INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012"

Transkript

1 Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 NHO Mat og Landbruk (Landsforeningen for bedrifter i matindustri og landbruk) har følgende innspill til Jordbruksoppgjøret Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og dette vil være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som styrker konkurransekraften, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene la 20. februar frem en foreløpig rapport som viser at lønningene i Norge også i 2011 steg mer enn hos våre handelspartnere. En særnorsk lønns- og kostnadsutvikling gir betydelig utfordringer for konkurransekraften til norsk matproduksjon, og må i økende grad legges til grunn ved utforming av fremtidig politikk og rammevilkår. Både i verdikjeden for mat og skog. 1) Økende import, svekket prisuttak og fallende produksjon 2011 resulterte i rekordhøy import av landbruksvarer, med en økning på 13 % i importverdi fra året før. Økningen skyldes både økt import innenfor kvoter, men også økende import til full toll. RÅK, bakerbransjen og store deler av frukt og grønt har i mange år vært eksponert for betydelig importkonkurranse, mens det de siste årene også har vært en betydelig økning i importen på sektorer som tidligere var beskyttet, jf. meierisektoren. I tillegg er tollvernet for flere kjøttslag også utsatt, da det ikke lenger gir beskyttelse fra land med GSP preferanse. Økende import resulterer i stagnerende og fallende markedsandeler for norske varer og er et faresignal. Det sier noe om en verdikjede som i økende grad konkurranseutsettes, men som ikke er konkurransedyktig. Økende import betyr også reduserte volum til bearbeiding i industrien, da eksportmulighetene er begrenset. Reduserte volum øker enhetskostnader, som ytterligere forverrer konkurransesituasjonen. Norge har i dag mulighet til å benytte både krone- og prosenttoll. Bruk av dette handlingsrommet forutsetter en helhetlig vurdering av mulige konsekvenser og at andre tiltak er vurdert.

2 2 Det er prisuttak til forbruker som er grunnlaget for å dekke inn kostnader, og sikre et eventuelt overskudd for alle leddene i verdikjeden. Økende konkurranse vil også reflekteres i begrensninger på prisuttak. Dette er merkbart spesielt innenfor frukt, grønt og bearbeide potetprodukter, men også kjøtt der prisene til forbruker har falt for både storfe, svin og fjørfe. Dette er på kort sikt bra for forbrukerne, men all den tid produksjonskostnadene øker, må det over tid legges til grunn at disse kostnadene blir dekket inn. Over tid må det altså skapes rom for inntektsutvikling, og/eller kompensasjon for økte kostnader. Parallelt fortsetter trenden med fallende og stagnerende produksjon innenfor store sektorer som storfekjøtt og norsk kornproduksjon. Til tross for noe økte målpriser på både storfe og korn de siste årene kan det synes som dette ikke er nok for å øke interessen for å øke produksjonen. Det er et tydelig signal om at primærprodusenten ikke finner grunnlag for å satse, investere og bygge ut produksjonen i takt med etterspørselen i markedet. Stagnerende og fallende råvareproduksjon tilsier at økonomien må styrkes for å gi stimulans til økt produksjon. Økonomien kan styrkes enten ved økte priser på råvaren, økte overføringer eller reduksjon av kostnader i råvareproduksjonen. I tillegg til å styrke økonomien må en løpende vurdere å styrke de virkemidlene som gir incentiver til å produsere råvarer av riktig kvalitet. Jordbruksoppgjøret må i økende grad forhandles innenfor en erkjennelse av at verdikjeden preges av økende import, svekket prisuttak og fallende produksjon. Økende import og lav lønnsomhet må møtes offensivt med å utnytte det handlingsrommet som finnes i å redusere kostnader og styrke markedsprisuttaket. Kraftfôr utgjør en betydelig del av kostnadene i husdyrproduksjonen. NHO Mat og Landbruk ber om at det opprettes en arbeidsgruppe som drøfter utfordringene i norsk kornproduksjon, inklusive en drøfting av spørsmålet om reduksjon i norske kraftfôrpriser. 2) Behov for å redusere kostnader og øke konkurransekraften i alle verdikjeder Behovet for å dekke inn kostnadsøkninger og sikre en bærekraftig produksjonsøkonomi er viktige årsaker til økte målpriser i de ulike produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at økt pris til forbruker har vært mulig. De siste årene har dette bildet blitt mer nyansert, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Prisutviklingen fremover må derfor følge prisutviklingen hos våre handelspartnere. De siste årene har vi sett antydninger til en trend med økte priser på de internasjonale jordbruksråvaremarkedene. Dette betyr både økte priser for noen innsatsråvarer, men også en mulighet for noe høyere prisuttak i Norge, for enkelte varer. Med en lønns- og kostnadsutvikling som overstiger våre konkurrentland tror likevel ikke NHO Mat og Landbruk at lønnsomheten på ulike ledd kan sikres ved hjelp av økt prisuttak i markedet alene. NHO Mat og Landbruk mener derfor at økte budsjettmidler er nødvendig enten som direkte inntektsstøtte eller for å redusere kostnadene i verdikjeden. I diskusjonen rundt behovet for økt budsjettstøtte er det relevant å ta med seg at budsjettstøttens realverdi, dens andel av BNP og hva den utgjør av produksjonsinntektene til primærprodusent har falt de siste årene. Reduksjon av kostnader tidlig i verdikjeden har gjennomgående effekt Å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden kan bidra til å redusere kostnadsnivået i hele verdikjeden. Innkjøpt kraftfôr utgjorde 26 % av de samlede kostnadene i primærproduksjon (i

3 3 2010) og 56 % (i 2009) av de variable kostnadene i jordbruk. En reduksjon av kraftfôrprisene vil derfor være et viktig bidrag for å redusere kostnadsnivået i kjøtt- og melkeproduksjon. På den andre siden er korn- og kraftfôrpolitikk en fundamental del av norsk landbrukspolitikk, og eventuelle endringer i kraftfôrpris må nøye vurderes opp mot dynamikken i verdikjeden og nettoeffekten av tiltaket. NHO Mat og Landbruk foreslår derfor å sette ned et utvalg som drøfter disse problemstillingene. Skatt, avgift og gebyr Skatt er tradisjonelt ikke en del av jordbruksoppgjøret. Samtidig er det en kjensgjerning at denne type virkemidler har en direkte effekt på økonomien og vil derfor være en direkte stimulans til produksjon. Avgifter og gebyrer som legges på ulike ledd i verdikjeden bidrar til å øke kostnadene. Dette er kostnader som i utgangspunktet bør kunne tas ut i markedet og belastes ferdigproduktet, men som indikert over er mulighetene for økt prisuttak i sluttmarkedet etter hvert begrenset, som følge av spesielt den økende importkonkurransen. Det betyr at avgifter og gebyrer konkurrerer med andre prispåslag, som går til dekke ordinære produksjonskostnader, og som bidrar til å sikre en inntjening på de ulike ledd i verdikjeden. Samtidig er både skatt og avgift et område med noe handlingsrom i forhold til internasjonale avtaleverk på landbrukssiden. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at partene i jordbruksavtalen utnytter de mulighetene som ligger i å endre skatte- og avgiftsregimet. 3) Kjøtt og egg Styrke økonomien i grovfôrbasert kjøttproduksjon Norsk storfekjøtt har den laveste dekningsgraden blant kjøttslagene, og underskuddet av norsk storfekjøtt ser ut til å øke. Til tross for tiltak som har bedret økonomien de senere år, har ikke det vært nok til å stabilisere og øke produksjonen. NHO Mat og Landbruk har gitt sin støtte til produksjonsmålet i den nye meldingen. Dette må nå følges opp med tiltak som direkte stimulerer til økt produksjon av storfekjøtt. Utfordringene er også de samme i produksjon av sau- og lammekjøtt. Størsteparten av storfekjøttet kommer fra besetninger som produserer melk. En bærekraftig økonomi i melkeproduksjon er derfor en forutsetning for å sikre fremtidig tilførsler av storfekjøtt. For å stimulere til økt produksjon av storfekjøtt/ammeku er det nødvendig med tiltak som direkte bedrer økonomien og slik stimulerer til økt produksjon. Kjøttkontrollgebyr Matproduksjonsavgiften ble tatt bort med virkning fra Slakterienes utgifter til kjøttkontrollgebyr ligger etter dette i størrelsesorden 90 millioner kroner / år. I henhold til EØSavtalen skal faktiske utgifter til kjøttkontroll dekkes av virksomheten. Måten dette gjennomføres på er opp til det enkelte medlemsland; i Norge betaler virksomheten i forhold til planlagt medgått tid, andre land har en sum pr. dyreslag pr. hode. Den norske måten å beregne gebyr på gir overhodet ikke kjøttkontrollen incentiv til effektivisering. Prosjektet Framtidsretta kjøttkontroll som nå er under iverksetting og delvis utprøving forutsettes å gi både en mer målrettet og mer kostnadseffektiv kjøttkontroll. Inntil dette er på plass, ber NHO Mat og Landbruk om at den offentlige kontrollen effektiviseres for slik å få ned kostnaden for kjøttindustrien. Kjøttindustrien forutsetter videre at bortfall av matproduksjonsavgift ikke erstattes av nye gebyrer.

4 4 NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med effektivisering av kjøttkontrollen fortsetter, og at det gjennomføres tiltak som reduserer kjøttindustriens kostnader. Fjerning av telledatoer Ved søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid skal status for deler av foretakets virksomhet dokumenteres, herunder antall dyr på gitte tidspunkt. Dagens systemer og valg av telledato medfører opphopning av tilførsler av slakt, noe som er uheldig for utnytting av industriens kapasitet samt etterspørselen i markedet. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at det settes fortgang i utviklingen av andre metoder for å registrere husdyrholdet i hvert foretak, slik at utmålingen av husdyrtilskudd m.m. baseres på løpende registrerte husdyr gjennom året. NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med omlegging av registrene for husdyrhold fremskyndes, slik at systemets virkning på tilførsler av slaktedyr samstemmer bedre med industriens kapasitet og etterspørselen i markedet. 4) Melk Melkeproduksjonen har en sentral plass i norsk matproduksjon. Den er til stede over hele landet og står for en vesentlig del av arealbruken, sysselsetting og verdiskapning i landbruket. Denne realiteten tilsier at det er avgjørende å sikre et godt økonomisk grunnlag for melkeproduksjonen. Som tidligere kommentert er også en bærekraftig økonomi i melkeproduksjon sentralt for tilførslene av storfekjøtt. Konkurransen på melkesektoren har økt betydelig. Importen av meieriprodukter økte i volum til tonn i En økning med 26 % sammenlignet med Korrigert for den spesielle situasjonen for smør var veksten 17 %. Spesielt importen av ost og smaksatte produkter økte betydelig. Denne situasjonen understreker den reduserte effekt tollvernet har spesielt innen RÅK området og på ostesektoren. Den betydelige veksten i importen av ost med full toll, viser at dagens bruk av kronetoll ikke gir den forutsigbarhet et tollvern må ha. NHO Mat og Landbruk viser videre til at Norge i eksisterende WTO forpliktelser har et handlingsrom til å benytte enten krone- eller prosenttoll. Konkurransesituasjonen tilsier at bedring av økonomien i melkeproduksjonen primært må skje på annen måte enn å øke prisene. En prisøkning ut over konsumprisindeksen vil ikke være tilrådelig uten at det går ut over volum. Innslagspunktet for avkortning av tilskudd til storfe må heves med minimum 100 % 5) Korn og kraftfôr Utvalg for å øke norskandelen i fôrkornet I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret. Dette er ikke en ønsket utvikling sett fra NHO Mat og Landbruks side. Årsakene til utviklingen er mange. Økt produksjon og forbruk av fjørfekjøtt og dermed etterspørsel etter mer proteinrike varer, er en faktor på etterspørselssiden. Samtidig har vi de siste årene hatt betydelige utfordringer med mykotoksiner i norsk korn. Konsekvensen har vært overlagring norsk korn og større import enn hva som ellers hadde vært nødvendig. Dette bidrar også til å redusere andelen norsk råvare i kraftfôret.

5 5 Årsakene til endringer på tilbudssiden er flere, men redusert og svak økonomi i kornproduksjon og endringer i virkemidlene fra produsert volum til areal, antas å være vesentlige årsaker. En annen faktor er at store deler av jorda drives som leiejord med relativt kortsiktige avtaler. I tillegg kan det pekes på mer konkrete faktorer som manglende sortsutvikling, klimaendringer, manglende grøfting og kalking eller mangel på kompetanse og erfaring hos kornprodusentene. Utfordringene skissert over er mange og til dels komplekse. NHO Mat og Landbruk foreslår derfor at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2011 settes ned et utvalg med mandat om å drøfte tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret. NHO Mat og Landbruk ber om at det opprettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe med mandat å foreslå strategier for hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan møte endringene på etterspørselssiden. Heve kvaliteten på norsk fôrkorn De to siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner, i norsk korn. Selv om havre i utgangspunktet var hovedproblemet, så man høsten 2010 og 2011 også økt omfang i både bygg og hvete. Tiltakene som er gjennomført for å håndtere problemene har medført økte kostnader for både kornprodusent, kornhandler og kraftfôrprodusent. Det har vært uklarhet rundt hvem som har ansvaret for dårlig kvalitet på norsk korn de siste årene. NHO Mat og Landbruk er derfor glad for at markedsregulator våren 2011 avklarte at markedsreguleringen også fremover vil ta ansvar for kvalitetsskapte overskudd. En viktig forutsetning for det var at korn- og kraftfôrbransjen tok ansvar og gjorde hva de kunne for å møte utfordringene. Analyse og trekk i pris for dårlige partier ble første gang gjennomført ved kornhøsten Tiltaket har både bidratt til å gi incentiver ovenfor kornprodusent, og gjort det mulig å grovsortere kornet etter kvalitet. Det siste har igjen gjort det mulig å produsere et kraftfôr med tilfredsstillende kvalitet, til tross for stort omfang av mykotoksiner i både havre, bygg og hvete. Det er viktig å videreføre analyse og trekk for dårlig korn. NHO Mat og Landbruk mener det ikke er grunnlag for en ytterligere prisdifferensiering mellom havre og bygg, men at dagens prisforhold kan videreføres. De langsiktige effektene for norsk korn og kraftfôrproduksjon av mykotoksiner og tiltakene som er gjennomført, er noe uklare. Det kan derfor være rimelig at også disse problemstillingene inngår som en del av mandatet til arbeidsgruppen foreslått ovenfor. Omfanget av mykotoksiner i norsk korn påvirker etterspørselen for norsk korn, og berører hele verdikjeden inklusive markedsordningen. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at mandatet til utvalget som skal drøfte hvordan øke andelen norsk korn i kraftfôret også drøfter disse problemstillingene. Prisforholdet mellom havre og bygg kan videreføres på dagens nivå. Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet.

6 6 Over- og underskuddsområder De senere årene har spørsmålet om tilgang på korn i over- og underskuddsområder flere ganger stått høyt på dagsordenen. Både situasjonen med høye verdensmarkedspriser, og til dels over norsk pris, samt utfordringene som følger av høyt innhold mykotoksiner har aktualisert spørsmålet om hvordan fordele norsk korn mellom over- og underskuddsområder. NHO Mat og Landbruk mener at utvalget også bør drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn, spesielt utfordringer som følger av ulik tilgang fôrkorn i over- og underskuddsområder. Styrking av prisnedskrivingstilskuddet til korn Midler over budsjett kan brukes på flere måter. Tiltak som reduserer kostnadsnivået tidlig i verdikjeden vil gi effekt i flere ledd, og er derfor å foretrekke. Prisnedskriving (PNS) til norsk korn er ett alternativ ved at det reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet til videreforedling. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. En eventuell økning i kornpris må kompenseres for ikke å svekke konkurransekraften i de kraftfôrkrevende produksjonene. Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å: redusere kostnadene i kraftfôrbaserte produksjoner, og slik styrke konkurransekraften gi mulighet for bedret kornøkonomi uten å øke kostnadene i norsk husdyrproduksjon Øke stimulansen til drenering Økningen i avlingsnivået har stagnert. Årsakene til dette er flere, og omtalt ovenfor. Svak økonomi i kornproduksjonen antas også å være noe av årsaken til at omfanget av drenering og grøfting er mindre enn behovet. En annen faktor er at store deler av jorda drives som leiejord med relativt kortsiktige avtaler. Å grøfte er en betydelig investering som avskrives over flere år. Parallelt kan det virke som om vi går mot et fuktigere klima, som alene taler for økt innsats ift drenering av jordressursene. Grøfting kan også være et bra miljøtiltak, da det gir mindre avrenning av både næringsstoffer og jord. En generell forbedring av kornøkonomien vil bidra til dette, men også andre mer direkte virkemidler bør vurderes. NHO Mat og Landbruk ber om det vurderes virkemidler som møter utforinger knyttet til jordforbedring. Plantevernmiddelavgiften Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener derfor at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Provenyinntektene til staten er på om lag 60 mill. kroner og vil redusere kostnadene i verdikjeden tilsvarende.

7 7 Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden. Fraktordningene Innledningsvis vil NHO Mat og Landbruk understreke at vi stiller oss bak målet om et landbruk i hele landet. Av det følger at vi ser behovet for og ønsker fraktordninger på korn og kraftfôr som bidrar til å jevne ut fôrkostnader i ulike deler av landet. Videre er vår generelle holdning at fraktordningene må utformes slik at de legger til rette for en mest mulig rasjonell kornstrøm i overskuddsområdet og mellom over- og underskuddsområdene. Samtidig forutsetter vi at ordningene utformes slik at de ikke virker konkurransevridende. NHO Mat og Landbruk stiller seg bak målet om et aktivt landbruk i hele landet, og dermed behovet for fraktordninger som bidrar til å jevne ut fôrkostnadene. Fraktordningene må innrettes slik at de stimulerer til en mest mulig rasjonell kornstrøm, og slik at de ikke virker konkurransevridende. Arbeidsgruppen som har drøftet endringer i fraktordningene på korn og kraftfôr har blant annet foreslått endringer i sonefrakt/innfrakt og stedfrakt. NHO Mat og Landbruk mener at disse to forslagene i for liten grad er drøftet og at konsekvensene av endringsforslagene er uklare. NHO Mat og Landbruk har derfor ikke et godt nok grunnlag til å ta stilling til forslagene, og ber partene drøfte disse problemstillingene videre før endringer gjennomføres. 6) Grøntsektoren Grønnsaker, frukt og bær samt blomsterproduksjon utgjør ca. 15 % av produksjonsverdien i norsk jordbruk. Næringen har i mange år hatt økende import og en utfordrende konkurransesituasjon der det for mange produkter er prispressende import ved full toll. Uttak av avtalte målprisen har derfor vært vanskelig. Utfordringene som gjelder for grøntsektoren er i all hovedsak identisk med øvrige næringer i jordbruket, men enda mer presserende. Problemstillingene rundt bruk av mulighetene som ligger i tollvernet og eventuell økt bruk av budsjettstøtte er derfor tiltak som er enda mer aktuelle. Med bakgrunn i en meget utfordrende konkurransesituasjon med betydelig import- og prispress mener NHO Mat og Landbruk at det må settes av økte budsjettmidler til grøntsektoren. Midlene kan innrettes både for å kompensere for manglende prisuttak, innfrakttilskudd, produktutvikling, markedsintroduksjon og informasjonsarbeid samt energirådgivning i veksthusnæringen. 7) Potet og bearbeidede potetprodukter Styrking og sikring av norsk potetproduksjonen Fra år 2000 til 2010 har antallet produksjonsenheter falt fra ca enheter til ca enheter, og satt potetareal har i den samme perioden falt fra ca dekar til ca dekar. Konsumet av norskproduserte matpoteter har i samme periode falt som følge av økt import av ulike matpotet sorter og endringer i forbruksmønster. Denne utviklingen er bekymringsfull og den kan forventes å akselerere etter hvert som nye generasjoner tar over gårdsdriften. Foredlingsindustrien i Norge er bekymret for denne utviklingen og at svikt i tilgangen på poteter med riktig kvalitet kan bli en stor

8 8 utfordring i fremtiden. Det er nødvendig å gjøre flere tiltak for å styrke økonomien i norsk potetproduksjon. NHO Mat og Landbruk ber om at det settes av midler for å styrke økonomien i norsk potetproduksjonen. Dette både for å møte den økende importkonkurransen, og for å sikre industriens fremtidig behov for råvareleveranser. 8) RÅK-ordningen RÅK- ordningene skal bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på bruk av norske jordbruksråvarer. En utvikling der norske priser på jordbruksråvarer stiger mer enn i EU vil forverre konkurransekraften til norsk matindustri. Innenfor RÅK regimet er det da avgjørende at det settes av tilstrekkelig midler innenfor RÅK ordningen, slik at de ulike virkemidlene faktisk kan utligne råvareprisforskjellene slik at ordningen fungerer i tråd med formålet. Bevilgningene over jordbruksavtalen til RÅK ordningen må følge det faktiske behovet for kompensasjon i RÅK industrien. 9) Velferdsordningene Velferdsordningene med landbruksvikar, avløsning ved sykdom og ferie/fritid er viktige for den enkelte primærprodusent. Det gir mulighet for arbeidsvilkår som tas for gitt i det øvrige arbeidslivet. Både for dagens produsenter og fremtidig rekruttering er det derfor avgjørende at ordningene med avløsning gis rammer som gjør at de fungerer etter hensikten. Det innebefatter både at tilskuddene følger lønns- og kostnadsutviklingen, og at forskrifter og regelverk oppdateres slik at det følger opp endringer i tilskytende regelverk. For en mer detaljert gjennomgang av behov for tilpasninger og endringer i de ulike ordningene viser NHO Mat og Landbruk til innspillene fra Norske Landbrukstjenester. Tilskuddene pr årsverk landbruksvikar, pr. dag under sykdom og tilskudd ved ferie/fritid må følge den generelle kostnadsutviklingen. Videre må regelverket og rammene for vikar- og avløsertjenestene oppdateres i tråd med endringer i tilskytende regelverk. 10) Skatt Økt behov for investeringer-likestilling av EPF og AS Det er et betydelig behov for investeringer i både jord- og skogbruksnæringen. Foretak i jord- og skogbruk er i all hovedsak organisert som Enkeltpersonforetak(EPF). Der AS har mulighet til å "spare" et overskudd med 28 % flat beskatning, har EPF i dag en løpende beskatning, som kan gå opp til 51 %. Foretak i landbruket har som følge av Konsesjonsloven på sin side begrenset mulighet for å endre selskapsform til AS. På denne måten har EPF, og da spesielt foretak i landbruket, dårligere rammevilkår for å investere i videre drift. For å stimulere og styrke grunnlaget for fremtidig næringsaktivitet med utgangspunkt i jord og skogressursene ber NHO Mat og Landbruk om at

9 9 avtalepartene arbeider for endringer i skatteregimet som bidrar til å likestille EPF med AS, når det gjelder rammevilkårene for nye investeringer. 11) FoU Utfordringene slik de er oppsummert innledningsvis indikerer et tydelig behov for ekstra innsats på mange områder. Innovasjon er ett område som kan bidra til å videreutvikle konkurranseevnen til norsk matindustri, og dermed verdikjeden sett under ett. Det omfatter både teknologinyvinninger og arbeidet opp mot markedet og forbrukerne. For å realisere noe av dette potensialet for innovasjon må det til både nyskaping, langsiktighet, ressurser, kompetanse og tverrfaglig samarbeid mellom flere type foretak/bedrifter og forskningsmiljø. NHO Mat og Landbruk mener at en av de største utfordringene verdikjeden for mat står ovenfor, også kunnskapsmessig, er hvordan styrke norsk kornproduksjon. Vi foreslår derfor at det utformes en felles FoU strategi, jf. også forslaget om å opprette en arbeidsgruppe for å drøfte ulike utfordringer vedrørende korn- og kraftfôrproduksjon. Det bør utformes en felles FoU strategi for å styrke norsk kornproduksjon 12) Tilskudd til nærings- og miljøtiltak til skogbruket (NMSK-midlene) Økning i bevilgningen til langsiktige investering i skogbruket Det gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogbruksplanlegging. Tilskudd til disse tiltakene virker sterkt aktivitetsfremmende og legger derfor til rette for å øke hogsten og dermed sikre skogindustrien lokalt råstoff. Nivået på de langsiktige investeringene i skogbruket er for alt for lavt og den samlede rammen står ikke i forhold til behovet. Dette gjelder spesielt områdene planting, ungskogpleie og bygging av skogsveger. Økt satsing på oppbygging av kvalitetsskog som klimatiltak og framtidig verdiskaping er nødvendig. Økt bruk av skogfond er også et viktig bidrag. Samtidig vet en ut fra tidligere erfaringer at direkte tilskudd virker og er helt avgjørende hvis skogkulturaktiviteten skal økes. Disse tilskuddsmidlene bidrar også til økt avvirkning i tråd med etterspørselen etter råstoff fra skogen og tilrettelegging for økt bruk av tre og bioenergi. For å stimulere til å øke aktiviteten på de langsiktige investeringene i skogbruket som skogkultur og vegbygging m.m. ber NHO Mat og Landbruk om en betydelig økning i bevilgningen til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Med vennlig hilsen NHO Mat og Landbruk Gaute Lenvik Adm. direktør André Monsrud Fagsjef næringspolitikk

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Til partene i jordbruksforhandlingene 2014 Vår dato 19.3.2014 Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Matindustrialliansen (MiA)

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Befolkning (antall) Driftsenheter (antall) Verpehøner (antall) Slaktekyllinger (antall) Gris (antall) Sau (antall) Øvrige

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten

Detaljer

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Saknr. 14/10134-3 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Presentasjon ved Jørn Rolfsen Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 14.10.2015 Tema for presentasjonen Om Samfunnsoppdrag Rolle og rammebetingelser Verdikjedende Virkemidler i landbrukspolitikken den norske

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og 11.12.2013 Sak: 83/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/13680 Tittel: Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Melding til Stortinget om landbruk og mat. Norturas innspill til meldingsarbeidet :

Melding til Stortinget om landbruk og mat. Norturas innspill til meldingsarbeidet : Vedtatt i Norturas styremøte 2. Juni 2010 Melding til Stortinget om landbruk og mat Norturas innspill til meldingsarbeidet : Landbruks- og Matdepartementet arbeider med Melding til Stortinget om landbruk

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 160 års jubileum til jernbanen til Mjøsa

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer