Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Transkript

1 Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Endring Torsk Kveite Andre fiskeslag Kamskjell Østers Blåskjell Andre artar Alle nye artar Tabellen viser produksjonen av nye marine artar i oppdrett i Hordaland, Tonn. Andre artar av skjell: Hummar, kreps, Kjelde: Fiskeridirektoratet:. Produksjonen av alle dei nye artane i oppdrett har jamt over vore aukande i både Hordaland og landet sidan Produksjonen av østers, produktet med den høgaste kiloprisen, og der Hordaland er det leiande produsentfylket, er tredobla. Produksjon av andre fiskeslag er femdobla. Også produksjon av blåskjell som det i 2002 vart produsert mest av, har auka monaleg. Sjå også s. 14.

2 INNHALD Utdanningsnivået i kommunane 3 Utdanningsnivået i Hordaland 4 Ferdige dr.gradskandidatar ved høgare utdanningsinstitusjonar 4 Tal dr.gradskandidatar etter fagområde 4 Totale FoU-utgifter etter sektor for utføring og per innbyggjar fordelt på fylke 5 Eigenutført FoU i næringslivet etter fylke 5 Endringar i tal bedrifter i Hordaland 6 Endringar i tal bedrifter med tilsette i Hordaland 6 Endringar i tal bedrifter pr region, alle bedrifter 7 Endringar i tal bedrifter pr region, bedrifter med tilsette 8 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland 9 Sysselsetting i staten 10 Sysselsetting i offentleg administrasjon og forsvar 10 Sysselsetting i maritime næringar 11 Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane 12 Tal arbeidsplassar i kommunane i Hordaland, absolutte tal og prosent 12 Oppdrett av fisk og skalldyr 14 Utvikling i produksjon av laks og aure i Hordaland 14 Levering og mottak av fisk 15 Bruttoprodukt pr. innbyggjar pr. næring 15 Breibanddekning i kommunane 16 Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi 17 Fordeling av eksport frå vestlandsfylka 17 Måloppnåing i høve Lisboastrategien 18 Side: HORDALAND I TAL Hordaland i tal inneheld statistikk om den regionale utviklinga i Hordaland. Publikasjonen kjem ut to gongar i året vår og haust. Tema i første nummer er befolkningsutvikling. I det andre nummeret vert det sett fokus på næring, innovasjon og kompetanse. Mesteparten av tala er henta fra Statistisk sentralbyrå, I kvart nummer vil du også finne annan aktuell statistikk som er tilgjengeleg på utgjevingstidspunktet. Statistikken vert publisert på kommune-, region og fylkesnivå avhengig av kva data som er tilgjengeleg. Regioninndelinga følgjer i hovudsak inndelinga i regionråda i fylket. Hordaland i tal er utarbeidd av arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) i Hordaland fylkeskommune. Publikasjonen finst også på AUD sine nettsider, 2

3 Utdanningsnivået i kommunane Høgast utdanningsnivå i Bergen og Stord Grunn- Vidareg. Univ. og skole skole høgskole Etne 21,1 64,3 14,6 Sveio 20,3 63,4 16,2 Bømlo 21,3 63,2 15,4 Stord 15,1 61,9 23,0 Fitjar 17,9 65,7 16,4 Tysnes 22,7 61,7 15,6 Kvinnherad 20,5 63,4 16,1 Austevoll 20,7 64,9 14,4 Sunnhordland 18,8 62,0 17,4 Jondal 16,4 65,9 17,7 Odda 21,7 61,7 16,6 Ullensvang 16,6 67,1 16,4 Eidfjord 23,0 61,3 15,6 Ulvik 18,7 61,8 19,5 Granvin 19,8 64,7 15,5 Kvam 17,6 63,5 18,8 Hardanger 18,7 62,3 17,1 Voss 18,6 61,5 19,8 Os 18,0 60,4 21,7 Fusa 20,3 62,6 17,1 Samnanger 24,8 59,8 15,5 Bjørnefjorden 18,9 59,7 19,8 Bergen 16,2 53,1 30,7 Askøy 20,5 61,1 18,4 Bergen og Askøy 16,6 53,7 29,7 Fjell 18,4 62,3 19,3 Sund 20,2 65,4 14,4 Øygarden 28,6 60,1 11,3 Øygarden og Sotra 19,8 61,5 16,9 Osterøy 24,9 62,3 12,9 Vaksdal 27,5 59,1 13,4 Modalen 18,1 63,3 18,5 Osterfjorden 25,3 60,4 13,1 Meland 18,2 62,4 19,3 Radøy 23,1 63,5 13,4 Lindås 18,7 63,8 17,6 Austrheim 22,1 63,8 14,1 Fedje 29,6 56,7 13,7 Masfjorden 24,6 62,4 13,0 Nordhordland 20,0 62,3 16,3 Hordaland 17,7 56,2 Kjelde: SSB Statistikkbanken 25,6 Tabellen viser høgaste fullførte utdanning for av personar 16 år i kommunane i Hordaland. Med over 30 % har Bergen den klart høgaste andelen personar med utdanning på universitets- og høgskulenivå. I dei andre kommunane er tilsvarande andel jamt over mykje lågare; berre i Stord og Os har meir enn 20 % av innbyggjarane utdanning på det høgaste nivået. Mange kommunar har ein relativt høg andel personar med vidaregåande skule som høgaste utdanning, dette gjeld ikkje minst i Hardanger og Sunnhordland. 3

4 Utdanningsnivået i Hordaland Fleire med høgare utdanning Endring Tal % Tal % Tal % Grunnskole , , ,9 Vidaregåande, allmennfag , , ,1 Vidaregåande, yrkesfag , , ,2 Universitets- og høgskoleutdanning, lågare nivå , ,8 Universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå , , ,5 Forskarutdanning , , , Kjelde: SSB Statistikkbanken Det er ei svak auke i dei høgste utdanningsnivåa i Hordaland og ein nedgong i dei lågaste. Den største relative auka finn vi for universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå og forskarutdanning. I 2004 var det om lag personar i Hordaland, eller 14 % av befolkninga, som hadde vidaregåande utdanning, allmenne fag som si høgste utdanning. Ferdige dr.gradskandidatar ved høgare utdanningsinstitusjonar Størst auke i tal doktorgradar ved Universitetet i Bergen Antall doktorgradar Andel matematiske og tekniske fag Auke Auke Institusjon Universitetet i Oslo % 0 % 15 % NTNU % 9 % 2 % Universitetet i Bergen % 39 % 39 % Universitetet i Tromsø % 8 % 37 % Norges Handelshøgskole 11 Kjelde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Database for høgare utdanning Ved universitetet i Bergen har tal doktorgradar auka med 39 % i perioden Etter dette har tal nye doktorgradar kvart år vore stabilt. Ved universiteta i Oslo og Tromsø har det vore ei auke i tal dr.gradar frå Etter NTNU er det Universitetet i Bergen som har størst del doktorgradar innan matematiske-tekniske fag. Tal dr.gradskandidatar etter fagområde Færre dr.gradar innan matematikk-naturvitenskap Universitetet i Bergen Jus Medisin Historisk-filosofisk Matematikk - naturvitskap Odontologi Samfunnsvitskap Psykologi Totalt Kjelde: NSD, Database for høgare utdanning Ved universitetet i Bergen var det ei monaleg auke i tal dr.gradar i matematikk-naturvitskap frå 2001 til Dette nivået vart vidareført i Frå 2003 til 2004 har det vore ei nedgong i tal dr.gradar innan desse faga på 18 %. Det totale talet dr.gradar har likevel halde seg stabilt på grunn av auka i tal dr.gradar innan medisin og historisk-filosofiske fag. 4

5 Totale FoU-utgifter etter sektor for utføring og per innbyggjar fordelt på fylke FoU-verksemda konsentrert i Oslo og Sør-Trøndelag 2003 Totalt Næringslivet Instituttsektor en Universitetsog høgskolesektoren Per capita 1 Fylke Mill kr % Mill kr % Mill kr % Mill kr % Kr Akershus 3 615, , , , Oslo 7 443, , , , Rogaland 1 569, , , , Hordaland 3 177, , , , Sogn og Fjordane 250, ,5 1 33,6 1 24, Møre og Romsdal 665, ,5 4 69,7 1 61, Sør-Trøndelag 4 244, , , , Heile landet , , , , ,1 Kjelde: NIFU I 2003 vart det nytta meir enn 3 milliardar kr til FoU i Hordaland. Oslo er i særstilling det største FoU-fylket. Målt pr capita er Sør-Trøndelag det største fylket, tett fulgd av Oslo. Universitets- og høgskolesektoren er den viktigaste sektoren for Hordaland med 44% av FoU-kostnadane i Hordaland. Hordaland er stor innanfor denne sektoren i forhold til andre fylke (19%). Den viktigaste årsaka er truleg at Bergen er ein av landets viktigaste universitets- og høgskulebyar. Innanfor instituttsektoren ligg Hordaland klart etter Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus med berre 12% av FoU kostnadane. FoU-aktiviteten i næringslivet i Hordaland er låg samanlikna med mange andre fylke. Eigenutført FoU i næringslivet etter fylke Verksemdene i Hordaland heng etter Fylke 2001 (mill.) 2003 (mill.) % -del 2003 % endring Pr sysselsett i 2003 (kr) Troms , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Hordaland , Sør-Trøndelag , Rogaland , Akershus , Oslo , Heile landet ,0 Kjelde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Utgifter til FoU kan delast i eigenutført FoU og innkjøpt FoU. Medan innkjøpt FoU kan skje kor som helst, skjer eigenutført FoU i verksemdene i regionen og er dermed ein god indikator for å samanlikne fylke og regionar. Eigenutført FoU var i 2003 på knapt 1 milliard kr i verksemdene i Hordaland noko som plasserer Hordaland på 6. plass blant fylka i landet. Dette er på linje med fylke som Sør-Trøndelag og Rogaland, medan Oslo og Akershus er i særstilling dei største. Eigenutført FoU pr sysselsett i Hordaland er knapt halvparten av det den er i dei beste fylka som Buskerud, Sør-Trøndelag og Akershus. Saman med verksemdene i Rogaland plasserer dette Hordaland blant dei som nyttar minst ressursar til FoU pr tilsett. Bortsett frå Sør-Trøndelag som har ein vekst på 95% frå 2001 til 2003, har Hordaland ei vekst på line med dei andre av dei store fylka på dette området. 5

6 Endringar i tal bedrifter i Hordaland Størst vekst i tal bedrifter innan bank, finans og forretningsmessig tenesteyting Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % HORDALAND Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,5 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,1 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,0 Kjelde: SSB Tabell på s. 7 viser at rundt 80 % av bedriftene i Bergen og omland er innan tenesteytande næringar. Dei andre regionane har relativt fleire bedrifter innanfor primærnæringane og bygg og anlegg. Også i mange regionar utanfor Bergen og omland har den største veksten i talet på bedrifter vore innanfor Bank, finans, forretningsmessig tenesteyting (som også omfattar eigedom). I Voss og Osterfjorden har talet på bedrifter auka mest innanfor Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning. I Bergen og omland har den prosentvise veksten vore størst innan Offentleg tenesteyting og annan privat tenesteyting. Endringar i tal bedrifter med tilsette Liten auke i bedrifter med tilsette Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % HORDALAND Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,9 Handel, hot. rest, transport ,7 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,9 Alle ,9 Kjelde: SSB Tal bedrifter med tilsette har auka med 0,9 % i Hordaland frå 2002 til Den største veksten finn vi i bygg og anlegg, kraft og vassforsyning. Bedrifter innan næringsgruppa Bank, finans, forretningsmessig tenesteyting (inkl. eigedom), betyr mykje mindre når det gjeld bedrifter med tilsette; særleg utanfor Bergensområdet, se tabell s. 8. I Bergen og Askøy har tal bedrifter med tilsette auka med 1,5 %. Osterfjorden, Nordhordland og Sunnhordland har hatt nedgang i talet på bedrifter med tilsette. I Osterfjorden har talet på bedrifter med tilsette gått ned innanfor alle næringsgruppene. I regionane med ei meir blanda utvikling varierer det mykje kva næringsgrupper utviklinga er best/ dårlegast i. Talet på bedrifter innan primærnæringane har gått ned i alle regionar unntatt Hardanger og Voss. 6

7 Endringar i tal bedrifter pr region, alle bedrifter Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % Bergen Jord- og skogbruk ,2 og Askøy Fiske og fiskeoppdrett ,1 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,2 Bank,. finans, forr. messig t.y ,3 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,1 Fjell, Sund og Jord- og skogbruk ,8 Øygarden Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,1 Handel, hot. rest, transport ,6 Bank,. finans, forr. messig t.y ,8 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,2 Osterfjorden Jord- og skogbruk ,2 Fiske og fiskeoppdrett ,3 Industri, oljeutvinning ,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,3 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,1 Alle ,6 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,2 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,9 Hardanger Jord- og skogbruk ,1 Fiske og fiskeoppdrett ,4 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,6 Nordhordland Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,5 Alle ,1 Sunnhordland Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,9 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,0 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,6 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,6 Voss Jord- og skogbruk ,4 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,9 Handel, hot. rest, transport ,7 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,9 Alle ,9 7

8 Endringar i tal bedrifter pr region, bedrifter med tilsette Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % Bergen Jord- og skogbruk ,2 og Askøy Fiske og fiskeoppdrett ,3 Industri, oljeutvinning ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,6 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,4 Alle ,5 Fjell, Sund og Jord- og skogbruk ,6 Øygarden Fiske og fiskeoppdrett ,6 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,4 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,8 Osterfjorden Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,7 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,7 Industri, oljeutvinning ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,2 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,8 Hardanger Jord- og skogbruk ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,3 Alle ,2 Nordhordland Jord- og skogbruk ,6 Fiske og fiskeoppdrett ,1 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,4 Handel, hot. rest, transport ,2 Bank,. finans, forr. messig t.y ,5 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,5 Alle ,5 Sunnhordland Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,2 Industri, oljeutvinning ,2 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,9 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,7 Voss Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,4 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,2 8

9 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland Sysselsettingsvekst i tenesteytande næringar, fortsatt nedgang i jordbruk og industri Endr Tal % Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,1 Bygging av skip og oljeplattformer ,7 Annan industri ,4 Bygg og anlegg, kraft og vassfors ,6 Hotell, rest., transport, post ,4 Varehandel ,8 Forsking og utvikling ,7 Forr. messig og annan priv. t.yting ,1 Kommunal tenesteyting ,8 Statleg tenesteyting ,7 Alle ,8 Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabellen viser vekst i sysselsettinga i ulike næringar, absolutte tal og prosent Endr Tal Prosent Primær- og sekundærnæringane ,6 Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning 429 2,6 Privat tenesteyting ,7 Offentleg tenesteyting ,2 Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabellen viser vekst i sysselsettinga i dei største næringane i Hordaland I Hordaland som i resten av landet, er offentleg sektor den viktigaste arbeidsgjevaren. Rundt 30 % av alle arbeidsplassane i Hordaland er innan statleg, kommunal eller fylkeskommunal tenesteyting. Korrigert for dei ca arbeidsplassane i helsevesenet som vart overført frå fylkeskommunen til Staten i 2001, var sysselsettingsveksten i kommunal/ fylkeskommunal tenesteyting i denne perioden vel 3 %, og ca. 17 % i statleg tenesteyting. Størst reduksjon i sysselsettinga i har det vore i jord- og skogbruk og i nokre industrigreiner. Tabellen viser at utviklinga med sysselsettingsvekst i offentleg og privat tenesteyting og redusert sysselsetting i jordbruk, fiske og industri har halde fram dei seinare åra I 2004 var det registrert i underkant av 600 personar sysselsett i oppdrett av laks og aure i Hordaland (inkl. klekkeri og settefiskproduksjon), ein nedgang på ca 200 (25 %) frå Sysselsettinga i produksjon av nye artar har sidan 2002 auka, med omlag 50 personar til i underkant av 200 sysselsette i

10 Sysselsetting i staten Fleire tilsette i statlege utdanningsinstitusjonar i Hordaland Endr Tal % Rogaland ,8 Hordaland ,7 Sogn og Fj ,9 Møre og R ,8 Vestlandet ,2 Oslo ,8 Landet ,2 Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Tabellen viser utviklinga i talet på sysselsette i staten Næringane Sekundærnæringar, 7514 Hjelpetenester for offentleg administrasjon og 85 Helsevesen er haldne utanfor. I perioden vart talet på statstilsette redusert med mellom 5000 og 6000 på landsbasis, når vi held utanfor dei næringane der store deler er definert ut/ inn av staten (sjukehusa og andre helseinstitusjonar, Statens vegvesen). Dei fleste fylka har hatt nedgang i talet på statstilsette. Mellom unntaka er dei to universitetsfylka Hordaland og særleg Sør- Trøndelag, som totalt sett har hatt ein auke på grunn av fleire tilsette ved statlege utdanningsinstitusjonar. Etter at sjukehusa vart overførte frå fylkeskommunane til staten i 2001 har sysselsettinga i denne gruppa på landsbasis auka med 11,4 %. I Hordaland har auken vore litt større; 12,3 % som utgjer vel 1200 arbeidsplassar. Hordaland er det fylket som i totale tal har hatt den største auken i talet på statstilsette i helsevesenet sidan Sysselsetting i offentleg administrasjon og forsvar færre tilsette i statleg administrasjon i Hordaland Syss. i off. adm. og forsvar Oslo Rogaland Hordaland Ser vi på berre næring 75 Off. adm og forsvar (eks. 7514) er situasjonen at både Hordaland, Vestlandet (4 fylke) og landet totalt sett har hatt ein nedgang i sysselsettinga på 12 %, noko som utgjer vel 900 arbeidsplassar i Hordaland. Oslo og Rogaland har hatt ein noko lågare prosentvis nedgang i denne typen statlege arbeidsplassar. 10

11 Sysselsetting i maritime næringar Sysselsettingsnedgang i skipsbygging og sjøfart Tal % Bygging av fartøy og oljeplattformer ,7 Utenriks sjøfart ,0 Innenriks sjøfart ,1 I alt Kjelde:??? -3,5 Statistikken fangar ikkje opp reine administrative maritime arbeidsplassar, som shippingkontor og skipsmekling (kan ikkje skilje det ut frå andre typar forretningsmessig tenesteyting). Talet på sysselsette (arbeidsplassar) i dei statistikkkategoriane som kan kallast "Maritime næringar" har gått ned med 380 eller 3,5 % i perioden Størst har nedgangen vore i innanlands sjøfart. I utanlands sjøfart ser nedgangen ut til å ha stoppa opp. Arb. pl. Endr frå 2001 i 2004 Tal % Bygging av fartøy og oljeplattformer: Bergen ,9 Stord ,6 Fjell ,5 Meland 363 Kvinnherad ,9 Sjøfart: Bergen ,8 Bømlo ,2 Austevoll ,1 As køy ,7 Kvinnherad ,7 Kjelde: SSB Statistikkbanken/ PANDA Sysselsettinga i "Bygging av farty og oljeplattformer" har gått ned i dei fleste kommunane som har slik industri. Eit unnatak er Fjell, som ikkje har skipsverft/ båtbyggeri, men andre typar industri i denne kategorien. Endring i talet på sysselsette i sjøfart tyder m.a. på at sjøfart i mindre grad enn før er ei distriktsnæring. Mange som er sysselsett i sjøfart bur eller busetter seg i Bergen eller andre større byar. Mesteparten av dei arbeidsplassane Meland er oppført med i denne næringa i 2004, gjeld Frank Mohn Flatøy, som i 2002 vart omklassifisert frå "Maskinvareindustri" til "Bygging av farty og oljeplattformer". Den reelle nedgangen i talet sysselsette på fylkesnivå i denne næringa er dermed noko større enn det statistikken viser. Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane Arbeidsplassdekning Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i % av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidsplassar i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i kommunen elller andre stader). Det er først og fremst Bergen, Stord og Odda, og dessutan Modalen som har eit betydeleg overskot på arbeidsplassar. Nesten alle kommunane som har stort underskot på arbeidsplassar er forstadskommunar til Bergen. Desse kommunane og dessutan Jondal og Fitjar hatt ei betring i arbeidsplassdekinga sidan Masfjorden, Vaksdal, Sund og Odda har hatt den største nedgangen i arbeidsplassdekning. Stort underskot; <69 Underskot; Omlag balanse; Klart overskot; >105 11

12 Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane 6 industrikommunar i Hordaland Kartet viser kva næringsgruppe som er størst i den einskilde kommune, uttrykt i talet på sysselsette etter arbeidsstad (arbeidsplassar, 2004). Kategorien Offentleg sektor 40+ viser kommunar der ein særleg stor del av arbeidsplassane (40% eller meir) er i offentleg sektor. Privat tenesteyting : Handel, transport, hotell, restaurant, forretningsmessig og annan privat tenesteyting. På grunn av endringar i kategoriindelingane og i grunnlagsstatistikken er ikkje kartet heilt samanliknbart med kart publisert i m.a. tidlegare Hordaland. Primærnæringane Industri, bygg og anlegg Privat tenesteyting Offentleg sektor Offentleg sektor, 40+ % Kjelde: SSB/ PANDA Der er framleis seks kommunar i Hordaland som har industri som største næringsgruppe. I Odda sysselsetter no offentleg sektor fleire enn industrien. I fem kommunar finn vi meir enn 40 % av arbeidsplassane i offentleg sektor. Tal arbeidsplassar i kommunane i Hordaland, absolutte tal og prosent Tal sysselsette Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnh. Jondal Odda Ullensv. Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,4 12,2 12,7 1,5 0,4 6,4 6,4 5,2 7,0 0,8 12,9 Fiske og fiskeoppdrett 0,2 0,2 3,0 6,0 0,5 9,8 2,2 1,3 4,3 0,3 0,2 Bygging av skip og oljeplattformer 1,6 0,0 0,0 1,0 25,3 6,8 0,0 5,9 0,2 2,5 0,1 Annan industri 9,7 12,5 5,2 23,5 2,6 5,2 14,4 15,1 8,7 23,0 7,7 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 7,1 14,6 12,5 7,1 6,3 15,1 10,1 8,6 7,7 10,0 10,2 Hotell, rest., transport, post 10,9 7,4 7,4 15,0 8,6 7,2 10,2 7,8 4,7 8,0 14,7 Varehandel 14,9 14,9 9,2 10,4 12,0 7,2 10,7 10,2 9,4 11,4 10,9 Forsking og utvikling 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 Forr. messig og annan priv. t.y. 25,1 8,6 8,9 9,3 12,6 12,6 6,0 8,7 16,8 7,8 10,6 Kommunal tenesteyting 14,3 28,0 39,3 25,0 19,6 29,0 37,9 28,8 33,0 27,8 29,6 Statleg tenesteyting 14,6 1,7 1,6 1,2 12,0 0,7 2,0 8,4 8,1 8,3 2,0 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 12

13 Tal sysselsette Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samn. Os Austev. Sund Fjell Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling 58 Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 2,5 10,9 7,6 7,4 7,4 4,9 1,6 2,6 1,6 0,5 0,5 Fiske og fiskeoppdrett 0,0 0,0 0,0 0,1 0,9 5,5 0,7 1,5 18,2 4,6 1,3 Bygging av skip og oljeplattformer 0,0 0,0 0,0 0,0 4,8 0,5 0,0 2,3 0,3 0,1 5,1 Annan industri 2,0 3,9 21,3 6,0 14,5 34,5 17,7 14,8 15,1 16,4 14,1 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 14,5 9,6 13,5 10,3 6,5 9,2 10,0 10,3 5,5 9,5 9,0 Hotell, rest., transport, post 17,7 21,0 10,2 12,3 10,6 7,2 7,7 11,2 12,7 9,9 11,2 Varehandel 12,3 5,2 8,1 15,9 12,0 5,5 10,7 14,9 9,7 10,8 16,5 Forsking og utvikling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,8 0,0 0,0 Forr. messig og annan priv. t.y. 4,9 11,4 5,0 13,4 14,5 4,2 5,4 13,2 7,4 12,6 16,5 Kommunal tenesteyting 44,1 36,0 32,5 25,4 26,8 27,2 44,1 25,4 25,0 32,3 21,5 Statleg tenesteyting 2,0 2,0 1,9 9,2 2,0 1,4 2,3 3,7 1,7 3,2 4,3 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tal sysselsette Askøy Vaksdal Modal. Osterøy Meland Øyg. Radøy Lindås Austrh. Fedje Masfj. Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling 33 Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,7 3,9 6,9 4,8 3,9 1,1 6,9 3,0 1,9 0,7 6,0 Fiske og fiskeoppdrett 0,8 0,0 0,0 0,1 0,9 6,4 1,4 0,6 1,7 2,8 3,0 Bygging av skip og oljeplattformer 3,3 0,0 0,0 0,0 21,6 0,1 4,0 0,0 2,5 0,0 0,2 Annan industri 8,8 28,7 3,2 26,0 10,7 10,3 14,5 24,9 12,0 19,4 3,0 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 11,7 11,2 16,5 10,1 8,6 13,9 5,9 7,3 13,1 2,8 11,6 Hotell, rest., transport, post 8,5 8,5 3,7 10,4 3,7 9,5 4,6 9,5 10,5 29,3 6,9 Varehandel 14,7 6,9 4,1 8,0 5,4 7,7 9,4 13,9 9,6 3,5 13,2 Forsking og utvikling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 Forr. messig og annan priv. t.y. 16,7 6,6 18,8 5,7 11,4 5,2 8,0 11,0 9,6 2,8 3,4 Kommunal tenesteyting 29,5 32,4 45,9 32,0 31,7 42,6 40,3 27,9 37,8 34,3 42,7 Statleg tenesteyting 5,1 1,9 0,9 2,8 2,0 3,4 5,0 1,9 1,4 4,2 3,9 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 13

14 Oppdrett av fisk og skalldyr Variert oppdrettsverksemd i Hordaland Vestlandet Møre og Sogn og Horda- Roga- i % av Romsdal Fjordane land land Landet landet Laks ,4 Aure ,9 Torsk ,0 Røye ,0 Kveite ,7 Andre fiskeartar ,8 Kamskjell ,6 Østers ,0 Blåskjell ,9 Andre skjell ,8 Laks og aure i alt ,3 Andre artar i alt ,8 Kjelde: Fiskeridirektoratet. Tabellen viser sal av oppdretta fisk/ skaldyr etter salsverdi i 2004? Hordaland er største produsent av østers og nest største produsent av laks (etter Nordland) og dessutan av kamskjell og blåskjell (etter Sør- Trøndelag). Møre og Romsdal var største produsent av aure, kveite, "andre fiskeartar" og "Andre skjell", og nest største produsent av oppdrettstorsk (etter Nordland). Røye vert oppdretta hovudsakleg i Nordland. Gjennomsnittsprisen for laks var høgast i Nordland og i Nord- Norge elles, dernest i Hordaland. Utviklinga i produksjon av laks og aure i Hordaland Produksjon av laks aukar, medan produksjon av aure minkar Tonn Laks Aure Figuren viser utviklinga i produksjonen av laks og aure i Hordaland dei siste ti åra. Tonn Kjelde: Fiskeridirektoratet. Frå 2002 til 2004 har produksjonen av lak auka med tonn. Produksjonen av aure har i same periode minka med 8866 tonn. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnb! 14

