Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011

Transkript

1 1 av 16 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud Deres dato Deres referanse Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011 Uttalelsen er basert på fylkesstyrets og korn-, grønt og miljøutvalgets holdninger. I tillegg til innspill fra 14 lokallag, Østfold Bygdeungdomslag og 13 produsentlag/avlslag/organisasjoner Uttalelsen er bygd opp etter mal fra Norges Bondelag. Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene Innledning; Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene Generelle betraktninger Pris Budsjettoverføringer Skatt/avgift/avskrivninger Næringsutvikling og kapitaltilgang Miljø og økologisk landbruk Velferdsordninger Korn og kraftfôr Melk Kjøtt og egg Grønnsaker, frukt og potet Annet Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse: Morstongveien 29 Morstongveien ostfold@bondelaget.no 1850 SLITU 1859 SLITU Østfold Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto: bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no

2 Norges Bondelag 2 av Innledning; Matproduksjon må være den viktigste oppgaven for norsk landbruk. Dette blir særlig viktig med en økende befolkning, og stigende priser på verdensmarkedet. Videre ser vi viktigheten av at alle land tar ansvar for egen matproduksjon. 2. Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene 1. Alle produksjoner har lik rett til inntektsutvikling som andre grupper. 2. I alle produksjoner må økonomien styrkes, særlig innenfor de kraftfôrbaserte og korn 3. Tetting av etterslep fra 2010, gjelder særlig de kraftfôrbaserte og korn. 4. Øke investeringsvirkemidlene og rentestøtten. 5. Økte velferdsordninger, som også er et viktig element i forhold til rekruttering. 6. Ordninger som stimulerer til økt grøfting 7. Tilgangen på effektive plantevernmidler må bedres, særlig i småkulturer. 8. Øke potten til forskning, forbedrede analysemetoder og veiledning, særlig innenfor problematikken rundt mykotoksiner. 3. Generelle betraktninger Østfold har de siste årene kommet dårligere ut enn andre områder fordi våre hovedproduksjoner er korn og kraftforbaserte husdyrnæringer. Det må være et grunnleggende prinsipp om at det må lønne seg å ta i bruk arealene for produksjon av mat og fôr. Hovedandelen av Østfoldjordbruket består i dag av deltids kornbruk på daa. Denne brukstypen har i dag svært dårlig lønnsevne og klarer heller ikke å investere for å møte fremtidige utfordringer. Dette er svært bekymringsfullt og er ikke forenlig med behovet for en økt kornproduksjon med større fokus på kvalitetsproduksjon. Det er av avgjørende betydning at grunnlagsmaterialet, herunder utvalget til referansebruka, gir et korrekt bilde av virkeligheten slik at man får et balansert oppgjør som sikrer våre krav. Det må tas større hensyn til effekten av mekanismer som tapper næringa for kapital, eks. jordleie, kvoteleie, kvotesalg. Det er viktig med stimuleringstiltak som sikrer rekruttering inn i næringa

3 Norges Bondelag 3 av 16 En ytterligere forsterkning av kanaliseringspolitikken vil øke miljøproblemene, særlig knyttet til vann i fylket. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsbildet særlig for kunstgjødsel og importerte kraftfôr råvarer. Bondelaget må derfor sikre seg rett til reforhandling dersom forutsetningene endres vesentlig gjennom året. 4. Pris Etter vår mening er det særlig viktig at etterslepet må tettes. Det er vanskelig å si noe om kostnadsveksten som kommer, men det er grunn til å anta at prisene innenfor innsatsmidler som gjødsel, kraftfôr og drivstoff vil øke. Det signaliseres også økt rentenivå. Det er viktig at målprisene løftes, og at markedsregulator greier å ta dem ut. Prisøkningen må komme bonden til gode og ikke bli borte på veien. Vi mener det er av avgjørende betydning å beholde importvernet og markedsreguleringen. 5. Budsjettoverføringer Styret i Østfold Bondelag prioriterer; Prisnedskriving det forutsettes at prisnedskrivingen på korn minst videreføres på dagens nivå. Østfold Bondelag krever at det innføres grunntilskudd for svine- og fjørfekjøtt. o Prisnedskrivingstilskudd (pns) kontra grunntilskudd kjøtt: Det bør tas en gjennomgang av prisnedskrivingsordningen og fraktordningen for korn og kraftfôr. Ordningen kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene ligger rundt norsk engrospris eller høyere. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere en slik situasjon. Vi mener derfor at det kan være mer formålstjenlig å bruke grunntilskudd for kjøtt, enn pns, når økte kraftfôr kostnader skal kompenseres. Frakttilskudd er likevel viktig for å sikre en mest mulig lik kraftfôrpris i hele landet. Øke rammen for investeringstilskudd og rentestøtte Velferdsmidlene må økes, særlig også med tanke på rekruttering

