Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus"

Transkript

1 Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

2 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land

3 Fordi.. Mat er basisbehov. FN-konvensjonen: Alle land skal sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer og stor befolkningsvekst Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Sårbarhet. Vi importerer over halvparten av det vi spiser. Det grønne skiftet Landskapsforringelse, gjengroing, fraflytting. Ringvirkninger. Annet næringsliv, turisme Borger nr

4 Stortingets ambisjoner bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes. at det må gis incentiver til investeringer og driftsoptimalisering å legge til rette for økt rekruttering.

5 Hovedmål Økt matproduksjon på norske ressurser

6 Økt matproduksjon Taktomslag Produksjon Folketall Økt sjølforsyning % per år?

7 Kan vi få matproduksjon i Norge uten landbrukspolitikk? Hva er alternativet?

8 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative eksternaliteter - Avgifter/Jus Sikre et nivå på kollektive goder - Subsidier/Jus Beredskap/Matsikkerhet - Importvern Fordelingshensyn Inntektsfordeling i samfunnet - Inntektsmål Inntektsfordeling mellom bønder Mellom produksjoner Etter geografi Mellom bruksstørrelser

9 Landbruk over hele landet Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat.

10 I have a dream.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon

11 Stordriftsfordeler varierer i landet Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene.

12 Landbrukspolitiske verktøy Markedsordninger Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Årlige jordbruksforhandlinger

13 Ingen forhandlinger er like..

14 Kanaliseringspolitikken - sentral for landbruk over hele landet Kanaliseringspolitikkens intensjon: Størst mulig matproduksjon i Norge og å bruke ressursene der de er. Korn- og kraftfôrpolitikken er avgjørende for produksjonsfordelinga. Hovedvirkemiddel: Kornøkonomi Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd

15 Areal: Korn / Eng og beite på Østlandet Korn Lineær (Korn) Gras Lineær (Gras) Dekar Østlandet Kr/time Melk Korn Sau "1959" "2014"

16 Hvor blir graset av? Fylkesvis omsetning av melkekvoter har sørget for at melkekua ikke har kommet tilbake. Økt grasareal , daa Til ammeku og sau, daa Til hest i jordbruket, daa Salg til hest utenfor jordbruket, daa Økt ytelse melk Rest. Grovfôrsalg ut fra Østlandet, daa

17 Tilskuddsordninger statsbudsjettet ,0 3000,0 2500,0 3137, , ,0 1500,0 1312, ,0 1177, , ,0 500,0 803,0 610,90 573,0 428,50346,80 227,20 167,70 124,50107,20 733,10,0

18 Differensiering Tilskuddsordninger Distrikt Struktur Mill.kr 1 Husdyrtilskudd (12 dyregrupper, 25 satser) X 1) X Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd (6 vekster, 7 soner, 17 satser) X Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe X X Avløsningstilskudd ferie og fritid (17 dyreslag) X (tak) Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregrupper, 5 soner) X Beitetilskudd (2 ordninger, 4 satser) Distriktstilskudd melk (10 soner) X Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) Fylkesvise BU-midler (18 ulike fylkesstrategier) (X) 548 SUM De 10-største tilskuddsordninger SUM KAP Andel de 10-største 81 %

19 Tilskudd differensiert etter distrikt Mål: Ha et landbruk over hele landet For å ta hensyn til distriktsulempene har man ulike satser for enkelte tilskuddsordninger avhengig av hvor i landet man produserer Sone Sats kr/daa

20 Inntektsutjevning. Melk etter distrikt kyr Østl.flat 23 kyr Østl. Andre 34 kyr Jæren 21 kyr Agder, Rogaland 22 kyr Vestlandet 27 kyr Trøndelag 23 kyr Nord- Norge

21 Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet Kr/liter Antall kyr Sone 5 Sone Sone Sone 2 5 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,4 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.

22 Inntektsutjevning. Melk etter størrelse kyr 25 kyr 38 kyr 54 kyr

23 Mer støtte til produksjon? WTO-begrensinger Gul støtte: Mest handelsvridende. Prisstøtte Tak 11,449 mrd. kr Skjermingsstøtte = Målprisene (storfe, sau/lam og egg tatt ut) utgjør nesten alt forskjell mellom våre målpriser og fastsatte verdensmarkedspriser ( ) Blå støtte: Produksjonsbegrensende Husdyrtilskudd, driftstilskudd, distriktstilskudd Grønn støtte: Ikke produksjonsdrivende Velferdsordninger, investeringsstøtte, forskning Kan gis ubegrenset

24 Hva blir konsekvensene ved mindre fokus på fordelingshensyn? Mellom samfunnet og bønder? Innad i landbruket? I have a drem.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon

25 Takk for meg

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/138-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 30.01.2018 Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Distriktstilskudd Sone Endring Ny sats A 0 0 B 0 0,12 C 0 0,37 D 0,04 0,57 E 0,04 0,64 F 0,04 0,73 G 0,04 1,01 H 0,04 1,22 I 0,04 1,80 J 0,04 1,89

Detaljer

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Eller spurt på en annen måte Er vi på vei mot det politiske mål om økt matproduksjon?

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag

AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV 2015 Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag FOTOSYNTESEN DEN ENESTE FORNYBARE OG REELLE VERDISKAPING Det grønne Dette grønne

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Notat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S ( ) om Jordbruksoppgjøret 2016

Notat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S ( ) om Jordbruksoppgjøret 2016 Notat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S (2015-2016) om Jordbruksoppgjøret 2016 Onsdag 1. juni 2016 Jordbrukets krav Jordbruket la 25. april fram et krav i årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( ) 1 av 7 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus 22 05 45 36 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2012. Høring på Prop. 122 S (2011-2012) 1 Innledning Det vises

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Felles innspill fra fylkesbondelaga i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder

Jordbruksforhandlingene Felles innspill fra fylkesbondelaga i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder 1 av 7 Til Norges Bondelag Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2009/00739/52 Finn Aasheim/Amund Johnsrud 2010-03-12 Arkiv: Tlf. 38 07 19 74/35 95 90 32 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket Avtaleguide 2014-2015 Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket FORORD Årets "Avtaleguide" er den 38. i rekken. Teksten er sammenstilt av Anders Huus på næringspolitisk

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg

Landbrukspolitiske veivalg Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/110-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 31.01.2017 Innspill til jordbruksoppgjøret 2017 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av

Detaljer

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 1 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere

Detaljer

Ref. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9

Ref. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9 Fordeling - Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 77 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 77 + Målpriser

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse 1 av 8 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus +47 95 79 91 91 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2017 Det vises til Prop. 141 S (2016-2017) «Endringer i

Detaljer

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. Hvor går veien nå?

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. Hvor går veien nå? JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Hvor går veien nå? Innhold Forord... 2 Praktisk informasjon om studiearbeidet... 3 1 Jordbruksoppgjøret 2014... 5 2 Inntekt... 9 3 Målpris... 15 4 Tilskudd... 23 5 Økologisk landbruk...

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Framtidstrua eller Framtidstru

Framtidstrua eller Framtidstru Framtidstrua eller Framtidstru Bernt Skarstad Leder :Nordland Bondelag Svartmaling er utgått på dato som forretningside Så i dag snakker vi om framtidstru og muligheter 1 Arktisk Landbruk Nordland 3150

Detaljer

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Målpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg

Målpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg Tabell 1.1 Fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 719,8 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 719,8 + Målpriser fra 1.7 249,0 = målpriser

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

matproduksjon landet!

matproduksjon landet! Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 24. april 2015 Bærekraftig matproduksjon i hele landet! Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene Side 1 Side 2 1 BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords Møre og Romsdal 7 februar 2012 Nils T. Bjørke Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer