Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret"

Transkript

1 1 av 13 Norges Bondelag Vår saksbehandler 2008/00718/037 Heidi Kirkeby Arkiv: Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene Innspill fra Østfold Bondelag Uttalelsen er basert på fylkesstyrets og korn-, grønt og miljøutvalgets holdninger, i tillegg til innspill fra 12 lokallag og 12 samvirke/avlslag/organisasjoner og enkeltpersoner. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret Det akkumulerte gapet mellom en anstendig inntekt i landbruket og for sammenlignbare grupper er fremdeles svært stort. Ramme Østfold Bondelag er opptatt av at man i årets forhandlinger får uttelling for innrømmelse fra Stortinget om at inntektsutviklingen i landbruket har sakket akterut i forhold til andre grupper får et oppgjør som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper får innarbeidet et prinsipp om at landbruket får beholde effektiviseringsgevinsten får innarbeidet et prinsipp om at framforhandla kapital til investeringer som i hovedsak skyldes lovpålagte nye dyrevelferdskrav må skilles fra forhandlingene om bondens inntektsramme. Inntektsvirkningen av framforhandla BUmidler får virkning for bonden på et mye seinere tidspunkt og kan ikke presenteres som en del av bondens inntektsmulighet det påfølgende år Etterslepet etter JBF 2008 Østfold Bondelag forutsetter at protokollen fra justeringsforhandlingene innfris i årets forhandlinger. Om det viser seg at målprisøkninger ikke er mulig å innfri må det kompenseres med budsjettmidler. Endringer markedsordningene Østfold Bondelag støttet og forholder seg til vedtaket om en omlegging til en volumbasert markedsregulering. Østfold Bondelag vil anbefale at man i forbindelse med omleggingen velger at den skal omfatte kjøtt og egg fra første dag. Ordningen kan bli basert på at øvre prisgrense kan legges 10 % (som tidligere) over gjennomsnittlig noteringspris for representantvarene foregående avtaleår, dersom det har vært balanserte markedsforhold. Dette kan synes noe lavt og Østfold Bondelag ber avtalepartene om at denne settes til minimum 10 %

2 Østfold Bondelag 2 av 13 Ordningen må ha dagens målpris som startpunkt og ikke dagens noteringspris Ordningen er videre basert på at ved prisreduksjon på grunn av markedsoverskudd reduseres øvre prisgrense med den del av prisreduksjonen som er over 10 %. Praktiseringen av dette bunnfradraget blir avgjørende, og må være en del av de årlige jordbruksforhandlingene Den ledige plassen som dette frigjør i gul boks bør kunne fylles med økning i fraktordninger, grunntilskudd og prisnedskriving på korn (se seinere i dokumentet) Krisepakke nr 5 den grønne sysselsettingspakka Østfold Bondelag er av den oppfatning at det i forbindelse med årets jordbruksoppgjør er anledning for Staten til å legge inn den 5. krisepakka for å avhjelpe den realøkonomiske krisa Norge også er en del av. Gjennom å stimulere til økt byggevirksomhet i landbruket får man store effekter ut av midlene. Det vil være sentralt å få i gang byggeaktiviteten i Østfoldlandbruket hvor det er et skrikende behov for oppgraderinger av produksjonshusene. Ekstraordinær bevilgning til investeringer i form av tilskudd og rentestøtte o Støtte til omstilling av nye hønsehus i forhold 2012 o Støtte til bygging av gjødsellager Avskrivninger på bygninger tilsvarende reell levetid Gode fraktordninger Kostnadene knyttet til at innsatsfaktorer i landbruket, og produkter fra landbruket skal kunne tilbys til lik pris uavhengig av geografi må som prinsipp betales av Staten i dette tilfellet over budsjettmidler. Skal samvirke som markedsregulator bære dette alene vil de tape i konkurranse med andre private aktører som bevisst kun etablerer seg der de tjener mest. De siste årenes kraftige prisøkning på drivstoff har presset transportkostnadene i været. Dette kan ikke være i overensstemmelse med Soria Moria erklæringens formulering :..sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Vi foreslår et partssammensatt utvalg som ser på alle fraktordninger Frakttilskudd bør erstatte distriktstilskudd på kylling. Det bør etableres en egen ordning med innfrakttilskudd til grønnsaker, frukt og bær til konservesanlegg Fraktordningene må styrkes Prisnedskriving korn Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og det er viktig med prisnedskrivingstilskudd. Tilskuddet er et viktig virkemiddel for avsetting av korn. Prisnedskrivningstilskuddet bør økes tilsvarende kornprisøkningen. Bakerindustrien ønsker norsk korn, og matmeltilskudd kompenserer for økning i kornprisen. Den ikkekompenserte delen av justeringsforhandlingene som følge av ikke uttatt målpris, bør vurderes tatt ut gjennom økt prisnedskrivingstilskudd

3 Østfold Bondelag 3 av 13 Prisnedskrivingstilskuddet må økes kraftig; i størrelsesorden 20 øre Økning i kornpris i årets avtale må kompenseres gjennom ytterligere økt prisnedskrivingstilskudd Investeringsprogram Det er et svært stort investeringsbehov i Østfoldlandbruket. Det ble i 2008 søkt om 26 mill i tilskudd og 58 mill kr i låneramme for rentestøtte i tillegg til at det er mange søknader som ikke er fremmet så lenge det er kjent at rammen er brukt opp. Bare rundt halvparten er innvilget siden andelen BUmidler til Østfold er så lav. (Totalt er det gitt i overkant av 12 mill kr i tilskudd og 30 mill kr i rentestøtte i 2008.) Vi står overfor et formidabelt investeringsbehov bl.a. på grunn av et stort etterslep i oppgradering av bygningsmassen, offentlige pålegg ift. dyrevelferd og plan- og bygningslov vedr. endring av plikter i forbindelse med oppføring av nye bygninger i landbruket. Det er videre stor fare for at den investering som hvert år settes på vent pga av manglende investeringsvirkemidler setter oss i en situasjon hvor vi ikke greier å levere det markedet etterspør. Dette er en svært reell problemstilling for ammeku pr.d.d og for egg i løpet av få år. investeringsprogram i størrelsesorden 100 millioner kroner fordelt på de neste 5 år det innarbeides et prinsipp om at framforhandla kapital til investeringer som i hovedsak skyldes lovpålagte nye dyrevelferdskrav må skilles fra forhandlingene om bondens inntektsramme. Inntektsvirkningen av framforhandla BUmidler kommer ikke i avtaleåret og skal dermed heller ikke presenteres som en del av det en dreining mot mer rentestøtte på bekostning av tilskudd 2. Enkeltproduksjoner Korn Viser til beregninger og ytterligere detaljer i uttalelse fra felles kornutvalg for Østfold og Akershus. Som et resultat av kanaliseringspolitikken har bøndene i Østfold omstilt seg til å bli rene kornprodusenter. Matkornproduksjon gir en mulighet til å drive aktivt og økonomisk forsvarlig landbruk i vår region og her er høsthvetedyrking et viktig element. Figur 1. Arealfordeling av planteproduksjon i Akershus og Østfold i 1970 og 2007.

4 Østfold Bondelag 4 av 13 Matkornproduksjon er bærebjelken i kornøkonomien, og har høyere kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og tørkekostnader enn fôrkornproduksjon. For å gjenspeile økte kostnader og beholde denne produksjonen, er det helt nødvendig å styrke matkornprisen. Østfold Bondelag ønsker større prisforhold mellom matkorn og fôrkorn. Skal det sikres et stabilt volum mathvete må dette gjøres med pris. I år med stor produksjon av mathvete vil det ikke være vansker med å omsette hveteavlingen i det innenlandske markedet dersom en omdisponerer til fôr. Nedskriving av hvete til fôr vil være billigere enn å regulere bort overproduksjon av bygg. Etterspørselen etter erter og oljevekster er økende. Slike vekster er også viktig i vekstskifte med hvete. Økt produksjon bidrar også til å redusere faren for samlet overproduksjon av norsk korn og erstatter importert vare (f.eks. soya). Erter er spesielt gunstig siden den ikke gjødsles, det må derfor stimuleres til økt interesse for denne produksjonen. korn bør heves med 12 øre/kg for å kunne kompensere kostnadsutviklingen, tette inntektsgapet til andre grupper og få samme inntektsutvikling som andre grupper. o Matkorn: 12 øre + 6 øre ekstra o Fôrkorn: 12 øre o Oljefrø og erter: 30 øre Dette gjøres i form av 4 øre/kg tas ut i økt målpris og 8 øre/kg tas ut i økt areal- og kulturlandskapstilskudd. Areal- og kulturlandskapstilskudd vil da måtte økes med til sammen 32 kroner. prisnedskrivningstilskuddet bør økes tilsvarende kornprisøkningen ( øre) Potet, grønt, bær Se kravene ytterligere dokumentert i innspill fra felles grøntutvalg i Østfold og Akershus Forbruket av potet, frukt og grønt har ekspandert de siste årene, og forbruk og etterspørsel er økende. Import står for en stor del av denne økningen. Næringa sjøl har ambisiøse mål, og står for en solid verdiskaping i landbruket. I 2008 har næringen tatt ut målpris på de fleste produkter, men sliter med økte lønnskostnader, økte energikostnader og prisstigning på andre innsatsfaktorer. Det er meget viktig at rammevilkårene og inntektspotensialet blir styrket, slik at en har mulighet til å opprettholde eller øke produksjonen av norske varer i takt med markedet generelt. Vi ønsker å presisere viktigheten av at det til en hver tid forskes på skadegjørere i grøntsektoren. Flere kulturer har de siste årene opplevd at en ikke har noen bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere. Noen kulturer opplever økte utfordringer på grunn av viktige plantevernmidler som går ut, eller økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler. Vi står ovenfor et klima i endring og en må ta i betraktning at det i fremtiden vil kunne komme flere og mer intense skadeangrep som et resultat av varmere og fuktigere klima. Næringen er avhengig av at det til en hver tid utvikles nye metoder for bekjemping av skadegjørere, både kjemiske, mekaniske og biologiske. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge. Næringa har lenge prøvd å få dialog med myndighetene når det gjelder plantevernmiddelsituasjonen, nå mener vi tiden er inne for å ta politiske grep i denne saken. Slik vi ser det kan en videreføring av dagens politikk føre til en massiv nedgang i antall grøntprodusenter, og en konkurransevridning bort fra norsk produksjon. målprisen for grønt økes med 8 %, og med 5 % for potet arealtilskuddet høynes med 100,- kr per daa, uten grenser (fjerne toppavgrensning), både på grønt- og potet plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa

5 Østfold Bondelag 5 av 13 nye plantevernmidler må komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, og konkurransesituasjonen opprettholdes midler til forskning, særlig gjennom forsøksringene prioriteres potet- og avrensordningen må økes med 20 øre. Vi mener at det bør innføres en sporing av potetene i avrensordningen for å sikre bonden mest mulig av verdiskapingen prisnedskrivingen av settepotet må beholdes og økes Melk Prisnedgang på melk på verdensmarkedet har skapt et press på vårt tollvern på melk som ikke muliggjør noen økte priser på melk uten at faren for import øker. Produksjonen tynges videre av et kraftig nedslitt produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm og arbeid. budsjettmidler i form av o betydelig økning i driftstilskudd o dagens interval i husdyrtilskuddet på økes til o øke dyretilskuddet på alle intervaler med kr. 100,- samdrifter må få leie kvote på samme måte som enkeltbruk videreføre muligheten for at nye produsenter kan få kjøpt kvote Storfekjøtt/grasproduksjon Det er prognosert et underskudd for 2009 på tonn på landsbasis. Det er svært uheldig for norsk landbruk dersom man ikke klarer å dekke denne etterspørselen innen få år, og varige importkanaler kan åpnes. Utviklingen i melkeproduksjonen fører til at det fødes færre kalver, noe som gir behov for økning i ammekuproduksjonen. Det er behov for raskt å øke antall kalvinger, og at de blir foret fram til stort slakt. Østfold har en stor kornproduksjon som gir jorda en høy verdi sammenlignet med grovfôrbaserte produksjoner, noe det fortsatt er viktig at Østfold prioriterer arealer til. Etter flere års offensiv satsing på miljøtiltak i landbruket for å hindre avrenning ser vi fortsatt at det er store behov for økt grasproduksjon for å snu erosjonsproblematikken. Produksjonen tynges videre av manglende produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, strøm og arbeid. det er rom for en økning i pris til produsent i størrelsesorden 2 kr endre strukturen på arealtilskudd for gras gjennom å endre trinnet til da doble satsene for tilskudd til beiting på innmark driftstilskuddet til spesialisert kjøttfeproduksjon økes Ingen endring i distriktstilskudd på kjøtt. Skal ytterligere kostnadsulemper kompenseres må det gjøres gjennom frakttilskudd slik at det ikke virker ytterligere konkurransevridende.

6 Østfold Bondelag 6 av 13 Sau Hovedutfordringene for sauenæringa er rovdyrproblematikken, i tillegg til at dette er en produksjon med dårlig inntjening. Vi ser også at det er betalingsvilje i markedet på lam. restriktiv rovdyrpolitikk høyere pris på lam Kylling og kalkun Kylling og kalkun er som kjent ikke en del av markedsreguleringen og lider av manglende sikkerhetsnett ved f.eks overproduksjon. Vi har vært vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm, og arbeid uten at det er kompensert med økt pris. For første gang på flere år er vi nå i en overskuddssituasjon, samtidig som det er mange nye fjørfebygg og produsenter i Østfold som skal ha dekket sine utgifter til drift og innsatt kapital. Kostnadsreduserende tiltak er viktigst, og vi framsetter følgende økt prisnedskrivingstilskudd, da dette er svært målretta. fjerne distriktstilskudd på kylling (som er åpenbart feil og forskjellsbehandling) og erstatte med gode fraktordninger innføre konsesjonssaldo over 3 år for kylling og kalkun for å avhjelpe situasjonen med markedssituasjonen i forhold til kapasitet i produksjonssystemet. o dette er fullt mulig å innføre i første omgang for fjørfe og kalkun som er utenfor markedsreguleringen o ordningen baseres på at KSL og andre krav med hensyn til dyrevelferd overholdes Svin Omlegging av markedsordningen setter svineproduksjonen i en svært spesiell situasjon. Den ligger i dag kr 1,05 under målpris, og Nortura greier ikke å ta ut mer i markedet. Også denne produksjonen tynges av et kraftig nedslitt produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm og arbeid. Det har vært stor avskalling av produsenter, og vi er spesielt bekymret for at antall purkeplasser går ned. pris til produsent må økes 10 øre/kg (forutsatt markedsbalanse) økning på 1000 kroner i tilskudd pr. avlspurke i intervalet 1 35 (for å kompensere for store kostnadsulemper ved små svinebesetninger) økt prisnedskriving på korn bedre fraktordninger

7 Østfold Bondelag 7 av 13 Egg Omleggingstakten i forhold til nye krav til innredningssystemer er den største utfordringen for eggproduksjonen. Så langt er man bare halveis i omleggingen. Videre er det store utfordringer knyttet til å handtere den overproduksjonen man ser vil komme fram til 2012 og påfølgende underskudd. : økning i pris til produsent på kr 1.80 (på egg produsert etter nye regler) sterkere prioritert i forhold til investeringsvirkemidler differensiere dyretilskuddet slik at man stimulerer de som bygger og omstiller seg. øke dyretilskuddet fra 12 kr/høne til 15 kr/høne flytte målprispunktet fra gammelt bursystem til omstilte høner økte frakttilskudd økt prisnedskriving på korn 3. Nye næringer Tilleggsnæringer i form av tjenesteyting som Inn på tunet, bygdeturisme og bygdeservice, produksjon av nye varer og tjenester som lokal mat, bioenergi og kraft fra småkraftverk, er helt nødvendig for å sikre sysselsetting og øke inntekstgrunnlaget på gården. Vi er kjent med planene om at Fylkeskommunen skal overta forvaltning av verdiskapingsprogrammene. Vi forutsetter at midlene fortsatt skal forvaltes i samhandling med avtalepartene og målgruppa fortsatt skal være primærprodusentene. Verdiskapingsprogrammet for mat Programmet er svært viktig for å stimulere bøndene til samarbeid, og å sørge for en størst mulig verdiskaping i landbruket. Det heter at; Programmet skal også medverke til fornying av produksjons-, leverings- og distribusjonsmetodene og fornying og utviding av marknadene for dei aktuelle matvarene. I regjeringens matstrategi heter det; Målet er at minst 20% av matomsetningen innen 2020 skal være norske matspesialiteter. For å lykkes med dette må utfordringene knyttet til distribusjon, markedsføring og salg løses. Lokale produsenteide pakkerier innen grøntnæringa blir lokale motorer i dyrkingsmiljøene, og er en ressurs i forhold til rekruttering til næringa. De vil også kunne være viktige i forhold til maktforholdet mellom produsent og kjede, ikke minst i forhold til prissetting, og størst mulig andel av verdikjeden til bonden. Lokale pakkerier vil være viktige bidragsytere til å oppfylle målsettinga i VSP mat og LMDs matstrategi. Østfold Bondelag mener det blir viktig å åpne for at midlene i VSP mat også kan brukes til investeringer i maskiner og utstyr, for eksempel for å øke innovasjonsgraden og produktutvikle både emballasje og produkter. Det er viktig at Norges Bondelag følger opp arbeidet med evalueringa av VSP mat og også deltar i arbeidet om programmet skal fortsette. det må avsettes midler på linje med tidligere år til Verdiskapingsprogrammet for mat det må åpnes for at lokale pakkerier kan finansieres gjennom Verdiskapingsprogrammet for mat f.eks til investeringer i form av utstyr som høyner innovasjonsgraden til lokal mat

8 Østfold Bondelag 8 av 13 Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv Regjeringen sin nasjonale reiselivsstrategi Verdifulle opplevelser trekker særlig frem opplevelser som baseres på natur-, kultur- og matopplevelser som Norges konkurransefortrinn. Det er disse opplevelsene norsk landbruk representerer. Det er fremdeles utfordringer som må løses i det grønne reiselivet. Dette er blant annet knyttet til markedsføring og pakking av produkter, behov for mer kobling mellom reiselivsaktører og behovet for økt kompetanse og kvalitetssikring i bransjen. det må fortsatt avsettes midler til Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv på linje med tidligere år markedsføring av programmet er fortsatt viktig, og at resultater blir gjort tilgjengelig midler til innlandsfiske må også prioriteres videre det er viktig at næringa selv er med og utformer og har eierskap til prosjekter og satsinger innenfor dette programmet Inn på tunet Inn på tunet er en viktig næring i Østfold. Mange bedrifter har drevet gjennom mange år. Gjennom midler fra IN Østfold er det lagt ned et stort arbeid i et system for kvalitetssikring på den enkelte Inn på tunet gård. Østfold har en aktiv Inn på tunet organisasjon. Østfold Bondelag mener at øremerkede potter er viktige, særlig i en oppstartsfase innenfor nye næringer. Østfold Bondelag mener at Inn på tunet skal være et naturlig valg på linje med andre offentlige tilbud innenfor skole-, arbeid-, helse- og sosialområdet. For å få dette til må det gjøres et felles og betydelig løft for Inn på tunet, og dette må vises gjennom midler som stilles til disposisjon vi mener at den øremerkede potten til Inn på tunet bør beholdes og dobles. Det bør fortsatt oppfordres til et mulig spleiselag med kjøpersiden i utviklingen av denne næringa videre Utviklingsprogrammet for klima og energi Klima og energi er satsingsområder i regjeringen. Vi må finne fram til gode, kostnadseffektive miljørettede klimatiltak også i de kommende årene, slik at satsingen kan føre til reduserte klimautslipp og bedre lønnsomhet for bonden. Regjeringen har et ansvar for at satsingene som initieres har et marked. I motsatt fall kan man havne i en situasjon hvor man støtter produksjon det ikke er marked for ( eksempelvis produksjon av grønn flis som det i dag ikke finnes forbrenningsanlegg for i Norge.) bioenergiprogrammet må beholdes og potten økes fortsette ytterligere informasjonstiltak ute i fylkene for å få flere over på bioenergi åpne for mulighet for å sette av generelle midler til miljøfond for alle næringsdrivende, som kan brukes til blant annet større bioenergiutbygginger se på muligheter for mva fritak for miljøinvesteringer Birøkt Østfold er et fylke som har hatt stor aktivitet innen birøkt med et godt faglig miljø. Bienes verdiskaping innen pollinering er betydelig og et fylke som Østfold med stor produksjon av

9 Østfold Bondelag 9 av 13 oljevekster, frø og bær har bienes verdi i pollinering langt større verdi enn det som produseres av honning. innføres kubetilskudd på 500 kr pr kube over 20 kuber dobbelt tilskudd til birøktere under 35 år Pelsdyr Det er viktig for pelsdyrnæringa at det fortsatt jobbes for følgende opprettholde god fraktstøtte mulighet for investeringstilskudd tilskudd til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr opprettholdes 4. Økologisk produksjon Vi er opptatt av at marked og etterspørsel må samstemmes bedre. Østfold Bondelag mener at for å få dette til må man sørge for økt pris i markedet, og øke andelen økologisk korn. Dagens andel med importert økologisk korn kan vi ikke leve med. Det bør stimuleres til økt produksjon, og ikke bare økt omlagt areal. Det bør vurderes å konvertere deler av det økologiske arealtilskuddet (300 kg/da) til tilskudd pr kg korn. Vi viser ellers til konklusjonene i rapporten Forslag til tiltak for å hindre at øko-bønder gir opp. prisøkning på økologisk korn fra marked vurdere en omlegging hvor 50 % av arealtilskudd omgjøres til pristilskudd tilskudd til grøfting ingen endring i omleggingstilskudd økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak 5. Miljø (forurensning og klima) Forurensning Regionalt Miljøprogram (RMP) Miljøutfordringene i Østfold og Akershus er store. Begge fylkene har vann og vassdrag som renner gjennom fylkene, med til dels stor vannkvalitetsproblemer. Det er lagt ned mye arbeid i prosessen med nytt Regionalt Miljøprogram i begge fylkene og her er det ambisiøse målsettinger som skal nås i løpet av de neste 4 år. Vi ser at om bonden skal greie å følge opp miljøutfordringene og kravene fra myndighetene må de økonomiske virkemidlene økes betraktelig. Partene ble under forhandlingene i fjor enige om noen langsiktige målsetninger, der vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying er ett av dem. Skal vi få en høyere måloppnåelse må forhandlingsutvalget ha et høyt fokus på miljøtiltak i landbruket under årets JBF, og det må legges inn en betydelig økning både i RMP- og SMIL ordningene. Østfold har 34 mill (derav minimum 5,9 mill til Morsa) totalt til Regionalt miljøprogram. Om målsetningene i nytt RMP for Østfold skal innfris må potten til forurensningstiltak økes med 9 mill kr for at satsene skal holdes på omtrent samme nivå som i dag.

10 Østfold Bondelag 10 av 13 øke RMP potten til Østfold med minimum 9 mill. kr tilbud om gratis miljøråd ( etter modell av gratis førsteråd i økologisk landbruk) ekstra AK tilskudd på arealer til gras i erosjonsklasse 2 4 midler til informasjons- og utviklingstiltak må styrkes Vanndirektivet I henhold til de opprinnelige planene for gjennomføring av vanndirektivets første fase i Norge er vi nå kommet til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de utvalgte vannområdene og begynner å få litt erfaring med vanndirektivarbeidet. Vi opplever i dette arbeidet at landbruket først og fremst oppleves som et problem. Landbrukets overordna oppgaver i forhold til matproduksjon og matvaresikkerhet er viet lite oppmerksomhet. Andre samfunnsområder får imidlertid forståelse for at god vanntilstand må avveies mot andre samfunnsinteresser. Dette kan i noen tilfeller føre til at det settes lavere mål for enkelte vannforekomster som tilpasses de rådende forholdene. Dette kan for eksempel gjelde vassdrag som er utnyttet til vannkraftproduksjon eller havneområder og lignende." Samme vurderinger må det kreves at også gjøres i forhold til landbruket. Mange av forslagene som diskuteres rokker ved fundamentale politiske og juridiske sider av retten til å produsere. forholdet mellom jordbruksforhandlingene/hovedavtalen og implementering av EUs rammedirektiv må avklares senest i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. SMIL midler SLF har evaluert ordningen og konkluderer med at den skal videreføres med enkelte tilpassninger. De anbefaler ikke å endre på forvaltningsstrukturen fra kommunalt til et høyere nivå, men heller gjøre noen tilpassninger for å styrke miljøinnretningen på det eksisterende nivå. De anbefaler videre ingen endring i forhold til hvem som er berettiget tilskuddet. vi støtter SLF sin anbefaling om å styrke kunnskap og kompetanse i kommunene vi støtter SLF på en styrking av koblingen mellom SMIL og RMP gjennom at fylkesmannen skal godkjenne tiltaksstrategiene i kommunene den totale rammen må økes Grøfting Bønder i Østfold er avhengig av å produsere optimalt både når det gjelder volum, kvalitet og på en miljøvennlig måte. For å oppnå disse målene er det viktig med god jordstruktur og her er grøfting helt avgjørende. Ved bedret jordstruktur økes avlingspotensialet som igjen gir positiv utvikling i økonomien. Økte avlinger gir bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler. Grøfting kan også stimulere til økt produksjon av erter og andre proteinvekster, siden dette er en produksjon som er avhengig av god jordstruktur. Norsk landbruk drives på mange marginale områder i forhold til lengde på vekstsesongen, og god drenering øker muligheten til å redde avlingene under våte høster. I Akershus og Østfold vil Regionalt Miljøprogram (RMP) pålegge bøndene redusert jordarbeiding. Skal bøndene lykkes med det må jorda være godt drenert og det hydrotekniske være i orden. Den store andel av dagens grøfter i Østfold er over 30 år gamle og holder ikke mål.

11 Østfold Bondelag 11 av 13 Klimaendringer har ført til endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder som igjen øker behovet for god grøftetilstand. God grøftetilstand gir redusert overflateavrenning og dermed mindre erosjon. Utviklingen med større og tyngre redskap øker faren for jordpakking. God drenering minsker pakkeskader. Med mindre marginer i jordbruket og presset økonomi blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting, uten stimulering gjennom tilskudd. I praksis viser det seg at få bønder ikke har økonomi til å investere selv i et av de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I Akershus og Østfold er 40 % av jorda bortleid. Det er mange kortsiktige leieavtaler som gjør at svært få tør å investere i grøfting. det innføres et grøftetilskudd som dekker 30 % av grøftekostnadene.( Grøftekostnadene beregnes ut fra godkjente grøfteplaner. I Akershus og Østfold er det ca 1,5 mill. daa dyrka areal og ca 50 % ( daa) av arealet har behov for grøfting. Anslagsvis er det en grøftekapasitet på total daa til sammen i begge fylkene. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/daa. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten tar det 50 år å grøfte 50 % av arealet i Akershus og Østfold. ) Akershus og Østfold kan være forsøksfylker for gjeninnføring av grøftetilskudd. Dette fordi disse to fylkene skal tilfredsstille spesielle krav til jordarbeiding i forhold til RMP og EUs vanndirektiv. Det vil kunne gi oss informasjon om gjeninnføring av grøftetilskudd fører til økt grøfting. Totalpotten til grøfting må være av en slik størrelse at det stimulerer til økt grøfting og ikke demper takten slik det var tilfellet tidligere. Økt grasproduksjon Som et ledd i miljøarbeidet på Østlandsområdene, vil det være en stor fordel med økt andel grasproduksjon. Gras hindrer avrenning og er et bra miljøtiltak både mht. vannmiljø og klima. Underdekningen for storfekjøtt idag muliggjør økt grasareal på sør-østlandet uten at det går på bekostning av distriktene. I tillegg importeres det årlig store mengder høy (2006: tonn). Det ligger godt til rette for at en stor del av dette høyet kan produseres i våre områder. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Østfold og Akershus, og vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer med å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsel bør kun spres i vestsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Vi er kjent med at det diskuteres å stille langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover, først i de prioriterte vassdrag gjennom vanndirektivarbeidet. Husdyrgjødsel vil i så tilfelle bli en kilde til forurensinger i hele landet. Dette vil føre til en kraftig økning i investeringsbehovet. det må nedsettes ned en arbeidsgruppe som ser på det fremtidige investeringsbehovet på dette området i løpet av de neste 10 år. Det må lages en plan for finansiering av disse tiltakene. Østfold kommer med i pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Som et minimum må de prioriterte vassdraga med friske midler til utvidelse av lagerkapasitet må prioriteres tilskudd til tak over gjødselanlegg (reduserer også utslipp av lystgass)

12 Østfold Bondelag 12 av 13 Revitalisering av miljøplan Miljøplan ble innført som et verktøy for bonden for noen år tilbake, nye generasjoner bønder er kommet til, og verktøyet bør revitaliseres. Vi mener at den bør oppdateres og oppgraderes, og at den bør samkjøres enda bedre med Regionalt miljøprogram på en slik måte at den kan bli en flerårig søknad. Miljøfond Investeringsbehovet for miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. De statlige tilskuddsmidlene som finnes i dag til dette, vil ikke være en fullgod løsning. Østfold Bondelag forslår derfor at det åpnes for at en kan sette av midler i et miljøfond. Fondet kan legges opp på samme måte som skogfondet er lagt opp i dag. Klima Vi står ovenfor et klima i endring og en må ta i betraktning at det i fremtiden vil kunne komme flere og mer intense skadeangrep som et resultat av varmere og fuktigere klima. Næringen er avhengig av at det til en hver tid utvikles nye metoder for bekjemping av skadegjørere både kjemiske, mekaniske og biologiske. 6. Velferd Stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig for at produsentene skal kunne planlegge og opprettholde en effektiv kvalitetsproduksjon. En god og forutsigbar velferdsordning blir sentral i dette. Vi forventer at Regjeringens SoriaMoria erklæring som sier: gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter følges opp. Spesielt for grøntnæringa er det viktig at man er sikret økonomisk dersom man blir syk utenfor vekstsesong. Ved JBF 2008 kom man et stykke på vei, når det gjelder velferdsordningene i jordbruket også for grøntsektoren. Vi er derimot meget skuffet over at en må søke om dispensasjon for å få utbetalt tilskudd i visse deler av sesongen. Vi mener at man fortsatt må jobbe for at grøntprodusentene skal bli behandlet på linje med husdyrbrukere. makstaket for ferie og fritid er i dag på kr. Dette må økes til kr kr (kompenserer bare kostnadsøkningen) dagsatsen for økes til 1450 kr/dag grøntprodusentene må likestilles med husdyrbrukerne ordningen må tilpasses spesialproduksjoner f.eks mulighet for å få godkjent en annen årsverksberegning etter søknad rett til tilskudd for sykdom på barn når barn er under 12 år og har behov for tilsyn hjemme må komme innenfor forskriften 7. Annet Miljøavgift på plantervern Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 50 millioner hvert år. Østfold Bondelag mener denne avgiften må føres tilbake til miljøtiltak i landbruket. Her er grøfting et godt tiltak. I tillegg er forskning på alternative bekjempelsesmetoder og de

13 Østfold Bondelag 13 av 13 rådgivingstjenestene, som bidrar til redusert bruk av plantevernmidler (VIPS), viktige tiltak som fortsatt bør finansieres via ordningen. Beredskapslagring av korn Østfold Bondelag mener det bør etableres et beredskapslager av korn. Utviklingen internasjonalt viser at verdens kornlager er sterkt fallende og det er viktig at Norge har en buffer av korn i beredskap både til mat og til fôr. Vi mener at oppbygging av et beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og en er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av mat- og fôrkorn, mener vi det bør opprettes et beredskapslager for såkorn finansiert gjennom en tilskuddsordning. Endringer Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Restriksjoner som fjørfeholdere (usmittede) i risikosonene får ved utbrudd av fugleinfluensa er så strenge at det må gis kompensasjon i henhold til Matlovens 31 for å lette etterlevelsen av Mattilsynets restriksjoner. Vi ber derfor om at erstatning ved frivillig nedslakting av fjørfe hjemles i nevnte forskrift. Erfaring fra funn av lavpatogen fugleinfluensa i Norge i 2008 ga oss verdifull erfaring. I det nevnte tilfellet fikk en fjørfebesetning i risikosona den økonomiske belastningen med sanering som følge av at Mattilsynets krav til handtering og slakting av dyr ikke gjorde slakting mulig i henhold til regelverket. Mao friskt kvalitetskjøtt ble sanert som følge av krav innen sona produsenten satt med regninga. Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Vi fikk gjennomslag for noen av våre innspill under dette punktet i foregående forhandling, særlig innenfor frukt- og bærproduksjonene. Vi er kjent med SLF sin rapport Erstatning etter avlingssvikt. Vi mener man må jobbe videre med en forenkling. Vi støtter videre Fylkesmennenes forslag til ordningen. Vi mener fortsatt at kvalitetsforringelse burde utløse erstatning da dette medfører et stort tap for produsentene. Produsentene som får skader pga klima kommer under denne ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap og skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg utløser dette ikke lenger noen mulighet for erstatning. Østfold Bondelag mener at produsent som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute (gjerding), men som likevel opplever skade, må produsenten komme inn under ordningen. egenandelen bør fortsatt ligge på 30 %, forutsatt at erstatningen beregnes ut fra enkeltproduksjoner. Dvs en finmasking av dagens ordninger. Dersom dette ikke blir innført må egenandelen minskes beiteskader bør inn under ordningen Med hilsen Østfold Bondelag Karl Torstein Torp/s/ -leder- Heidi Kirkeby -organisasjonssjef-

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

1. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret

1. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret 1 av 14 Norges Bondelag v/ledelsen Vår saksbehandler 2009/00739/038 Heidi Kirkeby 2010-03-11 Arkiv: 434 69 89 81 53 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 fra Østfold Bondelag

Detaljer

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Landbrukets bidrag til renere vassdrag Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:

Detaljer

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012 1 av 15 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Arild Bustnes Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0

Detaljer

Generelt for alle produksjoner i tilbudet

Generelt for alle produksjoner i tilbudet Generelt for alle produksjoner i tilbudet -Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst. Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010

Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010 Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010 Svar på høringen skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget. Her har vi samlet alle spørsmål fra heftet Jordbruksoppgjøret 2010

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011

Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011 1 av 16 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag 1 av 18 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag Uttalelsen

Detaljer

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( ) Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S (2017 2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Torsdag 31. mai 2018 Innledning

Detaljer

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke

Detaljer

Jordbruksforhandlinger

Jordbruksforhandlinger Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2019 fra Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2019 fra Akershus Bondelag 1 av 11 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 Innspill til jordbruksforhandlingene 2019

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag 1 av 19 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Camilla Grefsli +47 93 41 59 45 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag Innspillet

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Akershus Bondelag Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Vår dato: 10.3.2015 Saksbehandler: Anders Klaseie Til Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag Kopi til Representantskapet i Norges Bondelag 1.

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Hvordan vil nye RMP-Viken sørge for at krav og tilskudd til vannmiljøtiltak bidrar til å tette gapet i vassdragene våre?

Hvordan vil nye RMP-Viken sørge for at krav og tilskudd til vannmiljøtiltak bidrar til å tette gapet i vassdragene våre? LANDBRUKSAVDELINGEN Hvordan vil nye RMP-Viken sørge for at krav og tilskudd til vannmiljøtiltak bidrar til å tette gapet i vassdragene våre? Norsk Vannforening, 5.12.2018 Morten Ingvaldsen Fylkesmannen

Detaljer

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget Lars Petter Bartnes Fortsatt blått Liberalisering, større enheter, mer marked og effektivisering Omkamper V inn i regjeringa Styrt

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra fylkeslagene

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra fylkeslagene Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra fylkeslagene Østfold Bondelag Nordland Bondelag Sogn og Fjordane Bondelag Telemark Bondelag Hordaland Bondelag Buskerud Bondelag Oppland Bondelag Akershus Bondelag

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Målprisene økes i gjennomsnitt med 3,7 prosent for frukt og grønnsaker. Målprisen på potet økes med 25 øre til 5,19 pr. kg. Distriktstilskudd Endring Ny sats

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland 1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa

Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa Til Norges Bondelag Oslo, 17. august 2018 Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa Innledning frukt og grønt næringa er en litt annerledes del av norsk landbruk Frukt og grøntnæringa er en næring

Detaljer