JORDBRUKSOPPGJØRET Hvor går veien nå?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. Hvor går veien nå?"

Transkript

1 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Hvor går veien nå?

2 Innhold Forord... 2 Praktisk informasjon om studiearbeidet Jordbruksoppgjøret Inntekt Målpris Tilskudd Økologisk landbruk Rekruttering og velferd Investeringer og kapitaltilgang Nye omsetningsregioner for melk? Aksjonsberedskap Internasjonale handelsavtaler

3 Forord Når vi går inn i jordbruksforhandlingene, er det viktig at behovene som næringa har er grundig belyst. Målet med studieheftet er å skape debatt og bygge kunnskap blant våre medlemmer. I tillegg vil vi ha innspill. Heftet trekker opp noen av temaene vi trur blir sentrale i årets forhandlinger: inntektsmål, utforming av tilskuddordninger/fordeling mellom små og store gårdsbruk og forenkling av landbrukspolitiske virkemidler. Det er ikke vanskelig å finne god formål og behov i kravet som skal utarbeides til ordbruksforhandlingene, men vi er også nødt til å prioritere. Vi har valgt å lage et enkelt spørreskjema med påstander og svarealternativer dere må ta stilling til og gi tilbakemelding elektronisk. Heftet og spørsmåla er likevel ikke uttømmende og vi håper dere benytter anledning til også å gi tilbakemeldinger på andre temaer som dere ønsker å trekke spesielt fram, bruk den anledningen! Fylkeslagene bygger sine uttalelser til jordbruksforhandlingene på uttalelser fra lokallagene. Fylkeslagenes uttalelser er et viktig grunnlag for vedtaket representantskapet gjør i mars. Vedtaket er marsjordren til forhandlingsutvalget og trekker opp prioriteringene til forhandlingene. Det gir oss som skal forhandle nyttig kunnskap om medlemmenes behov og meninger. Husk også på at det er nå i vinter vi har muligheter til å påvirke hva slags tilbud vi skal få av regjeringspartiene i begynnelsen av mai. Ta en kaffekopp sammen med naboer, familie og lokalpolitikere. Gi de innsikt om hva som skjer på gården og bygg kunnskap om landbruket og matproduksjonen. Vi, som andre næringspolitiske organisasjoner, må jobbe systematisk med kompetansebygging på våre politikkområder. Landbrukspolitikken handler tilslutt om hva slags mat som skal serveres på tallerkenen, og har på den måten betydning for langt flere enn oss bønder. Lykke til med vinterens studiearbeid! Per Skorge Generalsekretær 2

4 Praktisk informasjon om studiearbeidet Studiemateriellet er forhåndsgodkjent av Studieforbundet næring og samfunn. En studiering må være på minst 8 timer og ha minst tre deltakere som har deltatt på ¾ av kurstimene. Det skal deles ut kursbevis. Målet med studiearbeidet: Bygge kompetanse om landbrukspolitikk og bli oppdatert på utfordringer i kommende forhandlinger. Gi kunnskap som grunnlag for å avgi høringsuttalelse til jordbruksforhandlingene. Gi kunnskap for å kunne drive politisk påvirkning og organisasjonsmessige tiltak. Rapportering av studiering Rapportering av studieringer kan gjøres på to måter: Innsending av rapportskjema med frammøteliste på papir i posten. Skjema for studiering på Jordbruksoppgjøret 2015 finnes på sidene For lokallag og tillitsvalgte på bondelaget.no, se Studiearbeid Gjennom studieforbundets webbaserte program, KursAdmin. Se nedenfor. Få tilgang til KursAdmin Den som ikke har tilgang til KursAdmin fra før må sende e-post til studieforbundet, adresse: Merk emnefeltet med Norges Bondelag + lokallagets navn. Disse opplysningene må være med i e-posten: Navn på lokallaget: Fornavn: Etternavn: Fødselsdato: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon: Studieleder som har fått tilgang til KursAdmin vil finne kurset Jordbruksoppgjøret klart til bruk. Deretter er det bare å legge inn deltakere og registrerer frammøte. Når det er gjort er rapporteringen ferdig. Ingen innsending av lister! For mer informasjon om KursAdmin: 3

5 Studiearbeid gir støtte Å gjennomføre opplærings- og høringsarbeidet før jordbruksoppgjøret som studiering gir støtte til både lokallaget og Norges Bondelag. Lokallag som sender skjema i posten får grunntilskudd på kr 500 per ring. Lokallag som bruker KursAdmin for kr 10 per time i tillegg. Øvrig timetilskudd går til Norges Bondelag til dekking av kostnader for studiemateriellet som laget mottar gratis. Studiemateriell Alt materiell til studie- og høringsarbeid på tema Jordbruksoppgjøret 2015 finnes på bondelaget.no, se: Mat og landbrukspolitikk / Jordbruksavtalen / Studie- og høringsmateriell Det er også muligheter for å etterbestille studiehefter hos Norges Bondelag. Høringsinnspill Svar på spørsmålene og kommentarer legges inn i QuestBack (elektronisk svarskjema) når studieringen er ferdig. Dette må gjøres av leder i lokallaget som har fått tilsendt en elektronisk link til svarskjema. Svarskjemaet kan kun brukes av den som mottar e-posten. Dersom det ikke er leder som skal gjøre jobben med å legge inn svarene må lokallaget sende en e-post til med navn og e-post slik at hun kan sende en ny link til rett person. Dere velger selv hvor mange av spørsmålene dere vil besvare. Vi oppfordrer til at det svares på så mange som mulig. Vi anbefaler at dere noterer ned svarene i heftet underveis og tilslutt legger det inn i QuestBack. Det er ikke mulig å lagre svarene for så å komme tilbake i QuestBack og gjøre det ferdig senere. Svarene må fylles inn og sendes i en omgang. QuestBack gjør at vi enkelt kan ta ut rapportere over svar og tilbakemeldinger til hvert fylke slik at de kan bygge sine innspill utfra hva lokallaga har svart. Det er også mulig å sende egen høring per brev eller e-post dersom ditt lokallag ønsker det. Dette skal sendes direkte til det fylkeslaget som lokallaget tilhører. Hvert lokallag skal bare avgi ett innspill som gjenspeiler hva som er diskutert i studieringen, enten via QuestBack eller direkte til fylkeslaget. Frist for å komme med innspill og svare på QuestBack er 15. februar 4

6 1 Jordbruksoppgjøret 2014 I jordbruksforhandlingene 2014 møtte vi et nytt politisk regime. Etter åtte år med forhandliger med de rødgrønne, skulle en i år forhandle med en regjering bestående av partier som i sine alternative statsbudsjett hadde foreslått store kutt og kursendringer i landbrukspolitikken. Regjeringen Solberg legger til grunn at økt lønnsomhet til bøndene skal skje gjennom reformer og endringer, samtidig som overføringene skal reduseres. Store avstander i forhandlingene Som forventa sto partene i jordbruksforhandlingene langt fra hverandre både når det gjaldt størrelsen på inntektsramma og fordeling av tilskudda. I kravet la faglaga vekt på at oppgjøret skulle legge til rette for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. En krevde at inntektsnivået i jordbruket måtte heves for å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Bøndene krevde totalt millioner kroner som ville gi grunnlag for økte inntektsmuligheter på om lag kroner per årsverk. Regjeringen la fram et tilbud med ei inntektsramme på 150 millioner kroner. Det ville gi prosentvis lik inntektsvekst som gjennomsnittslønnsmottakeren i 2015 (3,5 prosent). Tilbudet innebar at bøndene ville få om lag kroner svakere inntektsvekst per årsverk enn forventet for lønnsmottakerne. Inntektsramma ble finansiert med økte målpriser, mens man foreslo et kutt i budsjettoverføringene på 250 millioner kroner. Tilbudet hadde en klar profil- det prioriterte store produsenter. Det store flertallet av produsentene ville med statens tilbud fått null eller mindre enn kroner per årsverk i inntektsvekst. Samtlige kornprodusenter ble tilbudt reduserte inntektsmuligheter. Jordbrukets forhandlingsutvalg fryktet tilbudet ville gi redusert bruk av jordbruksareal, beiteressurser og matproduksjon. I tilbudet ville Regjeringen oppheve taket for husdyrtilskudd. Taket for melkekvoter ble foreslått økt til 1,2 millioner liter. Strukturen i norsk landbruk skulle få en endring. Begrensninger må oppheves og bonden få større råderett sa Statsråden. Næringsorganisasjonene mente tilbudet på sikt ville flytte produksjonen fra familielandbruk til store bruk basert på en stor andel innleid arbeidskraft og innkjøpt fôr. Faglaga valgte å gå i forhandlinger med staten. Etter få dager ble det imidlertid konstatert at avstanden var for stor og det ble som kjent brudd i jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag mente at inntektsramma (priser og tilskudd) var for lav til å styrke næringas samlede lønnsomhet og bidra til å nå Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon. En annen viktig begrunnelse lå i den skjeve inntektsfordelingen. Kun de største brukene ble prioritert på bekostning av det store flertallet av bruk. En slik fordelingsprofil ansås ikke forenelig med det landbrukspolitiske målet fra et samlet Storting om å legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet. 5

7 Jæren sone 2 Østl.sone 3 Vestl. sone 5 Nord.-N. Sone 6 88 % av produsentene 12 % av produsentene Figur 1: Inntektsutslag etter kostnadsdekning for kjøttfebruk med ulikt antall kyr og geografisk plassering (kroner/årsverk). Figur 1 viser inntektsutslag for kjøttfebruk etter forliksavtalen med Venstre og Krf, samme profil var også gjeldene for andre produksjonsformer. For det store flertallet ga ramma grunnlag for en inntektsvekst på kun kroner per årsverk, mens bare et fåtall, nærmere bestemt de med svært store produksjonsvolum, ville få en langt høyere inntektsvekst. Etter bruddet Jordbruksoppgjøret fikk stor politisk oppmerksomhet. Flere politikere, blant annet fra KrF og Venstre ba partene om å gå tilbake til forhandlingsbordet. Det ble ingen realitet. Statens forhandlingsleder hadde ikke mer å tilby enn det som allerede var skissert for faglaga under forhandlingene som endte med brudd. Etter at bruddet var et faktum ble det gjennomført en rekke aksjoner over hele landet. I stordemonstrasjonen den 20. mai marsjerte rundt bønder og sympatisører i gatene i Oslo fram til Stortinget der friske appeller ble holdt. Også Sylvi, Siv og Erna deltok i demonstrasjonen i Oslo 20. mai 6

8 Forliksavtale mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF Bruddet i 2014 ble historisk fordi Stortinget valgte å gjøre endringer i regjeringens tilbud gjennom en forliksavtale mellom regjeringen, KrF og Venstre. Forliket innebar en påplussing på 250 millioner kroner sammenlignet med regjeringens tilbud. Dermed unngikk man kutt i de samla overføringene til jordbruket. Gjennom forliksavtalen prioriterte partiene noe mer budsjettmidler til mindre og mellomstore bruk generelt, og produksjonene melk, sau, korn, samt frukt og grønt spesielt. Beløpsavgrensning på husdyrtilskuddet ble beholdt, men dobla til kroner. Kvotetaket i melkeproduksjonene ble satt til liter. Det ble prioritert midler til ferie- og fritidsavløsning og tidligpensjonsordninga og tilskudd til fruktlager. De landbrukspolitiske talspersonene Pål Farstad (V), Line Henriette Hjemdal (KrF), Ingunn Foss(H) og Morten Ørsal Johansen ( FrP) ble i Stortinget enige om jordbruksoppgjøret Arbeidsgrupper Som en del av jordbruksforhandlingene er det ikke uvanlig at partene blir enige om å nedsette arbeidsgrupper som skal gjennomgå problemstillinger til neste års forhandlinger. I år forslo Staten å sette ned to arbeidsgrupper. Når det ikke inngås avtale, har faglaga ingen mulighet til å påvirke hva som skal gjennomgås (mandatet) og legge føringer for arbeidsgruppene. I tillegg til de to arbeidsgruppene som var foreslått i tilbudet, innebar forliksavtalen med Venstre og KrF at det skulle nedsettes ytterligere tre grupper. De fem arbeidsgruppene skal se på rekruttering, forenkling, gjennomgang av omsetningsregioner for melk, miljøvirkemidler og hvordan vi i framtida skal møte klimautfordringene. Med andre ord det er betydelige deler av virkemidlene i landbrukspolitikken som skal gjennomgås. Nye forhandlinger - nye muligheter Regjeringen fikk mye støy i jordbruksforhandlingene. For en Statsråd og regjeringspartiene må det føles lite tilfredsstillende å gjøre endringer i det som presenteres for Stortinget sammenlignet med det de la fram for faglaga i forhandlingene. Høsten 2014 har også meningsmålingene vært nedadgående for regjeringspartiene. Regjeringspartiene trenger derfor økt oppslutning, men vil de av den grunn være villig til å strekke seg lenger for landbrukssektoren i kommende forhandlinger enn i 2014-forhandlingene? 7

9 I forliksavtalen med KrF og Venstre ligger det uttalelser som er førende for kommende oppgjør. Det sies blant annet at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. I forliket pekes det på at forhandlingsinstituttet ligger fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Det understrekes at framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til proposisjonen om jordbruksoppgjøret og ikke er gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette legger press på partene om å finne fram til en løsning ved kommende oppgjør. Skal det være mulig, må regjeringen i større grad enn i 2014 ta inn over seg hvor Stortingsflertallet befinner seg i landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken til KrF og Venstre må derfor i større grad gjennomsyre tilbudet i kommende oppgjør. Overordna mål som landbruk over hele landet, variert bruksstruktur og bærekraftig- og økt matproduksjon må bli ilagt betydelig vekt. Gjennom å delta i diskusjoner og komme med innspill i ditt lokallag er du med å påvirke hva Norges Bondelag skal vektlegge i årets forhandlinger. Framsnakk bondeyrket! 8

10 2 Inntekt Jordbruksforhandlingene handler først og fremst om å fastsette rammevilkår som bøndenes inntektsmuligheter kommende år. Regjeringen sier den vil: legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Dette er ganske ullent, og begrepet kan gi økt lønnsomhet er ikke særlig offensivt Bønder Lønnsmottaker Figur 2: Gjennomsnittlig inntektsutvikling for bønder og lønnsmottakere i perioden 2005 til For bønder er inntekta målt som Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektseffekt av jordbruksfradraget korrigert for økt trygdeavgift i årene er prognose inkludert effekter av siste jordbruksoppgjør. Forutsatt normalårsavlinger, forventes bøndene i gjennomsnitt å få nesten like god inntektsutvikling målt i kroner som lønnsmottakere i perioden 2005 til Det har vært mye diskusjon i hva som ligger i begrepet samme inntektsutvikling. Skal utviklingen måles i prosent eller kroner? Dette ble også debattert på Facebook under jordbruksforhandlingene. Følgende regnestykket hadde over delinger: Erna sjef har ei lønn på 2 mill. kroner og får økt lønna med 1 % eller kr Nils Dreng har ei lønn på kroner og får økt lønna med 4 % eller kr Spørsmål 1: Hvem får størst lønnsøkning? Spørsmål 2: Hvorfor? Martin på ni år tok regneoppgaven på strak arm. På spørsmål 1 svarte han: Erna får størst lønnsøkning. Og på spørsmål 2: Fordi kroner er mer enn 8000 kroner. Diskusjonen om prosentvis kontra kronemessig lik inntektsutvikling ble også løftet fram til Stortinget i forbindelse med siste jordbruksoppgjør. Geir Pollestad fra Senterpartiet ville vite om Listhaug mener en prosentvis lik inntektsutvikling de neste årene vil øke eller redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Listhaug svarte: Dersom en gruppe lønnsmottagere tjener 80 prosent av en annen, og begge gruppene får samme 9

11 prosentvise inntektsøkning de neste årene, vil den første gruppens lønn fortsatt være på 80 prosent av den andres. For så vidt riktig sett i en relativ betraktning, men i kroner vil inntektsforskjellen øke år for år. Tabell år med 10 prosent årlig inntektsvekst for hhv. lavt- og høytlønte. Differanse År Lavtlønnet Høytlønnet I prosent I kroner % % % % % % % % % % % 52 Aggregert % 370 Selv om inntekta for de lavtlønte ligger på 80 prosent av inntekta for høytlønte, øker den kronemessige forskjellen hvert år. På 10 år har lavtlønnsgruppa tapt 370 kroner i forhold til de høytlønte. Dette er 170 kroner mer enn om begge gruppene hadde økt inntekta kronemessig likt med 20 kroner per år i 10-årsperioden. For lønnsmottakerne anslo Det tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 3,5 prosent i For bøndene måles inntektsutviklingen med utgangspunkt i totalkalkylens normaliserte regnskaper. Totalkalkylen er et sektorregnskap for jordbrukssektoren. Før effekt av jordbruksforhandlingene var gjennomsnittsinntekta kr/årsverk i Legger en til grunn lik prosentvis inntektsvekst for bønder som lønnsmottakere (3,5 prosent), blir det en kronemessig inntektsvekst på kr/årsverk for bønder. Det tekniske beregningsutvalget hadde også beregnet gjennomsnittsinntekta for lønnsmottakere til kroner i En lønnsøkning på 3,5 prosent i 2015, vil innebære at gjennomsnittslønna går opp med kroner. Fordi inntektsutviklingen til bøndene beregnes ut fra et lavere inntektsnivå enn lønnsmottakerne, vil bøndene få om lag kr/årsverk svakere inntektsutvikling i 2015 enn lønnsmottaker med lik prosentvis inntektsutvikling som lønnsmottakere. Det var nettopp det regjeringen la opp til i tilbudet! Referansebruk I grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene legges det også fram inntektstall på bruksnivå. Materialet består av 28 referansebruk, som bygger på regnskapsresultater fra 850 gårdsbruk som inngår i driftsgranskingene utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen i 10

12 ulike produksjoner og bruksstørrelser i ulike deler av landet. Beregningene blir også brukt for å vurdere inntektseffekter av endret virkemiddelbruk som følge av jordbruksoppgjøret. Referansebrukene bygger på regnskapsresultater og gir derfor et godt bilde av inntektsnivået for den enkelte næringsutøver Andre grupper kr Inntekt per årsverk 2014 Figur 3: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektsverdi av jordbruksfradraget for referansebrukene 1 10 (landet) sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsmottaker (kroner/årsverk). Selv om figur 3 viste at inntektsutviklingen for gjennomsnittsbonden har vært nesten like god som lønnsmottakeren, viser referansebrukene at det fortsatt er et betydelig inntektsgap mellom bondeyrket og andre yrker i samfunnet. Ingen referansebruk hadde i 2014 (forutsatt normalårsavling) ei inntekt i nærheten av gjennomsnittet for lønnsmottakere. Selv om referansebrukene ikke er et eksakt speilbilde av norsk jordbruk, dokumenterer regnskapstallene at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet er for stor. 11

13 Årsverk? Hva er det? Stortinget har bestemt at inntektsbegrepet som skal brukes for bønder i jordbruksforhandlingene er Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Det vil si hvor mye man sitter igjen med for å dekke alt innsatt arbeid og egenkapital. En skiller ikke på hvem som har utført arbeidet eller om deler av arbeidet er betalt til innleid arbeidskraft. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrenting, kun den lånte delen av kapitalen. Vederlaget fordeles så ut på arbeidsinnsatsen som er satt inn i gårdsdrifta. En arbeidsinnsats på timer tilsvarer ett årsverk. For hele jordbrukssektoren er det beregnet et arbeidsforbruk på årsverk i Hvordan har man kommet fram til dette tallet? Det finnes jo ikke stemplingsur på gårdene. I 2013 spurte Statistisk sentralbyrå (SSB) et representativt utvalg på ca jordbruksforetak om arbeidsinnsatsen. Svarene fra disse ble blåst opp til å gjelde alle de jordbruksforetakene i Norge. SSB kom da fram til at det ble lagt ned 88,7 millioner timer i jordbruket i Dividert på timer, blir dette årsverk. I 2010 ble samtlige landbruksforetak bedt om å oppgi arbeidsinnsatsen i jordbruksdrifta. Svarene viste at det ble lagt ned 94,8 millioner timer det året. Dividert på timer, blir dette årsverk. Sammenligner man de to undersøkelsene ser en at fra 2010 til 2013 har den gjennomsnittlige nedgangen i arbeidsforbruk vært 2,2 prosent per år. Denne nedgangen forventer en vil fortsette i 2014, slik at antall årsverk reduseres med til årsverk. For en bonde som ikke daglig fører timer, er det ikke lett å oppgi et korrekt arbeidsforbruk i en slik spørreundersøkelse. Kan man da stole på at tallene er riktige? Undersøkelsene inneholder mange observasjoner. Man har ikke noen holdepunkter som tilsier at man systematisk oppgir for få eller for mange timer. Selv om hver observasjon inneholder betydelig usikkerhet, vil dette jevne seg ut slik at gjennomsnittet blir ganske rett. I jordbruksforhandlingene vektlegges utviklingen mellom år. Viktigst er derfor å få best mulig tall for endringer i arbeidsforbruk. Det er ingen grunn til å tro at de bøndene som svarte i 2013, gjennomgående svarte mer rett eller mer feil enn bøndene i Mao undersøkelsen gir et godt bilde av utviklingen i arbeidsforbruk i perioden 2010 til Produktivitetsframgangen er stor. Slåtten går raskt unna med slåmaskin både foran og bak. 12

14 Arbeid Bruk Kapitalslit Produksjon Figur 4: Utvikling i arbeidsforbruk, antall gårdsbruk, kapitalslit og produksjon (2000=100). Det har vært en sterk arbeidsproduktivitetsframgang i jordbrukssektoren. En overvekt av de minst effektive gårdsbrukene med høyest arbeidsforbruk per produsert enhet legger ned, samtidig som gjenværende bruk effektiviserer drifta. Arbeidseffektiviseringen skjer gjennom teknologisk utvikling og utnytting av stordriftsfordeler som ny teknologi legger til rette for. For referansebrukene blir alle bøndene som deltar i driftsgranskingene bedt om å registrere arbeidsforbruket som legges ned av en selv, familiemedlemmer og leid hjelp i løpet av året. Det viser seg at enkelte misforstår tallene som oppgis per årsverk for de ulike referansebruk. I tabell 2 har vi blant annet satt opp vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for referansebruk nr 1 Melk/storfeslakt 24 årskyr, og referansebruk nr 3 Korn 337 dekar. Er det like mye arbeid med å dyrke 337 dekar korn som å produsere melk på 24 årskyr? Tabell 2. Arbeidsforbruk og inntektstall for referansebruk 1 og 2. Melk 24 årskyr Korn 337 dekar Differanse a) Arbeid (timer) b) Årsverk (a 1845 timer) 1,94 0,43 1,52 c) Vederlag til arbeid og egenkapital d) Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk Melkebruket legger ned langt mer arbeid enn bruket med 337 dekar korn. Så er også gårdsbrukets vederlag til arbeid og egenkapital kroner høyere for melkebruket. Regnet per årsverk derimot, er differansen langt mindre, kroner/årsverk. Siden kornbruket legger ned under et årsverk i arbeidsinnsats, øker vederlaget når en beregner det per årsverk. Melkebruket har nesten 2 årsverk, slik at vederlaget nesten halveres når en beregner det per årsverk. 13

15 Spørsmål til diskusjon 1. I forhandlingene har landbruket krevd kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere og tetting av inntektsgapet. Det er krevende å gå inn i forhandlinger om motparten ikke ser det realistisk å komme fram til enighet og følgelig strekker de seg ikke i tilbudet. Hvor bør ambisjonsnivået for forhandlingsutvalget ligge? Velg ett alternativ. Prosentvis lik inntektsutvikling som lønnsmottakere Kronemessig lik inntektsutvikling som andre Kronemessig lik inntektsutvikling og tetting av inntektsgap 2. Hvilke ordninger er viktige for å opprettholde landbruket i distrikta? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. Frakttilskudd Distriktstilskudd for melk, kjøtt og egg Arealtilskudd Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker Driftstilskudd 3. Hva skal til for å øke matproduksjonen? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. Økt inntekt Maskinparken må utvides Tilgang på mer areal Tilgang på mer kvote Mer investeringsvirkemidler 4. Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes? Velg ett alternativ. Nei, vi kommer aldri lenger enn kronemessig likt og må ta med oss de forhandlingsgevinstene som er Nei, en setter forhandlingsinstituttet på spill Ja, men ikke hvis vi oppnår en god fordeling eller får gjennomslag for andre viktige ting Ja, da bør vi bryte uansett Vet ikke, overlater dette til forhandlingsutvalget 5. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til inntekt til jordbruksforhandlingene 2015? 14

16 3 Målpris Målprisen fastsettes i jordbruksforhandlingene. Målpris er en teoretisk maksimalpris. Den gjelder for perioden 1. juli til 30. juni året etter. Den faktiske prisen i markedet kalles noteringspris. Samvirket er markedsregulatorer og skal ta ut målprisen ved markedsbalanse. Hos bonden Frakt til meieriet Melka på meierietklar til foredling Bearbeiding på meieriet Utkjøring til butikk 15 % moms legges til Hos forbrukeren Figur 5: Noteringsprisen er ikke det samme som produsentpris da de ligger lenger ut i verdikjeden. Her eksempel for melk. WTO-avtalens begrensinger har redusert omfanget av produkter med målpris. For 2015 blir det forhandlet målpriser for: Korn og oljefrø Melk Svinekjøtt Epler Potet 10 grønnsakssslag Korn Det er bare prisendringene for matkorn som tas direkte ut i markedet. For bygg og havre påvirker prisendringer kraftfôrprisen. Dette gir en kostnadsvekst i husdyrholdet. Prisøkninger på bygg og havre må derfor tas ut i markedet gjennom prisøkninger på husdyrprodukter. Alternativt kan en skjerme husdyrholdet for kostnadsvekst gjennom økte satser for prisnedskrivingstilskudd. Ved siste jordbruksoppgjør ble kornprisen økt med 5 øre/kg, samtidig som prisnedskrivingstilskuddet ble økt tilsvarende. For kornprodusentene er imidlertid kostnadsøkningen forventa å spise opp effekten av økte priser. 15

17 Annen fôromsetning Fjørfe Svin Drøvtyggere Norsk korn Figur 6: Kvantum av kraftfôr og norsk kornproduksjon opptitt i tonn. Høsten 2014 ble god for mange kornprodusenter. Avlingene ble større enn forventa etter den varme tørre sommeren og kvaliteten på det norske kornet er god. Kornproduksjonen er likevel kraftig redusert de siste åra. Bakgrunnen for det er todelt: nedgang i kornarealet og lavere gjennomsnittsavlinger pr daa gir mindre tilgang på norsk korn. I perioden 2005 til 2013 er kornarealet redusert med 11 prosent eller dekar. Nedgangen var veldig stor i Da fikk den sene og vanskelige våronna skylda for nedgangen. Tiltross for gode forhold våren 2014, ser man fortsatt en reduksjon i kornarealet. Reduksjonen i kornproduksjonen gir igjen økt behov for import av råvarer til kraftfôr. Kraftfôrprisen avhenger av flere faktorer: Prisen på norsk korn Prisnedskrivingstilskuddet Priser på importert råvarer Frakttilskudd Kostnadsutviklingen i kraftfôrindustrien Endringer i sammensetningen av kraftfôr Balansen mellom korn og kraftfôrpris er avgjørende i landbrukspolitikken, og kalles ofte terrorbalansen. Svekket interesse for kornproduksjon betyr i de fleste tilfeller at arealet i stedet brukes til gras. Går utviklinga for langt vil det svekke grasproduksjonen i distriktene, som igjen vil gi gjengroing og lavere produksjon totalt sett. 16

18 Totalkalkylen Korn 305/337 daa Svin og korn 39/50 avlssvin og 310/357 daa Egg og korn 4117/7008 høner og 155/256daa Fjørfekjøtt og planteproduksjon 66077/90028 slakt Figur 7: Utviklinga i vederlag til arbeid og egenkapital, inklusiv effekt av jordbruksfradraget, for korn og kraftfôrkrevende produksjoner sammenlignet med totalkalkylen for jordbruket. Melk Tine er markedsregulator. De har klart å ta ut målprisene for melk. Tollvernet for drikkemelk og ost er lagt om til prosenttoll. Det gir importvernet handlingsrom for økte målpriser. Siden 2004 har målprisen økt med 1,41 kr/liter. Prosentvis har både målpris og produsentpris steget mer enn den generelle prisveksten i samfunnet (KPI). KPI er imidlertid sterkt påvirket av billig import fra Kina. Sammenlignet med lønnsutviklingen i samfunnet har prisen på melk steget mindre Gj.snittlig målpris Produsentpris KPI Lønn Figur 8: Prisendringer på melk sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnsutviklingen i samfunnet siste 10 år (2004=100). 17

19 Gris Nortura er markedsregulator. De siste årene har vært preget av overproduksjon. Målprisen har ikke blitt tatt ut. Etter sommerens gode grillsesong er situasjonen endret. Reguleringslagrene er tømt, det er markedsbalanse og noteringsprisen ligger nær målprisen. Prognosen for 2015 viser også markedsbalanse. Siden 2004 har målprisen økt med 4,35 kr/kg. Prisøkningene ble foretatt etter forrige runde med overproduksjon ( ), men målprisen har stått i ro siden Prosentvis har prisene på svinekjøtt økt omlag som den generelle prisstigningen i samfunnet, men langt mindre enn lønnsutviklinga Veid målpris Engrospris Produsentpris KPI Lønn Figur 9: Prisendringer på svinekjøtt sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Griser på rømmen i Ullensaker i Akershus 18

20 Frukt og grønnsaker For frukt, potet og grønnsaker har man ingen markedsregulator. Imidlertid har en Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) som gjennom kulturgrupper løpende samarbeider om prissetting av produktene gjennom sesongen. Ved siste jordbruksoppgjør ble målprisen økt med i gjennomsnitt 3,4 prosent for frukt og grønnsaker. Rosenkål og kepaløk fikk størst prosentvis økning, mens purre og agurk fikk minst. For potet ble målprisen økt med 20 øre/kg Målpris Grønt Gulrot Løk Tomat KPI Lønn Figur 10: Prisendringer på noen grøntprodukter sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Fram til 2010 steg målprisen på grønt i takt med lønnsutviklingen i samfunnet. Etter 2010 har målprisen økt mindre. Målprisøkningen fordeles ulikt på de forskjellige kulturene. Det er etter hvert blitt vanskeligere å ta ut målprisene på grønnsaker. Tomat er et godt eksempel. Fram til 2009 økte utbetalingsprisene markant, men etter 2009 har prisene vært tilnærmet uendret. For gulrot har man hatt bedre importvern. Her har en kunnet ta ut høyere priser. For mange kulturer har man et svakt tollvern, og man kommer i direkte konkurranse med importerte varer. Mye av importen av grønnsaker kommer fra EU. Gjennom EØS-avtalen har Norge gitt EU preferanser for en rekke grønnsaker. Disse preferansene er bundet opp med kronetoll. Dette gjelder blant annet agurk, tomat, rosenkål, hvitkål, blomkål, gulrot og purre på ettervinteren. En eventuell overgang til prosenttoll vil derfor ikke ha effekt på disse produktene overfor EU, kun overfor tredjeland. 19

21 Potet For potet har man målpris på matpotet. Målprisen på potet har steget mer enn både den generelle prisveksten i samfunnet og lønnsutviklingen. Produsentprisen på matpotet har steget litt mer enn målprisen. Utsorteringen er hardere, slik at gjennomsnittlig utbetalingspris for all potet har steget mindre enn målprisen Målpris potet Gj.snittspris potet Matpotet KPI Lønn Figur 11: Prisendringer på potet sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Varer uten målpris Prisene for storfekjøtt, sau/lam og egg omfattes ikke av jordbruksforhandlingene. Disse ligger i den såkalte volummodellen, med begrensninger i hvor store volumer som kan reguleres. Nortura er fortsatt markedsregulator, med både informasjons,- mottaks- og forsyningsplikt. De skal også fastsette en planlagt engrospris for et halvt år av gangen, som noteringsprisen skal styres mot. For kylling og kalkun har en ikke markedsregulering, og samvirket har derfor heller ikke mottaks- eller forsyningsplikt. Markedet reguleres ved at mye produseres på kontrakt. 20

22 Markedsbalanseringsutvalget Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil ha en gjennomgang av markedsregulatorordninga. Regjeringen trekker fram at eksisterende system kritiseres for å være for detaljert og hindrer effektiv konkurranse når samvirkekonsernene både er markedsregulator og dominerende markedsaktører. Økt konkurranse bidrar til effektivisering og nyskaping som er til beste for forbrukeren sier Listhaug. Markedsbalanseringsutvalget skal vurdere alt fra mindre endringer i markedsordningene til avvikling. Endringene skal vurderes ut fra mål om styrket konkurranse i verdikjeden, kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet. Gjennomgangen skal være ferdig juni Norges Bondelag er representert ved tidligere nestleder Eli Reiestad. Markedsregulering er med på å bidra til å nå målene Stortinget har satt for landbruket. Først og fremst er markedsregulators mottaksplikt sentral for at vi har en produksjon over hele landet. Den sikrer at man som bonde har sikkerhet for å få solgt varene sine uavhengig av hvor i landet man driver og kvantumet som produseres. I tillegg er en mest mulig stabil pris til produsentene avgjørende for de med tanke på å gjøre investeringer og planlegge for framtida. Dagens markedsregulering er finansiert av bonden selv gjennom trekk i omsetningsavgift. Omsetningsavgiften finansierer dermed kostnadene knytta til å utarbeide prognoser, eventuelle avsetningstiltak (for eksempel fryselagring av kjøtt) og opplysningsarbeid retta mot forbrukere. Mer om markedsreguleringa kan du lese om i Opplæringshefte for landbrukspolitikk. Spørsmål til diskusjon 6. Hvordan opprettholde produksjonsfordelingen mellom korn og gras ( terrorbalansen ) i norsk landbruk? Velg ett alternativ. Kornprisen må økes Kornprisen må økes, samtidig som prisen på husdyrprodukter økes Arealtilskuddet for korn må økes Kornprisen må økes, men prisøkningen må nedskrives med prisnedskrivingstilskudd Ingen av delene, kornbøndene henter store inntekter utenfor bruket 7. Etter flere år med overskudd av svinekjøtt er det balanse i markedet etter en meget god grillsesong. Bør målprisen økes? Velg ett alternativ. Nei, det er for tidlig. Man må se an utviklingen i produksjon og markedet Ja, kostnadsveksten må dekkes inn og markedet er modent for prisøkning Usikker. Følg rådet fra Nortura 8. Prisen på melk har økt mer enn generell prisstigning. Hvordan bør målprisen utvikles? Velg ett alternativ. Ingen økning i målpris for melk Kostnadsveksten bør dekkes inn med økning i melkeprisen Melkeprisen må økes mer enn kostnadsveksten Usikker. Følg rådet fra Tine 21

23 9. Bør målprisen på frukt og grønnsaker økes selv om vi ikke klarer å ta ut målprisen på flere produkter i dag? Velg ett alternativ. Ja, det er viktig å ha et godt rom for prisuttak Ja, men bare på de produkter der målprisen tas ut Nei, heller senk målprisen der det er luft Nei, tilskuddene må økes for å få opp inntekten nå Det overlater jeg til Gartnerhallen og GPS å vurdere 10. Har ditt lokallag andre innspill eller kommentarer knytta til målpriser? 22

24 4 Tilskudd I landbrukspolitikken er det mange virkemidler og mange gode formål. Regjeringen legger stor vekt på forenkling. I tillegg har de mål om høyest mulig sjølforsyningsgrad, gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, og redusere kostnadsnivået i jordbruket. Stordriftsfordeler Landbruksministeren er opptatt av å legge til rett for større enheter i landbruket. Større enheter gir bedre utnyttelse av teknologi og lavere kapitalkostnader. Dette skal komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser. Det eksisterer stordriftsfordeler i jordbruksproduksjon. Figur 12 viser et plot over registrert arbeidsforbruk per ku på 320 melkebruk som er med i driftsgranskingene, og en trendlinje beregnet av plottet. Arbeidsforbruket i melkeproduksjonen er sterkt fallende med antall kyr fram til ca 35 kyr. Deretter flater kurven ut, men faller fortsatt. Antall observasjoner blir færre, som gir større usikkerhet med å tolke datamaterialet. Variasjonen mellom bruk med samme driftsomfang er stor. Dette kan ha sammenheng med ulik mekanisering, investeringstidspunkt i driftsbygning, teknologi, arrondering og naturgitte forhold. Gjennomsnittsbesetningen har 24 kyr, og et timeforbruk på 150 timer pr ku. Ved å doble besetningsstørrelsen, faller arbeidsforbruket til nesten det halve. Det vil si at det samlede arbeidsforbruket ved å produsere melk på 50 kyr, ikke er mye høyere enn på 24 kyr Figur 12: Figuren viser plot og trendlinje i timer per ku etter antall årskyr, basert på registrert arbeidsforbruk per ku på 320 melkebruk som er med i driftsgranskingene. 23

25 Distrikt og bruksstørrelse Norge er våtere, kaldere, brattere, mer avsides og dyrere enn andre land. Matproduksjonen drives på flatbygder, langs fjordarmer, i daler, høyt til fjells, og i arktiske strøk. Variasjonen innen landet er enorm. Noen områder er egnet for å drive landbruk i større skala enn i dag. For andre setter naturen klare begrensinger. Stordriftsfordeler ved innendørs mekanisering spises fort opp av økte transportkostnader av fôr og møkk som følge av store avstander mellom jordene. Fordi landet har så store variasjoner i geografi og klima har man flere ordninger over jordbruksavtalen med ulike satser etter geografi eller avstanden til nærmeste mottaksanlegg. Ordningene kompenserer for driftsulemper knyttet til dyrkningsforhold og geografi, og det gjør det mulig å utnytte mest mulig av jord- og beiteressursene våre. Dermed opprettholder man jordbruket over hele landet. Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5 Antall kyr Sone 2 Sone 5 Sone Sone 2 4,94 3,34 2,80 2,38 1,83 1,37 1,01 Sone 5 6,09 4,39 3,82 3,38 2,82 2,34 1,97 Sone 7 8,24 6,43 5,82 5,36 4,78 4,29 3, Figur 13: Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner. Til tross for det som ut fra figur 13 kan virke å være en sterk strukturdifferensiering, viser inntektstallene fra referansebrukene at mindre melkebruk har et lavere vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk enn større bruk. Forskjellen i resultat mellom bruk av samme driftsomfang i ulike områder er imidlertid liten. Figur 14 viser tydelig at arbeidsforbruket for melkebønder på Vestlandet ligger gjennomgående høyere enn på melkebruk med tilsvarende antall kyr i Rogaland. Forskjellene ser ut til å øke noe med økende besetningsstørrelse. 24

26 Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) Figur 14: Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene. Melkebruket til tidligere leder i Bondelaget, Nils T. Bjørke på Voss i Hordaland. Mens melkebruk på mellom 40 og 50 kyr i Rogaland har et timeforbruk på ca timer per ku, har tilsvarende bruk i de tre andre Vestlandsfylkene et timeforbruk på ca timer per ku, altså nesten dobbelt så høyt. Det er neppe store forskjeller på driftsbygningene. Forskjellen skyldes trolig at det tas høyere grasavlinger i Rogaland, slik at arealet per ku ligger lavere. Samtidig øker trolig avstanden fra driftssenteret til arealene mer på Vestlandet enn i Rogaland når drifta utvides. Dette gir større timeforbruk knyttet til transport av fôr og husdyrgjødsel. Nytt, stort og moderne melkefjøs til styremedlem Arnstein Røyneberg på Jæren i Rogaland. 25

27 Figur 14 viser også at det er en større andel av brukene i Rogaland som har mer enn 30 kyr sammenlignet med Vestlandsfylkene. Med unntak av Jæren som har hatt en sats på 0 kr/dekar i arealtilskudd, har melkebøndene stått overfor samme strukturprofil på tilskuddene. Det har mao fra naturens side vært enklere å utvide produksjonen i Rogaland enn på Vestlandet. Tabell 3. Antall foretak med mer enn 50 kyr. Bruk med mer enn 50 kyr Prosent av alle Antall bruk Herav samdrifter Prosent av de Antall over 50 kyr Østfold % % Akershus % % Hedmark 41 7 % % Oppland 92 8 % % Buskerud 17 8 % % Vestfold % % Telemark 7 6 % 3 43 % Aust Agder 5 5 % 2 40 % Vest Agder 9 3 % 7 78 % Rogaland % % Hordaland 29 5 % % Sogn og Fjordane 28 3 % % Møre og Romsdal 81 9 % % Sør Trøndelag 69 8 % % Nord Trøndelag % % Nordland 35 5 % % Troms 5 2 % 3 60 % Finmark 9 8 % 3 33 % Landet % % Fylkene skrevet i rødt er de med lavest andel store melkebruk. Dette er typiske distriktsfylker. I disse 7 fylkene er det kun 118 bruk, eller 4 prosent av melkebrukene som har mer enn 50 kyr. Topografien setter klare begrensinger i stordriftsfordeler. At bønder i de beste dyrkingsområdene har best forutsetninger for å drive i større skala og dermed best forutsetninger for å nyte godt av en flatere strukturprofil på tilskuddsordningene, erkjenner også Høyre og FrP. I avtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre etter jordbruksoppgjøret skriver de: Vilkårene for drift er forskjellige i ulike deler av landet. Samarbeidspartiene mener derfor at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. De skriver også i innstillingen til Stortinget at Ordningene skal fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet. Vil dette bety at regjeringen ikke vil fortsette den sterke utflatingen av strukturprofil ved kommende jordbruksoppgjør? 26

28 Spørsmål til diskusjon 11. Hvilke tilskuddsordninger bør Norges Bondelag prioritere? Velg ett alternativ. Investeringstilskudd Velferdsordninger Pristilskudd Arealtilskudd Husdyrtilskudd Regionale miljøprogram 12. Regjeringen er opptatt av heltidsbonden. Gjennom virkemiddelbruken som regjeringen legger opp til, kan det se ut til at man kun er heltidsbonde dersom man driver en spesialisert produksjon med mer enn ett årsverk. Ønsker du et spesialisert landbruk eller bør det satses på kombinasjonsbruk? Velg ett alternativ. Spesialisert landbruk er framtidsretta og nødvendig for å være ledene på kvalitet og bør stimuleres Kombinasjonsbruket utnytter gårdens ressurser på en best mulig måte og bør stimuleres 13. Budsjettmidlene har tradisjonelt blitt brukt for å kompensere for driftsulemper knytta til struktur. I 2015 flata man ut strukturvirkemidlene. Bør budsjettmidler først og fremst brukes til å bedre inntekta for de små og mellomstore bruka, eller skal det arbeides for å flate ut husdyrtilskudda? Velg ett alternativ. Det bør arbeides for en ennå sterkere strukturprofil enn i dag. Mer støtte til de første dyra. De store produsentene må basere seg på inntekter fra salg produkter som kjøtt, melk, livdyr osv. Dagens fordeling mellom små og store produsenter er grei Strukturprofilen bør flates ut. Store produsenter har mer utgifter til maskiner, husdyrbygg, arbeidskraft osv. 14. Er det viktig å ivareta husdyrtilskuddet for sau slik det er utforma i dag med høyest satser til de første dyra? Velg ett alternativ. Nei, det er viktig med en flat struktur og stimulere til større besetninger Ja, det bør gis mest til minste dyra for å sikre inntektsgrunnlaget til mindre besetninger 15. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill til temaet distrikt og bruksstørrelse? 27

29 Forenkling Mer mat Mindre Stat, er et slagord til Landbruks- og matministeren. Hun er opptatt av mindre landbruksbyråkrati og forenklinger i tilskuddssystemet. Etter jordbruksoppgjøret bestemte Stortinget at det skulle settes ned ei partssammensatt gruppe som skal utrede forenkling i landbruket. Norges Bondelag er representert med 1. nestleder, Kristin Ianssen og gruppa ledes av Lars Sponheim. De skal avgi en delrapport før kommende jordbruksforhandlinger, og endelig rapport ved utgangen av Et viktig punkt i arbeidsgruppas arbeid er å vurdere konsekvenser av forslagene de legger fram, både hver for seg og samlet. Ved en forenkling kommer en ofte opp i to dilemmaer: 1) Virkemidlene blir ofte mindre målrettede. Vil en da kunne nå landbrukspolitiske mål? 2) Endringer vil innebære omfordelingseffekter mellom produsenter. Noen vil tape, mens andre vil komme bedre ut innenfor dagens totalbevilgning. Har vi for mange ordninger? Arbeidsgruppa har bl.a fått som mandat å foreslå et virkemiddelsystem med færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv matproduksjon, på små og store bruk over hele landet. Færre ordninger kan man få enten ved å fjerne ordninger, slå sammen ordninger, eller lage nye ordninger som ivaretar formålet til ordninger som avvikles. Galskapen, hadde VG som krigsoverskrift 4. april 2002 etterfulgt av en stor artikkel som harselerte over tilskuddsystemet og landbruksbyråkratiet. Artikkelen avsluttes med en oppramsing over 2 sider av 124 tilskuddsordninger i landbruket, med sluttkommentaren Puh Endelig ferdig. Siden den gang er noen tilskuddsordninger fjernet, mens andre har kommet til. Litt avhengig av hvordan man teller, kan man nok også i dag komme fram til et tresifret antall ordninger. Tabell 4. De 10 bevilgningsmessig største tilskuddsordningene over jordbruksavtalen. Differensiering Bevilgning Ordning Distrikt Struktur Mill.kr 1 Husdyrtilskudd (13 dyregrupper, 26 satser) X 1) X Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd (6 vekster, 7 soner, 17 satser) X Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe X X Avløsningstilskudd ferie og fritid (16 dyreslag) X 2) Beitetilskudd(2 beiteordninger, 4 satser) Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregrupper, 5 soner) X Fylkesvise BU-midler (18 fylker med ulike strategier) Distriktstilskudd melk (10 soner) X Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) 503 SUM De 10-største tilskuddsordninger SUM KAP Andel de 10-største 78 % 1) 2) Kun distriktsdifferensiering for avlsgris, slaktegris og verpehøner Toppavgrensing på kroner per foretak. Øvrig strukturdifferensiering for melkeku og melkegeit ble tatt bort ved jordbruksoppgjøret

30 De 10 største tilskuddsordningene står for nesten 80 prosent av den samlede bevilgningen over jordbruksavtalen. Med unntak av kulturlandskapstilskuddet har alle ordningene ulike differensieringer i satser. De 10 største tilskuddsordningene har stor betydning for inntektsdannelsen og er helt sentrale for å oppnå et landbrukspolitisk mål om et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur. Selv om disse 10 ordningene har stor betydning totalt, vil mange andre mindre tilskuddsordninger være viktige for de bøndene som kan benytte seg av dem. Arbeidsgruppa skal legge vekt på forenklinger for næringsdrivende og en enklere forvaltning. De 6 største ordningene i tabell 4 søker man på 1 eller 2 ganger i året. Søknaden leveres elektronisk via Altinn, og data fra foregående søknad er forhåndsutfylt. I gjennomsnitt bruker den enkelte bonde ca 30 minutter på å fylle ut søknadsskjema. Distriktstilskuddene, ordning 7 og 9, utbetales automatisk via leveranseoppgjør fra varemottaker. Ordning 10 (prisnedskrivingstilskudd korn) er det kun matmel- og kraftfôrindustrien som involveres i. Utbetalingene går direkte til dem, men kommer bonden til gode gjennom lavere kraftfôrpris. Den mest kompliserte ordninga av de 10 største, er nok nr 8 Fylkesvise BU-midler, som i praksis er investeringstilskudd. Dette er for mange et ukjent farvann, fordi man søker sjeldent, kun i forbindelse med en stor investering. Til søknaden må det følge en godt gjennomarbeidet plan med realistiske kostnadsoverslag. Å foreta en grundig og god planlegging før en investering, er noe en alltid bør gjøre, uavhengig av om en kan søke tilskudd eller ikke. For den enkelte bonde blir hverdagen neppe mye enklere om en eller flere av tilskuddsordningene fjernes, eller om satser slås sammen. Spørsmål til diskusjon 16. Ranger disse ordningene etter hvilke som først kan fjernes fra 1 til 5 hvor 1 er den ordninga som det er minst viktig å beholde. Tilskudd til vinterskade på eng Tilskudd til hest Tilskudd til pelsdyrfôr Driftstilskudd til melkeproduksjon for foretak med 1-4 kyr Tilskudd til bikuber 17. Regjeringen ønsker å forenkle støttestrukturen. Hvordan skal Norges Bondelag forholde seg til det? Er det noen ordninger vi kan forenkle eller fjerne? Hvilke? 18. I dag får alle produsenter ett bunnfradrag på sine tilskudd. Alt av dyr og areal regnes med når tilskudd skal utmålet. For eksempel får en stor planteprodusent også tilskudd for sine 4 høner, 1 hest og 2 geiter. Burde det være en nedre grense for antall dyr eller areal man kan søke tilskudd om i tillegg til bunnfradrag. Velg ett alternativ. Nei, bunnfradraget skal fange opp de aller minste utbetalingene Ja, man bør ikke få tilskudd for dyr eller areal som ikke kommer storsamfunnet til gode i vesentlig grad 19. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill til forenklinger? 29

31 Regionale og nasjonale miljøprogram Miljøprogram har som mål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av særlige verdifulle biotoper, naturtyper, kulturminner og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Videre skal det bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Den ellevte største tilskuddsordninga er tilskudd til regionale miljøprogram. Landets fylker har utarbeidet ulike program, og med et avgrenset sett av ordninger man kan søke på. Fylkene kan velge ordninger innenfor en meny bestående av 62 ulike tiltak. Midlene er lagt fylkesvis fordi en ønsker å målrette tiltakene mot områder med sterkest miljøutfordringer. Dette vil variere fra fylke til fylke. Det enkelte fylke vet bedre enn sentrale myndigheter hvilke utfordringer en lokalt står overfor. Regionalt miljøprogram har en annen søknadsfrist enn de nasjonale ordningene, og bonden må foreta ulike miljøtiltak for å være tilskuddsberettiget. I dag brukes det over 3 milliarder kroner på areal- og kulturlandskapstilskuddet og 428 millioner kroner på RMP. De siste 25 årene har en stadig større andel av den økonomiske støtten over jordbruksavtalen blitt gitt til ordninger med formål å opprettholde og forbedre miljøet. En egen arbeidsgruppe skal gjennomgå og vurdere miljøvirkemidlene i Gruppa skal vurdere måloppnåelsen med: Areal- og kulturlandskapstilskuddet Reginonale miljøprogram (RMP) SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket. Forvaltes av kommunen) Beitetilskudd Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Målet med gjennomgangen er forenklinger for både næring og forvaltning. I tillegg er det i mandatet bestemt at gruppa skal foreslå å redusere antall ordninger. Og de skal se på hvordan man i større grad kan øke formålseffektiviteten. Spørsmål til diskusjon 20. Hvilke miljøordninger er viktigst å prioritere fra Norges Bondelag? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 4 lavest. Nasjonale beitetilskudd Nasjonale areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd via regionale miljøprogram Tilskudd gjennom SMIL-ordninga 21. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til regionalt miljøprogram? Sauebeiter fra Klostergården på Utstein i Rogaland. 30

32 Klimasmart og bærekraftig matproduksjon Klimaendringene er i gang. Næringa må tilpasse seg klimaendringer, bidra til reduserte utslipp og klimasmarte løsninger og dra nytte av potensialet som ligger i de fornybare ressursene som næringa forvalter. Bondelaget jobber mot et overordna mål om fossilfritt landbruk i Landbruket kan bidra med mange av klimaløsningene som pekes på som nødvendige, blant annet som leverandør av energiråstoff og materialer. De siste årene har det gradvis blitt innført flere virkemidler med klimaeffekt innenfor ordningene som forvaltes over jordbruksavtalen. De regionale miljøprogrammene har fra 2012 fått klimakutt som ett av hovedmålene for ordninga. Hensikten var å spisse RMP- midlene mer mot nasjonale- og internasjonale miljømål I jordbruksoppgjøret 2012 ble grøftetilskudd gjeninnført. Det gis i dag inntil 1000 kr daa for systematisk grøfting I jordbruksoppgjøret 2013 ble det satt av 2 millioner kroner til husdyrgjødsel som blir levert biogassproduksjon. Tilskuddssatsen er økt til 30 kroner per tonn husdyrgjødsel. Det er likevel behov for å finne fram til flere tiltak og virkemidler som bidrar til at utslippene fra matproduksjonen blir redusert så mye som mulig. Høsten 2014 satte styret i Norges Bondelag ned et utvalg som skal foreslå klimapolitikk, tiltak og virkemidler for at næringa skal ta sin del av klimaansvaret. Utvalget skal jobbe fram til 1. februar 2015 og tar i mot innspill. Leder i utvalget er Birte Usland (også leder i Vest- Agder Bondelag). Spørsmål til diskusjon 22. Hva er største hinder for deg for å gjøre produksjonen mer klimavennlig? Velg ett alternativ. Agronomiske utfordringer med å ta i bruk nye metoder Manglende økonomi i tiltakene Jeg har for lite kunnskap om aktuelle tiltak Produksjonen min er så klimavennlig som den kan bli 23. Grøftetilskuddet er et viktig klimatiltak og kan bidra til å øke produksjonen. Man kan nå få inntil 1000 kr pr daa i grøftetilskudd. Er dette tilskuddet tilstrekkelig? Velg ett alternativ. Ja, et godt tiltak som stimulerer til grøfting av jordbruksareal Nei, den generelle satsen må økes slik at utnyttelsesgraden av midlene øker Det må arbeides for å differensiere satsen avhengig av om man grøfter med f. eks rådalshjul eller graver 31

33 Driftstilskudd melk Alle foretak som leverer melk til industriell anvendelse eller kan dokumentere lokal foredling av melk, kan motta driftstilskudd. I dag er dette tilskuddet differensiert i sonene Sør-Norge, Nord-Norge og Jæren. I tillegg gis tilskuddet etter besetningsstørrelse. Disse er delt inn på om besetningen er på 1, 2, 3, 4 eller 5 eller flere kyr. Ved søknadsomgangen til produksjonstilskudd i august 2013 var det totalt søker med melkekyr, hvor 73 hadde 1 til 4 kyr og 886 hadde mellom 5 og 9 kyr jf. tabellen under. Tabell 5. Tabellen viser driftstilskudda som gis avhengig av antall kyr og hvor i landet besetninga ligger. Antall kyr Antall søkere Driftstilskudd i kr/foretak pr år Jæren Drifttilskudd i kr/ foretak pr år i Nord-Norge Drifttilskudd i kr/ foretak pr år i landet forøvrig kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Totalt 9490 Spørsmål til diskusjon: 24. Bør drifttilskuddet for melk forenkles med hensyn til dyretall? Velg ett alternativ. Nei, behold ordninga som i dag Ja, man må ha minst 5 melkekyr for å søke driftstilskudd Ja, man må ha minst 10 melkekyr for å søke driftstilskudd 25. Bør man fjerne distriktselementet i driftstilskuddet for melk? Velg ett alternativ. Nei, behold ordninga som i dag Ja, gjør tilskuddet uavhengig av foretakets beliggenhet Ja, men forsterk samtidig distriktsprofilen i distriktstilskudd for melk 32

34 Tilskudd som stimulerer til produksjon I de siste jordbruksoppgjørene har en dreid flere tilskudd mer i retning av å stimulere til økt produksjon. Det er blant annet etablert et kvalitetstilskudd til storfeslakt, satt av 100 millioner kroner til drenering og ved siste oppgjør ble det flyttet betydelig med midler fra husdyrtilskudd sau over på lammeslakttilskuddet. Dette stimulerer til mer produksjon per dyr, men gir relativt sett dårligere inntektsmuligheter for de mindre bruka. Arbeidsgruppa for forenkling skal foreslå målretting mot mer effektiv matproduksjon. Det kan man for eksempel gjøre gjennom pristilskudd (tilskudd med satser i kroner per kg eller liter). En viktig skranke her er WTO-avtalen som setter et øvre tak på 11,4 mrd. kroner i slik støtte. Målprisene regnes inn i dette beløpet. Ved å fjerne målpriser, kan en øke pristilskuddene over jordbruksavtalen. Norge har flere ganger stanget i taket. Det har ført til at både storfekjøtt, lammekjøtt og egg er tatt ut av målprissystemet. Man kan også gi tilskudd som stimulerer til å øke arealenes produksjonsevne, for eksempel tilskudd til drenering, forskning/rådgiving slik at bonden blir dyktigere, eller støtte sortsutvikling/avlsarbeid som gir mer yterike sorter og dyremateriale. Omfanget av slike tilskudd begrenses ikke av WTOavtalen. Det sies også i mandatet at økt effektiv matproduksjon skal foregå på både små og store bruk over hele landet. Dette må bety at arbeidsgruppa må legge vekt på at tilskuddsordningene skal være inntektsutjevnende mellom bruksstørrelser og områder. Spørsmål til diskusjon 26. Hvordan kan grovfôrproduksjon økes? Velg ett alternativ. Øke arealtilskuddet Mer midler til rådgiving og forskning Økt kraftfôrpris Øke dreneringstilskuddet 27. Hvilken tilskuddsordning vil du prioritere høyest for å øke produksjon basert på norske ressurser? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. Øke beitetilskuddet Øke kornprisen og prisnedskrivingstilskuddet Øke dreneringstilskuddet Øke areal- og kulturlandskapstilskuddet Øke distriktstilskuddene for melk og kjøtt 28. Er det aktuelt å redusere tilskuddsordninger til fordel for å gi mer penger til produksjonsstimulerende virkemidler? Velg ett alternativ. Arealtilskudd- og kulturlandskapstilskudd kan reduseres og pengene brukes på pristilskudd for produserte mengde kjøtt, melk og korn Arealtilskudd- og kulturlandskapstilskudd bør videreføres på dagens nivå Areal og kulturlandskapstilskuddet bør økes for å stimulere til drift av lite produktive arealer 33

35 29. Det er mangel på lammekjøtt på det norske markedet. I fjor ble lammeslakttilskudd økt, samtidig som husdyrtilskuddet ble redusert. Bør en flytte ytterligere midler? Velg ett alternativ. Mer til husdyrtilskudd og mindre på kvalitetstilskudd Mindre til husdyrtilskudd og mer til kvalitetstilskudd Det bør brukes mer penger på beitetilskudd 30. Er det aktuelt å redusere driftstilskuddet på ammeku til fordel for å bruke mer penger på kvalitetstillegget på storfekjøtt? Velg ett alternativ. Ja, det vil stimulere til økt produksjon Nei, det vil flytte penger fra ammekuprodusentene til melkeprodusentene Nei, det vil først og fremst komme store produsenter til gode, de med mindre produksjon taper penger 31. De kraftfôrkrevende produksjonene har hatt en negativ økonomisk utvikling de siste åra. Hvilke politisk virkemiddel bør prioriteres i forhandlingene? Ranger alternativene der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. Frakttilskudd for kraftfôr Frakttilskudd for slakt Velferdsordninger Husdyrtilskudd Prisnedskrivingstilskudd på korn 32. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til tilskuddsordninger? 34

36 5 Økologisk landbruk I 2013 var det en nedgang i økologisk areal i Norge. Det økologiske arealet utgjorde 4,8 prosent av det totale jordbruksarealet. Til sammenligning er 16 prosent av arealet i Sverige drevet økologisk. Det er først og fremst en nedgang i det økologiske kornarealet i Norge. Det er betydelig regionale forskjeller. Størst økologisk areal finner vi i Trøndelagsfylkene, mens i Rogaland er det svært lite som drives økologisk. Antall økologiske husdyr økte i Målt i antall dyr var det størst vekst i antall verpehøns. I tillegg økt andelen av egg som selges som økologisk fra mottaksleddet fra 72 prosent i 2012 til 85 prosent i Blant husdyra er det sau/lam som har størst andel av økologiske dyr, med en andel på 4,7 prosent. Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 16 prosent i Den største varegruppen var økologiske meieriprodukter, tett fulgt av økologiske grønnsaker. Omsetning av norske økologiske poteter, grønnsaker og bær økte i 2013, men sammenlignet med konvensjonell produksjon er økologisk produksjon i Norge fremdeles svært liten for de fleste produkter. I Sundvollen erklæringen til regjeringen Solberg er ikke økologisk landbruk nevnt. Men den gjeldne landbruksmeldingen holder fast ved målet om 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og husdyrholdet skal være økologisk innen Videre innebærer det at 15 prosent. av det totale norske forbruket, målt i omsetningsverdi, skal være økologisk. Det legges vekt på at økningen i forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetning for å produsere i Norge. Spørsmål til diskusjon 33. I 2013 ble brukt 155 millioner til økologisk landbruk. Vi er langt unna målet om 15 prosent økologisk i 2020, men ser at forbruket av økologiske varer i dagligvarehandelen er økende. Bør det stimuleres ytterligere til økologisk produksjon? Velg ett alternativ. Ja, politikerne må følge opp med virkemidler når de setter seg mål Ja, men kun på produksjoner med underdekning av norske varer. For eksempel på varer som korn, frukt og grønt Nei, det produseres fortsatt for mye økovarer som ikke selges økologisk Det bør brukes mer midler til informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om og til markedsføring av økologisk mat 34. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til økologisk landbruk? 35

37 6 Rekruttering og velferd Landbruksministeren har også trukket fram rekruttering som viktig for landbruket. Velferdsordningene er ikke omtalt i regjeringsplattformen. Disse ordningene viser seg å være svært viktig for rekrutteringen. Næringa sjøl etterlyster tiltak som kan gjøre det enklere å komme inn i næringa. Da arveavgifta ble tatt bort ved årsskiftet, falt også mulighetene til å skrive opp verdien på avskrivbare driftsmidler ved eiendomsoverdragelse bort. Dette førte til en sterk økonomisk svekking for nyetablerte bønder. Sammenlignet med mange andre næringer, trengs det mye kapital for å gå inn i landbruket. En stor del av kapitalen er bundet opp i driftsbygninger og faste innredninger, slik at man må tenke langsiktig på investeringene. Rekruttering For å stimulere til bedre rekruttering krevde næringsorganisasjonene ei rekrutteringspakke ved jordbruksoppgjøret Pakka skulle spesielt bedre investeringsevnen for unge bønder. Følgende tiltak ble krevd: Ekstra investeringstilskudd for unge bønder- prioritere unge bønder gjennom økt tilskuddsprosent i det ordinære BU- tilskuddet. Ekstra rentestøtte for unge bønder. Særskilt spareordning med skattefordel etter mønster fra boligsparing for ungdometablere en spareordning med skattefordel for ungdom under 34 år. Tildeling av melkekvoter i områder med overskudd av statlig kvote. Satsing på landbruksutdanning og mer helhetlig arbeid med rekruttering og utdanning Regjeringen tok ikke hensyn til pakka i sitt tilbud, men etter forliksavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble det bestemt at ei partsammensatt arbeidsgruppe skal se nærmere på utfordringen knytta til rekruttering til primærnæringene. Hvordan kan man best legge til rette for å motivere ungdommer til å gå inn i næringa? Med bakgrunn i identifiserte utfordringer skal arbeidsgruppen foreslå endringer og nye tiltak som kan bidra til økt rekruttering Årsmøtet i Norges Bondelag vil at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse menes landbruksutdanning i videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Den partsammensatte gruppen skal også se på kompetansebehov, herunder behov og muligheter for å stille kompetansekrav. Gruppen skal videre vurdere hva som er spesielt relevant for rekruttering, samt tiltak som kan bygge stolthet og optimisme om landbruket som næringsvei. Tor Jakob Solberg (32) tillitsvalgt i Østfold Bondelag kåret til Årets unge bonde Han var bare 21 år gammel da han kjøpte gård på det åpne markedet. Startet med 2 kyr og i dag driver han et moderne gårdsbruk med 70 kyr. 36

38 Velferd I årets jordbruksoppgjør ønsket regjeringen å fjerne tidligpensjonsordninga, men denne ble reddet av flertallet på Stortinget. Derimot var stortingsflertallet enige om å se på alternativer til den kollektive sykepengeordninga. Denne ordninga koster 88 millioner kroner over jordbruksavtalen, og sikrer at bønder mottar 100 prosent sykepenger fra dag 17, i motsetning til andre selvstendig næringsdrivende, som mottar 65 prosent. Alternativer kan være å forsikre seg gjennom NAV eller private forsikringsselskaper. Stortingsflertallet tilsluttet seg også regjeringens krav om at sykdomsavløsningsordninga skulle utredes til jordbruksforhandlingene Som følge av at regjeringen likestiller samdrifter med enkeltforetak i melkeproduksjonen, har dette medført at samdriftene nå må dokumentere sin innleide hjelp fra Spørsmål til diskusjon 35. Hvilken investeringsordning er den viktigste for å sikre rekruttering i landbruket? Velg ett alternativ. Prioritere ungdom ved utmåling av investeringstilskudd Ekstra rentestøtte for unge bønder Gårdssparing for unge med bønder med skattefordel, etter modell fra BSU 36. Hvilken velferdsordning er den viktigste for å sikre rekruttering i landbruket? Velg ett alternativ. Ferie- og fritidsavløsninga Sykdomsavløsninga Landbruksvikarordninga Tidligpensjonsordninga 37. Hvis den kollektive sykepengeordninga avvikles, hvilken ordning bør i så tilfelle styrkes med disse midlene (88 millioner kroner)? Ranger alternativene hvor 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. Den kollektive sykepengeordninga må bestå Ferie- og fritidsavløsninga Sykdomsavløsninga Landbruksvikarordninga Tidligpensjonsordninga 38. Har ditt lokallag andre innspill eller kommentarer knytta til rekruttering og velferd? 37

39 7 Investeringer og kapitaltilgang Investeringsmidlene i jordbruksavtalen er lagt inn under Landbrukets utviklingsfond (LUF). De største postene er: Ordning Mill. kr Investeringstilskudd fra Innovasjon Norge (Bedriftsretta BU-midler) 528 Utrednings - og tilretteleggingsmidler til fylkesmannen 67 Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 90 Bioenergiprogrammet 60 Midler til skogbruk 214 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), inkl Grøftetilskudd 195 SUM 1154 I tillegg kan en få rentestøtte for lån til investeringsformål. Rentestøtte beregnes ut fra et serielån på 15 år, og er på 0,8 prosent i Investeringsmidler De bedriftsretta BU-midlene forvaltes fylkesvis. De brukes i hovedsak som tilskudd til investeringer i nybygg/ombygging av driftsbygninger og andre faste anlegg samt annet produksjonsutstyr av varig karakter. Den størst andelen av BU-tilskuddene går til mjølkeproduksjon. Bygningsinvesteringene blir ofte store i mjølkeproduksjonen, Korn Svin Fjørfe samtidig som det er et 3 % 2 % 3 % akkumulert investeringsbehov Frukt og grønt som følge av at de mange 7 % investeringene som ble gjort på 70- og 80-tallet nå er nedslitt. Også for sau og geit er antallet Storfehold tilsagn ganske høyt (245) 10 % sammenlikna med totaltallet (1.402). For svin og fjørfe er det innvilga hhv. 27 og 48 tilsagn. Dette har skjedd trass i policy de Andre bygdenæringer to siste åra om å stoppe tilskudd 18 % og lån til de produksjonene pga. overkapasitet. Årsaken kan være at dette er prosjekt som ikke har medført nyetableringer eller utvidelser av eksisterende produksjon. Sau og geit 17 % Figur 15: Fordeling av BU-tilskudd i 2013 mellom produksjoner, inkludert andre bygdenæringer. Melkeproduksjon 40 % 38

40 Risikolån i landbruket Innovasjon Norge har en ordning med risikolån til landbruk. I 2013 ble det gitt tilsagn på slike lån på til sammen 20 millioner kroner. Renta per 2014 på 4,8 prosent, mens andre næringer har 0,9 prosent høyere rente. Risikoen for mislighold i landbruket er regna som mindre enn i andre næringer. En ordning med avsetning til tap over ramma for BU-midlene gjør at risikolånet kan brukes som toppfinansiering, siden det da er mulig å gi ei sikring ut over hva det er pantemessig dekning for ved ordinært lavrisikolån. For risikolån har pantesikringa prioritet etter lavrisikolån. Bruken av risikolån landbruk er lite utbredt. At tapsavsetningen for låneordninga nettopp dekkes av BU-midlene, er trolig mye av årsaken. 20 millioner kroner i utlån krever en tapsavsetning på 4 millioner kroner (20 prosent av utlån). Bruk av risikolån vil derfor påvirke hvor mye av ramma for BU-midler som vil være tilgjengelig som investeringstilskudd i det enkelte fylke. I tillegg varierer både tilgangen til privat risikokapital og panteverdien på landbrukseiendommene avhengig av hvor i landet en er, og dermed også behovet for ei særskilt toppfinansiering gjennom jordbruksoppgjøret. Bygging av fjøs i Jølster. Foto: Merete Støfring 39

41 Spørsmål til diskusjon 39. Bør en større eller mindre del av jordbruksavtalens totalramme brukes til investeringsmidler enn tilfellet er i dag? Velg ett alternativ. Større Mindre Som i dag 40. Er fordelinga av tilskuddsmidler mellom produksjonene i tråd med behovet? Velg ett alternativ. Det bør brukes mer penger på investeringstilskudd og mindre til utredningsmidler og utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Det må prioriteres mer midler til grøftetilskudd Midler til skogbruket bør styrkes Det må brukes mer penger på utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 41. Bør forholdet mellom tradisjonelle jordbruksproduksjoner og andre bygdenæringer endres, med hensyn til fordeling av midler til investeringstilskudd? Velg ett alternativ. Investeringsmidler må først og fremst brukes til volumproduksjonene Det viktig å stimulere til nye og alternative bygdenæringer Forholdet bør være som i dag 42. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til investeringer og kapitalgang? 40

42 8 Nye omsetningsregioner for melk? I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at man skal utrede konsekvensene av å gjøre omsetningsregionene for melk større. Det vil si redusere antall kvoteregioner og gjøre de større. Det er i dag en etablert praksis at større endringer i kvoteregelverket for melk blir endra gjennom jordbruksavtalen, mens i prinsippet er ordninga om kvoteregelverket nedfelt i en egen forskrift som kan endres uten å involvere Stortinget. Det er 18 omsetningsregioner for melk. Med unntak av Oslo og Akershus som er slått sammen til en region, er de fylkesvise. Formålet med kvoteordninga for melk å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. Hva vil færre og større regioner bety for norsk melkeproduksjon i framtida? Vi har gjort noen erfaringer med større omsetningsregioner. I perioden utgjorde fylkene, Vestfold, Akershus/Oslo og Østfold en felles omsetningsregion. Her så man i at melka rant sørover til Østfold og Vestfold. I jordbruksforhandlingene ble partene enige om å splitte regionen igjen. Figur 16: Kjøp og salg av melkekvoter i omsetningsregionen Akershus/Oslo, Østfold og Vestfold for perioden Når regjering og Storting ønsker færre regioner, er det naturlig å spørre hvorfor. Er det ut i fra et forenklingsperspektiv, og fordi man antar at færre regioner blir enklere å forvalte? Eller er det fordi man har et mål om å få omsatt flere kvoter i de omsetningsregionene det har vært et overskudd av kvoter på markedet (Buskerud, Telemark, Hordaland og Troms)? 41

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse 1 av 8 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus +47 95 79 91 91 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2017 Det vises til Prop. 141 S (2016-2017) «Endringer i

Detaljer

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 1 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords Møre og Romsdal 7 februar 2012 Nils T. Bjørke Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Eller spurt på en annen måte Er vi på vei mot det politiske mål om økt matproduksjon?

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket Avtaleguide 2014-2015 Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket FORORD Årets "Avtaleguide" er den 38. i rekken. Teksten er sammenstilt av Anders Huus på næringspolitisk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Notatet er ikke behandlet av styret i Norges Bondelag og står for forfatters regning.

Notatet er ikke behandlet av styret i Norges Bondelag og står for forfatters regning. Norges Bondelag FORTROLIG Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 17.03.2015 14/01235-8 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Jordbruksforhandlingen 2014 - problemnotat Dette notatet er ment som et grunnlag

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Melding til Stortinget nr. 11 Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Melding til Stortinget nr. 11 Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Melding til Stortinget nr. 11 Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Nils Øyvind Bergset 8. februar 2017 Prosess Starten: merknad i jordbruksoppgjøret 2014 Arbeidsgrupper Oppstart høsten

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag

Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt På de neste sidene finnes de spørsmål til høring som er med i studieheftet. Lokallagets besvarelser/uttalelser skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Meld. St. 11 (2016 2017) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon 7 Avtalesystemet og inntekt Oppsummering kapittel 7 Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken,

Detaljer

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 Veien til 9.september 2013 i Norges Bondelag Engasjement og målrettet arbeid i alle lag av organisasjonen!

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Statsråden. Vår ref

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Statsråden. Vår ref DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 141787- Dato 06.06.2014 Prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 Det vises til brev av

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk Næringspolitisk Utarbeidet av Anders Huus Til Notat 10.01.2013 12/00165-32 Kopi til Fremskrittspartiets landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere Fremskrittspartiets

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Økologisk landbruk Mål og virkemidler

Økologisk landbruk Mål og virkemidler Økologisk landbruk Mål og virkemidler Guro Bolstad Disposisjon Nytt politisk regime Årets jordbruksoppgjør Økologisk Regelverk og forskrifter Foto: Lise von Krogh /Matmerk 2 Stortingsvalget 2013 Borgerlig

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer