Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Transkript

1 Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

2 Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler Bedre jordstruktur Høyere avlinger og bedre kvalitet? Verdifulle råvarer i kraftfôr Bedre økonomisk resultat 2

3 Utfordringer ved vekstskifte? Mye seine vekster og liten tilgang på tidlige sorter øker risikoen Må ha kunnskap til flere vekster - agronomi og deres skadegjørere Problemer ved leietresking m.m. Lager og levering 3

4 3 temaer : Resultater fra forsøk med forgrødeeffekter (KornFUTH m.fl.) Vekstskifte i korndyrkinga i praksis hva viser statistikken (SSB) Aktuelle vekster i kornomløpet nye resultater fra sortsforsøk med vårraps, erter og åkerbønner (KornFUTH og FoodProFuture) 4

5 Forsøk, forgrødevirkning etter ulike vekster i hvete

6 Forgrødevirkning Virkning av veksten året etter, ikke hele omløpet Virkning på sjukdommer Virkning på næringstilgang Virkning på jordstruktur Sammensatt vanskelig å isolere faktorene 6

7 Forsøk der en ikke behandler mot sjukdommer Planterester igjen på jordet/fjernet? Avsluttet prosjekt der en studerte effekten av ulike vekster på behov for sjukdomsbekjempelse (Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete) Planterestene ble fjernet for å redusere effekten av næringstilgang I gjennomsnitt for 5 felt i 4 år kunne en ikke påvise noen sikker forskjell mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne som forgrøde. Forgrødene ga i gjennomsnitt 14 % meravling (på nivå med hvete etter hvete med full dose soppbekjemping) Det var relativt kraftige sjukdomsangrep i forsøksperioden, og det var rotdreperangrep i 2 av feltene 7

8 I denne presentasjonen: Forsøk der kornet i året etter forgrødene blir behandlet mot sjukdommer slik verten gjør på resten av skiftet Planterester igjen på jordet Resultatene mer likt det en kan vente i praksis (?) 8

9 Direkte sammenligning av ulike forgrøder 3 forsøk i 2016 og 3 i Ettervirkning i hvete Avling kg/daa Relativ avling Hl-vekt kg Protein % Opptatt N kg/daa Merverdi kr/daa Hvete ,9 13,7 11,9 - Havre ,7-0,2 + 0, Vårraps ,8 + 0,3 + 1, Erter ,6 + 0,2 + 0, Åkerbønne ,4 + 0,4 + 1, LSD 5% i.s. i.s. i.s. 0,9 9

10 Parvise sammenligninger i ulike forsøk ( ) Avling kg/daa Relativ avling Hl-vekt kg Protein % Opptatt N kg/daa Hvete ,5 12,8 11,0 Merverdi kr/daa Oljevekster ,7 + 0,2 + 1, Ant felt=20 P% 0,01 <0,01 0,3 <0,01 <0,01 Hvete ,4 12,7 11,0 Åkerbønner ,6 + 0,3 + 1, Ant felt=13 P% 2,3 Proteinvekster for bedre vekstskifte. 11 Korn ,1 0,6 1,4 10

11 Parvise sammenligninger i ulike forsøk ( ) Avling kg/daa Relativ avling Hl-vekt kg Protein % Opptatt N kg/daa Hvete ,5 12,8 11,0 Merverdi kr/daa Oljevekster ,7 + 0,2 + 1, Ant felt=20 P% 0,01 <0,01 0,3 <0,01 <0,01 Hvete ,4 12,7 11,0 Åkerbønner ,6 + 0,3 + 1, Ant felt=13 P% 2,3 Proteinvekster for bedre vekstskifte. 11 Korn ,1 0,6 1,4 11

12 Parvise sammenligninger i ulike forsøk ( ) Avling kg/daa Relativ avling Hl-vekt kg Protein % Opptatt N kg/daa Hvete ,9 13,1 11,6 Merverdi kr/daa Erter ,5 +0,1 + 0, Ant felt=10 P% i.s. i.s. Hvete ,9 13,7 11,9 Havre ,7-0,2 + 0, Ant felt=6 P% i.s. Proteinvekster for bedre vekstskifte. 1,5 Korn i.s. i.s. 12

13 Parvise sammenligninger i ulike forsøk ( ) Avling kg/daa Relativ avling Hl-vekt kg Protein % Opptatt N kg/daa Hvete ,9 13,1 11,6 Merverdi kr/daa Erter ,5 +0,1 + 0, Ant felt=10 P% i.s. i.s. Hvete ,9 13,7 11,9 Havre ,7-0,2 + 0, Ant felt=6 P% i.s. Proteinvekster for bedre vekstskifte. 1,5 Korn i.s. i.s. 13

14 Forsøksresultater vanskelig å oppnå i praksis? Hva sier avlingsstatistikken? 14

15 Forsøk og statistikk vil gi forskjellige svar Forsøk Sammenligninger under like betingelser Undersøker noen få faktorer Resultatene representative for større arealer? Maskinstørrelse? Lite data på hele vekstskifter, ofte bare forgrødeefekt Statistiske data Alt henger sammen med alt Distrikt/klima Jordart Arrondering Kompetanse Kornareal Må ha store datamengder 15

16 Data fra SSB, antall bruk, areal og avling Data for årene , 11 år Produsenter som har drevet hele perioden Valgte vekster utgjør minst 80 % av arealet i drift < 2 hest, 10 fjørfe, 2 sau eller geit og ingen storfe eller svin i grupper som ikke skal ha dyr 1. Bygg 2. Bygg og hvete 3. Bygg, hvete og havre 4. Korn + oljevekster 5. Korn + erter/åkerbønne 6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter 7. Korn og eng + storfe ikke andre dyr 8. Korn + gris eller fjørfe 16

17 1. Bygg 2. Bygg og hvete 3. Bygg, hvete og havre 4. Korn + oljevekster 5. Korn + erter/åkerbønne 6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter 7. Korn og eng + storfe ikke andre dyr 8. Korn + gris eller fjørfe Seleksjonsrekkefølge: 8,7,6,5,4,3,1,2 For gruppe 1 og 2 er disse vekstene minst 8 av 11 år For de øvrige minst 3 av 11 år 17

18 Rekkefølgen på seleksjonen betyr: Hvis det i 3 av årene er dyrket erter/belgvekster på enheten, havner den i gruppe 5, selv om det er mange år med f.eks. oljevekster på enheten. Gruppe 1 nesten ensidig bygg, men kan ha innslag av f.eks. havre, men under 20 % i snitt for årene Gruppe 1 (bygg) selekteres før gruppe 2 (bygg + hvete), ellers ville veldig mange ha havnet i gruppe 2 Gruppe 1 mest mulig ensidig bygg mange bruk i områder der det ikke er muligheter for mye vekstskifte, avlingspotensialet er sannsynligvis noe lavere 18

19 Utvalget utgjør i gjennomsnitt for 11 år 56 % av arealet av korn- og oljevekster i 2016 For de 3 fylkene Østfold, Vestfold og Akershus utgjør utvalget 35 % av arealet av korn- og oljevekster på landsbasis, og 73 % av arealet i de 3 fylkene En del driver med andre kombinasjoner, f.eks, frøavl, mindre areal av potet 11-års snitt, - en del arealer er ikke med i begynnelsen av perioden fordi de går ut som egne driftsenheter i løpet av perioden. Disse arealene kan bli med etter hvert som leiejord på andre enheter 19

20 Velger i dette foredraget å presentere resultater fra Østfold, Vestfold og Akershus, og primært effekter at proteinvekster i vekstskiftet Materialet vil bli arbeidet videre med og presentert i en artikkel i

21 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene Bygg (40) Bygg og hvete (90) Bygg, hvete og havre (1394) Bygg, hvete, havre og oljevekster (131) Bygg, havre, hvete og erter/åkerbønne (57) Bygg, havre, hvete +grønnsaker/potet (130) Bygg, havre, hvete + storfe (264) Bygg, havre, hvete + gris/fjørfe (226) 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/rughvete Erter og åkerbønne Oljevekster 21

22 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene Bygg (40) Bygg og hvete (90) Bygg, hvete og havre (1394) Bygg, hvete, havre og oljevekster (131) Bygg, havre, hvete og erter/åkerbønne (57) 9 % av arealet er oljevekster Bygg, havre, hvete +grønnsaker/potet (130) Bygg, havre, hvete + storfe (264) Bygg, havre, hvete + gris/fjørfe (226) 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/rughvete Erter og åkerbønne Oljevekster 22

23 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene Bygg (40) Bygg og hvete (90) Bygg, hvete og havre (1394) Bygg, hvete, havre og oljevekster (131) Bygg, havre, hvete og erter/åkerbønne (57) Bygg, havre, hvete +grønnsaker/potet (130) Bygg, havre, hvete + storfe (264) 5 % av arealet er belgvekster + 3 % oljev. Bygg, havre, hvete + gris/fjørfe (226) 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/rughvete Erter og åkerbønne Oljevekster 23

24 % av kornarealet med ulike vekster i de ulike vekstfølgene, 3 fylker, for årene Bygg (40) Bygg og hvete (90) Bygg, hvete og havre (1394) Bygg, hvete, havre og oljevekster (131) Bygg, havre, hvete og erter/åkerbønne (57) Bygg, havre, hvete +grønnsaker/potet (130) Bygg, havre, hvete + storfe (264) Bygg, havre, hvete + gris/fjørfe (226) 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/rughvete Erter og åkerbønne Oljevekster + omtrent like mye gras som korn 24

25 Avlinger/relative avlinger ved ulike vekstfølger, 3 fylker, gjennomsnitt for 11 år Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/ rughvete Bygg, havre, hvete Korn + oljevekster Korn + erter/åkerb Korn + potet/gr.saker Korn + storfe Korn + gris/fjørfe Gj.snitt Korn

28 Hvor dyrkes det oljevekster og erter/åkerbønne? Antall produsenter som har hatt vekstene i minst 3 av 11 år Østfold Akershus Vestfold Buskerud/Telemark Hedmark/Oppland Trøndelag Oljevekster Erter/åkerbønne 28

29 % av korn-o g oljevkstareal Hvem har oljevekster og erter/åkerbønne i vekstskiftet? 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel på ulike bruksstørrelser i Østfold/Vestfold/Akershus 1-90 daa daa daa daa daa >1800 daa % av %kornarealet" med oljevekster, Ø,V,A % av "kornarealet" med erter/åkerbønne, Ø,V,A 29

30 Bedre vekstskifte for flere? Noen få smakebiter fra siste års sortsforsøk

31 Sortsforsøk i raps Vårraps dyrkes nå på større areal enn vårrybs Tidlige rapssorter er viktig for å bedre dyrkingssikkerheten. 31

32 Vårraps Mosaik, Brando, Majong. Mirakel dominerende sorter. Relativt like med tanke på veksttid Marie tidlig sort som var på markedet tidligere ca 80 % avling i forhold til målestokksort. Utsatt for dryssing Kommer stadig nye hybridsorter 32

33 Avling kg/daa Sortsforsøk i 2017 (3 felt) Avling kg/daa 33

34 Avling kg/daa Vann% v/høsting Sortsforsøk i Avling kg/daa Vann % v/høsting Apelsvoll 34

35 Hvor mye tidligere er f.eks. Trapper? Rybs og raps sådd (6. mai) på samme jorde på Apelsvoll i 2017 Rybs (Valo) høstet 21. september, vann % 17,8 250 kg/daa Majong høstet 9. oktober, vann % 23,4 369 kg/daa Trapper høstet 9. oktober, vann % 15,4 331 kg/daa Valo Majong Forskjellen i avling og tidlighet mellom rybs og raps i 2017 stemmer godt med gjennomsnitt for resultater i perioden

36 36

37 Sortsforsøk i erter Den svenske sorten Ingrid er dominerende i Norge Forsøk i 2017 med sorter fra Tyskland., og Canada Avling og legde/plantehøyde ved høsting er viktigste egenskaper 37

38 Avling kg/daa forsøk i 2017 Avling kg/daa 38

39 Avling kg/daa % legde Avling kg/daa Sein legde % 39

40 Åkerbønner Åkerbønne dyrkes bare områdene med lengst veksttid på Østlandet Tidlige sorter kan utvide dyrkingsområdet Tidlige sorter kan være forgrøde for høsthvete i områder med lang veksttid 40

41 Avling kg/daa Vann % v/høsting Sortsforsøk på Ås og i Østfold Avling kg/daa Ås Avling kg/daa Østfold Vann% v/høst Østfold2 41

42 Avling og meravling kg/daa Vann % v/høsting Forsøk med 3 tidlige åkerbønnesorter , 5 felt , , ,5 0 Kontu Louhi Sampo Avling kg/daa 45 frø/² Meravling 60 frø/m² Vann % v/høsting 22 42

43 43

44 Frøstørrelse g/1000 frø Frøstørrelse

45 Oppsummering I forsøk har olje- og proteinvekster gitt meravlinger på 8 10 % i hvete året etter Olje og proteinvekster har gitt noe høyere Hl-vekt, og litt høyere proteininnhold i kornet Olje- og proteinvekster har gitt merverdi på kornavlingen året etter på kr/daa Statistikken fra SSB viser høyere kornavlinger på bruk med olje- og proteinvekster i omløpet 45

46 Tidligere sorter kan Utvide dyrkingsområdet for vårraps og åkerbønne Øke dyrkingssikkerheten Gi muligheter til å så høstkorn etter høsting av åkerbønne i de tidligste områdene Det er flere av de prøvde sortene i vårraps, erter og åkerbønne som kan være av interesse, og som kan redusere risikoen ved dyrking i Norge 46

47 Takk for oppmerksomheten!