4 Norges Bondelag 4 av 16 Innretning på virkemidlene Østfold Bondelag ønsker en strukturprofil på tilskudd som reflekterer den faktiske strukturen i Østfoldjordbruket. Selv om budsjettmidler hovedsakelig brukes for å jevne ut forskjeller i inntektsmuligheter i de grovforbaserte produksjonene, er det viktig å merke seg at fjørfeproduksjon og slaktegrisproduksjon utvilsomt bidrar til heltids sysselsetting i kombinasjon med planteproduksjon på mange Østfoldbruk. I disse produksjonene brukes det i dag svært lite budsjettmidler og Østfold Bondelag er bekymret for at inntektsmulighetene i disse produksjonene er i ferd med å falle, samtidig som dette gir press mot krav om økt strukturrasjonalisering og et økende sprik mellom prisnivået for lyst og mørkt kjøtt. Østfold Bondelag mener derfor at det bør brukes budsjettmidler også til kraftfôrbaserte produksjoner, både som husdyrtilskudd (struktureffekt) og kostnadsreduserende tilskudd. Kilde; LMD

5 Norges Bondelag 5 av Skatt/avgift/avskrivninger Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan også gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfond ordningen. Vi har utdypet våre forslag nedenfor; Klima- og miljøfond. Investeringsbehovet for klima-/ miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfond modellen; den delen av inntekten som avsettes til klima-/miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Den skattefrie andelen av utbetalt klima-/miljøfond bør være 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med fondet gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Forslag til fondsordning for vedlikehold av dyrket mark. Østfold Bondelag er opptatt av problematikken med stadig mer bortleid areal, og mangelen på vilje til å vedlikeholde jorda. Med høye kostnader på grøfting, og høye leiepriser er dette vanskelig å imøtekomme for brukeren. Svært få grunneiere er villige til å bruke leieinntekten til slike arbeider, og vi ser at jorda forfaller. o Østfold Bondelag foreslår en fondsordning der grunneieren er pliktig til hvert år å sette av et beløp på minimum 25 kr pr dekar, maksimum 100 kr pr dekar. Dette skal altså dekkes av grunneieren, og skal tas av leieinntektene for dem som bortforpakter jorda. Pengene settes da av på et fond tilknyttet hvert bruk, uten beskatning. Avskrivinger Økt avskrivingssats fra 4 til 8 % for driftsbygninger i landbruket. Avskrivingssatsen i større grad enn i dag bør gjenspeile bygningens reelle levetid. Avgifter; landbruket møter stadig økende avgiftskrav, det er viktig at disse kostnadene synliggjøres og kompenseres. Særlig innfor miljø og klima pålegges landbruket nye avgifter, eksempelvis CO2 avgiften for propan og avgiften på plantevernmidler. Slike avgiftsmidler må tilbakeføres til ordninger med klimaeffekt for eksempel støtte til bioenergianlegg, eller forskning. Kadaverhentordningen Østfold Bondelag krever at kadaverordningen skal omfatte alle dyreslag. I dag er ikke fjørfe en del av ordningen. Fjerne dokumentavgift på næringsdelen ved generasjonsskifte. Dette er en kostnad som kan bli betydelig, og særlig ramme unge bønder som vil inn i næringa.

