Pilotområdenes erfaring fra første runde hva har vi lykkes mer og mindre med

Transkript

1 Pilotområdenes erfaring fra første runde hva har vi lykkes mer og mindre med Vegard Næss, Vannregion Rogaland, for Jæren vannområde Carina Rossebø Isdahl, vannområde Morsa Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

2 Hvor er vi? - Og klimatiske forskjeller Jæren vannområde: 8 kommuner Rogaland fylke 18 vassdrag og tre fjorder Figgjovassdraget pilot 1 planfase Hoved påvirkninger: Avrenning fra landbruksarealer Avløp Fysiske inngrep Jæren vannområde (etablert 1993) Kartkilde: Wikipedia Vannområde Morsa (etablert 1999) Vannområde Haldenvassdraget (etablert 1991) Vannområdet Haldenvassdraget: 1 vassdrag, 14 mil langt 4 kommuner Akershus/Østfold Vannområde Morsa: 1 vassdrag 11 kommuner i Østfold og Akershus Begge vannområdene har hoved påvirkningene: avrenning fra landbruksarealer Avløp

3 Fellestrekk i organiseringen Vannområdene Halden, Jæren og Morsa Politisk styringsgruppe Involverer berørte organisasjoner (f. eks. Landbruksorganisasjonene) Temagrupper etablert ut fra konkrete behov Alle tre har temagrupper for avløp og landbruk Vannområdeutvalg (politisk styringsgruppe) Arbeidsgruppe (Administrasjon - fagfolk fra kommunene) Temagruppe valgt ut fra konkrete behov (fagfolk fra kommunene og aktuelle sektormyndigheter) Temagruppe avløp (fagfolk fra kommunene og aktuelle sektormyndigheter) Temagruppe landbruk (fagfolk fra kommunene og aktuelle sektormyndigheter)

4 Vannområdets viktigste oppgaver (Halden, Morsa og Jæren) Motivere til arbeid på tvers av administrative grenser. Erfaringsutveksling. Intern opplæring. Samarbeid. Bidrar til politisk forankring i den enkelte kommune og mellom kommunene og fylkesnivåene Skape felles forståelse og forankring på tvers av sektorer Gjennomføre overvåkning (etablere felles kunnskapsgrunnlag) Formidle kunnskap og informasjon Pådriver og koordinator mellom ulike sektorer, myndighetsnivåer, næring, forskning, politikere, mv. Vaktbikkje for vassdraget

5 Figgjovassdraget - Piloten Forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest for Figgjo og Otra i perioden Hovedutfordring: avrenning fra landbruksarealer Mange tiltak gjennomført for å: Redusere avrenning fra landbruk Redusere utslipp fra spredt avløp Habitatforbedringer (restaurering) Bedre passasje for anadrom fisk forbi kraftverk Overvåkning viser en positiv trend. Miljømål nås v/ Bore bru!

6

7 Utfordringer tiltaksgjennomføring Jæren Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økning i dyreproduksjon og melkekvoter de siste 20 årene Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Dyrking/produksjon kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og en periode med varmere vintere Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Stor nedbygging av landbruksarealer; Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning til vassdrag Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende avløpssnett

8 Landbruk i intensive husdyrområder (Jæren) Husdyrgjødsel kan gi stor avrenning av næring (P) til vassdrag Næringsstoffene må havne på jordet og ikke havne i bekken Balansegjødslingsprinsippet - Ikke mer enn det plantene trenger! Øke kapasiteten på gjødsellagre fra 8 10 måneder ved nybygg Etablere satelittlagre og biogassanlegg Mange planer Gjødselvareforskriften! Revideringen avgjørende for fremtidig vannmiljø??! Nok spredeareal er viktig for å unngå overgjødsling Miljøvennlig gjødselspredning Nedfelling av husdyrgjødsel Skape holdningsendringer Frivillige tiltak i landbruket! Bygd ca. 300 renseparker på Jæren Fylkesmannen og kommunene er sektormyndigheter for landbruk

9 Landbrukserfaringer i kornområder Ensidig kornproduksjon gir forholdsvis stor avrenning av næring (P) til vassdragene Det handler om å holde næringsstoffene på jordet og ikke havne i bekken. Fylkesmannen er ansvarlig sektormyndighet og kommunene viktige for veiledning og kontroll

10 Opprettet landbruksgrupper Kommunerepresentanter Fylkeskommunen Landbruksrådgivningen Fylkesmenn Bondelaget Landbruksgruppas arbeid og betydning Viktig arena: Myndigheter og næring møtes Kunnskap om vassdraget formidles Aktuelle tiltak diskuteres Kunnskapshull avklares og forsøkes tettes Viktig grunnlag for Fylkesmannen nå de skal diskutere rammebetingelsene Aktivitetsplaner lages

11 Kunnskapshull Effekt av ulike tiltak Redusert jordarbeiding på flatere arealer Buffersoner mot vassdrag Infiltrasjon og bredder Erosjon i bekkekant og betydning av kantvegetasjon

12 Hva har vi oppnådd! Betydelig tiltaksgjennomføring Fylkesmennene har prioritert pilotområdene med tilskudd innført lokale forskrifter Gjennomført mye veiledning Gratis miljøråd til enkeltbønder Opprettet bekkelag Gjennomført årlige markdager i hver kommune Miljøavtaler

13 Hvilke tiltak har vi lykkes med Redusert jordarbeiding Lokale forskrifter på bratte arealer Svinger med signalene fra LMD og Fylkesmenn! Grasdekte buffersoner og vannveier Lønnsomt for bonden, men er lite attraktivt!!! Nesten alle RMP-midlene brukes til Vannmiljøtiltak i Akershus og Østfold SMIL ordningen Kommunene prioriterer vannmiljøtiltak på topp Fangdammer, kummer, grøfteutløp, punktutslipp Satt fokus på bekkekanten

14 Bekkekanten Har svært liten kunnskap om erosjon i bekkekanten og betydningen av kantvegetasjon Kanskje % kommer fra bekkekanten!?! Regelverk (produksjonstilskuddsforskrift og kjøreavstand til bekken) ivaretar ikke bekkekanten Befinner seg i et ingenmannsland når det gjelder å gjennomføre tiltak Disse utfordringene er synliggjort i pilotfasen, men mye arbeid gjenstår!

15 Avløp spredt bebyggelse (Jæren) Tiltaksgjennomføring: - Mye pågående arbeid for å oppgradere anlegg til godkjent separat løsning eller koblet til kommunalt avløp - Relativt store variasjoner mellom kommunene - Opprydding gjennomført i prioriterte vassdrag - Felles rutiner/samarbeid for tilsynsløsning for separate avløpsanlegg er under utarbeidelse - Viktig at alle kommunene prioriterer tiltak for å redusere utslipp fra spredt avløp i tiltaksperioden

16 Separate avløp (Morsa og Halden) Tiltaksgjennomføring: - Alle anlegg oppgradert til godkjent separat løsning eller koblet til kommunalt avløp - Kommunene etablert tilsynsløsning for separate avløpsanlegg

17 Erfaringer avløp spredt bebyggelse (Morsa og Halden) Nyttig med felles lokal forskrift felles forankring Alle kommunene sender ut pålegg Temagruppe avløp God informasjon til innbyggerne Enklere enn forventet virkemidlene er på plass! Brukerinteresser Vanskelig å få til private fellesløsninger mange anlegg å følge opp!

18 Erfaringer avløp spredt bebyggelse (Morsa og Halden) Tilsyn: God renseeffekt for minirenseanlegg som fungerer Feil installasjon, feil bruk og mangelfull service hovedårsaker til dårlig renseevne Ulikt behov for slamtømmefrekvens for ulike anleggstyper og belastning behov for endrede slamtømmerutiner? Service: Kurs for drift av minirenseanlegg etablert Basert på Håndbok for drift og vedlikehold av minirenseanlegg (Avløp Norge, Driftsassistansen i Østfold og vannområdene i Østfold, støtte fra miljødirektoratet) Prosess for bedret rapportering etter service Nyttige data for kommunenes oppfølging av separate anlegg Mål om digital rapportering

19 Tips til opprydding avløp spredt bebyggelse Lag en helhetlig plan forsøk å få til fellesløsninger Vurderinger av kommunalt avløp, trykkavløp og separate anlegg Være pådrivere for fellesløsninger også på private anlegg Bruk andres erfaringer Rapporter fra Morsa og Haldenvassdraget Følg opp i anleggsfasen slik at nye renseanlegg monteres riktig Riktig dimensjonering Riktig montering Fremmedvann Sikker strømkilde Kompetansekrav til utførende

20 Kommunalt avløp Omfattende tiltak gjennomføres Separering av ledningsnett Fornyelse/feilkoblinger Utvidelse av kommunalt nett Etablering av nye renseanlegg Nedleggelse av renseanlegg overføring til annet vassdrag Kommunene tar ansvar

21 Erfaringer kommunalt avløp Kommunene bør vise ansvar parallelt med pålegg separate avløp Gode kommunale planer et sentralt verktøy En aktiv Fylkesmann er god drahjelp Godt samarbeid og god informasjon Utslippstillatelser Deltagelse på møter i temagruppe og vannområdeutvalg Høye kommunale avgifter politisk vilje Synliggjøre brukerinteresser Utfordring: Sårbare vassdrag gir kommunene ekstra store avløpskostnader. Krav om å flytte utslipp til mindre sårbar resipient.

22 Oppsummering! Tålmodighetsprøve tar tid Overvåkningen viser en positiv trend i vannkvaliteten. Dette går riktig vei! Vi er ikke i mål med å nå miljømålene - vassdragene er fortsatt sårbare Det er fortsatt svært viktig med fokus på tiltak! Nasjonale føringer og politikk er viktig for måloppnåelse!

23 Lykke til!