Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling"

Transkript

1 Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse /513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling 1 Innledning og problemstilling Et samlet Storting går inn for økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning i Norge. Skal vi nå målet forutsetter det at alt tilgjengelig landbruksareal er i drift. Den beste matberedskapen en nasjon kan ha er å produsere mest mulig mat på egne ressurser. Gjennom en aktiv landbrukspolitikk kan man også legge føringer og krav til miljø og dyrevelferd. Slik som sjølforsyning begrepet er definert i dag trenger nødvendigvis ikke veksten i sjølforsyningsgraden skje på norske ressurser. Eksempelvis kan man øke produksjonen av kjøtt på importere råvarer og få en positiv utvikling i sjølforsyningsgraden. Korn er avgjørende for vår beredskapsevne. Jo mer avhengig vi blir av importert korn, jo mer sårbare blir vi. Norsk fôrkorn utgjør hovedandelen av kraftfôret til eggproduksjon, melk, svin og kylling. En reduksjon av kornproduksjonen vil følgelig svekke beredskapen og sjølforsyningsevnen. Norsk matkornproduksjon bidrar også med verdiskapning og arbeidsplasser i bakerinæringa. Kanaliseringspolitikken har vært et av de viktigste landbrukspolitiske virkemidler de siste 6 årene for å bidra til optimal utnyttelse av Norges totale arealressurser. Hvordan har kanaliseringspolitikken påvirket arealbruken og produksjonsfordelingen? Drives det fortsatt kanaliseringspolitikk med uforminsket styrke? I jordbruksoppgjøret fastsettes kornprisen. Sammen med prisnedskrivingstilskudd og frakttilskudd står denne sentralt i påvirkningen av kraftfôrpris. Kraftfôr er en av de største kostnadspostene i husdyrproduksjon. I hvor stor grad avgjør prisen på kraftfôr bruken av egenprodusert grovfôr, og dermed også bruk av gras- og beitearealer i hele landet? Kanaliseringspolitikken har også effekter på klima og miljø? Gir kanaliseringspolitikken et klimavennlig landbruk? 2 Kanaliseringspolitikken - avgjørende for produksjonsfordelingen I etterkrigsåra tok produksjonen fart. Sterk mekanisering, (traktorer, melkemaskin, etc) sammen med kunstgjødselbruk og nydyrking bidro til dette. Arbeidsproduktiviteten økte med 5 % gjennom de første 6 etterkrigsåra. Det ble etter hvert avsetningsproblemer for ull, kjøtt, flesk, egg og melkeprodukter. Våren 1949 hadde Bondelaget satt ned et utvalg for å vurdere ulike produksjonsregulerende tiltak. Alt vinteren 195 kom korn i fokus som hovedventil for det trykket som overproduksjonen i husdyrholdet skapte. Også småbrukarlaget ville satse på kornet som veg ut av avsetningsuføret. Dette ledet fram til starten på kanaliseringspolitikken. Til protokollen ved prisforhandlingene 195 (jordbruksforhandlingene var den gang kun om priser), ble det 1