6 Norges Bondelag 6 av Næringsutvikling og kapitaltilgang Investeringsvirkemidler - Det viktigste er å øke rammen både for tilskudd og rentestøtte. Alle skal ha lik rett til å søke på disse midlene. Forvaltningen bør bli hos Innovasjon Norge, men kunnskapen rundt at dette er politiske virkemidler må økes. Måleverktøyene til Innovasjon Norge må tilpasses dette. Andre poster under LUF Østfold Bondelag er opptatt av at næringa skal gis muligheten til å utvide og utvikle sine bedrifter. Viktige momenter for slik satsing er at det er en aktiv gårdsdrift i bunnen. Vi ser også at tilrettelegging for satsing på nye næringer er viktig i et rekrutteringsperspektiv, og for å skape flere arbeidsplasser og økt aktivitet på gården. Virkemidlene må innrettes på en slik måte at vi sikrer en stadig profesjonalisering av både tjenestene og produktene som utvikles med utgangspunkt i gården og bondens ressurser. Tiltak for å redusere beiteskader av gjess Østfold er nå i gang med å se på omfanget av beiteskader etter gjess i fylket. Og en forvaltningsplan er på trappene. Det er viktig at evt. flere fylker kan få dra nytte av den ordningen som ligger der i dag, og at det blir synliggjort fra forhandlingsutvalget at behovet vil være økende fremover, både til forskning og tiltak. Inn på tunet arbeidet og samarbeidet med KSL Matmerk og LHMS må fortsette, og ha rammer til å videreføre det viktige arbeidet med kvalitetssikring av tilbudene og kursvirksomhet ut til bonden på dette tema. o Potten med nasjonale IPT midler beholdes o Inn på tunet løftet sørge for midler til en evaluering med henblikk på om flere varige IPT tilbud blir opprettet. o Ny handlingsplan må utarbeides når landbruksmeldinga er på plass Reiseliv Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv ble i sin tid utarbeidet av avtalepartene. Viktig at næringa har eierskap til programmet, og at det videreføres med 25 millioner. Programmet må gjøres mer kjent. Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk viktig å opprettholde støtten til Bondens marked. Videre er vi opptatt av vekstsatsing for å gjøre matspesialitet bedriftene mer robuste og markedsrettede. Matnavene er viktige kunnskapsformidlere og må beholdes. Midler fra ordninga må i størst mulig grad komme primærleddet til gode Bioenergi er, og må være et satsingsområde for landbruket, i tiden fremover. Potten må økes, og arbeidet må intensiveres ytterligere. o Videreføre tilskuddordningen til flis o Gode rammevilkår for biogass som sikrer lokal utnyttig av husdyrgjødsel og biorest. Hest i næring; Det er gode muligheter for sysselsetting, rekruttering og næringsutvikling knyttet til hest. Østfold Bondelag oppfordrer til fortsatt å ha fokus

7 Norges Bondelag 7 av 16 på næringsmessig hestehold både i forhold til skatt og avgift, men ser at det er utfordringer knyttet grensedragning mot privat/hobbyhestehold. 8. Miljø og økologisk landbruk a) Miljø Miljøutfordringene i Østfold er stor. Fylket vårt har vann og vassdrag, med store vannkvalitetsproblemer. Det er ambisiøse målsettinger som skal nås. Vi mener at økt tilskudd og fokus på RMP er det miljøtiltaket som på sikt vil gi det beste resultatet for å bedre vannkvaliteten i alle våre vann og vassdrag. Det er behov for mer midler til miljøtiltak. Avtalepartene må balansere måloppnåelsen opp mot andre mål som landbruket skal dekke. Avtalepartene må løpende vurdere størrelsen på juridiske og økonomiske virkemidler i forhold til gjennomføringen av vanndirektivet. RMP midlene går i Østfold i hovedsak til kostnads/ulempekompensasjon til bønder som får redusert handlefrihet/fleksibilitet gjennom juridiske krav. Norges Bondelag må ha en svært restriktiv linje til å legge flere miljøkrav inn i produksjonstilskuddet. Innføringen av vanndirektivet har som krav at tiltakene skal være kunnskapsbasert og kostnadseffektive. Det legges ned svært stor innsats i ulike forskningsmiljøer for å bidra til at dette skjer. En stor del av denne kunnskapen kan tilskrives eks. MORSA prosjektet i Østfold. Utviklingen på området går fort og det er utfordrende for forvaltningen å ta i bruk den nyeste og beste kunnskapen/metodene. Det er også en treghet hos konsulentbransjen mht. å ta i bruk den nyeste kunnskapen/metodikken. Det er risiko for at landbruket blir pålagt unødvendige kostnader som følge av at ny kunnskap ikke blir tatt i bruk. Avtalepartene må være pådrivere for at dette ikke skjer. Dette har også betydning for miljøvirkemidler over jordbruksavtalen. Informasjons- og utviklingstiltak potten må økes, men det er viktig at midlene kanaliseres til miljørådgiving hos den enkelte bonde. Vi ser at i de tilfeller hvor landbruket og forvaltningen har jobbet sammen for å oppnå resultater er også effektene best. Erfaringer viser at informasjon og kunnskap gir motivasjon. SMIL- midlene - I Akershus og Østfold er kommunenes andel av SMIL-midler svært liten. Med så små midler som kommunene har, vil de ikke være i stand til å satse offensivt for å bøte på miljøutfordringene. Vi mener derfor at potten må økes. Det er viktig at en prioriterer bruk at SMIL-midler til gjødsellager, fangdammer, hydrotekniske anlegg og til stell av kulturlandskapet.

8 Norges Bondelag 8 av 16 Økt grasproduksjon på Østlandet - som et ledd i miljøarbeidet, vil det være en fordel med økt grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer. Gras hindrer avrenning og er et bra miljøtiltak både mht. vannmiljø, klima og kulturlandskap. Husdyrgjødsel. Østfold har stort spredeareal i forhold til mengde husdyrgjødsel. Lokalt kan det likevel være utfordringer knyttet til optimal miljømessig og agronomisk utnyttelse av gjødsla. Husdyrgjødsla bør brukes i vekstsesong og mange bruk har for liten lagerkapasitet. Midler til utvidet lagerkapasitet må derfor prioriteres. Pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Evalueringen som er gjort av denne ordningen peker på at den bør gjøres om til en nasjonal ordning. Imidlertid er hele regelverket rundt organisk gjødsel oppe til revisjon. Dette arbeidet må sees i sammenheng med pilotordningen. Østfold Bondelag foreslår at pilotordningen videreføres ett år til før endelig beslutning tas. b) Økologisk landbruk. Vi er opptatt av at marked og etterspørsel på økologiske varer må samstemmes bedre. Vi mener at markedets kjøpsvilje må være bestemmende for hvor mye man skal satse på økologisk landbruk. Målet må være å dekke markedets etterspørsel, for å motvirke import. Vi ønsker at det skal være et visst sug i markedet etter økologiske produkter. Vi mener at et samarbeid i hele verdikjeden må til, og at man må jobbe med videreutvikling og synliggjøring av produktene gjennom emballasjedesign, distribusjon og informasjonstiltak Det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologiske produksjonen blir samstemte. Beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet til økologisk landbruk på dagens nivå. Vi ønsker at det ved bruk at utviklings- og forskningsmidler prioriteres satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Arealtilskuddet ved økologisk kornproduksjon omgjøres til å gjelde produksjon per kg fremfor areal.

9 Norges Bondelag 9 av Velferdsordninger Lokallagene er splittet i sine prioriteringer i forhold til velferdsmidlene. Men det er enighet om at ingen produksjon skal forfordeles, og forslaget om å kreve spesialeordninger for nystartede husdyrbønder støttes. SLF går mot en ordning med 2 utbetalinger i året, vi mener at særlig nye husdyrprodusenter lider under dette, og at det bør ses på en spesialordning for disse. Videre mener vi at; Avløsertilskuddet må følge kostnadsutviklingen og økes til kr ,- For å ta igjen tapt kostnadsutvikling bør tilskuddet per dag ved sykdomsavløsning økes til kr 1.600,- Tilskudd til avløsning ved sykdom bør ikke avkortes for inntekt utenom bruket Fjerne krav til næringsinntekt for å få tilskudd under sykdom Nedre aldersgrense for avløsertilskudd senkes til 15 år 10. Korn og kraftfôr Vi viser til uttalelsen og beregninger utført av kornutvalget i Østfold og Akershus. a) Målpris Østfold Bondelag mener det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med en kombinasjon av budsjettmidler og markedsinntekter. Østfold Bondelag forventer at kornbonden får samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper blir redusert. Det er viktig at det tas hensyn til et ustabilt prisbilde for gjødsel og diesel noe som må resultere i at det gis muligheter for justeringsforhandlinger dersom kostnadsøkningen blir uforholdsmessig stor. Vi mener at det må brukes budsjettmidler i form av et grunntilskudd pr. produsert kg korn. Et produksjonsavhengig tilskudd vil føre til at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Målprisen på alt korn økes med 7 øre/kg. I tillegg innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg for alt korn.

10 Norges Bondelag 10 av 16 b) Tillegg for matkvalitet Beregninger utført av kornutvalget viser det at kostnadene ved å dyrke mathvete er høyere enn prisdifferansen i dag mellom fôr og mathvete, dette må kompenseres. Målprisen for matkorn må i tillegg økes med 7 øre/kg, for å kompensere for kostnadene. c) Prisnedskrivingstilskudd (pns) for korn, kontra grunntilskudd kjøtt Det bør tas en gjennomgang av prisnedskrivingsordningen og fraktordningen for korn og kraftfôr. Ordningen kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene ligger rundt norsk engrospris eller høyere. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere en slik situasjon. Vi mener derfor at det kan være mer formålstjenlig å bruke grunntilskudd for kjøtt, enn pns, når økte kraftfôr kostnader skal kompenseres. Frakttilskudd er likevel viktig for å sikre en mest mulig lik kraftfôrpris i hele landet. d) Proteinvekster Økt innenlands produksjon av protein er viktig, særlig som vekstskiftekultur, og også som bidrag for å redusere problematikken rundt fusarium, mykotoksiner og andre soppsykdommer. Prisen på oljefrø og erter må derfor økes med 30 øre/kg. e) Genmodifiserte varer Genmodifiserte varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. c) Beredskapslager Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og man er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. Det økende matbehovet verden står overfor er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av mat- og fôrkorn, mener Østfold Bondelag det bør opprettes et beredskapslager for såkorn. Beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret.

