Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning Nr
|
|
- Irene Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning Nr AUD-rappor t
2 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: Forfattar: Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: E-post: 2
3 Innhald Samandrag... 3 Om fylkesprognoser.no... 4 Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen... 5 Historisk flytting... 6 Flytteprognose... 8 Prognose for fødde og døde... 9 Prognose for samla folkevekst Folkevekst etter alder og kjønn Utvalde data på kommunenivå Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin hovudprognose for befolkningsutviklinga fram mot Prognosen er basert på fødselsoverskot (berekna etter siste fødsels- og dødsratar) og eigne prognosar for nettoflytting til kvar kommune. I 2012 vart det fødd personar i Hordaland, mens døde. Dette gjev eit fødselsoverskot på I følgje prognosen vil fødselsoverskotet stige til i Talet fødde er venta å auke kvart år framover, mens talet døde er venta å halde seg nokså stabilt fram til 2020, for deretter å auke litt. Historiske flyttetal viser at nettoflyttinga til Hordaland auka frå 2004 til 2012, med 2012 som eit foreløpig toppår. Innvandring utgjer dei siste åra den største delen av nettoflyttinga til fylket, og det er personar i alderen 20 til 35 som flyttar mest. Prognosen viser at vi kan vente ei stadig aukande innflytting til Hordaland, men det er berekna litt lågare nettoflytting i 2013 enn i I 2012 var nettoflyttinga personar, i 2013 er den estimert til personar, i 2014 er nettoflyttinga framskrive til personar, og i 2030 er den framskrive til personar. Totalt er folketalet i Hordaland venta å vekse med innbyggjarar (30 %) frå til Hordaland passerte innbyggjarar våren 2013, og er venta å passere innbyggjarar tidleg i I 2020 er Hordaland venta å ha innbyggjarar, og i 2030 er vi venta å ha innbyggjarar. Den samla folkeveksten vil i følgje prognosen gradvis auke til 1,59 % i , for deretter å bli litt redusert. I absolutte tal ventar vi ein stadig aukande folkevekst frå år til år, men differansen frå eit år til det neste vil gradvis bli litt mindre, og målt i prosent av folketalet vil veksten gå litt ned etter eit toppunkt i Om vi ser på aldersfordelinga i befolkninga vil dei eldste gruppene vekse meir enn dei yngste, og dei over 70 vil bli relativt sett fleire enn i dag, mens dei mellom 10 og 24 vil bli relativt sett færre. Rapporten presenterer mest tal og figurar for heile fylket, men bakarst i rapporten er ein tabell med nokre nøkkeltal for kommunane og regionane i fylket. Nøkkeltala er folkemengda i 2020 og 2030, talet innbyggjarar i aldersgrupper som er store forbrukarar av kommunale tenester (1-5-åringar, 6-15-åringar og eldre over 75), gjennomsnittleg vekst per år, og gjennomsnittsalder. Det er venta folkevekst i 28 av fylkets 33 kommunar. Samla reduksjon målt mot folketalet per i dei fem kommunane med nedgang er venta å vere 421 innbyggjarar. Rapporten byggjer på Hordaland fylkeskommune sitt hovudalternativ for befolkningsframskrivinga for Samstundes med publisering av denne rapporten blir tal frå alle fire alternativa tilgjengeleg for nedlasting på Hordaland fylkeskommune sin statistikkportal statistikk.ivest.no under menyvalet Fylkesprognoser.no -> Fylkesprognoser.no Alternativa som er produsert i tillegg til hovudalternativet er eit alternativ med ekstra høg nettotilflytting, eit med redusert nettotilflytting, og eit teoretisk scenario der nettoinnvandringa er sett til null. Alternativet med null nettoinnvandring gir oss moglegheit til å rekne ut «innvandringsbidraget» til folkeveksten. I 2030 vil dette ha akkumulert seg opp til innbyggjarar. 3
4 Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane som deltek i Pandagruppen. Denne gruppa eig Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), som teknisk vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Fylka står sjølv ansvarleg for sin eigen bruk av PANDA og utarbeiding av dei fylkesvise rapportane i fylkesprognoser.no. SINTEF har ikkje ansvar for dei val og konklusjonar fylka gjer i sin bruk av PANDA og publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderingar i rapportane er fylka sine. Dei fleste fylkeskommunane har valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein for arbeidsliv. Hordaland fylkeskommune er blant desse, men har i tillegg ein flytteprognose som ligg til grunn for befolkningsprognosen. Befolkningsprognosen ligg så til grunn for bustad- og arbeidslivsprognosane, og den viktigaste føresetnaden for at framtidig bustadbehov og arbeidsmarknad blir som venta, er at vi får den folkeveksten som er venta i befolkningsprognosen. Meir spesifikke føresetnader for denne rapporten kan ein lese om på side 5. Dei fire rapportane i fylkesprognoser.no for Hordaland er utarbeidt av Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Dei tre første rapportane (AUD-rapport nr 1, 2 og ) presenterer i all hovudsak data og prognosar på fylkesnivå. AUD-rapport nr inneheld flytteprognosane for kvar kommune og presentasjon av hovudresultata (befolkningstotalen) frå alle alternative prognosekjøringar for alle kommunane og regionane i fylket. I prognosekjøringane er det berekna fleire tal på kommunenivå enn det som er publisert i desse rapportane, og meir detaljerte data og prognosar på kommunenivå kan lastast ned frå statistikk.ivest.no. Om ein har spørsmål knytt til fylkesprognoser.no eller ønskjer tilgang til andre data (for Hordaland) kan ein ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon. Kontaktinfo på side 2. Bergen, Definisjonar Fødselsfrekvens: Gjennomsnittleg tal levandefødde barn pr. kvinne etter alder i ein utvald region. Fødselsoverskot: Talet fødde minus talet døde i same periode utgjer fødselsoverskotet Dødssannsyn: Sannsyn for dødsfall for det einskilde kjønn i den einskilde aldersklassa. Dødssannsyn vert berekna på kvart alderstrinn for menn og kvinner kvar for seg, og nyttast mellom anna til å berekne forventa levealder. Nettoflytting: Blir definert som innflytting til en region (samling av fylker, kommunar osb.) minus utflyttinga i same periode. Til samanlikning vert bruttoflytting definert som summen av innflytting og utflytting. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. 4
5 Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen Prognosar og framskriving av folketalsutvikling er basert på historisk utvikling, og dette kan og vil avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar. For dei spesielt interesserte: Folketalsutviklinga i Fylkesprognoser.no blir bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar spelar fødselsfrekvensar og dødssannsyn ei stor rolle ved berekning av befolkningsprognosar. Ved korte tidshorisontar er det derimot flyttinga som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklinga i ein region, men flyttinga legg òg mykje av grunnlaget for framtidig fødselsoverskot. Ved berekning av befolkningsprognosen til fylkesprognoser.no blir det nytta ein modellvariant kor ein tek omsyn til flytting. Ved etablering av modellparameter og datagrunnlag til bruk i modellkjøringane blir det nytta data for siste statistikkår frå SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorar for fødde, døde og tilpassing til arbeidsmarknaden blir basert på eit gjennomsnitt av dei fire siste åra. I modellen blir det nytta dødssannsyn som er forskjellige mellom kjønna og varierer med alderen. Vi får i tillegg eit påfyll av nye born. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldrar får born med ein viss frekvens. Fødselsfrekvensane gjeld berre for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen blir det nytta faste regionfrekvensar frå SSB til justering av fødselsfrekvensar og dødssanssyn. Dødssanssyna blir derimot "glatta" med ei regionavstemming slik at ein får eit sett med dødssannsyn som er lik for alle kommunane innanfor ein region. Regionen får vidare eit påfyll av personar gjennom nettoflytting. I fylkesprognoser.no for Hordaland blir nettoflyttinga gjennom prognoseperioden berekna ut frå framskriving av den historisk loglineære utviklinga i nettoflytting frå 2000 til 2013 (med unntak for nokre kommunar), samt for kommunar der dette har hatt signifikant effekt på historisk flyttinga framtidig arbeidsløyse og/eller bustadbygging som er lik gjennomsnittet av dei siste sju åra. Flyttedata for 2013 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2013 og gjennomsnittleg differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år. Nettoflytting i åra 2014 til 2030 følgjer dermed ei framskrive regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært) på nettoflytting i perioden 2000 til Modellen fordeler nettoflytting automatisk på alder og kjønn ved hjelp av ein glattefunksjon (Rogers-Castro). I tillegg til nettoflyttinga i dette hovudalternativet har Hordaland fylkeskommune produsert tre andre flyttealternativ: Høgalternativet er basert på eit scenario der det for kvar kommune enten ligg ein bratt flyttetrend til grunn, eller der dette har hatt signifikant effekt på flyttinga tidlegare får vedvarande låg arbeidsløyse og/eller stor bustadbygging. Unntak frå dette er skildra i AUD-rapport nr Lågalternativet er basert på eit motsett scenario av høgalternativet. Det siste alternativet er eit reint teoretisk scenario, der nettoinnvandringa stoppar heilt opp og det berre er flyttetilvekst frå innanlandsk flytting. Dei andre føresetnadene i dette nullinnvandringsalternativet er likt med hovudalternativet. 5
6 Historisk flytting Nettoflytting * * Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting 0 * Figur 1: Historisk nettoflytting mellom Hordaland fylke, utlandet og resten av Noreg. Kjelde: SSB via PANDA, * markerer eigne berekningar for Figur 1 viser at nettoflyttinga har auka frå i 2004 til i For 2013 har vi estimert nettoflyttinga til personar estimatet er gjort på bakgrunn av flyttetal per 3. kvartal 2013 og gjennomsnittleg auke i fjerde kvartal siste fem åra. Desse dataa ligg til grunn for prognosekjøringane. Kommentar Det er i all hovudsak innvandringa til Hordaland som står for auken i nettoflyttinga desse åra. I 2011 var den innanlandske flyttinga til Hordaland negativ, og innvandring utgjer dermed heile nettoflyttinga. Sidan 2000 har det vore størst nettoflytting til Hordaland frå andre delar av Vestlandet, og sidan 2004 har nettoflyttinga til både Oslo-Akershus og Sør-Austlandet vore negativ for Hordaland. Det er ikkje nytta data om kvar folk flyttar til eller frå i prognosekjøringane, så desse dataa er ikkje vist i denne rapporten. Historiske flyttedata for kommunane og regionane i Hordaland kan ein finne på statistikk.ivest.no under menyvalet Befolkning -> Folkevekst og flytting. 6
7 Samla flytting etter alder i to periodar: og Utflytting Innflytting Nettoflytting Utflytting Innflytting Nettoflytting Alder Figur 2: Historisk statistikk over den samla flyttinga i ulike aldersgrupper i periodane og Kjelde: SSB via PANDA. Figur 2 viser flytting etter alder summert for to periodar: og Det er personar i alderen 20 til 35 som flyttar mest. Det er svært få over 50 år som flyttar både inn og ut av Hordaland. Dette gjeld for begge periodar. I 2001 til 2006 var det flest 25-åringar som flytta til Hordaland og i 2007 til 2012 var det flest 26-åringar som flytta til fylket. Nettotilflyttinga er størst blant 23-åringar. Kommentar Flytting etter år, alder (og kjønn) på kommune-, region- fylkesnivå blir ikkje publisert i SSB sin statistikkbank. Vi har tilgang på desse dataa via PANDA, men flyttematriser gir potensielt enormt store tabellar om dei òg skal innehalde alder og kjønn, og det er òg potensielt mogleg å identifisere flyttinga til (nokre) enkeltindivid i slike tabellar, så dei er ikkje publisert som opne data. Figur 2 er derfor eit unikt PANDA-produkt. Det er mogleg for oss å produsere figur 2 med kommunale eller regionale data. Kommunar eller regionråd som har behov for dette kan kontakte AUD. Dataa vi har tilgang til er anonymiserte (og aggregerte når det er fleire enn ein av same alder og kjønn som flyttar mellom to kommunar), så vi kan ikkje følgje enkeltindivid si flytting. Kommentarar om endring i flyttemønster må sjåast i lys av dette. Fordi barn ikkje flyttar aleine (med unntak av flytting mellom føresette), er barneflyttinga eit uttrykk for flyttinga til barnefamiliar. Denne flyttinga har endra seg lite mellom dei to periodane. Dette tyder på at endringa i innflytting for 20- til 50-åringar og i utflytting for 20- til 30-åringar, er ei endring i flytting av barnlause. Dette kan henge saman med auka arbeidsmobilitet/- innvandring. 7
8 Flytteprognose Inn-, ut- og nettoflytting i perioden Innflytting Utflytting Nettoflytting Figur 3: Historisk statistikk og prognose for inn-, ut og nettoflytting i Hordaland. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). Figur 3 viser inn-, ut- og nettoflytting i Hordaland. Historiske tal frå 2000 til 2012, estimerte tal for 2013, og prognose for 2014 til I 2012 flytta personar til Hordaland, mens flytta ut av fylket. Dette gjev eit flytteoverskot på I 2013 er nettoflyttinga estimert til personar og i 2014 er nettoflyttinga framskrive til personar. I følgje prognosen vil det i 2030 vere personar som flyttar til fylket, mens vil flytte ut. Dette gjev eit flytteoverskot på Metodekommentar Nettoflyttinga i 2013 er estimert basert på registerdata per tredje kvartal 2013 og gjennomsnittleg differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år. Nettoflyttinga gjennom resten av prognoseperioden er berekna ut frå framskriving av den historisk loglineære utviklinga i nettoflytting frå 2000 til 2013 med nokre unntak samt frå data om arbeidsløyse og bustadbygging for dei kommunane der dette er signifikant. Nettoflytting i åra 2014 til 2030 følgjer dermed ei framskrive regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært), arbeidsløyse og bustadbygging på nettoflytting i perioden 2000 til På bakgrunn av dette ventar vi ei stadig aukande nettoflytting til Hordaland. Med ei loglineær trendline til grunn, vil vi vente litt lågare nettotilflytting dei komande åra enn i 2012, men denne vil auke vidare framover, der vi ventar at endringa frå år til år vil bli gradvis mindre. Dermed ventar vi heller ikkje at den framtidige nettoinnvandringa skil seg frå det historiske mønsteret ved å brått bli vesentleg høgare. Kommentar Denne prognosen skil seg frå SSB sin siste prognose (juni 2012) ved at vi ikkje ventar oss nokon retur til dei innvandringsnivå som var før Vår framskriving er dermed eit bilete av kva situasjon vi kan vente oss om vi fortsett å ha vedvarande høg nettoinnvandring til Noreg. Dette er gjort fordi fylkeskommunen av planomsyn ønskjer å vere førebudd på korleis Hordaland utviklar seg om innvandringa stabiliserer seg (litt over) det nivået vi har i dag. 8
9 På denne måten har vi produsert eit alternativ til SSB sin prognose. Sjå for denne. Vi legg til grunn at Hordaland fekk sin foreløpig høgste nettotilflytting i 2012, og denne vil ikkje bli slått før i Den foreløpig høgste innflyttinga til Hordaland hadde vi òg i Denne ventar vi derimot vil bli slått i Prognosemodellen til Panda reknar med at vi òg får høgare utflytting. Derfor vil det ta nokre år frå ny tilflyttingsrekord blir sett til ny nettotilflyttingsrekord blir sett. I realiteten vil vi få større svingingar frå år til år. Prognosen er å sjå som eit glidande gjennomsnitt over fleire år. Det vil derfor kome svingingar rundt prognosen, og kva år vi faktisk kjem til å sjå nye rekordar, kan vi ikkje seie. Prognose for fødde og døde Fødde, døde og fødselsoverskot i perioden Fødde Døde Fødselsoverskot Figur 4: Historisk statistikk og prognose for fødde, døde og fødselsoverskot i Hordaland. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). Der er mindre usikkerheit om fødsels- og dødsratar enn om innvandring, spesielt på kort sikt. I 2012 vart det fødd personar i Hordaland, mens døde. Dette gjev eit fødselsoverskot på I følgje prognosen vil fødselsoverskotet stige til i Talet fødde er venta å auke kvart år framover, mens talet døde er venta å halde seg nokså stabilt fram til Fødselsoverskotet er dermed venta å flate ut mot slutten av framskrivingsperioden. 9
10 Prognose for samla folkevekst Folketal etter aldersgrupper i perioden år år år år år år Figur 5: Historisk statistikk og prognose over folketalet i Hordaland fordelt på aldersgrupper. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). Fordelt på aldersgrupper, er den største nominelle veksten frå 2012 til 2030 venta å kome blant åringar ( ), deretter følgjer åringar (33 000) og 0-14-åringar (29 400). Minst vekst er venta å kome blant åringar (10 400) åringar er òg den gruppa der det er venta minst relativ vekst (berre 15 %). Størst relativ vekst er venta å kome blant åringar (37 %) og dei over 75 år (68 %). Totalt er Hordaland venta å vekse med innbyggjarar (30 %) frå til Hordaland kunne våren 2013 markere innbyggjar nummer , og tidleg i 2025 kan fylkesordføraren på ny troppe opp på barneklinikken for å markere innbyggjar nummer I 2020 er Hordaland venta å ha innbyggjarar, og i 2030 er vi venta å ha innbyggjarar. Samanlikna med SSB sine framskrivingar for Hordaland samla, ligg vår prognose for 2020 nøyaktig midt mellom SSB sine middel- og høgalternativ. For 2030 ligg vår prognose litt under SSB sitt høgalternativ. Vårt lågalternativ (sjå AUD-rapport nr 4-14) ligg på lag med SSB sitt middelalternativ. Kommentar Ei viktig føresetnad for at desse prognosane skal bli oppfylt, er at det er bustad til alle som vil bu her, og arbeid til alle som ønskjer det. Folkeveksten vil ikkje kome av seg sjølv. Om det er arbeidsplassar, men ikkje bustader, kan ein sjå prognosen som ein indikator på kva som ligg latent mogleg å få til av folkevekst, og kva press som vil vere både på bustadmarknaden og på arbeidsmarknaden. Om det er bustader, men ikkje arbeidsplassar, kan ein sjå prognosen motsett: som ein indikator på overkapasitet og risiko for fallande bustadprisar og lønningar, men òg som ein indikator på kva som vil bli mogleg å få til av sysselsettingsvekst. Om det korkje er bustader eller arbeidsplassar, vil mykje av grunnen for å flytte hit (og for å bli verande) bli borte, og vi vil heller ikkje få den folkeveksten som vi ventar oss i fylkesprognoser.no 10
11 Folkevekst etter type i perioden , i prosent Fødselsoverskot Nettoflytting Folkevekst 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 6: Historisk statistikk og prognose for den samla folkeveksten i fylket, samt utviklinga i dei to nettokomponentane til folkeveksten. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). Folkevekst om nettoinnvandringa fell bort Fødselsoverskot Nettoflytting Folkevekst 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 7: Historisk statistikk og teoretisk prognose for den samla folkeveksten i fylket om nettoinnvandringa blir lik null. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). 11
12 Folkevekst består av to nettokomponentar: nettoflytting og fødselsoverskot. Figur 6 viser dette og den samla folkeveksten i prosent. Vi ventar oss at den samla folkeveksten vil gradvis auke til 1,59 % i 2021 og 2022, for deretter å bli litt redusert. Den høgste folkeveksten i eit enkeltår hadde Hordaland i 2009, med 1,6 %. Kommentar I 2009 og i 2012 utgjorde nettoflyttinga 1 % av folketalet. Mellom 2014 og 2018 vil nettoflyttinga utgjere 0,94 % av folketalet per år, deretter vil delen gå gradvis ned til 0,87 % i Fødselsoverskotet var på sitt høgste nivå i 2009, med 0,58 % av folketalet, og vil vekse fram til mellom 2022 og 2025 der det vil utgjere 0,67 % av folketalet per år. I reelle tal ventar vi ein stadig aukande folkevekst frå år til år, men differansen frå eit år til det neste vil gradvis bli litt mindre, og målt i prosent av folketalet, vil veksten gå litt ned etter eit toppunkt i I røynda kan framtidig folkevekst i enkeltår både vere høgare og lågare enn det prognosen ventar seg, men prognoselinja kan sjåast som eit glidande gjennomsnitt. Rundt eitt prosentpoeng av folkeveksten vår skuldast innvandring. Vi har i figur 7 gjort lagt inn eit scenario der nettoinnvandringa er sett til null framover (inkludert 2013). Dermed kan vi rekne ut «innvandringsbidraget» til folkeveksten, både for kvart år, og i sum. Differansen mellom eit Hordaland med eller utan innvandring vil i 2030 vere på heile innbyggjarar. Av dette vil vere menn, kvinner, åleinebuande, par med barn, eineforsørgjarar med barn, barn, åringar, åringar, åringar, og 643 eldre. Folkevekst etter alder og kjønn Befolkningspyramide for 2012 og 2030 Kvinner 2012 Menn 2012 Kvinner 2030 Menn år år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Figur 8: Historisk statistikk og prognose for folketalet i Hordaland fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). 12
13 Fordelt på femårsgrupper er det i dag gruppa som er den største i Hordaland ( kvinner og menn). I 2030 er det gruppa som er venta å bli den største ( kvinner og menn). Kommentar Til tross for at den største gruppa vil vere yngre i 2030 enn i dag, vil gjennomsnittsalderen bli høgare (38,5 i 2011 og 39,7 i 2030; sjå tabell 1 under). Dette er fordi dei eldste gruppene veks meir enn dei yngste, og dei over 70 vil bli relativt sett fleire enn i dag, mens dei mellom 10 og 24 vil bli relativt sett færre. Dette ser vi i pyramiden (figur 8) ved at det som i dag tilnærma er ein «boks» opp til 49 år, i 2030 får langt fleire kurvar. Pyramiden «eser» òg ut på toppen. Innsnevringa i botn ser òg (litt) urovekkjande ut. Ein «samansnurpa» form er typisk eit teikn på låge fødselsratar i land i den vestlege verden (sjå og er med på å gi høgare snittalder, men i Hordaland vil den i hovudsak skuldast den venta høge (arbeids)innvandringa av arbeidstakarar under 45. Samansnurpinga er heller ikkje heilt i botn, men heller blant dei som vil bli fødd dei neste par-tre åra. Deretter blir «basen» utvida igjen, og vi får påfyll til befolkninga frå nyfødde ikkje «berre» av innvandrarar. Fordeling av folkevekst etter aldersgrupper, år år år år år år 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20% Figur 9: Historisk statistikk og prognose for den årlege folkeveksten i fylket fordelt på aldersgrupper. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). Fordelinga av folkeveksten mellom aldersgruppene år-for-år er vist i figur 9. Her er befolkninga inndelt i seks aldersgrupper. Diagrammet er stabla slik at summen av veksten blir 100 %. Kommentar Aldersgruppa med mest stabil vekst framover er gruppa år, og gruppa 0-14 er venta å ha langt meir stabil vekst framover enn den har hatt tilbake i tid. Veksten for gruppa år har vært størst på slutten av 2000-talet, og vil om nokre år bli erstatta av vekst i gruppa 75+, som vil begynne å ta større del av veksten etter Gruppa år er venta å få svak vekst dei næraste åra, men dette må sjåast i samanheng med svak vekst i gruppa 0-14 år siste tiår. 13
14 Utvalde data på kommunenivå Fylkesprognoser.no er først og fremst prognosar på fylkesnivå, og usikkerheita blir større når vi bryt tala ned på kommuneog regionnivå, men vi har òg kommunale og regionale tal, og nokre av desse er vist i tabell 1. Til venstre i tabellen er fire kolonnar for folketal: folketalet per , per , per , og gjennomsnittleg endring (Δ) per år frå 2012 til Deretter er det tre sett med kolonnar for tre aldersgrupper som er storforbrukarar av kommunale tenester: 1-5 år, 6-15 år, og dei over 75 år. For kvar av desse gruppene er det òg vist gjennomsnittleg endring per år frå 2012 til Lengst til høgre i tabellen er gjennomsnittsalder i 2012, 2020 og Vi har ikkje teken høgde for typisk fordeling av fødselstidspunkt i året ved utrekning av snittalder, men rekna 0-åringar i snitt som 0,5-åringar, 1-åringar i snitt som 1,5-åringar, osv. Størst vekst er venta å kome i Meland (i snitt 2,8 % per år), Os og Øygarden (2,5 %), Sund (2,3 %), og Askøy og Osterøy (2,2 %). 2,8 % per år over mange år vil vere ekstremt høgt. Folketalet på Meland vil i så fall auke med 66 % frå 2012 til 2030, og stå for nesten halvparten av den venta veksten i Nordhordland. Nytt i årets prognose er at vi skrur kraftig opp folkeveksten på Osterøy. Med nedbetalt bru i 2014 tek vi utgangspunkt i ei kortare (og brattare) flyttehistorikk enn vi gjorde i fjor, og får da ei framskriving som ligg på nivå med venta folkevekst i Vest (2,2 % per år). I 2030 er Osterøy da venta å ha 47 % fleire innbyggjarar enn i Vi ventar folketalsreduksjon i fem kommunar. Størst nedgang er venta i Granvin (i snitt -1,2 % per år) og Fedje (-1,0 %). Til tross for nedgang, er årets modell langt «snillare» mot nedgangskommunane enn i fjor, sjølv om vi har snudd vekst til nedgang for to kommunar (Eidfjord og Ulvik). Motsett har vi snudd nedgang til vekst for tre kommunar (Tysnes, Ullensvang og Fusa), og redusert nedgangen for Granvin og Fedje. I sum er Hordaland venta å vekse med 1,5 % per år frå 2012 til Dette er likt med fjorårets utgåve av fylkesprognoser.no. Dei tre aldersgruppene i tabellen er teken med for å gi kommunane informasjon om den venta utviklinga i tre store grupper av forbrukarar av kommunale tenester. Dei to yngste aldersgruppene i tabellen (1-5-åringar og 6-15-åringar) er venta å vekse om lag i same tempo som den generelle befolkninga, men med noko variasjon mellom kommunane. Størst vekst i 1-5-åringar er venta på Osterøy noko som er i tråd med venta auka tilflytting, mens størst vekst i 6-15-åringar er venta i Meland. Den venta eldrebølgja vil slå hardast ut for dei kommunane med relativt få eldre i dag. Hardanger, Voss og Osterfjorden vil «berre» få ein vekst i talet eldre som ligg på nivå med den generelle folkeveksten i fylket, mens dei «yngre» regionane vil få langt kraftigare auke. Kommunen med yngst befolkning i dag (Fjell med ein snittalder på 35,7 år), vil få den største veksten i innbyggjarar over 75 år (i snitt 5,7 % per år, eller 172 % over heile perioden), og gjennomsnittsalderen vil gå frå å vere den lågaste i fylket til å vere den sjette lågaste. Fedje har i dag den eldste befolkninga i Hordaland (44,6 år), men vil i 2030 ha ei befolkning som i snitt er nesten eitt år yngre enn innbyggjarane i Granvin. Fedje er den kommunen som vil ha lågast vekst i talet eldre. Størst vekst i gjennomsnittsalder vil kome i Modalen (5,5 år), Granvin (4,3 år) og Kvinnherad (3,6 år). Gjennomsnittsalderen i Hordaland er venta å auke frå 38,5 år per til 39,7 år i Auken vil i snitt vere på 24 dagar per år. 14
15 Folkemengd Innbyggjarar 1-5 år Innbyggjarar 6-15 år Innbyggjarar 75+ år Snittalder Δ / år Δ / år Δ / år Δ / år Hordaland ,5 % ,5 % ,4 % ,9 % 38,5 39,0 39,7 Bergen ,6 % ,7 % ,6 % ,5 % 38,4 38,6 39,1 Sunnhordland ,1 % ,9 % ,9 % ,2 % 38,8 39,8 40,9 Etne ,9 % ,8 % ,8 % ,2 % 40,6 41,0 42,2 Sveio ,0 % ,7 % ,2 % ,6 % 37,8 38,2 39,1 Bømlo ,1 % ,6 % ,5 % ,2 % 38,0 39,1 40,6 Stord ,5 % ,6 % ,4 % ,8 % 37,5 38,4 39,3 Fitjar ,2 % ,7 % ,2 % ,4 % 38,7 40,1 41,6 Tysnes ,2 % ,5 % ,3 % ,0 % 44,0 44,4 44,7 Kvinnherad ,2 % ,6 % ,4 % ,6 % 40,5 42,2 44,1 Austevoll ,8 % ,3 % ,9 % ,1 % 37,9 38,3 39,3 Hardanger ,3 % ,3 % ,0 % ,6 % 42,7 43,5 44,5 Jondal ,6 % ,5 % ,1 % ,5 % 44,3 44,6 45,5 Odda ,1 % ,3 % ,5 % ,8 % 43,5 44,2 45,2 Ullensvang ,0 % ,7 % ,2 % ,5 % 42,7 43,9 45,3 Eidfjord ,1 % ,1 % ,3 % ,6 % 42,2 43,0 45,6 Ulvik ,2 % ,2 % ,5 % ,8 % 44,3 45,2 46,7 Granvin ,3 % ,3 % ,5 % ,0 % 43,7 45,4 48,0 Kvam ,9 % ,7 % ,6 % ,2 % 41,6 42,3 43,0 Voss ,4 % ,0 % ,2 % ,7 % 41,6 42,4 43,5 Bjørnefjorden ,0 % ,7 % ,8 % ,1 % 38,0 38,8 39,5 Fusa ,4 % ,2 % ,8 % ,4 % 41,3 42,9 44,6 Samnanger ,3 % ,3 % ,1 % ,0 % 41,4 42,4 43,7 Os ,5 % ,0 % ,4 % ,8 % 36,9 37,6 38,4 Vest ,2 % ,8 % ,7 % ,0 % 36,3 37,3 38,4 Sund ,3 % ,3 % ,4 % ,2 % 37,0 37,4 37,9 Fjell ,1 % ,7 % ,4 % ,7 % 35,7 37,3 38,8 Askøy ,2 % ,6 % ,8 % ,7 % 36,2 37,1 38,3 Øygarden ,5 % ,7 % ,2 % ,2 % 38,5 38,3 38,7 Osterfjorden ,6 % ,2 % ,3 % ,9 % 40,4 40,4 40,4 Vaksdal ,5 % ,6 % ,8 % ,8 % 42,5 42,6 42,8 Modalen ,0 % ,8 % ,0 % ,8 % 39,1 42,7 44,6 Osterøy ,2 % ,1 % ,7 % ,7 % 39,3 39,3 39,3 Nordhordland ,6 % ,6 % ,3 % ,0 % 38,7 39,6 40,5 Meland ,8 % ,6 % ,6 % ,9 % 36,0 36,4 37,0 Radøy ,2 % ,5 % ,8 % ,1 % 39,9 41,2 42,8 Lindås ,3 % ,3 % ,1 % ,4 % 38,6 39,8 41,2 Austrheim ,2 % ,9 % ,3 % ,1 % 40,5 41,4 41,6 Fedje ,0 % ,8 % ,6 % ,2 % 44,6 45,8 47,1 Masfjorden ,6 % ,2 % ,6 % ,1 % 43,0 44,4 45,3 Tabell 1: Utvalde tal for kommunar og regionar i Hordaland. Kjelde: SSB via PANDA (2012), eigen prognose generert i PANDA (framskriving). 15
16 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: aud@hfk.no Framsidefoto: Geir K Lien Januar 2014
Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030
Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjonar
1 Innhald Samandrag... 2 Om Fylkesprognoser.no... 3 Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen... 4 Historisk flytting... 5 Flytteprognose... 7 Prognose for fødde og døde... 8 Prognose for
DetaljerOm Fylkesprognoser.no
1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er
DetaljerKjelde: alle figurar PANDA/SSB
Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar
DetaljerArbeidsliv 2014-2030
Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerBustadbehov i Bergensregionen
Bustadbehov i Bergensregionen - DU r appo rt A Statistikkgrunnlag for regional areal- og transportplan for Bergensområdet Nr. 9-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland 2016-2040: Bustadbehov r appo rt DU A Nr. 1.2-16 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustad
Fylkesprognosar Hordaland 2017-2040: Bustad AUD-rapport nr. 1.2-17 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Befolkning
Fylkesprognosar Hordaland 2017-2040: Befolkning AUD-rapport nr. 1.1-17 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Befolkning
Fylkesprognosar Hordaland 2016-2040: Befolkning r appo rt DU A Nr. 1.1-16 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerBustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland: Bustadbehov 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 02-14 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Fylkesprognosar
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerSkulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4
Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Bustadbehov Nr. 3.2-15 AUD-rappor t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Befolkning
AUD-rapport nr: 5-18 Fylkesprognosar Hordaland 2018-2045: Befolkning Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerHORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side
Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFolketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose
Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Metoderapport
Fylkesprognosar Hordaland 2017-2040: Metoderapport AUD-rapport nr. 1.3-17 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerFylkesprognosar Vestland : Befolkning
AUD-rapport nr: 13.1-19 Fylkesprognosar Vestland 2019-2045: Befolkning Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerKor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen
Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerKommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse
Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerFramflyt. Modellverktøy for flytteprognosar
Framflyt Modellverktøy for flytteprognosar Disposisjon Del 1: Generelt om Framflyt bakgrunn, logikk, oversyn Del 2: Rettleiing i bruk av Framflyt Problem i fjor Ved målstyring etter nettoflytting kan PANDA
DetaljerKulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009
Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen
Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerFylkesprognosar Vestland : Bustadbehov
AUD-rapport nr: 13.2-19 Fylkesprognosar Vestland 2019-2045: Bustadbehov Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerUllensvang. Prognosar for folketalet, 2012-2040. August 2011. AUD-rapport nr. 4.4-11
Ullensvang Prognosar for folketalet, 2012-2040 August 2011 AUD-rapport nr. 4.4-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Ullensvang
DetaljerNy tid for Hardanger?
Ny tid for Hardanger? Flytting mellom 27 og 21 i lys av tidlegare år Desember 211 AUD-rapport nr. 14.2-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)
DetaljerEksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse
Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerHordaland i tal. Folketal og demografi
Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland
DetaljerVarehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr
Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
DetaljerOm Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND
Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei
DetaljerFylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Befolkning
Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Befolkning Nr. 3.1-15 AUD-rappor t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar Hordaland
DetaljerNæringsanalyse for Hordaland 2009
Næringsanalyse for Hordaland 2009 - ei oppsummering Desember 2009 AUD-rapport nr. 16-09 Oppsummering av Næringsanalyse for Hordaland 2009 Telemarksforsking har på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, utarbeidd
DetaljerSysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)
Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerAUD-rapport Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde. Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde.
AUD-rapport 08-18 Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde. OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Torbjørn Eidsheim Bøe, Gis-koordinator/seniorrådgjevar.
DetaljerHordaland i tal. Folketal og demografi
Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 20 Hordaland i tal Nr. 1-20 3 Forord Folketalsvekst er i vår del av verden eit teikn på suksess. At folketalet i ein region aukar, viser først og fremst at
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerFramtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning
Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde
DetaljerRisikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland
Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerFylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsarnar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 24.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2014/15772 331.2 Dykkar referanse Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Postboks
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Scenario for bustadbehov
AUD-rapport nr. 14-18 Fylkesprognosar Hordaland - 2045: Scenario for bustadbehov Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud
DetaljerLindås. Prognosar for folketalet, August AUD-rapport nr
Lindås Prognosar for folketalet, 2012-2040 August 2011 AUD-rapport nr. 4.6-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Lindås Prognosar
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVaksdal. Prognosar for folketalet, August AUD-rapport nr
Vaksdal Prognosar for folketalet, 2012-2040 August 2011 AUD-rapport nr. 4.3-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Vaksdal Prognosar
DetaljerØygarden Prognosar for folketalet,
Øygarden Prognosar for folketalet, 2013-2040 r appo rt DU A Nr. 9.1-12 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Øygarden Prognosar
DetaljerFolkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland
Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland 1 Innleiing Folkebiblioteka rapporterer kvart år inn statistikk til Nasjonalbiblioteket. Statistikktala er frå fleire områd av drifta, og kan gi eit
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerFolketal og demografi
Foto: Arne Dag Myking/Kondis HORDALAND I TAL Nr. 1-2017 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Statistikk er eit viktig verkty for å forstå
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerBefolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium
Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerBedrifter i Hardanger
Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216
DetaljerNordhordland ein kommune 2020?
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland
DetaljerFolketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet
Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn
DetaljerNæringslivet i Kvam. Utvalde data. November AUD-rapport nr
Næringslivet i Kvam Utvalde data November 211 AUD-rapport nr. 1-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Næringslivet i Kvam utvalde
DetaljerFolketal og demografi
HORDALAND I TAL Nr. 1-2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover
DetaljerInnbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerBruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte distriktsutfordringar
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/2708-2 Saksbehandlar: hans Inge Gloppen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 30.03.2017 Bruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN
KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...
DetaljerDelområda i Kvam. Prognosar for folketalet, August AUD-rapport nr
Delområda i Kvam Prognosar for folketalet, 2012-2040 August 2011 AUD-rapport nr. 4.2-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Delområda
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerDelområda i Kvam. Prognosar for folketalet, April AUD-rapport nr
Delområda i Kvam Prognosar for folketalet, 2012-2030 April 2011 AUD-rapport nr. 4.1-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Delområda
DetaljerDelområda på Askøy. Prognosar for folketalet, Desember AUD-rapport nr
Delområda på Askøy Prognosar for folketalet, 2012-2040 Desember 2011 AUD-rapport nr. 4.7-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel:
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerRisikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland
Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerPrognoser og kart i planarbeid. Lasse Kolbjørn Anke Hansen, rådgjevar i Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse
Prognoser og kart i planarbeid Lasse Kolbjørn Anke Hansen, rådgjevar i Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031
DetaljerFordeling av spelemidlar til Den kulturelle skolesekken for skuleåret
KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2018/368-9 Saksbehandlar: Charlotte Espeland Saksframlegg Saksgang Utval for kultur, idrett og regional utvikling 21.08.2018 Fordeling av spelemidlar til Den kulturelle
DetaljerBoligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef
Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Planlegging for berekraftig utvikling Føremålet med planlegging etter plan- og bygningslova er å
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2014
// Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerPlankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
Detaljer