,2 19, ,5 Undervisning og forsking ,2 4,1 4,0 4,0 17 2,4 Helse- og sosialtenester ,4 13,3 13,0 12,9 16 0,7 Anna tenesteyting ,1 8,2 8,4 8,6 73 4,9 Offentleg administrasjon og forsvar, trygdeordningar ,0 2,2 2,0 1,9-3 -0,9 Uoppgjeve ,0 0,2 0,2 0, ,6 Total, bedrifter med tilsette ,0 100,0 100,0 100, ,6 Utan tilsette Jord- og skogbruk ,2 13,1 12,1 11,9 43 1,3 Fiske og fiskeoppdrett ,5 1,5 1,5 1, ,7 Industri, oljeutvinning ,6 3,5 3,3 3,2 0 0,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., gjenvinning m.v ,0 12,9 12,8 12, ,7 Hotell, restaurant, handel, transport ,9 15,8 14,7 14,4 35 0,9 Finans og forretningsmessig tenesteyting ,4 29,2 30,2 30, ,5 Undervisning og forsking ,7 2,9 3,2 3, ,6 Helse- og sosialtenester ,6 7,9 8,3 8,4 92 4,2 Anna tenesteyting ,0 12,9 13,2 13,1 98 2,8 Offentleg administrasjon og forsvar, trygdeordningar ,2 0,0 0,1 0, ,5 Uoppgjeve ,0 0,3 0,6 0, ,6 Total, bedrifter utan tilsette ,0 100,0 100,0 100, ,3 Total, alle bedrifter ,0 100,0 100,0 100, ,6 Tabellen viser tal bedrifter med og utan tilsette i ulike næringsgrupper ved inngangen av kvart år. Hordaland. Prosentveksten innan bedrifter utan tilsette er om lag dobbelt så sterk som veksten innan bedrifter med tilsette. Fordi det i utgangspunktet er fleire bedrifter utan tilsette enn med, blir dette forholdstalet enda større i reelle tal. For kvar bedrift ekstra Hordaland fekk med tilsette, fekk fylket tre bedrifter utan tilsette. Nær halvparten (49 %) av den totale bedriftsauken kom innan finans og forretningsmessig tenesteyting. Her kom det 3,7 bedrifter utan tilsette for kvar bedrift med tilsette. Stor vekst har det òg vore innan bygg og anlegg m.v. (18 %) og anna tenesteyting (15 %). Frå 2010 til 2011 var det ingen bedriftsvekst innan sekundærnæringane. I 2011 var det praktisk talt ingen bedriftsvekst i det heile, mens det i 2012 var bedriftsvekst i alle næringar utanom jord- og skogbruk og offentleg administrasjon, forsvar og trygdeordningar. Frå 2013 til 2014 var det vekst i alle næringar utanom fiske og fiskeoppdrett og offentleg administrasjon, forsvar og trygdeordningar.