15 Leveringar og mottak av fisk Hordalandsbåtane leverer i stor grad fangsten i andre fylke Båtar Ilandføring Figuren viser tilhøvet mellom fangstverdi for båtar heimehøyrande i fylket og verdi av fangst levert i fylket. Verdi mill. kr Fiskebåtar heimehøyrande på Vestlandet står for litt over halvparten av landet sin fangst, medan landsdelen tek imot litt under halvparten av den fisken som vert ilandført i Norge. I Hordaland er fiskeflåten sin fangst mykje større enn ilandføringa av fisk, medan i Sogn og Fjordane og Rogaland er verdien av ilandført fisk større enn verdien av fisk av heimehøyrande båtar. I Møre og Romsdal er verdien av ilandført fisk om lag like stor som verdien av fangsten til båtar heimehøyrande i fylket. I begge tilfelle står Møre og Romsdal for meir enn halvparten av landsdelen sin fangst. Dersom ein måler fangsten i tonn, kjem dei sørlege fylka relativt bedre ut. I Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vert det i større grad fiska og ilandført fiskeslag som gir lågare pris (makrell, sild i høve til torsk). Kjelde: Fiskeridirektoratet Bruttoprodukt pr innbyggjar pr næring Undervisning, sjøfart og kraftforsyning bidrar mest til den nasjonale verdiskapinga Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Horda- Heile land landet Undervisning Utanriks sjøfart Transport elles Kraft- og vassforsyning Maskinindustri Hotell- og restaurantverksemd Bygging av oljeplattformer Innanriks sjøfart mv Fiske og fiskeoppdrett Metallindustri Kjelde: Fylkesfordelt nasjonalrekneskap 2002 Tabellen viser bruttoprodukt (kr.) per innbyggjar i Hordaland i dei ti næringane i fylket som har eit bruttoprodukt per innbyggjar som er høgare enn tilsvarande for landet. Verdiskapinga i oljeverksemda i Nordsjøen med tilhøyrande røyrtransport er halden utanfor; den vert ikkje fordelt på fylke. Dette omfattar omlag 20 % av landet si totale verdiskaping. Dei nyaste tala for fylkesfordelt nasjonalrekneskap viser at 10 næringar i Hordaland har eit bruttoprodukt per innbyggjar i fylket som er høgare enn tilsvarande på landsbasis. Dette kan forståast som at innanfor desse næringane bidrar fylket særleg sterkt til landet si verdiskaping. Dei største av desse næringane er undervisning, sjøfart og kraft- og vassforsyning. Størst forskjell i verdiskaping er det i sjøfartsnæringane og bygging av oljeplattformer. 15

16 Breibanddekning i kommunane Store regionale forskjellar i breibandabonnement Dekningsgrad Private abonnement Føretaksabonnement Telenor 2) i %av hustandar i % av føretak 1) Bergen og Bergen Askøy Askøy Sund, Fjell og Sund Øygarden Fjell Øygarden Osterfjord Osterøy Vaksdal Modalen 3) Bjørnefjorden Os Fusa Samnanger Hardanger Jondal Odda Ullensvang Eidfjord 4) 61 Ulvik Granvin Kvam Sunnhordland Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Voss-Vik Voss Nordhordland Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje 4) Masfjorden 4) Totalt Hordaland Andre fylke Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Heile landet Kjelde: SSB, Telenor Tabellen viser kor mange av telefonabonnentane i Telenor som og kan få eit DSL tilbod gjennom Telenor. Sjølv om breibandtilbod frå andre leverandørar ikkje er med i tabellen, er Telenor ein så dominerande aktør i marknaden at tala gir eit bilete av breibanddekninga. Berre verksemder med tilsette er teke med i tabellen. SSB sine tal er pr 1. kvartal Modalen har eige breibanddekning som eller Telenor For kommunane Samnanger, Eidfjord, Fedje og Masfjorden er det ikkje oppgitt tall for privat- og/eller føretaksabonnement i SSB sin statistikk.. Vi trur det finns abonnentar og har derfor valt å ikkje gje opp tal for desse kommunane. Det er store forskjellar mellom kommunane, både i dekningsgrad og andelen breibandabonnement både blant husstandane og føretaka. Generelt er det høgare andaler av hustandar og føretak med abonnement i kommunar med høg dekning enn i kommunar med låg dekning. Det er likevel mange unntak. Meland har låg breibandsdekning, men relativt høge andelar abonnentar, medan Osterøy og Vaksdal har relativt god dekning, men låge andelar med abonnement. Telenor sin breibanddekning i Hordaland er noko lågare enn tilsvarande tal frå andre fylke som Oslo og Rogaland. For privatabonnement ligg Hordaland på landsgjennomsnittet, medan andre fylke det er naturleg å samanlikne seg med ligg noko over. Når det gjeld føretaksabonnement i prosent av talet på føretak ligg Hordaland noko over Rogaland og Sør-Trøndelag. Tala for Akershus og spesielt Oslo er svært høge. 16

17 Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi Størst eksport frå Hordaland også i 2004 Hordaland Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Buskerud Østfold Telemark Nordland Sogn og Fjordane Oslo Akershus Sør-Trøndelag Oppland Nord-Trøndelag Figuren viser eksporten av tradisjonelle varer etter totalverdi og fordelt på fylke. Rangert etter verdi i Tradisjonelle varer omfattar ikkje råolje, brukte skip og tenester. I 2004, som kvart år dei seinare åra, var Hordaland fylket med størst eksportverdi av såkalla tradisjonelle varer. Eksporten frå Hordaland utgjer 13 % av landet sin eksportverdi. For Sogn og Fjordane er tilsvarande tal 4 %, for Vestlandet (fire fylke) 35 %. Kjelde: Hedmark Troms Aust-Agder Finnmark Mill. kr. Fordeling av eksport frå vestlandsfylka Stor eksport av bearbeidde varer frå Hordaland 47 % av Hordaland sin eksport er brenselsstoff, som i hovudsak består av produkt frå raffineriet på Mongstad. 43 % av eksporten frå Hordaland er bearbeidde varer, 9 % er fisk. Mill. kr Råvarer Brenselsstoff Bearbeidde varer Andre matvarer Fisk Hordaland står for 43 % av landet sin eksport av brenselsstoff. Øvrige fylke med stor eksport av brenselstoff er Rogaland og Vestfold Også i Rogaland er bearbeidde varer største gruppe av eksportvarer. Rogaland står for ca 13 % av den beskjedne norske matvareeksporten. 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane M. og Romsdal Eksporten frå Sogn og Fjordane består for det meste av bearbeidde varer (71 %) og fisk (25 %). Fiskeeksporten frå Sogn og Fjordane er nesten like stor som den frå Hordaland, og dermed mykje større per innbyggjar. Møre og Romsdal er det største fiskeeksportfylket, med 26 % av landet sin eksportverdi. Kjelde: SSB, 17

18 Måloppnåing i høve til Lisboastrategiane Vestlandet kunnskapsbasert og konkurransedyktig. Kart/ kjelde: ESPON: In search of territorial potentials, Miljøverndepartementet. Kartet gir ei oversikt over korleis dei europeiske regionane samla sett ligg an i høve til Lisboastrategien sine målsetjingar. Lisboastrategien har som mål å gjere EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verda, innanfor rammene av berekraftig utvikling. Strategien består av tre dimensjonar: den økonomiske-, den sosiale- og miljødimensjonen. Regionane er klassifisert som "below/ above average" ut frå informasjon om produktivitet, sysselsetjingsrate, utgifter til FoU, andel FoU- tilsette i bedriftene, og andel av befolkninga med høgare utdanning. Som det framgår av kartet har Norge og Vestlandet god statistikk på desse områda, saman med mange andre regionar nord i Europa, t.d. Danmark. Mesteparten av Aust- Europa heng framleis noko etter i høve til målsetjingane. 18

19 Kjelder og meir informasjon: Generelt, alle tema: statbank.ssb.no/statistikkbanken/ (Statistikkbanken) Sysselsetting, arbeidsplassar: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken: I kommunehefta frå Folke- og bustadteljingane 2001 finst det sysselsettingstal for grunnkrinsane i kvar kommune (tab. 28 og 29 i "tabeller"): Bedrifter, nyetableringar m.v.: Velg "06 Arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn, deretter Sysselsetting, hovedtall (registerbasert sysselsettingsstatistikk). Frå dei ulike tabellane her kan ein få fram m.a.: - Sysselsette etter bustad og etter arbeidsstad (arbeidsplassar); ut- og innpendling. - Sysselsette etter bustad og arbeidsstad, sektor og næring. - Pendlestraumar Statistisk sentralbyrå: For tal på kommunenivå, klikk på Flere tall i Statistikkbanken under t.d. Bedrifter. Eksport: Statistisk sentralbyrå. velg Tabeller, evt. Tidligere år, og så t.d. Eksport etter opprinnelses- (produksjons)fylke, og SITC. Tradisjonelle varer. Utdanningsnivå: Statistisk sentralbyrå: For tal på kommunenivå, klikk på Flere tall i Statistikkbanken under t.d. Utdanningsnivå i befolkingen. Norsk samfunnvitenskapelig datatjeneste (NSD): Database for statistikk om høgre utdanning Bruttoprodukt, verdiskaping: Statistisk sentralbyrå, Fylkesfordelt nasjonalrekneskap:: Innovasjon, forsking og utdanning: NIFU STEP: t.d. Statistikk. Fiskeri og havbruk: Fiskeridirektoratet: ( Tall og fakta ; Nøkkeltall for norsk havbruksnæring. ESPON (European Spatial Planning Observation Network): ESPON Synthesis Report II: In search of territorial potentials Midterm results by spring 2005: 19

20 Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, oktober Trykk: Hordaland fylkeskommune 20