Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Foto: Carina Isdahl Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Morsa

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 4) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for deltakelse og medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre periode av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Plandokumenter for planperiodene og finner du her: Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett, samt innspill fra temagruppene i vannområdet. Reidar Kaabbel Styreleder vannområde Morsa Carina Rossebø Isdahl Daglig leder vannområde Morsa 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planperiode, og hvilke utfordringer som gjelder nå. Utfordringene skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder denne gangen? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram og i høringen av disse fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Kart over vannområde Morsa er vist i figur 1 nedenfor. Figur 1. Kart over vannområde Morsa. Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Morsas område: Enebakk Ski Vestby Ås Frogn Spydeberg Hobøl Våler Moss Rygge Råde I tillegg har Oslo kommune et lite areal innenfor vannområdet. 5

6 Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Informasjon om vannforekomstene i vannområdet er vist i tabell 1. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Tabell 1. Vannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 18. september *Sterkt modifiserte vannforekomster. Vannforekomster for drikkevann er vist på kartet i figur 2. Figur 2. Kart som viser vannforekomster med tilhørende varsomhetsområder. Kilde: Vann-Nett 16. januar

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Hvordan står det egentlig til med vannet vårt? I dette kapittelet oppsummeres miljøtilstanden i vannområde Morsa. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 3 viser et kart over vannområde Morsa, der økologisk tilstand i vannforekomstene, eventuelt potensiale (for sterkt modifiserte vannforekomster) per januar 2019 er markert med fargekode. Figur 3. Oversikt over økologisk tilstand i naturlige overflatevannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 15. januar

8 I figur 4 gis en oversikt over den økologiske tilstanden i naturlige vannforekomster i Morsa. De sterkt modifiserte vannforekomstene er ikke med i oversikten. Bare snaut 25 % av vannforekomsten har god eller svært god tilstand og oppfyller miljømålene i vannforskriften. Av de resterende er halvparten i kategorien moderat og den andre halvparten dårlig eller svært dårlig. Figur 4. Oversikt over økologisk tilstand i naturlige overflatevannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november I figur 5 er resultatene for tilstand vist per vannkategori. Av de 60 naturlige overflatevannforekomstene i Morsa er 44 elver og vassdrag, 11 innsjøer og 5 kystvann. Alle kategoriene har noen vannforekomster med god tilstand, mens dårligst tilstand finner vi i bekker/elver hvor hele 30% har svært dårlig miljøtilstand. Figur 5. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november

9 I figur 6 vises tilstanden i de ulike overflatevannforekomstene utfra hvor store eller lange de er. Noen innsjøer er store og andre er små, mens noen elver er korte og andre lange. For å få et bilde av omfanget av de ulike tilstandsklassene presenteres dataene på denne måten. Da kan vi se at elvene fordeler seg ganske jevnt mellom de fire kategoriene god, moderat, dårlig og svært dårlig. For innsjøene derimot viser denne figuren at nesten alt overflateareal i vannområdet er i moderat tilstand. De største kystvannforekomstene har god tilstand. Figur 6. Fordeling i areal og lengde tilstand per vannkategori i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november

10 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Det er bare fire sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. Figur 7 gir en oversikt over det økologiske potensialet i dem. To har svært dårlig potensiale, men de to siste har hhv. moderat og dårlig potensiale. Figur 7. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november Vannforekomstenes fordeling i antall og prosent per vannkategori er vist i figur 8. Figur 8. Fordeling i antall og prosent per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november

11 Vannforekomstenes fordeling i areal og lengde per vannkategori er vist i figur 9. Figur 9. Fordeling i areal og lengde per vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i dokumentet Hovedutfordringer for vannregion Glomma. 3.4 Endringer i miljøtilstand Det har i lang tid vært stort fokus på vannkvalitet i mange av vannforekomstene i Morsa. Det finnes lange overvåkingsserier og det nye systemet for å vurdere vannets tilstand som kom med vanndirektivet ble tidlig tatt i bruk. Vi har derfor ganske god oversikt over tilstanden i de fleste vannforekomstene og hvordan utviklingen har vært de siste årene. Ny kunnskap og nye overvåkingsresultater legges til grunn for en kontinuerlig vurdering av hvordan forholdene er i vann og vassdrag. I forrige planperiode gjorde man opp status i et dokument kalt «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» som ble publisert i Det er gledelig å se at utviklingen har vært positiv siden den gang slik at andelen vannforekomster som har nådd miljømålet har økt fra 19 % til dagens 23 %. Blant de som ikke oppnår målet var fordelingen også den gangen halvparten i moderat og halvparten i dårlig og svært dårlig tilstand. I gruppen moderat er det flere vannforekomster som ikke har så langt opp til grensen mot god tilstand. Dette viser at innsatsen som er gjort på tiltakssiden har båret frukter og utviklingen går riktig vei. Likevel viser erfaringen at endringene går sakte og effekten av gjennomførte tiltak synes først etter mange år. Dette skyldes blant annet at innholdet av næringssalter i jordsmonnet ikke lar seg endre på kort tid, og at økosystemene bruker lang tid på å endre seg selv om belastningene går ned. Vi ser også at endringer i klimatiske forhold som tine/smelteperioder om vinteren, hyppigere styrtregn og flommer øker erosjon og avrenning og motarbeider tiltakene som er gjennomført. 11

12 4. Påvirkninger i vannområdet Hvordan påvirker menneskelig aktivitet vannmiljøet? Dette kapittelet oppsummerer de menneskeskapte påvirkningene i vannområde Morsa. Hovedutfordringene i vannområde Morsa er høye tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og avløp. Dette fører til uønsket algevekst og i noen tilfeller oppblomstring av giftproduserende blågrønnalger. Over 90 % av vannområdet ligger under marin grense noe som fører til mye naturlig erosjon av leire og annen næringsrik jord. Store infrastrukturprosjekter som E18, E6 og dobbeltsporet jernbane påvirker vannforekomstene både i forhold til miljøgifter og økologi, spesielt i anleggsfasen, men også senere i driftsfasen. I tilknytning til Vansjø ligger også Moss Lufthavn Rygge, men denne er per januar 2019 ikke i ordinær drift. Næringsvirksomhet med oljeutskillere og andre trafikkerte veger har også påvirkning på vannforekomstene. I kystvannet er tilstanden påvirket av utslipp av næringsstoffer og miljøgifter fra industri og havner. I skogsområdene er det fremdeles noen vann og bekker som er påvirket av sur nedbør. De siste årene har det vært krepsepest i Hobølelva og områdene oppstrøms Mjær. Dette har fått katastrofale følger for krepsebestanden. Det er håp om at kreps kan etablere seg i vassdraget når sykdommen har forsvunnet igjen. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Morsa er vist i figur 10. Figur 10. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november

13 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. I figur 11 vises antall vannforekomster i Morsa med ulike påvirkninger. Nesten alle vannforekomstene i Morsa er påvirket av en eller flere ulike faktorer. Dette gjør at det må settes inn tiltak innenfor ulike sektorer og samfunnsområder for at miljømålene skal kunne nås. Innenfor avløpssektoren er kildene til forurensning både offentlige og private avløpsanlegg. Fra landbrukssektoren er avrenning fra åpen åker betydelig mange steder, dette gjelder både overflateerosjon og utslipp via dreneringsgrøfter. Spredning av både husdyrgjødsel og mineralgjødsel fører til utlekking til vassdragene, og mange steder er heller ikke kantvegetasjonen langs bekker og elver godt nok etablert til å forhindre erosjon og flomskader. Avrenning fra tette flater som veiarealer, lagerbygg, industriområder og parkeringsplasser fører til raske endringer i vannføring og lokale flomproblemer. Det er også påvist utslipp av flere ulike miljøgifter fra slike arealer. Figur 11. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan påvirke vannforekomstene framover og vil kunne ha konsekvenser for når og om vi når miljømålene. I planprosessen vil vi prøve å beskrive hvilken aktivitet og virksomhet som kommer til å påvirke vannforekomstene i vårt vannområde framover også med hensyn på utfordringene som følger av klimaendringer. 13

14 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk De største utfordringene for vannforekomstene i Morsa er knyttet til at de tilføres for mye næringsstoffer. Det er gjort store investeringer i avløpssektoren de siste 20 årene, både i kommunene og av privatpersoner. Kommunale avløpsledninger har blitt oppgradert, pumpestasjoner er utbedret og stadig nye abonnenter har blitt koblet til offentlig nett. I spredt bebyggelse har det blitt bygget flere tusen private avløpsanlegg, og de fleste innbyggerne i Morsa-kommunene har nå tilfredsstillende avløpsløsninger. Arbeidet med å oppgradere avløp i spredt bebyggelse har kommet lengre i områdene med avrenning til Vansjø-Hobølvassdraget enn til kystbekkene. Tiltakene har ført til reduserte tilførsler av fosfor og nitrogen og organisk materiale. I noen bekker har vi sett at bunndyrfaunaen har hatt en positiv utvikling når utslippene av avløpsvann ble redusert. Erfaring viser at avløpsanleggene trenger oppfølging også etter at de er oppgradert. Den andre store kilden til næringstilførsler er avrenning fra jordbruksarealer og erosjon. Også i denne sektoren er det gjort stor innsats de siste tiårene. Punktutslipp fra gjødselkjellere, halmlutingsanlegg og silosaft er historie, og mange tiltak er iverksatt på åkerarealene. Særlig i områdene med avrenning til Vansjø-Hobølvassdraget er tiltak som redusert jordarbeiding om høsten, gras på erosjons- og flomutsatte områder, og hydrotekniske tiltak gjennomført i stor utstrekning. Noen steder er det også inngått avtaler om redusert gjødsling. Det gjennomføres landbrukstiltak også i områdene med avrenning til kystbekkene og kysten, men ikke i like stor grad. Tiltakene innenfor landbruk har blitt stimulert med tilskuddsordninger gjennom regionalt miljøprogram i landbruket (RMP), tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og ved hjelp av regionale miljøkrav. Av ulike årsaker har dessverre oppslutningen om tiltak gjennom regionalt miljøprogram vært litt på retur de siste årene. Men alt i alt kan man si at tiltakene har ført til reduserte tilførsler til vassdragene. Utbyggingen av ny E18 gjennom vannområdet var en stor, lokal belastning for noen av vannforekomstene. Selv om noen av utslippene var regulert av utslippstillatelse, førte arbeidene til spesielt mye partikkeltransport og tilslamming. Når anleggsarbeidene er ferdige forventes belastningen på vassdragene å bli betydelig redusert. BaneNor er i gang med å bygge ny jernbane langs kysten av vannområdet. Dette arbeidet kommer også til å bli regulert av en utslippstillatelse, men det blir ikke til å unngå at lokale bekker og kystområder vil bli påvirket. Morsa-kommunene ligger i kort avstand fra Oslo og det er og forventet en befolkningsvekst. Dette vil føre til økt utbyggingspress, mer avløpsvann som skal håndteres og renses, og flere tette flater. Klimaendringene vil føre til direkte påvirkninger ved hyppigere flommer, kraftigere nedbørsperioder og andre naturfenomener som fører til økt erosjon av avrenning. Økte temperaturer vil også påvirke økosystemene og balanseforholdet mellom ulike plante- og dyregrupper, disse endringene vet vi ikke nok om til å kunne forutsi resultatet. 14

15 5. Miljømål og unntak i vannområdet Hva vil vi med vannet vårt? I dette kapittelet oppsummerer vi miljømål og unntak i vannområdet. 5.1 Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot å få dårligere miljøtilstand. De er også viktige for å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden i vannet der den er for dårlig. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negative påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet som drikkevann, for bading, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet til å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i vannområde Morsa i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur 12. Figur 12. Oversikt over miljømål for naturlige vannforekomster i vannområde Morsa. Kilde: Vann- Nett 7. januar

16 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Morsa i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i figur 13. Figur 13. Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Morsa i vannforvaltningsplanen Kilde: Vann-Nett 27. november Endringer i miljømål og unntak I planene som ble vedtatt i 2016 var ambisjonen at halvparten av vannforekomstene skulle ha god økologisk tilstand i De resterende ble vurdert som så utfordrende at det ble satt utsatt frist i en planperiode til 2027 for måloppnåelse. I forbindelse med rullering av vannforvaltningsplanen vil det bli gjort nye vurderinger knyttet til forventet måloppnåelse og behovet for ytterligere utsatte frister. 5.3 Viktige brukerinteresser i vannområde Morsa I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strenge miljømål. I Morsa har det blitt fokusert på brukerinteressene Friluftsliv og badevann Drikkevann Fiske Jordbruksvanning Vannkraft Reiseliv og turisme 16

17 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene? Hva gjør vi for å ta bedre vare på vannet vårt? I dette kapittelet oppsummeres arbeidet med å gjennomføre vannmiljøtiltak i vannområde Morsa. Oversikten over hvilke sektorer som er myndighet for tiltakene som må til for å nå miljømålene i Morsa gjenspeiler de viktigste påvirkningene. Fylkesmannen har ansvar for de kommunale avløpsanleggene og utslippstillatelser etter forurensningsregelverket, men kommunene har hovedansvaret for jordbrukstiltakene og avløpsvann fra spredt bebyggelse. Antall tiltak i vannområde Morsa fordelt på tiltaksansvarlig myndighet, basert på regional vannforvaltningsplan , er vist i figur 14. Figur 14. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet, basert på regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma Kilde: Vann-Nett 27. november

18 Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Morsa er vist i figur 15. Den viser at over halvparten av tiltakene hører til regelverk som gjør at de må gjennomføres uavhengig av vannforskriften. De resterende tiltakene er slike som må gjøres i tillegg for at miljømålene skal kunne nås. Figur15. Antall tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Morsa, basert på vannforvaltningsplanen for vannregion Glomma Kilde: Vann-Nett 27. november Status for gjennomføringen av foreslåtte tiltak i vannområde Morsa er vist i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over tiltaksgjennomføring i vannområde Morsa. Kilde. Vann-Nett 27. november

19 Status for gjennomføringen av tiltak innen hver sektor i vannområdet er vist i figur 16. Figuren viser at det er tatt tak i hovedutfordringene på en omfattende måte. Mange tiltak er igangsatt eller fullført. Innefor landbrukssektoren er mange av tiltakene av en type som gjør at de må gjentas årlig og derfor aldri vil bli «ferdige». Figur16. Tiltaksgjennomføring per sektor i vannområde Morsa. Kilde: Vann-Nett 27. november