22 22 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Stagnasjon utanom tenesteytande- og byggog anleggsnæringar 1. kvartal 2003= K K K K K K K K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Anna tenesteyting Bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning, gjenvinning, kloakk og renovasjon Undervisning og forsking Helse- og sosialtenester Finans og forretningsmessig tenesteyting Industri og oljeutvinning Hotell, restaurant, handel, transport Primærnæringane Off.adm og forsvar, sosialforsikring Kjelder: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Figuren viser utviklinga i talet på bedrifter i Hordaland frå 1. kvartal 2003 til 1. kvartal Alle bedrifter. Tala gjeld for første dato i kvartalet og er i realiteten det same som utgangen av forrige kvartal. Det er vekst i tenesteyting og bygg og anlegg, og utflating i primærnæringane, offentleg administrasjon, handel og reiseliv, og industri og oljeutvinning. Figuren viser dermed ei litt annleis todeling enn vi vanlegvis snakkar om. Tenesteyting og bygg og anlegg, og spesielt anna tenesteyting, har ei sterk utvikling i talet bedrifter, mens industri og oljeutvinning står stille nær 2003-nivået, primærnæringane har stabilisert seg på 2009-nivået, og talet bedrifter innan offentleg administrasjon er svakt nedadgåande. Bygg og anlegg og dei tenesteytande næringane hadde nokre års utflating etter finanskrisa, men viser no sterk formkurve: I 2012 vart det heile fleire bedrifter i Hordaland, der av dei kom i desse fem næringane, og i 2013 vart det fleire bedrifter, der kom i i desse fem. I desse to åra vart resten avspist med høvesvis 81 og 65 fleire bedrifter. I snitt var veksten i 2013 på 2,6 %, men dette talet er delt mellom i snitt 0,4 % vekst for dei fire næringane som ligg på botn i figuren over, og 4,2 % vekst for dei fem næringane som ligg på topp i figuren. Størst prosentvekst var for undervisning og forsking (8,4 %) og finans og forretningsmessig tenesteyting (4,9 %). Ser vi over lengre tid, er det kategorien anna tenesteyting som har hatt den sterkaste veksten, men dette skuldast nok i hovudsak at SSB nyttar ein ny standard for næringsinndeling frå første kvartal Frå 2008 til 2009 var det òg store endringar i undervisning og forsking og finans og forretningsmessig tenesteyting som (til dels) kan bli forklart av den nye næringsinndelinga.

23 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Andre år på rad med bedriftsvekst 118 i samtlege regionar K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 114 Figuren viser utviklinga i talet bedrifter i kvar region frå 112 året før, ved inngangen til kvart år. Indeks med utgangspunkt i talet bedrifter i første kvartal Det var i 2013 bedriftsvekst i samtlege regionar for andre 106 år på rad, men med noko større variasjon i vekstratane enn i I prosent var veksten størst i Voss og Hardanger med %, og minst i Osterfjorden og Nordhordland med 1,5 % K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Vest Bergen Sunnhordland Nordhordland Bjørnefjorden Voss Hardanger Osterfjorden Kjelder: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Vest Bergen Sunnhordland Nordhordland Bjørnefjorden Voss Hardanger Osterfjorden Etableringsraten fell i alle fylke utanom Møre og Romsdal, men minst i Hordaland Figuren viser etableringsrate, definert som tal sysselsette i nyetablerte føretak (med tilsette) per i arbeidsstyrka (sysselsette, sjølvstendige og registrert arbeidslause) Oslo og Sogn og Fjordane er valt til samanlikning fordi dei for dei fleste åra utgjer topp og botn av fylka i Noreg ,6 I 2013 var det nedgang i etableringsraten i alle fylka i landet med unntak av Møre og Romsdal (som hadde samme rate som i 2012). Hordaland hadde minst nedgang, og gjekk med det frå 11. plass til 7. plass i etableringsrate blant dei norske fylka. I Hordaland var 5,6 per i arbeidsstyrka tilsett i nyetablerte føretak i 2013, mot 6,3 i snitt for Noreg og 8,3 for Oslo (som har Noregs høgaste etableringsrate). For perioden 2001 til 2013 hadde Oslo det høgaste snittet nyetableringar per personar i arbeidsstyrka (12,5), og Sogn og Fjordane det lågaste snittet (3,9). Oslo har hatt den høgaste etableringsraten i alle år utanom fire, og Sogn og Fjordane har hatt den lågaste raten i åtte av dei 13 åra vi har data for. Den høgaste plasseringa Hordaland har hatt, var andreplass i 2007, med 9,5 sysselsette i nyetablerte føretak per i arbeidsstyrka Oslo Noreg Hordaland Sogn og Fjordane For perioden under eitt hadde Hordaland eit snitt på 6,5, medan landsgjennomsnittet var på 7,1. Snittet for Hordaland er den sjette høgaste etableringsraten i landet, slått av Oslo, Akershus, Vestfold og begge agderfylka. Kjelde: Eigne utrekningar basert på SSB Statistikkbanken og PANDA.

24 24 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Tre kvartal på rad med den høgaste konkursraten i landet 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 Oslo Hordaland Noreg Sogn og Fjordane Kjelde: Eigne utrekningar basert på SSB Statistikkbanken Figuren viser tal konkursar per kvartal per bedrifter den 1. januar kvart år, frå 1. kvartal 2009 til og med 2. kvartal Hordaland har no hatt den høgaste konkursraten i landet tre kvartal på rad. Dette har aldri skjedd så langt tilbake vi har data. I andre kvartal 2014 var raten 3,31 konkursar per bedrifter. Berre to gongar har konkursraten vore høgare i Hordaland, i første og fjerde kvartal i Hordaland hadde i snitt for heile perioden den nest høgaste konkursraten i landet, med Oslo med den høgaste raten i snitt. For perioden hadde Hordaland i snitt 2,6 konkursar per bedrifter. Akershus og Vestfold hadde likt snitt med Hordaland, Oslo (2,8) hadde høgare snitt. Sogn og Fjordane hadde det lågaste snittet (1,3), og har hatt det lågaste, nest lågaste eller tredje lågaste snittet i samtlege kvartal unnateke eitt. Landsgjennomsnittet var på 2,3 (målt som gjennomsnitt av dei årlege konkursratane).

25 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Overlevingsraten går òg ned 70 % 65 % 60 % Figuren viser delen nyetablerte føretak som framleis er aktive eitt år etter etablering i Sogn og Fjordane (grå linje), Noreg (sort), Hordaland (gul) og Oslo (raud). Horisontal akse viser etableringsår. 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % Delen føretak som overlever sitt første leveår går gradvis nedover i alle fylka, og utviklinga i Hordaland ligg tett på den nasjonale utviklinga. Oslo har gjennomgåande den lågaste overlevingsraten i landet, og Sogn og Fjordane har i snitt den høgaste overlevingsraten. For Hordaland er overlevingsraten den 17. lågaste for eittårig overleving (48 % av føretak etablert i 2010 overlevde eitt år), niande lågaste for treårig overleving (40 % av føretak etablert i 2008 overlevde tre år), og 14. lågaste for femårig overleving (31 % av føretak etablert i 2006 overlevde fem år). Etter eitt år, Sogn og Fjordane Etter eitt år, Hordaland Etter eitt år, Noreg Etter eitt år, Oslo Kjelde: SSB Statistikkbanken Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Nordland Vest-Agder Hordaland Rogaland Troms Buskerud Vestfold Noreg Hedmark Finnmark Østfold Sør-Trøndelag Akershus Oslo 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Overlevd fem år (etablert 2006) Overlevd tre år (etablert 2008) Overlevd eitt år (etablert 2010) Kjelde: SSB Statistikkbanken Figuren viser delen nyetablerte føretak som framleis er aktive eitt år etter etablering i 2010 (raude søyler), tre år etter 2008 (gule søyler), og fem år etter 2006 (grå søyler). Rangeringa av fylka er sortert etter treårsraten.

26 26 Hordaland i tal Nr Bedrifter og føretak Kartet viser største næring per kommune som fargelagde kommuneflater og fordeling av sysselsette i næringane som kakediagram, der omkrinsen av kaka varierer med tal sysselsette i kommunen. Grunna at Bergen har eit høgt tal sysselsette er denne kaka stor. Av omsyn til framstillinga er diagrammet difor trekt ut av kommuneflata. Kartet viser også dei kommunane som har hatt auke i den største næringa frå 2013 til Kommunar med auke i største næring sin del av sysselsettinga er markert med skravur. Offentleg administrasjon m.v. har størst del av sysselsette i 24 av 33 kommunar i Hordaland. Denne kategorien omfattar administrasjon, undervisning samt helse og sosialtenester. Som ein også kan lese ut frå tabellane nedanfor veks talet på sysselsette i offentleg tenesteyting mykje. Det kan sjå ut til at kommunar med administrasjon m.v. som største sysselsettar tenderer til å vera innlandskommunar. Ei overvekt av dei ni kommunane der sekundær eller tertiærnæring har den største delen sysselsette er også kystkommunar. Det er viktig å ha i tankane at ei kartframstilling kan gi inntrykk av større skilnadar enn det som er reelt, sidan tala er kategoriserte. I ein del av kommunane er det få prosentpoeng som skil mellom største næring og nest største næring.

27 Hordaland i tal Nr Sysselsetting og næringsstruktur For at ei næring skal kunne vekse, må bedriftene i denne næringa ha tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette er ei av dei store utfordringane framover for næringslivet i Hordaland. Konkurransen om arbeidskrafta er stor. Ulike næringar konkurrerer ofte om den same arbeidskrafta. Sysselsettingsstatistikken viser kor mange personar som er i inntektsgivande arbeid, kor dei jobbar og i kva næring. Både lønstakarar og sjølvstendige er rekna som sysselsette. Fleire i arbeid enn det er arbeidsplassar til % av total Endr Tal % Jord- og skogbruk ,0 1, ,1 Fangst, fiske, fiskeoppdrett og -foredling ,2 1,2 33 1,0 Herunder fiskeoppdrett ,5 0,5 56 4,9 Industri, oljeutvinning ,3 12, ,1 Herunder olje, maskin, fartøy, elektro ,3 8, ,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning ,1 9, ,5 Herunder produksjon og distr av el, varme og gass ,7 0,7 54 2,9 Media, kultur og kommunikasjon ,7 4, ,8 Herunder kunst, kultur, idrett og aktivitetar ,8 1, ,2 Hotell, restaurant, handel, transport ,5 21, ,3 Herunder sjøfart ,6 1, ,0 Herunder hotell og restaurant ,2 3,2 83 1,0 Forretningsmessig og annan privat tenesteyting ,9 21, ,8 Herunder FoU ,7 0,7 38 2,0 Kommunal tenesteyting ,5 17, ,1 Statleg tenesteyting ,3 10, ,5 Uoppgjeve/ufordelt ,4 0,4 80 7,9 I alt (arbeidsstad Hordaland) ,5 Yrkesaktive (bustad Hordaland) ,6 Registrerte arbeidslause ,8 Nettopendling ,5 Busette, år ,3 Sysselsettingsgrad (arbeidsstad Hordaland) 76,3 76,4 0,1 (pp) Sysselsettingsgrad (bustad Hordaland) 78,0 78,2 0,2 (pp) Kjelde: SSB via PANDA (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked) og SSB Statistikkbanken Tabellen viser registerbaserte tal (frå veke 47) på sysselsette med arbeidsstad i Hordaland i ulike næringsgrupper, i reelle tall, og endring frå 2012 til Tal henta frå PANDA. Arbeidslause er registrerte ved utgangen av november. Tal henta frå SSB Statistikkbanken. Sysselsettingsgrad er berekna som sysselsette i prosent av busette (ved utgangen av året) mellom 16 og 66 år. I 2013 var det ein auke på sysselsette i Hordaland, som er på nivå med auken i Samstundes vaks talet yrkesaktive med 4 197, som er 357 fleire enn året før. Befolkninga mellom 16 og 66 vaks med 4 230, som er ein del mindre enn veksten i 2012, men nesten heilt likt talet yrkesaktive. Resultatet av dette er at sysselsettingsgraden gjekk litt opp i Når det er større auke i talet yrkesaktive (busette i Hordaland som er i arbeid kvar som helst) enn i talet sysselsette (personar busett kvar som helst med arbeidsplass i Hordaland), betyr det samstundes ein auke i nettopendlinga ut frå Hordaland. Denne auken har vore på heile 8,5 %, og det er no fleire yrkesaktive i Hordaland enn det finns arbeidsplassar. Den største auken i arbeidsplassar siste året kom innan oljeutvinning, -tenester, -raffinering, produksjon og reparasjon av maskinar, fartøy, plattformer og elektro, mens den største reduksjonen kom innan kunst, kultur, idrett og aktivitetar. Olje- og gassutvinning, elektro- og maskinvareindustri og bygging av fartøy og oljeplattformer utgjer over to tredeler av sysselsettinga innan industrien i Hordaland. Når denne delen av industrien har høgare vekst i sysselsettinga enn industrien samla, betyr det at den øvrige industrien hadde nok eit svakt år, med tilbakegang i sysselsettinga på 115 arbeidsplassar, tilsvarande -1,1 %.

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2015. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2015 Foto: Business Region Bergen Foto på framsida: Espen Brenli, _DSC5551, Flickr CC. Hordaland i tal Nr. 2-2015 3 Forord Velkomen til 40 sider med

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2010 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

Hordaland i tal. Næring, innovasjon og kompetanse

Hordaland i tal. Næring, innovasjon og kompetanse Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 212 Hordaland i tal Nr. 2-212 3 Forord Næringsverksemd, innovasjon og kompetanse er tre sentrale komponentar i utviklinga i Hordaland. Desse komponentane

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 5

Kopi til: Arkivnr.: 5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesutvalet/Opplæringsutvalet Dato: 12. november 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 20120934-1/KKJA Kopi til:

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Rekruttering til naturbruk i vidaregåande skule

Rekruttering til naturbruk i vidaregåande skule Rekruttering til naturbruk i vidaregåande skule Spørjeundersøking Juni 2010 AUD- rapport nr. 5-2010 Innhald: Samandrag... 3 Bakgrunn... 5 Metode... 5 Val av skule... 7 Informasjon om skulen... 15 Val av

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Bedrifter i Hardanger

Bedrifter i Hardanger Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Næringslivet i Kvam. Utvalde data. November AUD-rapport nr

Næringslivet i Kvam. Utvalde data. November AUD-rapport nr Næringslivet i Kvam Utvalde data November 211 AUD-rapport nr. 1-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Næringslivet i Kvam utvalde

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen Elevar i grunnskulen 2004/2005 og vidaregåande skule 2005/2006 Juni 2007 ANALYSE, UTGREIING OG DOKUMENTASJON Innleiing: Føremålet med analysen er

Detaljer

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring 2002 2003 2004 2005 2004-05 2002-05 Bygging av skip og oljeplattformer 6 493 5 983 6 319 6 680 361 187 Sjøtransport 4 102 4 208 4 163

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16 Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 216-22 AUD-rapport nr. 2-16 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse: http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov. Svar: Formidlinga av søkjarar til læreplass i 2012 pågår framleis, og endelege tal ligg enno ikkje føre. I 2011

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland - Ei kartlegging av bruken av organisert fysisk aktivitet i skuletida utanom kroppsøvingsfaget og friminutta Høgskulelektor Trond

Detaljer

2Vaksne i vidaregåande opplæring

2Vaksne i vidaregåande opplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Vaksne i vidaregåande opplæring Nesten 22 000 vaksne som er 25 år eller eldre, deltok i vidaregåande opplæring i 2013. Hovudfunn Talet på vaksne

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 3944804 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Foto: Business Region Bergen. Nr Hordaland i tal. Næring, innovasjon og kompetanse

Foto: Business Region Bergen. Nr Hordaland i tal. Næring, innovasjon og kompetanse Foto: Business Region Bergen Nr. 2-216 Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Forord Utdanning, forsking og næringsutvikling er område som det er spesielt viktig å følgje med på i tida vi no

Detaljer

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 7. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Over 430 000 i trus- og livssynssamfunn 7.. Nokre resultat Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer

Detaljer

Næring, innovasjon og kompetanse

Næring, innovasjon og kompetanse Foto: Morten Wanvik_HFK HORDALAND I TAL Nr. 2-2017 Næring, innovasjon og kompetanse 2 Føreord Hovudbodskapen i dette nummeret av Hordaland i tal er at næringslivet i fylket ser ut til å vere på veg over

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 6031922 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. Juli 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5916008 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer