NÆRINGSKLYNGER PÅ VESTLANDET OG REGIONAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE
|
|
- Søren Bjerke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE NÆRINGSKLYNGER OG REGIONAR PÅ VESTLANDET Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, november
2 INNHALD: Side: Regionenes tilstand - Næringsklynger på Vestlandet... 3 Lokaliseringskvotient - LQ... 3 Næringsklynger og grupper av næringar... 3 Viktigast på Vestlandet: Maritim, Sjømat og Energi... 4 Seks vestlandsnæringar klassiske klynger:... 6 Klynger på vei ut? Andre grupper av næringar Regionar - LA og ABS Kjelder:
3 Regionenes tilstand - Næringsklynger på Vestlandet Informasjonen i dette notatet er i hovudsak henta frå rapporten Regionenes tilstand av Tor Selstad m.fl. Regionenes tilstand er utarbeidd av Østlandsforskning på oppdrag frå KRD, som ein basisanalyse for arbeidet med regionalpolitisk stortingsmelding som vert lagt fram våren Næringane er beskrivne for ABS- regionar. Sjå kapittelet om regionar for inndelingar og beskrivingar. Lokaliseringskvotient - LQ Eit sentralt omgrep er lokaliseringskvotient - LQ. Det er eit mål på om ei næring er over/ underrepresentert i ein region. Dersom verdien er under 1 er næringa underrepresentert. Ein LQ på 0,5 betyr dermed at næringa berre er representert til det halve av kva den ville hatt om den skulle ligge på landsgjennomsnittet. Motsett betyr verdiar over 1 at næringane er overrepresenterte, t.d. betyr ein LQ på 2 at næringa relativt sett er dobbelt så sterk i regionen som på landsbasis. Med denne målemetoden vil LQ kunne variere mykje mellom næringane i små regionar med eit tynt næringsgrunnlag, der det vil kunne kome ekstreme utslag. I dei store byregionane der mange næringar er representert vil LQ variere mindre mellom næringane og sjeldent vere svært høg eller svært låg. Det er lettare å oppnå ein høg LQ innanfor ein lita næring enn i ei stor. Næringsklynger og grupper av næringar Nokre grupper av næringar kan kallast næringsklynger - relaterte verksemder i klynger. Næringsklynger er produksjons- og/ eller innovasjonssystem med nære relasjonar mellom bedriftene. Slike relasjonar kan omfatte vareleveransar, men handlar også i aukande grad om kunnskapsoverføring. Relasjonane/ overføringane i ein klynge treng ikkje nødvendigvis vere i form av kontakt mellom bedriftene, men kan vere basert på dei sosiale systema og foregå på mange forskjellige møteplassar eller arenaer i samfunnet. Bedriftene i ein klynge er vanlegvis lokalisert til eit relativt avgrensa geografisk område. Andre grupper av næringar oppfyller kanskje ikkje krava til å bli kalt klynger, men vert likevel omtalt sidan dei utgjer naturlege og interessante grupperingar av næringar. Klynger/ grupper av næringar vert i resten av dette i notatet kalt næringar. 3
4 Viktigast på Vestlandet: Maritim, Sjømat og Energi LQ Syss. Vestl. Vestlandet i % av landet Maritim 1,91 54,2 Sjømat 1,55 43,9 Energi 1,50 42,4 Plast, gummi, møblar, tekstil 1,43 40,6 Teknologiindustri 1,12 31,6 Mat 1,06 30,0 Prosessindustri 0,96 27,2 Bygg og anlegg, Hotell og restaurant 0,89 25,1 "Typiske bynæringar" 0,70 19,8 Skog 0,46 13,1 Tabellen viser 10 næringar rangert etter lokaliseringskvotienten for Vestlandet. Utg. av Totalt antal sysselsette på Vestlandet utgjer 25,2 % av landet, medan Vestlandet har 25,9 % av befolkninga (utg. av 2003). Næringane (gruppene) består av: Maritim: Innanriks sjøfart, Utanriks sjøfart, Bygging av skip og boreriggar og Transportmiddelindustri. Sjømat: Fiskeforedling, Fiskeoppdrett, Fiske. Energi: Olje- og gassproduksjon, Kraft- og vannforsyning. Plast, gummi, møblar, tekstil. Teknologiindustri: Maskinindustri, Metallvareindustri, Elektroteknisk og elektronikkindustri, Instrumentindustri. Mat: Drikkevareindustri, Næringsmiddelindustri, Jordbruk. Prosessindustri: Ikke jernholdig metallindustri, Jern- og stålindustri, Kjemisk råvareindustri, Kjemiskteknisk industri. Bygg og anlegg, hotell og restaurant. Typiske bynæringar : Grafisk industri, Forretningsmessig tjenesteyting, Forskning. Skog: Treforedling, Trelastindustri, Skogbruk. Maritim er den næringa som veg tyngst på Vestlandet; den er nesten dobbelt så tung i denne landsdelen som landsgjennomsnittet. Det er også den einaste næringa der meir enn halvparten av aktiviteten (sysselsettinga) er på Vestlandet. Ikkje overraskande er det skog som har minst betydning på Vestlandet. Derimot er det påfallande at sjølv om Vestlandet har byregion nr. 2 og 3 i det norske byhierarkiet, er det som Selstad kallar typiske bynæringar svakt representert i landsdelen samla. Dette er endå ein illustrasjon på Osloregionen sin dominans. Prosessindustrien er viktig ei rekkje stader på Vestlandet, men totalt sett har denne næringa litt lågare vekt på Vestlandet enn gjennomsnittet for landet. Særleg Vest-Agder, Telemark og Nordland har mykje prosessindustri. 4
5 Seks vestlandsnæringar Plast, gummi, Teknologi- Maritim Sjømat Energi Mat møblar, tekstil industri Egersund 1,82 1,89 0,38 1,92 1,74 0,69 Stavanger/ Sandnes 2,05 0,28 3,66 0,82 0,43 0,78 Haugesund 2,53 0,98 1,39 1,15 0,50 0,75 Jæren 0,11 0,61 0,13 3,14 0,57 3,64 Bergen 1,40 1,03 1,39 0,70 0,93 1,15 Odda 0,75 0,31 0,95 1,02 0,70 1,33 Voss 0,29 0,03 0,55 2,30 0,03 0,44 Sunnhordland 4,99 2,24 0,48 0,76 0,22 1,30 Florø 3,45 5,14 0,59 0,83 0,13 0,42 Høyanger 4,07 3,80 0,64 1,33 1,00 0,20 Sogndal/Årdal 0,32 0,05 0,96 1,67 1,06 1,12 Førde 1,54 1,42 0,45 2,46 0,26 0,43 Nordfjord 1,37 4,98 0,42 2,21 2,84 0,30 Molde 2,51 2,18 0,27 1,11 2,14 1,45 Kristiansund 2,73 4,66 0,61 0,94 0,49 0,63 Ålesund 1,44 3,67 0,31 0,75 7,33 1,49 Ulsteinvik 4,48 5,58 0,25 0,43 2,47 2,02 Ørsta/Volda 0,89 2,19 0,56 1,69 4,05 2,29 Sunndalsøra 0,19 0,45 0,72 1,11 1,23 0,92 Surnadal 0,91 1,30 0,42 2,82 5,65 0,45 Syss. på Vestl Tabellen viser LQ for dei gruppene av næringar der Vestlandet totalt har ein LQ på over 1, spesifisert på kvar arbeids-, bustad- og serviceregion. Næringane i tabellen kan kanskje kallast Vestlandsnæringane, sidan dei er relativt viktigare på Vestlandet enn i landet samla. Alle regionane har særleg sterk konsentrasjon i minst ei av næringane. I ein region, Molde, veg heile 5 av desse næringane tyngre enn dei gjer på landsbasis. 5
6 Kristiansund 3 klassiske klynger: Surnadal Kartet viser utbreiinga av den maritime klyngen på Vestlandet. Den største konsentrasjonen om maritime næringar på Vestlandet finn vi i Sunnhordland, Florøog Ulsteinvik- området. Dei maritime næringane står sterkt langs nesten heile vestlandskysten og i om lag like stor grad i alle dei fire fylka. Dei regionane som er fargelagde har ein konsentrasjon om dei aktuelle næringane som er høgare enn landsgjennomsnittet. Tala t.h. for forklaringa til fargekodane viser lokaliseringskvotienten (LQ) for næringa. Er LQ 1 har næringa same tyngde i regionen som landsgjennomsnittet; er LQ 2 er næringa dobbelt så tung/ viktig som gjennomsnittet for landet. Omfanget av næringane er målt ved hjelp av statistikk for arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i regionane. Ulsteinvik Florø Bergen Haugesund Ørsta/ Volda Førde Høyanger Nordfjord Voss Odda Sunnhordland Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund Ålesund Molde Sogndal/ Årdal Sunndalsøra 6
7 Den maritime klyngen er bygd opp rundt skipsfarten og reknast å bestå av Innanriks sjøfart, Utanriks sjøfart, Bygging av skip og boreriggar og Transportmiddelindustri. Dei tre førstnemnde undergruppene står alle sterkt på Vestlandet medan (annan) transportmiddelindustri har tyngdepunktet på Austlandet. Transportmiddelindustrien inkluderer ikkje skipsbygging, men omfattar t.d. fly- og bildelproduksjonen på Kongsberg og Raufoss. Ifølge Selstad har denne typen industri oppstått i tilknytting til skipsbyggingsmiljøet, som tidlegare var sterkt også på Austlandet. Høyangerregionen sin høge skåre for maritime næringar skuldast høg LQ på Transportmiddelindustri (produksjon av bildelar). 7
8 Kartet viser utbreiinga av sjømatklyngen på Vestlandet. Sjømatklyngen reknast å bestå av Fiskeforedling, Fiskeoppdrett og Fiske. Kristiansund Surnadal Sjømatklyngen har den sterkaste konsentrasjonen på Nordvestlandet og tildels i Sunnhordland. Det er til dels sterke band mellom deler av denne klyngen og den maritime klyngen. Nordvestlandet står sterkt i alle dei tre undergruppene, medan fiskeoppdrett betyr meir lenger sør på Vestlandet, særleg i Hordaland og i Ytre Sogn. Nord- Norge er ein sterk konkurrent i alle undergruppene, og Trøndelag på fiskeoppdrett. Ulsteinvik Molde Ålesund Ørsta/ Volda Florø Nordfjord Sogndal/ Årdal Førde Høyanger Voss Bergen Sunndalsøra Odda Sunnhordland Haugesund Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 8
9 Kartet viser utbreiinga av energiklyngen på Vestlandet. Energiklyngen reknast å bestå av Olje- og gassproduksjon og Kraft- og vassforsyning. Kristiansund Surnadal Olje og gass-delen er den klart viktigaste målt i sysselsetting. Klyngen er i hovudsak lokalisert til Sørvestlandet; der det er den petroleumsretta verksemda som gjer utslaget. Ulsteinvik Ørsta/ Volda Ålesund Molde Sunndalsøra Stavanger/ Sandnes er i ein klasse for seg, men også Bergens- og Haugesundsregionen har ein relativt tung energi- (petroleums-) sektor. Nasjonalt er olje-og gassverksemda sterkt konsentrert til Stavanger/Sandnes og Sørvestlandet elles, medan Kraft og vassforsyning betyr mykje i mange fjellregionar. Florø Bergen Nordfjord Sogndal/ Årdal Førde Høyanger Voss Odda Sunnhordland Haugesund Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 9
10 Klynger på vei ut? Prosessindustri, Skog og Mat er næringsklynger Selstad spør om er på veg ut. Berre sistnemnde har ein sterk posisjon på Vestlandet relativt til andre landsdelar: Kristiansund Surnadal Kartet viser utbreiinga av næringar relatert til matproduksjon (utanom sjømat) på Vestlandet. Ulsteinvik Ørsta/ Volda Ålesund Molde Sunndalsøra Matklyngen reknast å bestå av Drikkevareindustri, Næringsmiddelindustri og Jordbruk. Florø Nordfjord Matproduksjon er særleg viktig på Jæren, men står også sterkt på andre deler av Vestlandet, for det meste i midtre og indre deler av kvart fylke. Førde Høyanger Sogndal/ Årdal Matklyngen er stor; med over sysselsette på landsbasis; godt over halvparten i jordbruket. Bergen Voss Nasjonalt har jordbruk og næringsmiddelindustri størst betydning i Trøndelag og på indre Austlandet, medan drikkevareindustrien er meir jamnt fordelt mellom landsdelane. Haugesund Odda Sunnhordland Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 10
11 Andre grupper av næringar Kristiansund Kartet viser utbreiinga av teknologiindustrien på Vestlandet. Surnadal Teknologiindustrien reknast å bestå av Maskinindustri, Metallvareindustri, Elektroteknisk og elektronikkindustri og Instrumentindustri. Ulsteinvik Ørsta/ Volda Ålesund Molde Sunndalsøra Teknologiindustrien har ein særleg sterk posisjon på Jæren, og til dels på Sunnmøre og nokre stader i Romsdal, Sogn og Hordaland. Florø Førde Nordfjord Sogndal/ Årdal Næringa er om lag like viktig i alle landsdeler unnateke Nord- Norge, der berre metallvareindustrien har nokon større betydning. Instrumentindustrien er den mest konsentrerte, med aller sterkast konsentrasjon i Kongsberg. Bergen Høyanger Voss Odda Sunnhordland Haugesund Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 11
12 Kartet viser utbreiinga av plast-, gummi-, møblar- og tekstilindustri på Vestlandet. Denne næringa kallar Selstad for Noen typiske distriktsindustrier, sidan dei i stor grad er lokalisert i distrikta. På Vestlandet er der ein sterk konsentrasjon i Møre og Romsdal, og aller sterkast i Ålesundsregionen. Nasjonalt står Nordvestlandet sterkt i alle tre undergruppene. Elles har tekstilindustrien ein viss betydning i mange deler av landet, møbelindustri manglar nesten heilt i Nord- Norge, og plast- og gummiindustrien er viktig nokre stader rundt Oslo og Trondheim. Kristiansund Molde Ulsteinvik Ålesund Ørsta/ Volda Nordfjord Florø Førde Sogndal/ Årdal Høyanger Surnadal Sunndalsøra Voss Bergen Sunnhordland Odda Haugesund Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 12
13 Regionar - LA og ABS Dei fleste kommunar er del av ein felles arbeids-, bustad- og servicemarknad (ABS), saman med andre kommunar. Med forbetra vegar og andre kommunikasjonar vert ABS- regionane stadig større. Stadig færre kommunar kan seiast å utgjere bustad- og arbeidsmarknader åleine. Svært få, om nokon, kommunar utgjer ein ABS- region åleine. Bu- og arbeidsmarknadsregionar LA- regionar : Dersom regioninndelinga berre er basert på data om arbeidsmarknaden (pendling og reisetid) kan den kallast bu- og arbeidsmarknadsregionar. Desse vert definert hovudsakeleg med tekniske/ statistiske kriteriar, utan stor grad av skjønnsmessige vurderingar. Dei fleste slike regionar vil vere i stadig utvikling og regioninndelingane må reviderast ofte om dei ikkje skal bli utdaterte. I Regionenes tilstand kallast desse lokale arbeidsmarknadsregionar LA-regionar. Slik NIBR (2002) definerer bu- og arbeidsmarknadsregionane er pendling hovudkriteriet medan reisetidskriterium er nytta til å justere samanslåingane til regionar, og som ei yttergrense for kor langt ein vil strekke regionane. Ut frå ein i utgangspunktet definert senterstruktur har ein formulert reglar der kommunar med meir enn 10 prosent pendling og/ eller mindre enn 30 min. reisetid til eit (større) senter vert rekna inn i dette senteret sin region. Det er 161 slike regionar i Norge, derav 43 i dei fire vestlandsfylka. Mange LA-regionar kryssar fylkesgrenser, og to av dei vestlandske LA-regionane strekker seg inn i ein annan landsdel. LA- regionane gir det mest nyanserte bildet i periferiområda, der dei fleste regionane består av ein eller to kommunar. På den andre sida vil mange regionar med berre ein eller nokre få kommunar vere så små og spesielle at dei har begrensa interesse som regionar. Ei rekkje einkommune- regionar har mindre enn 1000 innbyggjarar, den aller minste er Utsira med rundt 200. Når så mange LA- regionar er svært små, kan samanlikningar mellom dei bli prega av statistiske tilfeldigheiter. På den andre sida gir inndelinga i LA- regionar eit interessant bilde av den faktiske regiondanninga per i dag, der det er svært store forskjellar mellom regionane. Den største storbyregionen i landet (Oslo) består av 33 kommunar med eit folketal på godt over ein million. Dei største LA-regionane på Vestlandet (i folketal, 2004): Bergen: 14 kommunar, innb. Stavanger/ Sandnes: 13 kommunar, innb. Haugesund: 8 kommunar, innb. Ålesund: 8 kommunar, innb. Molde: 8 kommunar, innb. 13
14 Kartet viser Vestlandet inndelt i bu- og arbeidsmarknadsregionar som definert av NIBR/ (2002). Regionnamna på kartet er dei som er nytta av NIBR (2002). Flekkefjord og Hemne/ Snillfjord/ Aure strekker seg inn i andre landsdelar. Vågsøy Ulstein Flora Vanylven Ålesund Smøla Kristiansund Molde Rauma Ørsta/ Volda Norddal/ Stranda Eid/ Gloppen Stryn Hemne/ Snillfj./ Aure Surnadal Sunndal Solund Fjaler Førde Høyanger Masfjorden/ Gulen Fedje Modalen Vik Voss Sogndal Aurland Lærdal/ Årdal Bergen Jondal/ Kvam Austevoll Kvinn- Stord herad Odda Sauda Haugesund Suldal Hjelmeland Stavanger/ Sandnes Eigersund Flekkefjord 14
15 Arbeids-, bustad- og serviceregionar (ABS) Sjølv om det kan vere realistisk at mange kommunar utgjer ein LA-region åleine, tek ikkje den definisjonen omsyn til at alle deler av landet må hente sine tenester ein stad frå. Sjølv om kontakten med det større senteret kan vere begrensa av lange avstandar må også dei mest perifere delene av landet forholde seg til minst eitt større senter. SSB (Statistisk sentralbyrå) utarbeidde i 1999 ei regioninndeling der regionane vart definert etter fleire kriteriar, m.a. arbeidsreiser, og det vart teke omsyn til at kommunen måtte tilordnast eit større senter sjølv om der ikkje var pendling av betydning. Hovudkriteriet er reisetid til næraste senter, men det er også brukt skjønn. SSB kallar desse regionane økonomiske regionar; nokre gongar kallast dei statistikkregionar. I tillegg til kriteriar for pendling, reisetid m.v. er der ei begrensning i at desse regionane skal utgjere NUTS 4- nivået i den europeiske regioninndelinga. Sidan fylka er NUTS 3 kan ikkje NUTS 4 / ABSregionane krysse fylkesgrenser. Arbeids-, bustad- og serviceregionar (ABS) er vanlegvis større enn bu- og arbeidsmarknadsregionane, sidan også handelsomland og servicefunksjonar vert trekt inn. I tillegg til kommunane innan den felles bu- og arbeidsmarknaden reknast kommunar med meir begrensa tilknytting til byen inn i definisjonen av byen sitt omland, delvis skjønnsmessig. Med denne definisjonen betyr historiske og kulturelle band meir, og regionen vil vere noko meir stabil over tid. Det er 89 slike regionar, av dei 20 på Vestlandet. Dei største ABS- regionane på Vestlandet (i folketal, 2004): Bergen: 19 kommunar; innb. Stavanger/ Sandnes: 11 kommunar; innb. Haugesund: 9 kommunar, innb. Ålesund: 11 kommunar, innb. Molde: 9 kommunar: innb. 15
16 Kartet viser Vestlandet inndelt i ABS Arbeids-, bustad- og service -regionar. Kristiansund Regionnamna på kartet er dei som er nytta i Regionenes tilstand. Surnadal Ulsteinvik Ålesund Molde Sunndalsøra Ørsta/ Volda Florø Nordfjord Førde Sogndal/ Årdal Høyanger Voss Bergen Odda Sunnhordland Haugesund Stavanger/ Sandnes Jæren Egersund 16
17 Kartet nedanfor viser bu- og arbeidsmarknadsregionar som definert i Vestlandsutgreiinga. Denne inndelinga skil seg frå dei andre inndelingane ved at ikkje alle kommunar er rekna inn i ein buog arbeidsmarknadsregion, og nokre kommunar reknast til to regionar. Kjelder Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. Tor Selstad m.fl. ØF-rapport nr. 07/2004. Kommunal- og regionaldepartementet/ Østlandforskning. Internett: Vestlandsutredningen. A. Farsund, E Leknes og T Aarethun. Rapport RF 2002/004, Rogalandsforskning. Internett: ( publikasjonar ). Standard for økonomiske regioner. Rapporter 99/6, Statistisk sentralbyrå. Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dag Juvkam, NIBR-rapport 2002:20, NIBR. PANDA (Plan- og analysesystem for demografi, næringsliv og arbeidsmarked). 17
Vestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerArbeidsliv 2014-2030
Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerTalet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.
Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerKonsekvensanalyse Ålvik/ Kvam
Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerAvdeling for regional planlegging
Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske
DetaljerNy region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.
Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy
DetaljerFolketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet
Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerVil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv
Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerKonsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerFylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal
Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerSysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)
Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det
DetaljerOm Fylkesprognoser.no
1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er
DetaljerFordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar
DetaljerProduksjon og ringverknader i reiselivsnæringane
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader
DetaljerFylkesstatistikk 2010
1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14
DetaljerGuri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte
DetaljerNordhordland ein kommune 2020?
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerByen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik
Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir
Detaljer8. Museum og samlingar
Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.
DetaljerRapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule
Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane
DetaljerTabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.
Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerAuka produksjon av nye marine artar i Hordaland
Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg
DetaljerHornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:
DetaljerRegional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen
Regional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen Oddbjørn Bukve Seminar om økonomisk og regional utvikling i Sogn og Fjordane 1850-2000 Stryn 30.1.2014 Disposisjon Annleisfylket Sogn og Fjordane?
DetaljerSaksbehandling kva er no det?
Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket
DetaljerSamla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet:
Dette dokumentet viser datagrunnlaget for Odda sjukehus sitt opptaksområde for 2015, slik det ble utarbeidd våren 2016 for prosjektet «Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan
DetaljerVOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.
VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerNye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018
218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerNye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide
DetaljerRiksregulativet for ferjetakstar - høyring
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerNye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot
DetaljerFinansiering av dei offentlege fagskolane
Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015
Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerUtviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus
Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015
Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide
DetaljerARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008
ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding
Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Statens hus, 29.09.2016 Status nasjonalt og i nabofylka Landet: 138 kommunar har gjort vedtak om samanslåing 72 kommunar blir til 30 kommunar
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
Detaljer2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå
Kulturstatistikk 2009 Statistiske analysar 2. Privat forbruk Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst 2.1. Nokre resultat Forbruksundersøkinga 2007-2009 viser at det gjennomsnittlege forbruket
DetaljerHalsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide
DetaljerAuka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020
VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerKor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen
Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000
DetaljerBakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak:
Saksutredning: VR-sak 16/14: REISEPASSORDNING FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak: 1.
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerPowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.
PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,
DetaljerKulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009
Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål
DetaljerPLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR
PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar
DetaljerHordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen
Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerOmfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland
Omfanget av fysisk aktivitet i grunnskulane i Sunnhordland og Nord Rogaland - Ei kartlegging av bruken av organisert fysisk aktivitet i skuletida utanom kroppsøvingsfaget og friminutta Høgskulelektor Trond
DetaljerI landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når
DetaljerRegional delplan for attraktive byar og tettstader
Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester
DetaljerUTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.
UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerReferat frå folkemøta:
Referat frå folkemøta: Liabygda 17.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 40 personar Hellesylt 18.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 30 personar Stranda 22.02.2016, kl.18.00 20.00, om lag 97 personar Geiranger
DetaljerKONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.
KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over
DetaljerLeverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007
Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerOverføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerFylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.
Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med
DetaljerHandlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015
KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
Detaljer14. Radio og TV. Liv Taule
Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerVegvisar til vilbli.no for rådgivarar
Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra
DetaljerVurdering av allianse og alternativ
Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no
DetaljerOpning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg
Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland
DetaljerKommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015
Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE
DetaljerStatus akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerPlankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
DetaljerEresfjord og Vistdal Statsallmenning
Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og
DetaljerInnleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester
Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og
Detaljer