2 tilføyd at innkjøpsprisen på norsk hvete til Statens kornforetning ikke skulle settes lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig utbetalingspris pr liter melk ved meieriene. Dette var starten på en regulert oppjustering av kornpris i forhold til melkepris, og gradvis overgang til ensidig kornproduksjon på flatbygdene. I dag er utbetalingsprisen på melk over 5 kr/liter, så dersom vedtaket fra 195 fortsatt skulle stått ved lag skulle vi hatt en utbetalingspris på hvete på nærmere 8 kr/kg. Kanaliseringspolitikken har gjort det mulig med en regional produksjonsfordeling der korn dyrkes i områdene med klimatiske og agronomiske forutsetninger for det, og husdyrhold i øvrige områder. Slik har vi kanalisert grovfôrbasert husdyrproduksjonen til de områdene som i all hovedsak kan brukes til gras på grunn av klima, helling på areal og jordart. 2.1 Korn og kraftfôr Importvernet er hovedvirkemiddelet for å sikre avsetningen av norsk korn. Det generelle kostnadsnivået er høyere her i landet og avlingspotensialet er begrenset sammenlignet med andre deler av verden. Uten et sterkt importvern for kornet vil det være ulønnsomt å drive kornproduksjon her i landet som følge av at. Det er viktig å finne en tilstrekkelig balanse mellom prisen til kornprodusenten og prisen på kraftfôr som sikrer avsetningen på norsk korn og gjør produksjonen attraktiv, samtidig som at lønnsomheten i husdyrproduksjonen opprettholdes. For å redusere prisen på kornet som går inn i kraftfôret har man brukt budsjettmidler og gitt prisnedskrivingstilskudd til norsk produsert korn. På den måten har man senket råvarekostnaden på kornet som skal inn i kraftfôret. I tillegg har man virkemidler for å utjevne fraktkostnadene. Hovedformålet er å utjevne prisforskjeller på fôret mellom ulike landsdeler slik at økonomien i husdyrholdet i ulike områder blir uavhengig av om man har mulighet til å dyrke korn. Kraftfôrforbruket til husdyr har vært økende. Det kommer av økt etterspørsel etter kjøtt og egg fra kraftfôrkrevende kjøttslag (kylling fram til i fjor) og at kraftfôrforbruket i melkeproduksjonen øker på grunn av økt avdrått og følgelig større krav til høyenergi fôr. Norsk korn til kraftfôr- og matmelindustrien utgjør om lag halvparten av samlet kornbehov. For ti år siden utgjorde importen bare en tredel. Forutsetningene om å utnytte norsk korn så langt som mulig i norsk husdyrproduksjon innebærer at fôrkostnadene i norsk husdyrproduksjon blir høyere enn om det var importert til verdensmarkedspriser. Redusert pris på innsatsfaktorene i husdyrproduksjonene, herunder kraftfôr, vil på kort sikt bedre økonomien og konkurransekraften for husdyrproduksjonen. 3 Kanaliseringspolitikk og arealbruk. I denne analysen har vi valgt å ta utgangspunkt landbrukstellingen som har foregått hvert 1 år. Vi har valgt å starte i 1959, da kanaliseringspolitikken har fått virke noen år. Etter 1959 har det totale jordbruksarealet i hovedsak vært ganske stabilt, men ligger i dag om lag 25. dekar lavere enn den gang. 2

3 Dekar 1 Korn Eng og beite Østlandet Sør- og Vestlandet (ekskl Rogaland) Rogaland Trøndelag Nord-Norge -1 Figur 1. Endring i arealbruk fra 1959 til i dag, daa. Figuren viser at i perioden , med meget aktiv kanaliseringspolitikk, byttet en ut om lag 1 mill. dekar grasareal med kornareal på Østlandet. Mange melkebruk ble lagt ned. Totalt gikk likevel eng- og beitearealet ned med nesten 2. dekar i resten av landet, selv om en større andel av den grovfôrbaserte produksjonen foregikk der. Størst nedgang i Nord-Norge, i en periode med stor fraflytning. At eng- og beitearealet ikke øker utenfor Østlandet skyldes blant annet at: Antall hester gikk ned med nesten 1. dyr (trengte derfor mindre grovfôrareal) 2 % økning i grasavlingene 1 % økning i melkeytelsen Figuren viser også at Rogaland har hatt en økning i eng- og beitearealet i hele perioden. På disse årene er dette arealet om lag doblet i Rogaland. For resten av Sør- og Vestlandet og Trøndelag har en hatt en vekst i grasarealene i 2-års perioden 1979 til En forklaring på dette skyldes etablering av areal- og kulturlandskapstilskudd, med etter hvert høye satser. Krav til spredareal har også medvirket til veksten i areal særlig i Rogaland. De siste 15 årene ser man imidlertid ingen vekst, og på Sør-og Vestlandet går arealet ned. Innføring av digitale markslagskart forklarer noe, men ikke at Vestlandet går mer ned enn andre landsdeler. 3

4 7 5 Korn Lineær (Korn) Gras Lineær (Gras) 3 1 Dekar Østlandet -5 Figur 2: Arealendringer på Østlandet, daa. Det er særlig på Østlandet en har sett de største endringene i arealbruken. Selv om ikke melkekua har kommet tilbake til Østlandet, øker likevel grasarealene. Dette skyldes bl.a en økning i ammekutallet og grasproduksjon for salg. Rundballeteknologi har gjort det mulig å frakte surfôr og ikke bare høy, over større avstander. Fôr fraktes bl.a over fjellet til Vestlandet. I tillegg til at kornarealet gikk ned på 9-tallet, falt også produktiviteten pr arealenhet da det ble politisk bestemt at kornprisen skulle reduseres mot at det skulle gis et arealtilskudd pr daa. 3.1 Lønnsomhet Helt sentralt i kanaliseringspolitikken står forholdet mellom kornøkonomi og økonomien i grovfôrbasert produksjon, særlig melk, j.fr kapittel 2. I figuren nedenfor har en satt opp lønnsevne pr time for de ulike periodene for melkebruk og kornbruk med i driftsgranskingene. En har regnet gjennomsnitt for 3 år er beregnet for årene , da det ikke var mulig å framskaffe eldre data fra Nilf. 214 er beregnet for årene 21,212 og var et ekstremt dårlig kornår, så derfor har en heller brukt 21. Kr/time Figur 3: Melk Korn Sau "1959" "214" Lønnsevne pr time for melke-, saue- og kornbruk med i driftsgranskingene. 4

5 Figur 3 viser at i perioden 1959 til 1979 styrkes kornøkonomien relativt sett noe mer enn økonomien i melkeproduksjonen. Da øker også kornarealet. Lønnsevnen pr time ligger da nesten 13 kr/time høyere i kornproduksjonen, noe som tilsvarer 42 % høyere enn i melkeproduksjonen. Fram til 1999 styrkes lønnsevnen i melkeproduksjonen vesentlig mer enn i kornproduksjonen. Da kommer også etter hvert fallet i kornareal, jfr figur 2. Sauebrukene har om lag samme utvikling som kornbrukene i denne perioden. Etter 1999 er lønnsevnen i melkeproduksjonen styrket vesentlig. Også sauebrukene styrker seg, men ikke så mye. Lønnsevnen for kornbrukene har imidlertid gått tilbake. I denne perioden reduseres også kornarealet mye. Grasarealet øker imidlertid ikke, og dette har sammenheng med at melkeytelsen øker, med basis i økt import av kraftfôrråvarer. Det kan stilles spørsmålstegn ved om det fortsatt drives en aktiv kanaliseringspolitikk. En relativ svekking av kornøkonomien i forhold til melk og sau, har gitt redusert kornareal og økt grasareal på Østlandet. Selv om fylkesvise kvoteregioner hindrer tilbakeflytting av melk til Østlandets flatbygder, har bl.a rundballeteknologien gitt mulighet for mer grasproduksjon og frakt av grovfôr over lengre avstander. Med utgangspunkt i denne analysen må kornøkonomien styrkes vesentlig for å øke kornarealet. Lønnsomhetsforbedringen må være sterkere enn for grovfôrbasert produksjon. 4 Produksjonsfordeling mellom landsdeler 4.1 Bruke grovfôr eller kraftfôr? Hvis en bonde mellom kan velge mellom to innsatsfaktorer, som er komplette substitutter, vil man velge den som har lavest pris. Kraftfôr og grovfôr kan til en viss grad erstatte hverandre, slik at prisen påvirker hvor mye en bonde velger å bruke av de to innsatsfaktorene. Prosent 5 Prosent av årsfôret kraftfôr Avdrått kg melk/årsku kg/årsku Figur 4: Kraftfôrforbruket på fylkesbasis i prosent av årsfôret til melkeku 1 og avdrått (TINE Kukontrollen 213) Figur 4 viser at kraftfôrforbruket til melkeku varierer mellom fylker. Høyest er kraftfôrbruken i Sogn og Fjordane, Troms og Finmark, mens den er lavest i Østfold, Akershud og Telemark. 1 Tall fra årsstatistikk fra Kukontrollen 213. Tatt utgangspunkt i vekt på 6 kg og vedlikeholdsbehov på 5,14 FEm per melkeku. 5

6 Pga fraktutjevninger er kraftfôrprisen tilnærmet lik over hele landet. Avdråtten varierer fra fylke til fylke, men det er vanskelig å finne noen god sammenheng mellom avdrått og kraftfôrforbruk. F.eks er både avdrått og kraftfôrforbruk høyt i Finmark, men i Sogn og Fjordane er avdråtten en god del lavere, samtidig som kraftfôrbruken er høy. I Østfold er avdråtten høy, mens kraftfôrforbruket er lavt, og i Telemark og Aust-Agder er både avdrått og kraftfôrforbruk lavt. Hva så med grovfôrkostnadene? Er grovfôrkostnadene pr produsert fôrenhet høyere i fylkene med høyt kraftfôrforbruk? Rapporten Hva koster graset (Norske Felleskjøp 215) underbygger delvis denne påstanden, men da har tatt utgangspunkt i brutto grovfôrkostnader uten å ta hensyn til at det gis Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskudd) på grovfôrarealet. I figur 5 har en tatt utgangspunkt i tallene fra denne rapporten for for beregninger på driftsgranskingsmaterialet for 212. Det er lagt inn en timesats for arbeidsforbruk på 147 kr/time. AK-tilskuddet bidrar til å skrive ned verdien på grovfôret, på samme måte som prisnedskrivingstilskuddet skriver ned verdien på kornet i kraftfôret. Arealtilskuddet varierer over landet. Kr/Fem Brutto og netto grovfôrkostnader, 212 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 5 Østlandet - flatbygdene Østlandet - andre bygder Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre bygder Vestlandet Trøndelag - Trøndelag - Nord-Norge flatbygdene andre bygder Brutto kostnad Netto kostnad Avling Fem/daa 5 Grovfôrkostnader sammenlignet med kraftfôrpris, avling pr foretak for ulike områder. I figur 5 har vi presentert grovfôrkostnader med og uten nedskriving av kostnaden med Aktilskuddet basert på satsene for 216. Melkebrukene på Østlandet flatbygder og Trøndelags flatbygder har også innslag av kornproduksjon. Noe av kostnadene som er lagt til grovfôr i rapporten knytter seg til kornproduksjonen. Kostnadstallene fra rapporten er derfor korrigert ned med 1 kr/dekar kornareal. Rapporten viser en variasjon i kraftfôrprisen over landet med ca 1 øre/fem. I figuren har en for enkelthetskyld lagt inn en linje med lik kraftfôrpris over hele landet på 3,5 kr/fem. Samtlige områder viser en netto grovfôrkostnad som er lavere enn kraftfôrprisen. Områdene med høy kraftfôrforbruk, jfr figur 4, har ikke høyere netto grovfôrkostnader enn andre områder. Brutto grovfôrkostnadene ligger imidlertid høyest i Nord-Norge. Lavest netto grovfôrkostnader er finner en i Trøndelag. Kraftfôrforbruket er imidlertid høyere her enn på Østlandets flatbygder som har om lag 5 øre/fem høyere netto grovfôrkostnader. Noe av forklaringen ligger nok i at grovfôravlingene var veldige store i Trøndelag dette året. Så må en også ta i betraktning at dette er gjennomsnittstall og det vil være variasjoner mellom bruk. Noen vil kreve en høyere timebetaling enn 147 kr/time for eget arbeid knyttet til

7 grovfôrproduksjon. Enkelte bruk kan derfor ha en netto grovfôrkostnad som er høyere enn kraftfôrprisen. Analysen tilsier at de aller fleste melkebønder over hele landet vil ha et økonomisk incitament til å skaffe seg tilstrekkelig grovfôrareal og produsere mest mulig, og best mulig grovfôr framfor å erstatte grovfôr med kraftfôr. Produsentene øker avdråtten raskt gjennom økt bruk av kraftfôr. En relativ sterkt økning i melkeprisen og sterkere kvalitetsdifferensiering på pris har gitt incitament til sterkere fôring. Ved årtusenskiftet hentet et gjennomsnittlig melkebruk 37 % av pris- og tilskuddsinntekter fra melkepris. I 215 er denne andelen økt til 46 %. For mange kan det være vanskelig å få godt nok grovfôr, enten fordi været er vanskelig og/eller fordi en rett og slett ikke er dyktig nok. 4.2 Produksjonsfordeling av kjøtt og egg Mill. kg Figur 6 Østlandet Trøndelag Rogaland Vestlandet Agder/ Telemark Nord-Norge Produksjon av kjøtt og egg etter regioner. Mill. Kg For de grovfôrbaserte produksjonene, storfe og sau, er det kun Østlandet som har en produksjonsvekst i hele perioden. Alle regioner har en liten økning til Fra 1995 faller produksjonen på Vestlandet, og fra 25 også i Trøndelag, Rogaland, og Agder/Telemark. I Nord-Norge er produksjonen stabil etter De kraftfôrbaserte produksjonene, svin, kylling og egg, vokser mye i de regionene som hadde stor produksjon i Dvs Østlandet, Trøndelag og Rogaland. På Vestlandet og i Agder/Telemark har produksjonen gått ned. I Nord-Norge har produksjonen økt, det skyldes økt svineproduksjon i Helgeland. Sterkest prosentvis vekst har en hatt i Trøndelag. Det er egg og kylling som trekker mest opp. Kyllingproduksjonen har økt fra 12,5 mill.kg i 1985 til 16,2 mill. kg i 214. Produksjonsfordelingen av den grovfôrbaserte kjøttproduksjonen er i grove trekk stabil, men en ser at områdene med arealvekst av grovfôr (Østlandet) øker sin andel på bekostning av områdene med nedgang i grovfôrarealet (f.eks Vestlandet). Markedssituasjonen tilsier sterkere satsing på særlig storfekjøtt. Veksten i de kraftfôrbaserte produksjonene foregår i kornområdene og Rogaland. 7

8 5 Klimaeffektivt jordbruk All matproduksjon medfører utslipp av klimagasser. Mengden utslipp henger sammen med hva som produseres og hvordan produksjonen foregår. Utslippet fra norsk landbruk utgjør 13 prosent av det totale utslippet av CO2 ekvivalenter i Norge, medregnet tap av karbon fra dyrka mark og utslipp fra produksjon av mineralgjødsel som forbrukes i Norge. Dyrking av korn medfører betydelig lavere utslipp av klimagasser enn produksjonen av animalske matvarer som melk og kjøtt. Når utslippene målt pr kg produsert kjøtt er det lavest utslipp fra svin og kylling. Sett helt isolert på uslipp av klimagasser i landbruket er kjøttproduksjon på gris og fjørfe de mest klimaeffektive produksjonene av kjøtt. Disse utnytter fôret bedre enn drøvtyggerne og har lavere metanutslipp. Fortrinnet til drøvtyggerne er at de kan foredle gras som ikke kan brukes direkte til menneskemat og gjennom beiting bidra til å bevare det biologiske mangfoldet. Høye avlinger og energiutnytting er generelt positivt i et klimaregnskap. Grøfting har et potensial for å øke avlingene pr dekar. Miljø- og erosjonsmessig er dette også viktige tiltak innenfor kornproduksjonen og vil redusere lystgassutslipp. Drenering vil også være avgjørende på grovfôrarealer for å øke produktiviteten og kvaliteten på avlinga, og følgelig redusere behovet for kraftfôr. Jordbrukets dilemma kan oppsummeres i at vi ønsker store åkerarealer med bakgrunn i at dette gir konsentrert fôr og høy energiutnytting og kan konsumeres direkte av folk. De negative effektene knytta til åkerlandskap er erosjon, bruk av handelsgjødsel, plantevernmidler og karbontap fra jord. Når det gjelder gras er det positive effekter knytta til biologisk mangfold og karbonbinding, mens metangassutslippene fra husdyrproduksjonen er negativt når fokuset er redusert utslipp. Prisforskjellene mellom å ha tilgang på korn og være avhengig av å kjøpe dette utjevnes med prisnedskrivingstilskudd. Dette gir økt transportbehov i norsk landbruk. Det er svært begrensa med foredling av eget korn til fôr på korngårdene. Husdyrproduksjonen i distriktene gjør at fôr må fraktes ut og melk/ kjøttprodukter tilbake til forbrukerne i sentrale områder. Ut fra våre naturgitte forhold er det også i klimasammenheng hensiktsmessig med en produksjonsfordeling med mest mulig korn. Skal vi utnytte andre arealressurser og opprettholde et biologisk mangfold, er vi helt avhengig av drøvtyggere. 6 Konklusjon Analysen viser at kanaliseringspolitikken har hatt stor betydning for arealbruken. Kanaliseringspolitikken er svekket de siste årene, og dette har gitt nedgang i kornarealet. Fylkesvise omsetningsregioner for melkekvoter har hindre tilbakeflytting av melkeku til Østlandets flatbygder, men grasarealene øker likevel på Østlandet. Dette blir brukt til ammeku eller salg av grovfôr til hest eller solgt til andre deler av landet. Kraftfôrforbruket i melkeproduksjonene øker med økende avdrått. Det er likevel vanskelig å påvise sammenheng mellom avdråttsnivået og kraftfôrforbruket mellom fylker. Det er heller ikke mulig å påvise en sammenheng mellom kraftfôrforbruk og forskjell i netto grovfôrkostnader (etter at grovfôrkostnaden er skrevet ned med AK-tilskuddet) mellom fylkene. Gjennomsnittstallene viser at nettogrovfôrkostnader ligger lavere enn kraftfôrprisen over hele landet. For de aller fleste melkebønder vil det derfor være billigere å produsere mye og godt grovfôr enn å erstatte egenprodusert grovfôr med kraftfôr. Ut fra våre naturgitte forhold er det også i klimasammenheng hensiktsmessig med en produksjonsfordeling med mest mulig korn. 8

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag

AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag AKTUELLE SAKER LEDERMØTE AKERSHUS OG ØSTFOLD BONDELAG TANUMSTRAND 20 NOV 2015 Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag FOTOSYNTESEN DEN ENESTE FORNYBARE OG REELLE VERDISKAPING Det grønne Dette grønne

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING

KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING ECN260 Landbrukspolitikk - Høst 2016 KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING Bilde fra: https://www.norddal.kommune.no/nyheitsarkiv/jordleige-og-strukturendringar-i-norsk-landbruk.43267.aspx Av:

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER

LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER Therese Marie Mæland, Christopher Dane Bjørge, Randi Hodnefjell og Torhild Narvestad Anda ECN260: Landbrukspolitikk, høsten

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser 1 Innledning 3 Kanaliseringspolitikken 3 Utarming av jord 4 Utmarksbeite 5 Hva er utmarksbeite egentlig verdt 6 Produksjonstilskudd

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer