Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Transkript

1 Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro!

2 Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet der det ligger, til produksjon av mat og matråvarer

3 Stortinget om matproduksjon Økt produksjon av norsk korn til matmel og kraftfôr, kombinert med en god utnyttelse av grasressursene i hele landet, er avgjørende for å øke norsk selvforsyning, matberedskap og den totale verdiskapningen i det norske jordbruket. For å kunne nå disse målene må norsk landbrukspolitikk vektlegge virkemidler som styrker den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet

4 71 grader nord Total areal: Km 2 Jordbruksareal Km 2 Dyrket (3,2 % ) Skog (37 % ) Fjell, isfonn, m.m. 58 grader nord

5 Andel jordbruksareal av totalt areal, kilde FAO 3 % 7,5 % 71 % 60 % 7,7 % 44 % 13 % 54 % 38 % 49 % 53 % 55 % 40 % 64 % 62 % 71 % 57 % 50 % 52 %

6 Vestfold fylke 20 % jordbruksareal Målrettet jobbing med vann i jordbruket

7

8 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen ( ) miljø kom på dagsorden 1980-tallet: Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg 1990-tallet: Fokus på erosjon - mål om redusert høstpløying Aksjon Jærvassdragene (1993) 2000-tallet: Fokus på avrenning av næringsstoffer gjødselnormer, fangdammer, grasdekte soner. Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder

9 Bonden Skal produsere mat Ønsker å beholde jorda på jordet Er opptatt av miljø, særlig lokalt Men; Press på tid Press på økonomi Mangler kunnskap? Tradisjon/trender/tilfeldigheter

10 Jordbrukssektorens verktøykasse Jordbrukets virkemidler er i hovedsak hjemlet i Jordloven Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Krav om vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag Regional miljøforskrift Akershus og Østfold Gjødselvareforskriften spredeareal for husdyrgjødsel Forskrift om gjødslingsplanlegging NIBIO: Gjødslingsnorm Krav om autorisasjonsbevis for bruk av sprøytemidler Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) NIBO: Veileder på nett - Vannmiljøtiltak Regionalt miljøprogram (RMP) - 493,1 mill i 2019 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) mill i

11 Regionalt miljøprogram 493,1 mill avsatt i 2019 Bonden får kompensasjon for merarbeid og redusert avling knyttet til miljøtiltak 10 ulike vannmiljøtiltak Ingen jordarbeiding om høsten Grasdekke Fangvekster Fangdam

12 Dråger og vegetasjonssoner

13 13

14 Fangdammer og våtmarker

15 Fosfor i norsk jordbruk

16 Fosforoverskudd i norsk jordbruk Mengde fosfor tilført per år: tonn P Husdyrgjødsel: tonn P Mineralgjødsel: tonn P Slam, biorest,: tonn P Avlingene tar opp per år: tonn P Erosjon og avrenning: tonn P Akkumulert i jorda per år: tonn P Kilde:Landbruksdirektoratet

17

18 Revisjon av Gjødselvareforskriften Landbruksdir, Miljødir og Mattilsynet la fram forslag til ny forskrift Forslaget gikk svært langt i å øke kravet til spredeareal og innkorte spredetid Stor vektlegging av fosfor, lite på klimagasser Landbruks- og matdepartementet arbeider med ny forskrift

19 Prioriterte områder etablert i 2013 Fylkesmannens landbruksavdeling velger ut prioriterte områder for vannmiljøtiltak 2017: 149 mill av RMP (35 %) gikk til vannmiljøtiltak i prioriterte områder 1,11 mill dekar km vegetasjonssoner

20 Er miljømålene satt riktig? Regulerte vassdrag er kategorisert som: «sterkt modifiserte vannforekomster» «godt økologisk potensial» Mange vannforekomster i jordbruksarealet har inngrep som påvirker kapasiteten til å oppnå god miljøtilstand Mer realistiske miljømål og tidsplan for å nå miljømålene. Innsjøer med høye fosforverdier vil kreve flere tiår med tiltak for å nå miljømålet

21 Det er opp gjennom hele tallet gjennomført mange bekkelukkingsprosjekter i Norge som har som formål å få bedre arrondering og økt jordbruksareal Når åpne bekker legges i rør reduseres vassdragets kapasitet til å oppnå god vannkvalitet

22 Det ble fra gjennomført store bakkeplaneringsprosjekter i Norge Dette har ført til utvasking av jordpartikler og klogging av bekker og elver og påvirker habitatet til bunnfaunaen

23 Mange innsjøer er senket med formål å oppnå økt jordbruksarealet I Haldenvassdraget ble Bjørkelangensjøen senket ca 1,2 meter i dekar nytt jordbruksland ble innvunnet Dette påvirker vassdragets kapasitet til å oppnå god vannkvalitet

24 Klimaendringer Våtere, varmere, villere og etter sommeren 2018: tørrere! Forebygge mot flom Hydrotekniske anlegg Kantsoner Grasdekte vannveier Fordrøye vann andre steder i nedbørfeltet Forebygge mot tørke Øke andel organisk materiale i jord Vanning vil bli viktigere Milde vintre, ekstremnedbør og flom maskerer effekten av vannmiljøtiltak

25 Målkonflikt - eller arbeide mot flere mål samtidig Alle mennesker trenger rent vann og sunn mat! Målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om å øke matproduksjonen Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samlete globale miljøbelastningen øke

26 Konklusjon Landbruket har jobbet målrettet for et bedre vannmiljø i 40 år Endret klima kamuflerer effekten av igangsatte tiltak Vi må sette realistiske miljømål Ulike mål må balanseres Vårt mål er å øke matproduksjonen og samtidig bidra til et så lite økologisk fotavtrykk som mulig Økte RMP midler er nødvendig for å gjøre det mer lønnsomt å være en miljøvennlig bonde!