Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Transkript

1 Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning

2 Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere mat! Sørge for en nasjonal matforsyning Sikre trygg mat Matproduksjon basert på bærekraftig ressursforvaltning Vanndirektivet (forskriften) innebærer en sterkere forpliktelse om mer miljøvennlige driftsformer - bl.a. redusert erosjon og tap av næringsstoffer dvs bærekraftig ressursbruk

3 Stor miljøinnsats i jordbruket i mange år! Betydelige resultater siste år : Punktutslipp under kontroll Bruk av fosfor i handelsgjødsel halvert fra 1980 Tradisjonell høstpløying kraftig redusert. > 50 % i stubb Stor nedgang i bruk av plantevernmidler etter flere handlingsplaner for redusert risiko ved bruk av plv.midler

4 Hvilke hjelpemidler har vi i dag? Lover og forskrifter Miljørettede tilskuddsordninger Miljøprogram, RMP, SMIL med mer Programmer for å øke kunnskapsgrunnlaget Balansert næringsforsyning, JOVA Forskning, utviklingsprosjekter og informasjonstiltak Data om jordbruk og miljø (resultatkontroll) Div hjelpeverktøy Erosjonsrisikokart, Tiltaksveileder, P-indeks med mer Stor kunnskap og kompetanse på miljøinnsats hos folk i næring, rådgivning, forskning og forvaltning. Økende interesse og engasjement for miljøspm i jordbruket

5 Faglige utfordringer mht avrenning fra landbruket Svært store lokale variasjoner, både mht avrenning og effekter av tiltak Arealer med høyt fosfor-innhold (høye P-AL tall) Tid! Klimaendringer kan maskere tiltakseffekter Mangelfull kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra skog og utmark, bekkeerosjon, tilførsler fra luft med mer Helhetlig planlegging en utfordring (matproduksjon, klimautslipp, redusert bruk av plantevernmidler, trygg mat, bondens økonomi med mer) Kostnadsvurderinger (behov for bedre kostnadstall, for sammenligning. Se mer på hvilke kostnader som skal trekkes inn osv)

6 Erfaringer fra første planperiode - og de første forvaltningsplanene Første planperiode en læringsperiode Vanndirektivet er ambisiøst mht resultater og frister VD er organisatorisk omfattende og krevende å gjennomføre Lokal tilnærming krever lokal kunnskap og involvering Behov for landbrukskompetanse i arbeidet Urealistisk å nå målet om god øk. status innen 2015 for noen vannområder dette må i så fall inn i forv.planen. Forvaltningsplanene skal ikke være for detaljerte mht tiltak viktig å ha handlingsrom for å ta i bruk de beste tiltakene. (Sektoransvaret ligger fast) Kunnskapsgrunnlaget må forbedres (kost/nytte)

7 Hva gjøres nå for å forbedre grunnlaget Forbedre tiltaksveilederen for jordbruket, spes mht kostnadseffektivitet Regelverksgjennomgang mht gjødselvarer og gjødsling mm Gjennomgang av JOVA Forbedrede beregningsmodeller, vekt på lokale variasjoner Balansert næringsforsyning. Nye normer, tilpasninger i BN Forbedringer i erosjonsrisikokartene Utviklingsprosjekt i vestre Vansjø. Følgeprosjekt Pilotprosjekt mht miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Flere prosjekter mht husdyrgjødsel mm

8 Oversikt over gammel og ny fosfornorm Eksempel på hva som har blitt gjort : P-gjødsling : Ny norm og korreksjonskurve for P-AL i jord Gammel norm, Ny norm, Vekst Avling kg P pr. daa kg P pr. daa Vårkorn 400 kg 2 1,4 Høstkorn 500 kg 2,4 1,75 Potet 3000 kg 4,5 3,5 Eng 400 FEm 2,1 1,6 P-AL: > 14 Gjødselmengde: Korreksjonslinje: 2 gammel 2,3 2 1,9 1,5 0,6 1,4 ny 1,6 1,4 1,1 0,4 0 differanse 0,7 0,6 0,8 1,1 0,6

9 Ny korreksjonslinje for P-AL i jord (korn, gras) A B C1 C2 D

10 Det tar tid å redusere høye P-AL tall! Teoretisk vurdering av nedtapping av P-AL fraksjonen under forutsetning av at det ikke skjer en påfylling fra andre P-fraksjoner i jorda eller fra gjødsel. Eksempel med 400 kg byggavling hvor det fjernes 1.4 kg P/daa/år. P-AL (mg/100g) Fosfor i P-AL fraksjonen (kg P/daa) *) Mengde fosfor i P-AL ned til P- AL 7 (kg/daa) Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 **) 7 16, , , ,2 31 *) Jordtetthet 1.20 kg/l, dvs kg jord/daa ned til 20 cm dyp. **) Nedgang tilsvarende P-avling (-0.58 enheter pr år). Tore Krogstad

11 Utvikling mht jordarbeiding Dekar Fangvekster Lett høstharving Stubbåker

12 Endring i kornareal som ikke pløyes om høsten resultat for RMP-perioden ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Andel stubb av vårkornareal Andel stubb av totatl kornareal 20,0 % 10,0 % 0,0 %

13 Utfordringer fremover - oppsummering mht jordbruk og vanndirektivet Forbedre kunnskapsgrunnlaget Påvirkninger, Effekter av tiltak, Lokale variasjoner, Tiltakskostnader Styrke de landbruksfaglige vurderingene i planene. Utnytte kunnskap og kompetanse i landbruket i oppfølgings- og planarbeidet (engasjere seg og bli involvert), Sørge for gode prosesser lokalt og regionalt som sikrer god involvering også av næringen og næringsutøverne Videreføre og utvikle målrettede og effektive tiltak og virkemidler. RMP og SMIL-godt grunnlag for helh vannforvaltning fra jordbrukets side Prioritere områder og tiltak, tilpasse innsats til utfordring Tiltakspakker Jordbruket er på god vei, men tid trengs i mange vannområder!

14 Takk for oppmerksomheten!!