11 Norges Bondelag 11 av Melk Melkeproduksjon er en kostnads- og arbeidskrevende produksjon. Næringa har fortsatt et stort investeringsbehov, og opplever en stadig avgang av produsenter. Melk- og storfeproduksjon er særlig viktig i forhold til kulturlandskap og utfordringene knyttet til vannmiljø. Vi viser videre til vår høringsuttalelse i forbindelse med kvoteordningen. Østfold Bondelag krever overgang fra kronetoll til prosenttoll, også for ost og smakssatte melkeprodukter Målprisen på melk bør heves noe Driftstilskuddet til melkebruk bør heves Østfold Bondelag mener intervallet for husdyrtilskudd endres fra 1-16 til 1-25, og fra 26 til 50, for mer å reflektere gjennomsnittsbesetningen, og samtidig må husdyrtilskuddet økes slik at besetninger i det nederste intervallet ikke kommer dårligere ut. Arealtilskudd for gras må ikke innrettes slik at det fører til en ekstensivering av produksjon. Behovet for økt matproduksjon gjør at vi må sørge for at arealene blir brukt effektivt til mat og fôr produksjon. 12. Kjøtt og egg a) Storfe/melk Tilskudd til storfe (ungdyr), som i dag har en sats på 787 kr/dyr for storfe, bør deles i to grupper. En for spesialisert storfekjøttproduksjon og en for melkeproduksjon. Satsen for ungdyr av kjøttfe bør økes betydelig, dels for å styrke økonomien i produksjonen, og dels for å sikre økt produksjon. Ved at en større del av inntekten kommer fra ungdyr, unngår man at produsenter tilpasser produksjonen til i realiteten å bli tilskuddshøsting med svært lav produksjon av kjøtt. Ungdyrsatsen i melkeproduksjon bør sees i sammenheng med tilskudd til melkeku og være på et nivå som bidrar til nødvendig rekruttering av kyr og kostnadsinndekning. b) Sau Sauenæringa i Østfold er en liten næring i vårt fylke, og den opplever også et rovdyrpress. Produksjonen baseres i hovedsak på inngjerdede områder i innmark. Østfold Bondelag mener at telledatoen på sau bør flyttes til 20. aug. Da får man et riktigere tall i forhold til vinterfora produksjonsdyr. Det er viktig at det er de faktiske avlsdyra som får tilskudd.

12 Norges Bondelag 12 av 16 Vi krever dekning på inntil 80% av totalkostnaden til rovviltgjerder. Vi krever at det også gis tilskudd til vedlikehold. Krever en viss økning på målpris. c) Svin Det er en utfordring at det ikke er rene referansebruk på svin, i følge tall fra driftsgranskningene ser man at inntekten kommer betydelig dårligere ut for svinebonden, enn det som er forutsatt i referansebruka. Etterslepet fra 2008 og 2009 er reelt. I svinenæringen er 85 % av de variable kostnadene kraftfôrkostnader, og 98 % av inntektene tas ut i markedet. Det er med bekymring Østfold Bondelag ser en avskalling av antall svineprodusenter i vårt fylke. Krever en økning i målpris på kr 1,50. Grunntilskudd på 20 øre per kg. Viser til tidligere argumentasjon under korn/kraftfor. Østfold Bondelag mener det kan være mer formålstjenlig å bruke grunntilskudd for kjøtt, enn PNS, når økte kraftfôrkostnader skal kompenseres. d) Fjørfekjøtt Matkjedenes dominans er en stor utfordring, kylling har blitt lokkevare, og fører til at pris i butikk ofte kan ligge under engrospris. Kylling og kalkun er ikke en del av markedsreguleringssystemet, og lider av manglende sikkerhetsnett ved overproduksjon. Det er et klart behov for å øke prisene, både i markedet og til produsent. Innføring av konsesjonssaldo over 3 år for kylling og kalkun. Dette vil avhjelpe markedssituasjonen, og sikre full utnytting av produksjonsapparatet. Grunntilskudd på kjøtt per kg innføres for kylling og kalkun. Dette vil være et målrettet tilskudd som kompenserer kraftfôrkostnadene. Det må gis rom for et sikkerhetsnett basert på at prisreduksjon på grunn av markedsoverskudd gis et bunnfradrag på 10 %. e) Egg Eggpris her steget betraktelig i butikk, uten at bondens oppgjørspris har økt. Målprisen på egg må økes med kr 2,50 per kg Tilskudd til verpehøne økes med 2 kr

13 Norges Bondelag 13 av Grønnsaker, frukt og potet Viser til innspill fra felles grøntutvalg i Østfold og Akershus. Produksjonen i Østfold står for en stor del av verdiskapingen fra landbruket. Vi ser at potetnæringen står ovenfor store utfordringer, samt at plantevernmiddelsituasjonen er prekær. Målpris økes med 7% for grønnsaker og 20 øre for potet Plantevernsituasjonen og sortstilgangen må bedres Arealtilskuddet må økes, og alt areal skal være tilskuddsberettiget. Arealtilskudd grønnsaker økes med 100,- kr per daa, og arealtilskudd potet økes med 50,- kr per daa. a) Potet Potetnæringen i Norge er inne i en vanskelig situasjon. Det er en stor utfordring for produsentene å skaffe seg friskt plantemateriale /friske settepoteter. Sortsutviklingen av potet går tregt og vi er i ferd med å få et dårlig utvalg av plantemateriale. Importen på potet er økende, for å møte denne konkurransen må det jobbes mer effektivt med å skaffe frem nye potetsorter. Østfold Bondelag ønsker at det i årets jordbruksforhandlinger settes ned en bredt sammensatt gruppe som kan se på hvordan utfordringene for potetnæringen kan løses, både på kort og lang sikt. Det må skaffes tilveie forskningsmidler som øremerkes til bruk av sortsutprøving av potet i Norge. b) Uholdbar plantevernsituasjon i næringen Flere grøntprodusenter har de siste årene opplevd at en ikke har noen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere næringen. Viktige og effektive plantevernmidler går ut av markedet, eller en opplever økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater på plantevern. Siden vi er i samme klimasone, bør det ligge til rette for at vi kan bruke forskningsresultater over landegrensene. Østfold Bondelag mener at en gjennom årets jordbruksforhandlinger må øremerke midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Det er viktig at arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetoder (integrert plantevern) prioriteres ytterligere. Økte forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa, og nye plantevernmidler må komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, og at konkurransesituasjonen opprettholdes.

14 Norges Bondelag 14 av Annet a) Grøfting Vi viser til miljøutvalgets innspill. God grøftetilstand er en forutsetning for å lykkes med redusert jordarbeiding. Grøftetilstanden i fylkene begynner å bli dårlig og det er behov for en satsing på dette området. RMP programmet for Østfold inneholder forskrifter som krever redusert jordarbeiding om høsten. Kravene forankres i EUs vanndirektiv, noe som medfører ytterlige krav til bønder i områder som drenerer til sårbare vassdrag. I klimakur rapporten fra KLIF pekes det på at grøfting er et godt tiltak for å redusere landbrukets klimagassutslipp. Skal bøndene innfri disse kravene, er det avgjørende å ha godt drenert jord og oppgraderte hydrotekniske tiltak. Innføring av rentestøtte til grøfting er ikke nok til å stimulere til nødvendig utbedring av gamle grøftesystemer. Det er derfor avgjørende å gjeninnføre tilskudd til grøfting. Østfold Bondelag mener at det må innføres støtte til grøfting som dekker 30% av grøftekostnadene. Det må settes ambisiøse mål for satsinga, slik at det fører til en dobling av dagens grøftenivå. Satsingen må være langsiktig. b) Birøkt: Østfold Bondelag mener næringsmessig birøkt bør prioriteres høyere. Østfold Bondelag krever; Øke satsen på produksjonstilskuddet fra kr 300,- til kr 500,-. Øvre grense må flyttes fra i dag 250 kuber til 300 kuber. c) Hjort Hjort er en næring i sakte vekst, og med et utviklingspotensial. Østfold Bondelag mener det bør vurderes å innføre et husdyrtilskudd på linje med sau. d) Bær Østfold Bondelag mener at satsingen på norsk bærforedling må sikres, og at konservesproduksjonen må styrkes. e) Forskning og veiledning Østfold Bondelag mener det må prioriteres bedrede økonomiske rammer for jordnær forskning innen plante- og husdyrproduksjon. Landbrukets mulighet for å tilby samfunnet gode klima- og energiløsninger må synliggjøres. Det er viktig at de tiltakene som settes inn for å redusere klimagassutslippene er effektive, og påfører landbruket så lite kostnader som mulig. Derfor må det settes av mer midler til forskning for å redusere klimabelastningen fra landbruket. Østfold Bondelag mener at det må prioriteres økte rammer for; forskning på kostnadseffektive løsninger på biogass forskning på utfordringene med mykotoksiner forskning på utprøving av plantevernmidler, særlig småkulturer

15 Norges Bondelag 15 av 16 f) Rådgiving Østfold Bondelag mener en fortsatt styrking av veiledningstjenestene i landbruket er avgjørende for å sikre kvalitetsproduksjon. Bonden har stort behov for uhildet rådgiving innenfor investeringer i maskiner og tekniske utstyr. I tillegg til eksisterende veiledning, mener Østfold Bondelag det er behov for å utvide veiledningsapparatet til også å omfatte veiledning og kompetanse ved større bruksutbygginger investeringer i maskiner og teknisk utstyr g) Avlingsskadeerstatning. Beiteskader må også inn under ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap og skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg/rådyr utløser dette ikke lenger noen mulighet for erstatning. Østfold Bondelag mener at produsent som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute, (gjerding) men som likevel opplever skade, må produsenten komme inn under ordningen. h) Rekruttering Østfold Bondelag viser til Østfold Bygdeungdomslags innspill til jordbruksforhandlingene. Østfold Bondelag støtter deres innspill, og innspillet er vedlagt i sin helhet. ØBU har fokusert på området Rekruttering og ungdom, og her er våre synspunkter: - Det er viktig for oss at ungdom får slippe til tidlig for å sike rekrutteringen så tidlig som mulig. Vi bekymrer oss over den høye overtagelsesalderen i Norge i dag, og mener at det å få ungdommen inn i næringa tidlig er viktig for rekrutteringen - NBU er i gang med prosjektet grønn utdanning der man setter fokus på landbruksutdanningene. Disse utdanningene (helt fra vgs) er viktig for rekrutteringen, og vi mener at det å få flere elever og studenter til å velge grønne utdanninger bidrar til vekst og utvikling i næringa. - En annen faktor som spiller inn på rekrutteringa er at bøndene selv er positive og engasjerte, og snakker positivt om næringa. Slike holdninger er viktig for å skape en positiv stemning rundt landbruket og skaper et bilde av en attraktiv næring. Dette er igjen med på å tiltrekke seg unge. - En avgjørende faktor for å få unge inn i næringa er at det må være lønnsomt. Dette er viktig for at unge skal finne det interessant å satse i landbruksnæringa. En solid økonomi må ligge i bunnen for at unge skal ha motivasjon til å etablere seg i næringa, og det er vel få som vil investere og satse i en næring som ikke er lønnsom. Inntekten bør også stå i forhold til arbeidstid.

16 Norges Bondelag 16 av 16 o Her mener vi at investeringsvirkemidler er nødvendige. Dette kan være rentestøtte, gunstige lånebetingelser og/eller rene tilskudd til investeringer som nye fjøs, kyllinghus, potetlager etc. - For å tiltrekke seg unge er også feriemuligheter og ordna arbeidsforhold viktig. Å være bonde er ofte en livsstil mer enn et yrke, og ferie og normale arbeidsdager er sjelden en selvfølgelighet. Vi ønsker ordninger som gjør det enklere for å få til dette Ferieavvikling - ØBU mener et sterkt samvirke er nødvendig for næringa. samvirkeorganisasjonene har ansvaret for å ta ut pris i markedet, og samvirkets formål er å betale ut høyest mulig pris til bonden/eieren. Med vennlig hilsen Østfold Bondelag Elektronisk godkjent, uten underskrift Bjørn Gimming/s/ Leder Nina Glomsrud Saxrud Organisasjonssjef