Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007"

Transkript

1 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007

2

3 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg statistikk som kan kaste lys over utviklinga på desse områda. Kompetanse blir målt ved hjelp av utdanningsnivå i befolkninga og avlagde doktorgradar ved universiteta. Utdanningsnivået i befolkninga i fylket blir stadig høgare og tal avlagde doktorgradar aukar. Ein indikator for innovasjon er Forsking og utvikling (FoU). Bedriftene i Hordaland nyttar framleis klart mindre til eigenutført FoU enn Rogaland og Sør-Trøndelag som vi ofte samanliknar oss med, men det er verd å merke seg at i perioden hadde Hordaland for fyrste gong ein større prosentvis auke i dette talet enn dei nemnde fylka. Næring omfattar både næringsstruktur og utvikling i utvalde næringar som maritime næringar, oppdrett og reiseliv. Det er framleis stor aktivitet i næringslivet i Hordaland. Den sterke veksten i tal bedrifter held fram. Frå 2006 til 2007 har veksten vore sterkast innanfor bank, finans og forretningsmessig tenesteyting, mot bygg og anlegg året før. Det har vore vekst i tal bedrifter med tilsette i alle regionane i fylket. For mange av desse regionane var 2006 eit toppår uttrykt i prosentvis vekst. Dei nyaste sysselsettingstala er frå Sysselsettinga har auka innanfor alle næringsgruppene. Veksten var størst innan bygging av farty og oljeplattformer som fell inn under det vi kallar maritime næringar. Veksten har vore stor i dette segmentet over fleire år, og verksemda ser ut til i stadig større grad å bli konsentrert til eit mindre område, fyrst og fremst Fjell kommune. Når det gjeld oppdrett er Hordaland framles den største produsenten av aure og den neststørste produsenten av laks. Også innan oppdrett av nye artar har Hordaland ein sterk posisjon. Hordaland er den største produsenten av østers i landet, sjølv om vi ikkje lenger er like einerådande som tidlegare. Overnattingsstatistikken er det som per i dag kan seie oss noko om utviklinga i reiselivet. Eit nyoppretta arbeidslag for Reiseliv i Hordaland fylkeskommune skal jobbe med marknadsføring, kompetanseutvikling og produktutvikling på reiselivsområdet. I dette nummeret har vi difor vigd ekstra stor plass til dette temaet for å kunne vise utviklinga i Hordaland det siste tiåret. Statistikken viser at 2002 og/eller 2003 var eit botnår i mange delar av fylket. Etter den tid har utviklinga i all hovudsak vore positiv. Spesielt har veksten i tal hotellovernattingar i Bergen vore stor, men også i dei andre reiselivsregionane har det vore ein positiv vekst som gjer at ein no er attende på nivået før Noko av grunnen til fallet i 2002/2003 var sviktande besøk frå store nasjonar som Tyskland og USA. Tal overnattingsgjestar frå desse nasjonane ved alle typar overnattingsstadar har stabilisert seg på 2003-nivået. Derimot ser vi ein klar auke i tal overnattingsgjestar frå Spania og Storbritannia. Også nordmennene sjølve står for ein stor del av auken i tal overnattingar. Den positive utviklinga ser ut til å halde fram for Tal hotellovernattingar hittil i år (til og med august) viser at det har vore auke i tal overnattingar i alle reiselivsregionane samanlikna med same periode året før. Auken i Hordaland er større enn auken på landsbasis. Har denne veksten i næringslivet ei bakside? Statistikk for utslepp av klimagassar viser at både Hordaland og Bergen har dei siste åra hatt ein monaleg sterkare vekst i utslepp av klimagassar frå mobile kjelder enn landet sett under eitt. Denne typen utslepp fell inn under det vi har kalla for lokalt påverkbare utslepp. Du finn fleire tal om desse emna på fylkeskommunen sin statistikknettstad, hordaland.no/statistikk. Bergen, oktober 2007 Kathrin Jakobsen Leiar, Analyse, utgreiing og dokumentasjon

4 Innhald Forord 3 Utdanningsnivået i fylket og kommunane 5 Avlagte doktorgradar 6 Forskning og utvikling 7 Bedriftsvekst i fylket og regionane 8 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland 12 Maritime næringar 15 Marine næringar 16 Reiseliv 18 Eksport 22 Breibanddekning og -utnytting 23 Utslepp av klimagassar 24 Informasjonssamfunnet i Europa 26 Kjelder og meir informasjon 27

5 Utdanningsnivået i fylket og kommunane Fleire med høgare utdanning Grunnskule Vidaregåande skule Universitet og høgskule Etne 32,6 51,0 16,4 Sveio 33,1 48,7 18,2 Bømlo 34,4 48,8 16,8 Stord 27,9 47,4 24,7 Fitjar 30,3 52,8 16,9 Tysnes 32,4 50,4 17,2 Kvinnherad 32,5 49,9 17,6 Austevoll 33,5 50,5 16,1 Sunnhordland 31,6 49,2 19,2 Jondal 25,9 54,7 19,4 Odda 31,2 50,9 17,8 Ullensvang 25,3 56,3 18,4 Eidfjord 36,3 47,1 16,6 Ulvik 28,3 50,8 20,9 Granvin 28,8 53,1 18,0 Kvam 27,9 52,2 19,8 Hardanger 28,9 52,3 18,8 Voss 28,8 50,2 21,0 Fusa 30,8 51,1 18,1 Samnanger 34,3 49,0 16,7 Os 31,0 46,1 22,9 Bjørnefjorden 31,3 47,3 21,4 Bergen 27,2 40,5 32,3 Askøy 33,4 46,0 20,6 Bergen og Askøy 27,7 40,9 31,4 Sund 35,3 49,5 15,2 Fjell 33,3 46,6 20,1 Øygarden 43,7 43,3 13,0 Øygarden og Sotra 35,1 46,7 18,2 Vaksdal 38,0 46,7 15,3 Modalen 28,8 53,6 17,6 Osterøy 38,0 48,2 13,8 Osterfjorden 37,8 47,8 14,4 Meland 31,4 48,3 20,2 Radøy 35,7 50,0 14,4 Lindås 31,4 49,4 19,2 Austrheim 34,7 50,1 15,2 Fedje 42,0 41,8 16,2 Masfjorden 37,0 49,7 13,3 Nordhordland 33,0 49,2 17,8 Hordaland 29,5 44,3 26,2 Landet 31,3 43,4 25,4 Kjelde: SSB/ hordaland.no/statistikk Andelen av befolkninga som har universitet/høgskule som høgaste utdanning har auka i fylket totalt og i alle kommunane, med unnatak av Masfjorden, Modalen, Granvin og Fitjar. Andelen som har universitets/høgskuleutdanning i Hordaland ligg noko over landsgjennomsnittet. Tabellen viser andelen personar 16 år og over med utdanning på ulike nivå. Tala gjeld 2006 og er etter SSB si inndeling og definisjon av utdanning. Personar med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er ikkje med i prosenttala. Vidaregåande skule inkluderer nivået Påbygging til vidaregåande utdanning som omfattar utdanningar som byggjer på vidaregåande skule, men som ikkje er godkjent som høgare utdanning. 5

6 Avlagte doktorgradar Auke i tal doktorgradar ved UiB Tal % Tal % Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , ,9 Universitetet for miljø- og biovitenskap ,0 Universitetet i Bergen , ,0 Universitetet i Oslo , ,2 Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø ,6 0 0,0 Kjelde: NSD Database for høgare utdanning, hordaland.no/statistikk Tabellen viser Avlagte doktorgradar ved universiteta. Frå 2005 til 2006 har det vore ein klar auke i avlagde doktorgradar ved Universitetet i Bergen etter at talet har vore nokolunde stabilt dei siste åra. Auken er på 14 % og er den største blant alle universiteta med unnatak av Universitetet i Stavanger, som blei etablert i Også ved NTNU i Trondheim har det vore ein relativt stor auke i tal avlagde doktorgradar, medan Universitetet i Oslo har hatt ein nedgang på 8 %. Universitetet i Oslo ligg likevel over talet for 2004 og er framleis det universitetet som har flest avlagde doktorgradar per år. Rekordmange doktorgradar innan matematisknaturvitskapelege fag Historisk-filosofiske fag Matematisk-naturvitskapelege fag Medisin Samfunnsvitenskap Helsefag Juridiske fag Odontologi Psykologi Utøvande musikkutdanning Totalt Tal avlagde doktorgradar innanfor dei ulike studia ved Universitetet i Bergen varierer noko frå år til år. Slike variasjonar kan vere tilfeldige og kan skuldast tal utlyste stipend, situasjonen på arbeidsmarknaden etc. Det blir avlagt flest doktorgradar innanfor matematisknaturvitskaplege fag. I 2006 vart det avlagt eit rekordhøgt tal doktorgradar innanfor desse faga. Medisin er det studieområdet som etter realfag har flest avlagte doktorgradar. Her er tala nokolunde stabile frå år til år. Kjelde: NSD Database for høgare utdanning, hordaland.no/statistikk Tabellen viser Avlagte doktorgradar ved UiB etter studium. 6

7 Forsking og utvikling Stor FoU-aktivitet i universitetsog høgskulesektoren i Hordaland 2005 Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskulesektoren Totalt Per capita Mill.kr. Prosent Mill.kr. Prosent Mill.kr. Prosent Mill.kr. Prosent Kr Troms Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Akershus Oslo Heile landet Kjelde: NIFU Step I 2005 vart det nytta nær 3,6 milliardar kroner til FoU i Hordaland. Dette utgjer 12 % av dei totale FoU-utgiftene på landsbasis og Hordaland er med dette tredje største fylke på dette området. I absolutte tal er det Oslo som nyttar mest midlar til FoU. Målt per capita er Oslo også størst, tett følgd av Sør-Trøndelag. Hordaland ligg langt bak, men likevel over landsgjennomsnittet. Universitets- og høgskulesektoren i Hordaland står for 19 % av dei totale FoU-utgiftene i denne sektoren på landsbasis. Dette er det same som i I Hordaland utgjer dette 48 % av FoU-utgiftene i alle tre sektorane, som er ein auke på 4 prosentpoeng frå Dette gjer at universitets- og høgskulesektoren har forsterka sin posisjon som sentral FoU-aktør i Hordaland. Same tendens ser vi i Sør-Trøndelag. I Oslo er næringslivet den største FoU-aktøren. Instituttsektoren i Hordaland står for 12 % av dei totale FoU-utgiftene i denne sektoren på landsbasis, som er det same som i Innanfor næringslivet er andelen 8 %. Dette er ein liten oppgang frå 2003 (sjå også tabellen nedanfor). Bedriftene i Hordaland heng etter i FoU-arbeidet, men tek innpå 2001 mill kr 2003 mill kr 2005 mill kr %-del i 2005 % endr Per sysselsett i 2005 (kr) Troms ,1-13, Sør-Trøndelag ,0 6, Møre og Romsdal ,5-9, Sogn og Fjordane ,4 0, Hordaland ,5 4, Rogaland ,1 3, Akershus ,8-13, Oslo ,2 23, Heile landet , Kjelde:SSB/FoU-statistikk Tabellen viser eigenutført FoU i utvalde fylke. Bedriftene sine utgifter til FoU kan delast i eigenutført FoU og innkjøpt FoU. Medan innkjøpt FoU kan bli utført kor som helst, blir eigenutført FoU utført i bedriftene i regionen og er dermed ein god indikator for å samanlikne fylke og regionar. Sjølv om bedriftene i Hordaland er inne i ei positiv utvikling, har dei framleis klart lågare tal for eigenutført FoU enn fylke som Sør-Trøndelag og Rogaland. Berre vel 7% av eigenutført FoU i landet skjer i bedrifter i Hordaland. Eigenutført FoU per sysselsett ligg langt etter bedrifter i fylke som Sør-Trøndelag, Akershus og Oslo og også klart under landsgjennomsnittet. På landsplan auka eigenutført FoU berre marginalt frå 2003 til 2005, medan i Hordaland var auken 4 %. 7

8 Bedriftsvekst i fylket og regionane Framleis auke i talet på bedrifter Alle bedrifter Tal bedrifter % i næringsgruppe, 2007 Tal % Tal % Endr Endr Jord- og skogbruk , , ,3 Fiske og fiskeoppdrett , ,9-9 -1,6 Industri, oljeutvinning , ,9 7 0,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , , ,4 Hotell, restaurant, handel, transport , ,7 51 0,5 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , , ,7 Off. adm., undervisning, helse og sosial , , ,0 Alle , , ,1 Med tilsette Jord- og skogbruk , ,2 13 3,7 Fiske og fiskeoppdrett , ,5 9 6,7 Industri, oljeutvinning ,1 1 0,1 24 2,2 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,0 83 4,9 Hotell, restaurant, handel, transport , , ,9 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , , ,4 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,4 99 3,4 Alle , , ,7 Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk Den sterke veksten i talet på bedrifter i fylket held fram. Frå 2006 til 2007 var veksten sterkast innanfor bank, finans og forretningsmessig tenesteyting. Veksten i bygg og anlegg er framleis høg, men ikkje så høg som frå 2005 til Innanfor primærnæringane går totaltalet på bedrifter ned, medan det blir fleire bedrifter med tilsette. Totalveksten i talet på bedrifter er størst i Bjørnefjorden, Bergen og Askøy og Øygarden og Sotra, med mellom 5 og 6 % auke. Ser vi berre på bedrifter med tilsette, er veksten noko lågare i Bergen og Askøy enn i regionane rundt. Sunnhordland hadde ein relativt høg vekst, med ein auke på 86 bedrifter frå 2006 til 2007, det utgjer ein vekst på 4,6 %. Tabellen ovanfor (Hordaland) og nedanfor (regionane) viser talet på bedrifter i ulike næringsgrupper, 3. kvartal kvart år (2. kv. 2002). Enkeltmannsfortak reknast som bedrifter utan tilsette. Det er mindre endringar i høve til tilsvarande tal i tidlegare utgåver av Hordaland i tal på grunn av at datagrunnlaget justerast med tilbakeverkande kraft kvart år. 8 Alle bedrifter Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2007 Tal % Sunnhordland Jord- og skogbruk , ,7 Fiske og fiskeoppdrett , ,3 Industri, oljeutvinning ,4 3 0,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,0 Hotell, restaurant, handel, transport , ,6 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,7 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,5 Alle , ,7 Hardanger Jord- og skogbruk , ,2 Fiske og fiskeoppdrett ,8-1 -4,2 Industri, oljeutvinning ,2-4 -2,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,0 Hotell, restaurant, handel, transport , ,6 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,0 Off. adm., undervisning, helse og sosial ,5-4 -1,2 Alle ,0 69 2,6

9 Alle bedrifter Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2007 Tal % Voss Jord- og skogbruk , ,3 Fiske og fiskeoppdrett , ,0 Industri, oljeutvinning ,7-6 -6,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,5 Hotell, restaurant, handel, transport ,0 3 0,9 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,9 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,5 Alle , ,7 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk , ,8 Fiske og fiskeoppdrett , ,5 Industri, oljeutvinning ,2 11 8,4 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport , ,3 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,6 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,1 Alle , ,5 Bergen og Askøy Jord- og skogbruk ,5-9 -2,5 Fiske og fiskeoppdrett , ,4 Industri, oljeutvinning , ,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport , ,1 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,8 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,5 Alle , ,5 Øygarden og Sotra Jord- og skogbruk ,0-7 -6,9 Fiske og fiskeoppdrett , ,7 Industri, oljeutvinning ,3 14 8,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,1 Hotell, restaurant, handel, transport , ,7 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,7 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,7 Alle , ,8 Osterfjorden Jord- og skogbruk , ,4 Fiske og fiskeoppdrett , ,0 Industri, oljeutvinning , ,5 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,6 Hotell, restaurant, handel, transport ,4 4 2,1 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,3 Off. adm., undervisning, helse og sosial ,8 5 3,7 Alle ,0 77 7,6 Nordhordland Jord- og skogbruk , ,7 Fiske og fiskeoppdrett , ,7 Industri, oljeutvinning ,3-6 -4,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,4 Hotell, restaurant, handel, transport ,6 2 0,4 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,7 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,1 Alle , ,3 9

10 Med tilsette Tal bedrifter % i næringsgruppe Endr Tal % Sunnhordland Jord- og skogbruk , ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,4-1 -1,5 Industri, oljeutvinning ,0 11 6,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,9 Hotell, restaurant, handel, transport , ,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,5 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,5 Alle , ,1 Hardanger Jord- og skogbruk ,7 9 9,2 Fiske og fiskeoppdrett ,0 1 11,1 Industri, oljeutvinning ,7-2 -2,9 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,4 9 8,6 Hotell, restaurant, handel, transport ,6-2 -0,7 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y ,4 7 4,8 Off. adm., undervisning, helse og sosial ,2 8 3,3 Alle ,0 27 2,8 Voss Jord- og skogbruk , ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,2 0 0,0 Industri, oljeutvinning , ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,3 7 11,5 Hotell, restaurant, handel, transport ,7 12 5,6 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y ,1 5 5,1 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,5 Alle ,0 34 6,0 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk , ,7 Fiske og fiskeoppdrett , ,2 Industri, oljeutvinning , ,5 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,8 Hotell, restaurant, handel, transport ,6 9 4,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,0 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,9 Alle , ,3 Bergen og Askøy Jord- og skogbruk ,7-6 -8,1 Fiske og fiskeoppdrett , ,6 Industri, oljeutvinning , ,2 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,4 Hotell, restaurant, handel, transport , ,2 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,7 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,8 Alle , ,7 Øygarden og Sotra Jord- og skogbruk , ,0 Fiske og fiskeoppdrett , ,1 Industri, oljeutvinning , ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,2 Hotell, restaurant, handel, transport , ,1 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,4 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,0 Alle , ,4 10

11 Med tilsette Tal bedrifter % i næringsgruppe Endr Tal % Osterfjorden Jord- og skogbruk , ,2 Fiske og fiskeoppdrett , ,3 Industri, oljeutvinning , ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v ,8 8 12,1 Hotell, restaurant, handel, transport , ,9 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,3 Off. adm., undervisning, helse og sosial ,2 0 0,0 Alle ,0-5 -1,3 Nordhordland Jord- og skogbruk , ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,5 0 0,0 Industri, oljeutvinning ,9-6 -6,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors., renovasjon m.v , ,1 Hotell, restaurant, handel, transport , ,7 Bank, finans, forr. messig og annan priv. t.y , ,5 Off. adm., undervisning, helse og sosial , ,4 Alle ,0 58 6,7 Fleire bedrifter i alle regionar sidan 2002 Figuren viser tal for bedrifter med tilsette. Kolonnene i figuren viser auken i talet på bedrifter i kvar region frå 3. kv. året før til 3. kv det aktuelle året. Frå situasjonen i , der det var ein nedgang i talet på bedrifter med tilsette i alle regionane, har veksten skote fart over heile fylket. I dei fleste regionane var 2006 eit førebels toppår for vekst i talet på bedrifter. Sunnhordland og Bergen og Askøy har hatt ein stadig sterkare vekst fram til Osterfjorden hadde negative tal fram til 2005, men har vore på plussida dei to siste åra. % vekst frå året før Prosentvis endring i høve til året før i talet på bedrifter i regionane Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Bergen og Askøy Øygarden og Sotra Osterfjorden Nordhordland Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk 11

12 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland Sterk sysselsettingsvekst i 2006 Frå 2005 til 2006 auka sysselsettinga i alle næringsgruppene i fylket. Veksten var størst innan bygging av farty og oljeplattformer, men også forretningsmessig tenesteyting og bygg og anlegg hadde sterk vekst i sysselsettinga. Innanfor primærnæringane gjekk sysselsettinga opp etter mange år med nedgang. Endr Endr Tal % Tal % Jord- og skogbruk ,7 43 1,3 Fiske og fangst ,6 3 0,3 Fiskeoppdrett ,0 34 4,3 Bygging av farty og oljeplattformer , ,2 Annan industri , ,5 Bygg og anlegg, kraft og vassfors , ,9 Hotell, rest., transport, post , ,2 Varehandel , ,5 Forr. messig og annan priv. t.y , ,6 Kommunal tenesteyting , ,5 Statleg tenesteyting , ,2 Alle , ,6 Kjelde: PANDA/ SSB Tabellen viser endring i sysselsettinga etter arbeidsstad (arbeidsplassar) i næringsgruppene; absolutte tal og prosent. Størst overskot på arbeidsplassar i Bergen Først og fremst Bergen, men også Stord og Odda, har overskot på arbeidsplassar. Underskotet på arbeidsplassar er størst i kommunane rundt Bergen og i Sveio. Sveio og Samnanger har ei arbeidsplassdekning på under 50 %. I Fjell har arbeidsplassdekninga vore aukande dei siste åra og er i 2006 komen opp i 81. Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i % av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i eigen kommune eller andre stader). Tabellen viser sysselsettinga i kommunane i absolutte tal, fordeling i % på kvar næringsgruppe og arbeidsplassdekning. 12

13 Tal sysselsette Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Jord- og skogbruk i % 0,3 12,5 11,7 1,6 0,5 6,7 6,8 5,4 6,8 1,1 15,3 Fiske og fangst i % 0,1 0,3 0,6 4,1 0,1 1,3 0,3 0,8 0,0 0,0 0,1 Fiskeoppdrett i % 0,1 0,4 2,1 1,8 0,3 1,0 3,7 0,7 3,7 0,0 0,1 Bygging av farty og oljeplattformer i % 2,1 0,0 0,1 0,8 27,4 5,2 1,0 6,2 0,0 0,0 0,0 Annan industri i % 9,3 11,8 4,2 24,5 2,9 5,6 11,7 15,9 8,0 26,1 6,4 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. i % 7,6 15,2 14,4 7,5 6,7 18,1 10,6 8,3 9,4 9,6 14,0 Hotell, rest., transport, post i % 11,4 7,4 9,1 15,7 8,9 7,5 11,2 8,1 5,9 8,2 12,7 Varehandel i % 13,4 11,4 6,8 9,2 10,6 7,8 8,6 9,4 8,6 10,7 8,9 Forr. messig og annan priv. t.y. i % 27,4 14,0 9,6 11,0 13,0 15,0 5,9 8,4 19,7 8,2 11,4 Kommunal tenesteyting i % 14,2 25,5 39,8 22,8 18,9 31,2 38,2 28,8 32,8 28,2 29,6 Statleg tenesteyting i % 14,2 1,6 1,7 1,0 10,6 0,6 2,0 8,1 5,1 7,8 1,5 I alt % 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tal sysselsette Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Jord- og skogbruk i % 3,2 13,2 10,7 7,3 7,2 4,7 1,7 1,3 1,6 1,0 0,4 Fiske og fangst i % 0,0 0,2 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 1,2 12,4 4,7 1,0 Fiskeoppdrett i % 0,0 0,0 0,0 0,1 0,8 5,1 0,5 0,2 6,1 0,3 0,2 Bygging av farty og oljeplattformer i % 0,0 0,0 0,0 0,0 4,1 0,4 0,0 3,1 0,3 0,1 9,3 Annan industri i % 2,2 4,1 13,4 6,4 12,5 35,6 15,7 13,9 14,2 13,0 11,0 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. i % 17,7 10,7 16,4 10,7 7,6 9,1 9,9 10,9 5,8 10,7 9,8 Hotell, rest., transport, post i % 17,5 18,3 12,3 13,5 11,6 7,2 9,1 11,4 13,2 12,5 10,9 Varehandel i % 10,0 5,6 7,9 14,5 11,0 4,7 9,2 14,8 8,6 9,9 15,5 Forr. messig og annan priv. t.y. i % 5,8 6,0 4,1 13,2 14,1 3,6 7,2 14,9 11,9 11,0 18,5 Kommunal tenesteyting i % 41,7 39,6 34,5 25,9 29,0 28,5 44,5 24,8 25,1 34,2 20,2 Statleg tenesteyting i % 1,9 2,3 0,5 8,4 1,8 0,9 2,1 3,3 1,0 2,7 3,3 I alt % 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 13

14 Tal sysselsette Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Jord- og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bygging av farty og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning i % Jord- og skogbruk i % 0,7 4,3 6,1 4,2 4,0 1,3 7,5 2,8 1,6 0,8 7,9 Fiske og fangst i % 0,3 0,0 0,0 0,1 0,3 2,4 0,2 0,2 1,5 3,8 0,5 Fiskeoppdrett i % 0,5 0,0 0,0 0,8 0,6 3,6 0,9 0,3 0,1 0,0 3,8 Bygging av farty og oljeplattformer i % 3,9 0,1 0,0 0,0 21,5 0,2 4,4 0,1 1,6 0,0 0,2 Annan industri i % 7,7 26,8 3,3 24,3 11,2 8,7 12,2 26,1 15,5 13,0 2,9 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. i % 12,8 12,5 14,9 11,5 8,6 14,5 8,4 7,6 10,1 4,2 11,1 Hotell, rest., transport, post i % 7,9 7,6 3,7 11,1 4,9 9,6 5,2 10,6 11,9 34,9 6,4 Varehandel i % 13,6 7,6 5,1 6,0 4,8 7,6 8,8 12,4 10,5 5,0 12,0 Forr. messig og annan priv. t.y. i % 17,8 4,7 26,1 7,9 13,1 6,6 9,8 11,0 8,0 3,1 9,8 Kommunal tenesteyting i % 30,1 34,6 40,9 31,3 29,5 42,5 37,6 26,2 38,0 33,3 43,2 Statleg tenesteyting i % 4,7 1,8 0,0 2,7 1,5 3,2 4,9 2,6 1,1 1,9 2,3 I alt % 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjelde: PANDA/ SSB 5 industrikommunar i Hordaland Kartet er basert på tala i tabellen på dei to forrige sidene, og viser kva næringsgruppe som er størst i den einskilde kommunen, uttrykt i talet på sysselsette etter arbeidsstad (arbeidsplassar) i Fem kommunar i fylket har industri/ bygg og anlegg som viktigaste næringsgruppe. Dette er ein kommune mindre enn i 2005, sidan Granvin etter nedlegginga av slakteriet ikkje lenger fell inn i denne gruppa. Elles er kartet det same som for 2006; i ni kommunar i fylket er meir enn 40 % av arbeidsplassane innan offentleg tenesteyting, medan privat tenesteyting er viktigast i 12 kommunar. MASFJORDEN FEDJE MODALEN AUSTRHEIM RADØY LINDÅS ØYGARDEN MELAND VAKSDAL OSTERØY ASKØY FJELL BERGEN SAMNANGER SUND FUSA OS AUSTEVOLL TYSNES KVAM JONDAL VOSS GRANVIN ODDA ULLENSVANG ULVIK EIDFJORD FITJAR KVINNHERAD 14 Offentleg sektor: Statleg og (fylkes)kommunal tenesteyting. Privat tenesteyting: Handel, transport, hotell, restaurant, forretningsmessig tenesteyting og annan privat tenesteyting. Gruppa Offentleg sektor 40+ er kommunar der ein særleg stor del av arbeidsplassane (40+ %) er i offentleg sektor. BØMLO SVEIO STORD ETNE Industri, bygg og anlegg Privat tenesteyting Offentleg sektor Offentleg sektor, 40+ %

15 Maritime næringar Stor aktivitet i bygging av farty og oljeplattformer Sysselsettinga i bygging av farty og oljeplattformer held fram med å stige. Verksemda vert i stadig større grad konsentrert til nokre få kommunar. Statistikken viser ein særieg sterk vekst i denne typen industri i Fjell, noko som delvis er reelt, men det skuldast også sannsynlegvis at verksemd som tidlegare vart rekna til Utvinning av råolje og naturgass er omklassifisert. Innan sjøtransport var det ein viss nedgang i sysselsettinga frå 2005 til Nedgangen er størst i dei tradisjonelt sterke sjøfartskommunane i Sunnhordland og rundt Bergen, medan sysselsettinga i denne næringa er så å seie uendra i Bergen kommune Endr Endr Tal % Tal % Bygging av farty og oljeplattformer , ,2 Sjøtransport , ,0 Maritim sektor i alt , ,0 Bygging av farty og oljeplattformer Tal % Bergen ,4 Stord ,0 Fjell ,8 Meland ,8 Kvinnherad ,8 Tabellane viser talet på sysselsette i maritime næringar i Hordaland i alt og i kommunane med flest tilsette i dei aktuelle næringane (nederste tabell). Statistikken fangar ikkje opp reine administrative arbeidsplassar som shippingkontor og skipsmekling (som høyrer inn under forretningsmessig tenesteyting). Sjøtransport Tal % Bergen ,1 Bømlo ,9 Austevoll ,1 Askøy ,0 Kvinnherad ,1 Kjelde: PANDA/ SSB, hordaland.no/statistikk 15

16 Marine næringar Hordaland størst på aure-, østers- og kamskjeloppdrett Hordaland er den største produsenten av aure i landet og den nest største produsenten av laks. Hordaland var i 2006 den einaste produsenten av kamskjel i landet og den største på østersproduksjon. Vestlandet stod i 2006 for 44 % av den samla produksjonen av laks og aure i oppdrett og 65 % av produksjonen av andre artar. Tabellen viser sal av oppdretta fisk og skaldyr etter salsverdi i 2006 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Landet Vestlandet Vestlandet i % av landet Hordaland i % av landet Laks ,5 14,7 Aure ,2 38,1 Torsk ,7 2,8 Kveite ,7 13,5 Andre fiskeartar ,3 0,5 Kamskjell ,0 100,0 Østers ,2 60,2 Blåskjell ,7 3,8 Andre artar ,1 4,1 Laks og aure i alt ,3 16,9 Andre artar i alt ,3 4,4 Kjelde: Fiskeridirektoratet, hordaland.no/statistikk Verdien på laks aukar, produksjonen går ned Verdi (i 1000 kr) Vekt (i tonn) Oppdretta laks Oppdretta laks Oppdretta aure Oppdretta aure Kjelde:SSB 16 Verdien av oppdretta laks og aure frå Hordaland har aldri vore høgare enn i Det vart selt laks for over 2,2 milliardar kroner i 2006 og aure for nesten 600 millionar. Også på landsbasis vart det ny rekord i salsverdi, med ein oppgang på 26 % samanlikna med Mengda oppdretta laks i Hordaland gjekk på den andre sida ned frå tonn i 2005 til tonn i For aure var det oppgang i tal tonn i 2006.

17 Sterk auke i oppdrett av kveite i Hordaland Art Kjelde: Fiskeridirektoratet, hordaland.no/statistikk %vis vekst Torsk ,7 Kveite ,7 Andre fiskeartar ,9 Kamskjell ,0 Østers ,1 Blåskjell ,0 Andre artar ,0 Alle ,1 Tabellen viser produksjonen av dei nye artane i oppdrett i Hordaland , etter vekt i tonn. Som nye artar vert rekna alle andre enn laks og aure. I Hordaland er auken på 19 % når ein ser alle dei nye artane under eitt. Produksjonen av kveite i oppdrett i Hordaland har auka sterkt det siste året. Det vart i 2006 produsert 160 tonn kveite i fylket, mot 15 tonn i Blåskjel er framleis den viktigaste av dei nye artane innan fiskeoppdrett i Hordaland, sjølv om det frå 2004 til 2005 var ein nedgang i produksjonen. I 2006 vart det produsert 382 tonn blåskjel i Hordaland. Dette er ein liten auke samanlikna med 2005, men framleis er produksjonen mindre enn i Auke i ilandføringa av sild og brisling i Hordaland Det vert innført relativt lite fisk til Hordaland; langt lågare kvantum enn til dei andre fylka på Vestlandet. Ilandført kvantum til Hordaland i 2005 var på ca tonn, dette er ein auke frå året før, på grunn av auka fiske av sild og brisling. Hordalandsbåtane fiska ca tonn fisk i 2005, ein liten nedgang frå året før. Det var særleg fangsten av makrell, lodde m.v. som gjekk ned, medan fangsten av sild og brisling auka. Hordalandsbåtane leverer mykje av fangsten i andre fylke, og 30 % går til utanlandske hamner. Heile 44 % av hordalandsbåtane sin fangst av makrell, lodde m.v. vart levert i utanlandske hamner. Figuren viser ilandført fisk (tonn) til vestlandsfylka i 2004 og Makrell, lodde m.v. inkluderer m.a. kolmule, lodde og tobis. Ilandført fisk (tonn) til vestlandsfylka Tonn Rogaland 2005 Kjelde: Fiskeridirektoratet, Hordaland fylkeskommune Hordaland Skaldyr, anna Sild, brisling Makrell, lodde mv. Torsk m.v Sogn og Fjordane Møre og Romsdal

18 Reiseliv Auke i tal hotellovernattingar i alle reiselivsregionane hittil i år Det har vore ein auke i tal hotellovernattingar i perioden januar - august 2007 samanlikna med same perioden året før i alle reiselivsregionane. Totalt i Hordaland er auken på 6% mot 4,4% på landsbasis. Den største prosentvise auken finn vi i dei minste reiselivs- Kjelde: SSB, statistikknett.com/hordaland, hordaland.no/statistikk regionane som Sotra/Øygarden, Sunnhordland og Nordhordland, kor talet på overnattingar i utgangspunktet er lågt. Bergen og Hardanger har hatt ei positiv utvikling i tal overnattingar for alle føremål. I Sunnhordland, Endring jan-aug jan-aug Tal % Bergen Kurs/konferanse ,7 Yrke ,3 Ferie/fritid ,6 Totalt ,1 Hardanger Kurs/konf ,5 Yrke ,2 Ferie/fritid ,0 Totalt ,9 Nordhordland Kurs/konf ,1 Yrke ,3 Ferie/fritid ,8 Totalt ,9 Osterfj/Bjørnefj Kurs/konf ,6 Yrke ,1 Ferie/fritid ,0 Totalt ,4 Sotra/Øygarden Kurs/konf ,2 Yrke ,9 Ferie/fritid ,8 Totalt ,5 Sunnhordland Kurs/konf ,2 Yrke ,7 Ferie/fritid ,5 Totalt ,2 Voss Kurs/konf ,3 Yrke ,5 Ferie/fritid ,7 Totalt ,4 Hordaland Kurs/konf ,1 Yrke ,9 Ferie/fritid ,3 Totalt ,0 Landet Kurs/konf ,0 Yrke ,2 Ferie/fritid ,8 Totalt ,4 Sotra/Øygarden, Nordhordland og Osterfjorden/Bjørnefjorden har det vore ein kraftig auke i yrkesovernattingar (30-50%). Dette kan skuldast at ein her finn store industriarbeidsplassar som både genererer mange yrkesreiser og tiltrekk seg utanlandsk arbeidskraft. Overnattingar for ferie- og fritidsføremål har gått ned i same periode i alle desse regionane, med unnatak av Sotra/Øygarden. Tabellen viser tal hotellovernattingar etter føremål for perioden januar - august i 2006 og Tala er presentert per reiselivsregion. I statistikken hjå SSB er det ei feilregistrering i tal hotellovernattingar til kurs/konferanseføremål på Voss i Dette talet er for høgt. Det er difor ikkje grunnlag for å seie at det har vore ein sterk nedgong i tal hotellovernattingar til dette føremålet i 2007 som tala skulle tilseie. Det totale talet hotellovernattingar i Voss i 2006 er likevel riktig. 18

19 Rekordvekst i Bergen dei siste fire åra Dersom vi ser på utviklinga i siste 10-årsperiode, ser vi at Bergen, som den suverent største reiselivsregionen i Hordaland, har hatt ein kraftig auke i tal hotellovernattingar etter eit botnår i I 2006 blei det registrert om lag 1,3 millionar hotellovernattingar i Bergen. Dette representerer ein auke på 20% og ligg langt over tala for Til saman blei det registrert om lag hotellovernattingar utanom Bergen i Av desse hadde Hardanger om lag Hardanger hadde eit toppår i 2004 ( hotellovernattingar), men ligg no på eit stabilt nivå. Voss, Sunnhordland og Osterfjorden/ Bjørnefjorden hadde eit kraftig fall i talet på hotellovernattingar i Etter det har det vore ein tilnærma jamn auke til og med 2006, i Voss 12 %, Osterfjorden/Bjørnefjorden 11 % og Sunnhordland 3 %. Tala for 2006 ligg likevel framleis under tala for Hotellovernattingar, heile året, Tal overnattingar Kjelde: SSB, statistikknett.com/hordaland, hordaland.no/statistikk Figuren viser tal hotellovernattingar i reiselivsregionane i Hordaland i perioden Tala er for heile året. Bergen Hardanger Voss Sunnhordland Osterfj./Bjørnefj. Sotra/Øygarden Nordhordland 19

20 Fleire ferie- og fritidsovernattingar på hotell sommaren 2007 Dersom vi berre ser på ferie- og fritidsovernattingane ved hotella i Hordaland i sommarmånadene juni - august, har styrkeforholdet mellom Bergen og dei øvrige reiselivsregionane endra seg noko samanlikna med hotellovernattingar totalt heile året. For ferie- og fritidsovernattingar i sommarmånadane har Bergen 61 % av marknaden mot 70 % for hotellovernattingar totalt heile året. Bergen sin andel har auka i begge segmenta. For Bergen kom det ein nedgang i ferie- og fritidsovernattingar i sommarmånadene i Medan dei to etterfølgjande åra ga vekst i dette segmentet, blei det registrert ein liten nedgang i 2006 (3 %). Tala for sommarsesongen 2007 viser derimot ny vekst som gjer at ein no er på om lag same nivå som i I Hardanger er tal ferie- og fritidsovernattingar sommarsesongen 2007 det nesthøgaste som er registrert på 2000-talet, etter toppåret For dei andre regionane er variasjonane små. Tal overnattingar Ferie- og fritidsovernattingar sommaren Kjelde: SSB, statistikknett.com/hordaland, hordaland.no/statistikk Figuren viser hotellovernattingar for ferie- og fritidsføremål i sommarmånadene juni - august i perioden Tal overnattingar til ferie- og fritidsføremål i 2006 i Voss er truleg for lågt. Dette skuldast ei feilregistrering i tala hjå SSB, sjå side 18. Bergen Hardanger Voss Sunnhordland Osterfj./Bjørnefj. Nordhordland Sotra/Øygarden 20

21 Flest kommersielle overnattingar frå Tyskland, men Spania og Storbritannia på veg opp Kommersielle overnattingar i Hordaland har auka frå om lag 2 millionar i 2003 til 2,4 millionar i Det er nordmennene sjølve som står for det meste av denne auken i overnattingar. 62,9 % av alle overnattingane i 2006 var norske, mot 61,5 % i Utanlandske overnattingar har også auka i perioden , og har ein prosentvis større vekst enn norske overnattingar. Trass nokre svingningar må tal utanlandske overnattingar siste 10-års periode likevel kunne seiast å vere nokolunde stabil. Mellom nasjonane er variasjonane derimot store. Tyskarane har vore og er framleis dei som overnattar mest i Noreg, sjølv om talet på overnattingar gjekk kraftig ned i perioden for så å stabilisere seg. Det har også vore færre overnattingar frå USA. Nedgangen kom i 2001, men også her har talet besøkjande stabilisert seg. Frankrike og Japan har hatt ein gradvis nedgang dei siste 10 åra. Den største auken finn vi i tal overnattingar frå Storbritannia. Her har det vore ein jamn auke frå Også spanjolane har vitja Noreg i aukande grad dei siste åra. Frå 2005 til 2006 har tal overnattingar frå dei nordiske landa auka. Etter 2004 har nasjonar som Russland, Kina og Polen dessutan byrja å gjeste hotella i Hordaland, frå om lag null i 2004 til i Tal overnattingar Kommersielle overnattingar etter nasjonalitet Kjelde: SSB, statistikknett.com/hordaland, hordaland.no/statistikk Figuren viser tal kommersielle overnattingar i Hordaland i perioden , etter nasjonalitet. Kommersielle overnattingar omfattar alle typar betalt overnatting, både på hotell, på campingplassar, og i hyttegrender. Tyskland Storbritannia USA Danmark/Sverige/Finland Nederland Japan Frankrike Spania Italia Sveits 21

22 Eksport Hordaland framleis størst på eksport av tradisjonelle varer Hordaland er det fylket i landet som eksporterer tradisjonelle varer for desidert høgast verdi. I 2006 eksporterte Hordaland varer for millionar kroner. Auken frå 2000 til 2006 er også svært høg med 73 %. Eksporten av tradisjonelle varer frå Hordaland utgjorde i % av landet sin eksportverdi mot 15% i For dei fire vestlandsfylka er tilsvarande tal 39 % mot 38 % i Når det gjeld heile landet auka verdien av eksporterte varer med 20 % frå 2005 til Eksporten av brenselstoff står for 54 % av verdien Hordaland eksporterer for. Brenselstoff er i all hovudsak produkt frå raffineriet på Mongstad %-vis vekst Hordaland ,9 29,0 Rogaland ,7 26,3 Vest-Agder ,4 23,9 Møre og Romsdal ,7 12,1 Vestfold ,1 28,6 Telemark ,0 38,0 Nordland ,8 23,6 Østfold ,3 2,9 Buskerud ,2-8,3 Sogn og Fjordane ,5 12,4 Akershus ,4 24,5 SørTrøndelag ,4 57,4 Oslo ,6 3,1 Oppland ,7 11,7 Hedmark ,3 8,9 NordTrøndelag ,3-6,6 Vest-Agder ,1 8,0 Troms ,1 5,5 Finnmark ,6 1,7 I alt ,8 19,6 Kjelde: SSB, hordaland.no/statistikk Tabellen viser eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi og fordelt på fylke, rangert etter verdi for Tradisjonelle varer omfattar ikkje råolje, skip og tenester. 22

23 Breibanddekning og -utnytting Modalen med høgast andel private abonnement i landet Tal for dekningsgrad er berekningar publisert av Høykom. Det er no god dekning i dei fleste kommunane i Hordaland og 11 kommunar har meir enn 98 % dekning. Framleis har nokre kommunar som Masfjorden, Fusa og Etne låg dekning. Nokre kommunar som Masfjorden, Meland, Eidfjord og Tysnes har fått markert betre dekning sidan Sjølv om dekningsgraden for fylket totalt er god, er det framleis mange lokalsamfunn som har manglande dekning. Der det er ein liten nedgang i dekning for nokre kommunar er denne sannsynlegvis ikkje reell, men kan forklarast med metodiske avvik. Frå 2006 til 2007 har det vore ein kraftig auke i andelen av husstandar i Hordaland med breiband, og store delar av befolkninga er i ferd med å bli breibandbrukarar. Modalen er den kommunen i landet med høgast breibandtettleik. Mange kommunar har likevel ein breibandtettleik på mindre enn 50 % og spesielt i Ulvik synast utviklinga å gå sakte. Også talet på bedriftsabonnement har auka kraftig frå 2006 til Kommunar som Fjell, Bergen og Kvinnherad har relativt høg andel. At talet for Fjell er over 100 % kan skyldast fleire forhold som at nokre bedrifter kan ha fleire abonnement, bedrifter utan tilsette kan ha abonnement og nokre offentlege aktørar kan ha bedriftsabonnement. For alle kommunane gjeld at nokre av dei minste bedriftene kan ha internettilgang via private abonnement. Nokre kommunar ligg framleis langt under 50 %, og også når det gjeld bedriftsabonnement synast utviklinga å gå sakte i Ulvik. Kjelde: Høykom og SSB Breibandsdekning alle tilbydarar (%) 2. kv Endr. frå 2006 Priv. abonnement i % av husstandar 1. kv Endr frå 3. kv Bedriftsabonnement i % av bedrifter 1. kv Endr frå 3. kv Etne 76,0-3,0 41,1 17,1 38,9 10,9 Sveio 94,0 14,0 51,9 24,9 42,4 22,4 Bømlo 95,0 2,0 59,8 27,8 50,0 38,0 Stord 99,5 0,5 72,0 29,0 56,2 21,2 Fitjar 96,0 1,0 61,4 22,4 33,3 17,3 Tysnes 80,0 19,0 46,8 34,8 61,7 53,7 Kvinnherad 98,0-1,0 58,5 20,5 81,0 14,0 Austevoll 92,0-6,0 65,3 25,3 60,1-26,9 Jondal 83,0 0,0 40,1 19,1 24,6-8,4 Odda 91,0-1,0 45,2 15,2 53,1 12,1 Ullensvang 99,0 5,0 44,5 16,5 44,8 5,8 Eidfjord 99,0 36,0 66,5 63,5 36,5 36,5 Ulvik 87,0-3,0 26,1 7,1 20,0-3,0 Granvin 86,0-6,0 48,1 25,1 37,8 12,8 Kvam 94,0-2,0 60,0 16,0 69,2 13,2 Voss 98,0 12,0 46,7 18,7 62,3 27,3 Fusa 63,0 3,0 44,9 37,5 40,0 31,0 Samnanger 94,0 11,0 44,9 16,9 21,7 6,7 Os 97,0-2,0 60,7 19,7 64,1 31,1 Bergen 99,5 0,5 64,0 21,0 83,1 26,1 Askøy 99,0 0,0 61,6 20,6 58,9 26,9 Sund 93,0-6,0 64,6 26,6 43,9 16,9 Fjell 98,0-1,0 66,7 21,7 102,1 33,1 Øygarden 97,0 1,0 57,9 17,9 43,1 25,1 Vaksdal 95,0 10,0 41,5 25,5 43,0 26,0 Modalen 99,0 0,0 95,2 95,2 56,8 56,8 Osterøy 96,0 7,0 46,6 25,6 45,2 29,2 Meland 97,0 22,0 56,0 23,0 59,3 34,3 Radøy 99,5 0,5 57,9 18,9 40,4 21,4 Lindås 96,0 9,0 51,5 18,5 52,9 20,9 Austerheim 94,0-5,0 62,9 21,9 33,7 16,7 Fedje 99,0 0,0 49,0 14,0 Masfjorden 59,0 22,0 35,0 30,0 97,7 1,6 60,9 21,9 68,2 21,2 23

24 Utslepp av klimagassar 3 tonn lokalt påverkbare klimagassutslepp per innbyggjar CO2- ekvivalentar Lokalt påverkbare kjelder Av dette biltrafikk I alt Tonn per innb. I alt Tonn per innb. Etne 17 4,4 8 2,1 Sveio 22 4,6 12 2,5 Bømlo 29 2,7 15 1,4 Stord 46 2,8 20 1,2 Fitjar 25 8,6 5 1,7 Tysnes 10 3,6 4 1,4 Kvinnherad 39 3,0 17 1,3 Austevoll 13 3,0 4 0,9 Sunnhordland 259 4,4 85 1,4 Jondal 3 2,8 1 0,9 Odda 27 3,7 14 1,9 Ullensvang 12 3,5 6 1,7 Eidfjord 9 10,0 5 5,6 Ulvik 5 4,4 2 1,8 Granvin 7 7,1 3 3,0 Kvam 29 3,5 13 1,6 Hardanger 92 4,0 44 1,9 Voss 59 4,3 29 2,1 Fusa 13 3,5 6 1,6 Samnanger 9 3,8 6 2,6 Os 38 2,5 21 1,4 Bjørnefjorden 60 2,8 33 1,5 Bergen 633 2, ,3 Askøy 46 2,0 26 1,2 Bergen og Askøy 679 2, ,3 Sund 13 2,3 6 1,1 Fjell 69 3,4 29 1,4 Øygarden 9 2,2 5 1,2 Øygarden og Sotra 91 3,0 40 1,3 Vaksdal 19 4,6 11 2,7 Modalen 0 0,0 0 0,0 Osterøy 28 3,9 9 1,2 Osterfjorden 47 4,0 20 1,7 Meland 13 2,2 8 1,3 Radøy 11 2,4 6 1,3 Lindås 66 5,0 28 2,1 Austrheim 9 3,6 4 1,6 Fedje 1 1,6 0 0,0 Masfjorden 7 4,1 4 2,4 Nordhordland 47 1,6 50 1,7 Hordaland , ,4 Landet , ,5 CO2- ekvivalentar er eit mål der utsleppa av dei viktigaste klimagassane, CO2 (Karbondioksid), CH4 (Metan) og N2O (Lystgass), vert slått saman i høve til deira påverknad på drivhuseffekten. Lokalt påverkbare utslepp er her definert som: Stasjonære utslepp frå andre næringar enn industri og oljeog gassverksemd. Utslepp frå private hushald. Avfallsdeponigass og forbrenning av avfall og deponigass. Lette køyrety og motorsyklar ( biltrafikk ). Tunge køyrety. Skip og båtar. Andre mobile kjelder (m.a. jernbane). Sjå også: Biltrafikken er den viktigaste kjelda til lokalt påverkbare klimagassutslepp i alle kommunane unnateke Fitjar og Osterøy, som har store utslepp frå avfallsdeponi. Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk, 24

25 Sterk auke i utslepp frå biltrafikken 1991=100 Utviklinga i utslepp av klimagassar frå mobile kjelder Hordaland Landet Mesteparten av dei lokalt påverkbare utsleppa skriv seg frå mobile kjelder, altså transportsektoren. Biltrafikken ( lette køyrety ) står for størstedelen av dette, og utgjer meir enn halvparten av alle lokalt påverkbare klimagassutslepp i Hordaland. Dei lokalt påverkbare klimagassutsleppa er framleis litt lågare per innbyggjar i Hordaland i høve til landet og i Bergen i høve til fylket totalt, men både Hordaland og Bergen har dei siste åra hatt ein sterkare vekst i slike utslepp enn mange andre deler av landet. For heile landet har utsleppet av klimagassar frå mobile kjelder auka kvart år etter 1991, særleg etter ca Utsleppa frå Hordaland har auka sterkare enn landsgjennomsnittet sidan midt på 90-talet Figuren viser utviklinga i utslepp av klimagassar frå mobile kjelder, relativt mellom Hordaland og Landet. Linjene er teikna ut frå data for 1991, 1995, 2000, 2004 og Kjelde: SSB Statistikkbanken, hordaland.no/statistikk, 25

26 Informasjonssamfunnet i Europa Gode føresetnader for teknologisk utvikling i Norden ESPON har utvikla ein informasjonssamfunns - (IS-) indeks der regionane med høgast skåre reknast å ha best føresetnader for å gjere seg nytte av IKT-verkty og å delta i den teknologiske utviklinga. Generelt er informasjonssamfunnet mest utvikla i dei nordiske landa, der Noreg heng noko etter Danmark, Sverige og Finland. Også sentrale delar av England og Nederland, delar av Tyskland og Sveits og nokre hovudstadområde, m.a. Madrid, får høg skår på IS-indeksen. Den sterke utviklinga av informasjonssamfunnet i dei nordlege delane av Europa vert forklart m.a. med at desse områda har dei største investeringane i utdanning og forsking på feltet, få sluttar skulen tidleg, og det ligg godt til rette for livslang læring. Kjelde: ESPON, Synthesis Report III, Autumn Territory matters for competitiveness and cohesion. Kartet viser tilgang til og bruk av IKTinfrastruktur i regionane (NUTS2). Figuren viser faktorane som IS- indeksen er sett saman av. 26

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder

Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring 2002 2003 2004 2005 2004-05 2002-05 Bygging av skip og oljeplattformer 6 493 5 983 6 319 6 680 361 187 Sjøtransport 4 102 4 208 4 163

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2008 Forord Innovasjon og kompetanse er viktige føresetnader for regional næringsutvikling. FoU-statistikken blir oppdatert annakvart

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2009 Forord Siste året har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Dette gjenspeglar seg også i næringsstatistikken for 2008

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2010 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...

Detaljer

Bedrifter i Hardanger

Bedrifter i Hardanger Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...

Detaljer

Hordaland og Akershus på veksttoppen

Hordaland og Akershus på veksttoppen Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal

Detaljer

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Data til Klimaplan for Hordaland

Data til Klimaplan for Hordaland Data til Klimaplan for Hordaland Klimagassutslepp, energibruk, bygningar, avfall Juli 2009 AUD- rapport nr. 8-09 1 Innleiing Denne rapporten inneheld statistikk som er innsamla og bearbeidd som ein del

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.10.2016 106700/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Hordaland i tal. Folketal og demografi

Hordaland i tal. Folketal og demografi Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.

Detaljer

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland

Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid

REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid HORDALAND FYLKESKOMMUNE REISELIVET I HORDALAND STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 2003 - og nokre år tilbake i tid Rapporten er utarbeidd i samarbeid med arbeidslaget Lokalsamfunnsutvikling. Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 3944804 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4 Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 6031922 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. Juli 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5916008 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Fjord Norge- prosjektet

Fjord Norge- prosjektet Fjord Norge- prosjektet som del av kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift April 2009 AUD- rapport nr. 3-09 Innleiing Denne rapporten inneheld bakgrunnsmateriale og utfyllande informasjon til omtalen

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16

Utviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16 Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 216-22 AUD-rapport nr. 2-16 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse: http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsarnar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 24.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2014/15772 331.2 Dykkar referanse Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Postboks

Detaljer

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer

Detaljer

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland

Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland - Ei kartlegging av bruken av organisert fysisk aktivitet i skuletida utanom kroppsøvingsfaget og friminutta Høgskulelektor Trond

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Askøy 1247 Askøy 1668-1852 (Skjold skibrede) Nordhordland -1852

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 - ei oppsummering Desember 2009 AUD-rapport nr. 16-09 Oppsummering av Næringsanalyse for Hordaland 2009 Telemarksforsking har på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, utarbeidd

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå

2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå Kulturstatistikk 2009 Statistiske analysar 2. Privat forbruk Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst 2.1. Nokre resultat Forbruksundersøkinga 2007-2009 viser at det gjennomsnittlege forbruket

Detaljer

Attraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme

Attraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme Attraktive stader og attraktive regionar Barometer for planlegging Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal telemarksforsking.no Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Samla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet:

Samla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet: Dette dokumentet viser datagrunnlaget for Odda sjukehus sitt opptaksområde for 2015, slik det ble utarbeidd våren 2016 for prosjektet «Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 213-9-3 Ulykkesbarometer for Hordaland 213 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt systematiske

Detaljer