Konferanse om vannressursforvaltning

Transkript

1 Konferanse om vannressursforvaltning Innlegget handler om: Vannforskriften, hva sier den? Organisering av vannregioner og vannområder Om vannregion Rogaland og landbrukstiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Rogaland! Veien videre! Konferanse om vannressursforvaltning, Gardemoen, 9. oktober 2012 Vegard Næss, prosjektleder, Rogaland fylkeskommune

2 Målet med den nye helhetlige vannforvaltningen etter vannforskriften = GODT VANNMILJØ! KORT SAGT: sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk sette miljømål lage forvaltningsplan for vann m/tiltaksprogram fremskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for planen

3 Sluttprodukter i planprosessen Sektorovergripende dokumenter; 1. Forvaltningsplan - Vedtas som regional plan, jf. pbl 8-1 (i alle berørte fylker) - Godkjennes sentralt (Kongen i statsråd) - Legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet 2. Tiltaksprogram - Vedtas regionalt - Den enkelte sektor gjennomfører tiltak for sin sektor Begge dokumentene oppdateres/revideres hvert 6. år.

4 Samarbeidsarenaer på mange nivåer

5 Organisering av vannregioner og vannområder Vannforskriften deler Norge inn i 16 vannregioner 11 vannregioner med avrenning til norskekysten Derfor 11 norske vannregionmyndigheter! 5 vannregioner med avrenning ti Sverige eller Finland Organisering av vannregionene er tilpasset lokale og regionale behov innenfor den enkelte vannregion Anbefalt inndeling i vannområder! Størrelsen på vannregionene er veldig varierende, eks; Glomma; 14 vannområder, berører 9 fylker og 101 kommuner Vest-Viken; 18 vannområder, berører 8 fylker og 75 kommuner Rogaland; 4 vannområder, berører 5 fylker og 32 kommuner Hordaland; 5 vannområder, berører 5 fylker og 37 kommuner

6

7 Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland er tilnærmet fylket Rogaland 4 vannområder Dalane, Haugalandet, Jæren Ryfylke 32 kommuner De 26 Rogalands kommunene 6 kommuner fra fylkene Hordaland, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

8 Arbeidet med forvaltningsplanen skjer her; Intensjon = Mest mulig avklaringer på vannområdenivå! Enkeltmøter og/eller fellesmøter med de ulike gruppene Viktig å involvere referansegruppen(e) tett i dette arbeidet (næringer og interesseorganisasjoner Vannregionutvalget Referansegruppe Haugalandet Vannområde Ryfylke Vannområde Jæren Vannområde Dalane Vannområde Lokale Referansegrupper? Prosjektgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Temagruppe avløp Temagruppe landbruk

9 Vannforskriften- Oppgaver og ansvarsfordeling Fylkeskommunen: Er Vannregionmyndighet. Skal koordinere arbeidet. Prosessledelse. Følge opp at andre myndigheter gjør sine oppgaver og samordne arbeidet. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Karakterisere, klassifisere og vurdere behov for overvåkning. Dataene legges inn i Vann-nett (nasjonal kunnskaps database Vann) Styrt av fagveiledere utarbeidet av EU og den norske stat. Vannregionutvalget: Sammensatt at representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner.

10 Oppgaver og ansvarsfordeling, forts Sektormyndighetene: Sektormyndigheter skal delta i prosessen og har innenfor sine ansvarsområder - ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Og fra 2016 gjennomføre tiltakene! Vannregionmyndigheten har samme forventning til landbrukssektoren, som til de andre sektorene Referansegruppe: Representanter fra berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til VRU gjennom referansegruppen. (skal være egne møter hvor det informeres om planens innhold og planprosessene m.v.) Skal gi innspill til planen på de ulike stadiene i planprosessen.

11 BESL.-GRUNNLAG PLANPROSES S HØRING FREMDRIFTSPLAN PLAN PROGRAM på høring innen utgangen av 2010 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGS UTFORDRINGER på høring innen 1.juli 2012 KARAKTERISERING Ferdig innen 1. juli 2012 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM på høring Innen 1. juli I 2014 Rogaland; bearbeide data! LOKAL TILTAKSANALYSE VEDTAK I FYLKESTING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 KLASSIFISERING Klassifisering OVERVÅKING

12 Jæren vannområde (Tidligere Aksjon Jærvassdrag) Har handlingsplan og tiltaksplan fra Jærvassdrag (1998) Aksjon Tiltaksanalyse viste behov for kr. 350 millioner tiltak 5. års periode ( ) Til nå; etter 14 år er nær kr. 200 millioner brukt på tiltak innen landbruk og avløp Nødvendig finansiering var vanskelig tross mange kommuner og sektorer er enige om behov for tiltak Er i tiltaksfase; Kr. 1.7 millioner fylkeskommunale midler gir årlige vannforbedringstiltak på kr. 6-8 millioner Pågående overvåkning innsjø, vassdrag og kyst mv Evaluering i 2003 viste at tiltak innenfor landbruket gav ca. 75 % av fosfor reduksjonene, avløp ca 25 % Tiltaksanalyse 2007 beregner at ca. 76 % av gjenstående fosfor tilførsler har opphav i landbruksaktivitet Ser bedringstrender - Men mye effekt gjenstår!

13 Forvaltningsplan Figgjovassdraget Pilotområde for Rogaland ( ) Godkjent 11. juni 2010 Tiltaksperiode Skal nå miljømål innen 2015 Sektormyndighetene ansvarlige for at tiltak gjennomføres Kommunene i gang; avløp, landbruk og tilsyn med massedeponier mv. Fylkesmannens landbruksavdeling, miljøavtaler og gjødslingsfrie kantsoner mv. (RMP kr 2-3 mill,- årlig) Viktig medvirkning fra bondeorganisasjonene NVE minstevannføring mv. Også andre viktige sektortiltak Rulleres i planprosessen til vannregionen Spenningsmomenter: - Er tiltakene konkrete og mange nok? - Burde vi hatt mer forebyggingsstrategier? - Vil de virke tidsnok?

14 Utfordringer tiltaksgjennomføring Jæren Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økt dyreproduksjon og melkekvoter Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Dyrking/produksjon kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og i en periode varmere vinter (ikke 2010 og 2011, da lå snøen) Kloakkering; ikke bare vannkvalitet som ligger til grunn for prioriterte anlegg/områder. F.eks. Utbyggingsområder prioriteres Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Stor nedbygging av landbruksarealer i snitt 800 dekar nedbygd årlig Tilsvarer arealet til 112 fotballbaner Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende avløpssnett. Bygge og grave arbeider uten eller med lite hensyn til vann. Hva med vannforskriften 11 og 12!!

15 Vanntiltak på Jæren i «motvind»?

16 Vanntiltak på Jæren i «motvind»??

17 Vanntiltak på Jæren i motvind???

18 Vanntiltak på Jæren i «motvind»????

19 Status - Jæren vannområde Vi har et godt samarbeid med bondeorganisasjonene, landbruksrådgivningen og landbruksforvaltningen Som er viktig å videreføre! Godt samarbeid og felles forståelse = Den beste forutsetning for å lykkes! Det trengs mer penger til forurensningstiltak (for eksempel via RMP eller SMIL)! Det trengs nye virkemidler og større omfang av tiltakene Vi når ikke vannkvalitetsmålene på Jæren i 2021 med dagens rammer og muligheter! Det trengs mer forskning på vannforbedringstiltak Er utfordringene for vannkvaliteten på Jæren Større en regionale muligheter og rammer kan løse?

20 Miljøtilstand oppsummert Antatt svært dårlig 4 % Uklassifisert 8 % Antatt dårlig 15 % Antatt svært god 4 % Antatt god 33 % Antatt moderat 36 % N = 1118 Antatt miljøtilstand oppsummert for alle vannforekomstene i vannregion Rogaland. (Antall vannforekomster, N = 1118, eksl grunnvann) Kilde: vann-nett.nve.no,

21 Risikovurdering samlet Rogaland med sur nedbør 1 % Rogaland uten sur nedbør 1 % 31 % Risiko Mulig risiko 38 % Risiko Mulig risiko 3 % 65 % Ingen risiko Risiko udefinert N = % 57 % Ingen risiko Risiko udefinert N = 926 Risiko for å ikke oppnå mål om god eller svært god økologisk tilstand innen Antall vannforekomster (eksl grunnvann) er hhv N = 1118 og 926. Kilde: Vann-nett.nve.no, dato: 20. juni 2012

22 Om påvirkninger et lite utdrag De seks største registrerte påvirkningene i vannregion Rogaland (antall vannforekomster): 1. Langtransportert forurensning (565) 2. Vannkraft (273) 3. Avrenning fra landbruket (227) 4. Husholdninger spredt avløp (119) 5. Fiskeoppdrett (50) 6. Industri punktutslipp (35)

23 Oversikt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål TEMATIKK UTFORDRING VANNREGION ROGALAND DALANE VANNOMRÅDE HAUGALANDET VANNOMRÅDE JÆREN VANNOMRÅDE RYFYLKE VANNOMRÅDE Interessekonflikt / målkonflikt Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag Kunnskapsmangel Det er nødvendig med mer kunnskap om påvirkningen fra fiskeoppdrett på kystvannsforekomstene Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann X X X X X X X X X X X X X X Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp Det er behov for økt kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder Det er behov for mer kunnskap om effekt av landbrukstiltak X X X X X X X X X X X X 1) Vesentlig vannforvaltningspørsmål av nasjonal karakter, som ikke skal være en del av det regionale tiltaksprogrammet.

24 Forts. oversikt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål TEMATIKK UTFORDRING VANNREGION ROGALAND DALANE VANNOMRÅDE HAUGALAND VANNOMRÅDE JÆREN VANNOMRÅDE RYFYLKE VANNOMRÅDE Er måloppnåelse mulig? Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene Avhengig av internasjonale/ nasjonale virkemidler Klimaendringer Identifisering av tiltak Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å ytterligere redusere langtransportert forurensning (sur nedbør) Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann Vann- og avløpsnettet er ikke tilpasset klimaendringene som vil komme Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder X X X X X X X X 1 X 1 X 1 X 1 X 1 X X X X X X X X X X

25 Veien videre Frem til 2015! Nå sammenstille data fra vann-nett, m.v. Utarbeide «forberedende» tiltaksanalysedokument! Få innspill fra sektormyndigheter og referansegruppe m.fl. På dokumentet (våren 2013) Sektormyndighetene må utarbeide forslag til tiltak for sin sektor (vår/høst 2013) Mye møter for drøfting av forvaltningsplan og tiltaksplan, med vannområder, referansegruppe og VRU, m.fl. (vår 2013 vår 2014) Fylkesutvalget godkjenner høring av forslag til forvaltingsplanen (FPV), i juni Høringsfrist 31. desember 2014 Fylkestinget vedtar FPV, juni 2015 Alle FPVer godkjennes av kongen innen 31. desember 2015.

26 Veien videre ! Tiltaksgjennomføring Miljømål skal nås innen utgangen av 2021 Miljøtilstand 2021? Er miljømålene nådd?

27 Mer informasjon; NB: abonner på nyheter!

28

29 Kort om landbrukstiltak Tiltak må være kunnskapsbaserte!! RMP og SMIL finansiering landbrukstiltak For lav pott! Renseparker (etablert ca 220 renseparker på Jæren) Bruke kostnadseffektive tiltak, som ikke reduserer matproduksjonen! Redusert fosforgjødsling (balansegjødslingsprinsippet= kostnadseffektivt + god økonomi for bonden) Gjødslingsfrie kantsoner, (ofte svært kostnads-effektivt) Miljøvennlig gjødselspredning Biogassanlegg, med håndtering av bioresten! Tror dette kan bli viktig ikke mulig pr i dag! Gjødsellagre (økt lagerkapasitet gir fleksibilitet på sprede tidspunkt) Punktutslipp (silo, gjødsellagre mv.) Unngå / redusere Jordpakking + rehabiliteringstiltak? Rehabilitere drensgrøfter? Tiltak må tilpasses geografisk beliggenhet, klima, jordsmonn, hva som produseres m.v. Tiltak som passer på Østlandet er ikke nødvendigvis overførbare til Jæren Låne/støtte ordning for miljøvennlige investeringer?