Erfaringer fra vannregion Rogaland - fra plan til tiltak

Transkript

1 Erfaringer fra vannregion Rogaland - fra plan til tiltak Elin Valand, Rogaland fylkeskommune / vannregion Rogaland, AU-møte i vannregion Trøndelag, 24. mai 2017 Foto: Svein Oftedal

2 Hovedmomenter Erfaring fra tidligere «Aksjon Jærvassdrag» (nå Jæren vannområde) og «Frivillige tiltak i landbruket» Erfaringer fra pilotfasen Figgjovassdraget ( ) Prioriteringene i planen for Vannregion Rogaland ( ) Helhetlige tiltaksplaner for nedbørfelt viktig grep i regional plan

3 Vannregion Rogaland De viktigste påvirkningene fordelt geografisk: - Sur nedbør + Vannkraft: Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen

4 Vannregion Rogaland De viktigste påvirkningene fordelt geografisk: - Sur nedbør + Vannkraft: Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen Jæren Håelva, Foto: Martha Harsheim

5 Historisk bakteppe - Aksjon Jærvassdrag (AJV) - Jærvassdragene blant de aller mest forurensede i landet mtp tilførsel av næringstoffer - 2/3 av del-nedbørsfeltene er sterkt forurenset eller meget sterkt forurenset - Næringstilførsler opp til sju ganger økologisk tålegrense - Periodevis årvisse masseoppblomstringer av blågrønnalger Kilder til forurensningen: Ca 70 % landbruk Ca 18 % befolkning Ca 12 % bakgrunn Hå kommune Time kommune Fylkesmannen Fylkeskommunen Sola kommune Bondeorganisasjonene Gjesdal kommune Klepp kommune Sandnes kommune

6 Visjon for Aksjon Jærvassdrag: Økt trivsel for folk og fe, fisk og fugl, i et sunt kulturlandskap hvor rent vann er basis for livsutfoldelse Hovedmål 1: Forbedring av vannkvalitet og miljøtilstand Hovedmål 2: Tilrettelegging for friluftsliv, kulturminnevern og landbruk

7 Oppstart av AJV Sekretariat i fylkeskommunen Kunnskapsinnhenting Handlingsplan for AJV Tilskuddsordning i Fylkeskommunen Frivillige tiltak i landbruket RMP Avløpsgruppe Pilotfasen for Figgjovassdraget Navneendring til Jæren vannområde Vannområdekoordinator ansettes i vertskommune Tilskuddsordning FK tilpasses regional plan

8 Aksjon Jærvassdrag / Jæren vannområde organisering Jæren vannområdeutvalg Sekretariat /koordinator, 80% Referansegruppe Arbeidsgruppe Temagruppe avløp 40%, sekretær Temagruppe landbruk 45 bekkelag 60%+60% prosjektledere

9 Erfaringer - Frivillige tiltak i landbruket Kommunerepresentanter Fylkesmann Fylkeskommunen Bondelaget Landbruksrådgivningen Oppstart i prosjektledere og styringsgruppe Formål: øke gjennomføringsgraden av kostnadseffektive frivillige tiltak i landbruket som kan bidra til redusert næringstilførsel Muntlig og direkte tilnærming Bidrar til holdningsendringer i landbruket Viktig grunnlag for Fylkesmannen nå de skal diskutere rammebetingelsene og behov

10 Erfaringer - Frivillige tiltak i landbruket - Bekkelag Bekkelag: samling av grunneiere langs en bekk eller kanal som er organisert i lag, og som har felles interesse for sin bekk/elv. Bidrar til å for å skape felleskap, og skaper interesse for at den enkelte gjør sitt for ikke å forurense i sin bekk Før 2005: 5 bekkelag Nå: 45 bekkelag (organiserer ca 1100 grunneiere/bønder) Prosjektlederne arrangerer ca 30 bekkelagsmøter i året i samarbeid med kommunene Bekkelagsmøte. Foto: Gudrun Kristensen

11 Tiltak i landbrukssektoren Miljøvennlig gjødselspredning, slangespredning Gjødslingsfrie kantsoner (5-10 meter fra bekker/vann) Redusert fosforgjødsling (balansegjødslingsprinsippet. Er ofte god økonomi!) Gjødsellagre (økt lagerkapasitet gir fleksibilitet på spredetidspunkt) Fjerne punktutslipp (silo, gjødsellagre m.v.) Renseparker, fangdammer Miljøavtaler - for særlig utsatte nedbørfelt RMP og SMIL viktig finansiering landbrukstiltak Bruke kostnadseffektive tiltak, som ikke reduserer matproduksjonen!

12

13 Opprettet 2006 Avløpsgruppa i Jæren vannområde Sekretær i 40-50% stilling, finansieres av kommunene Mål: bedre samarbeidet om felles utfordringer og prosjekter på tvers av kommunegrensene, drive erfaringsutveksling og kompetanseheving, for dermed å minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren. Fokus på: faglig utveksling felles tilrettelegging seminarer, kurs og studieturer koordinering av ressursbruk og økt ressurstilgang Felles prosjekter som bidrar til mindre ressursbruk per kommune og likebehandling over kommunegrensene tiltak i spredt bebyggelse og i tettbygd strøk

14 Konkretisering av samarbeidet - avløpsgruppa WebGIS avløp Jærvassdrag, gir oversikt over de mindre private avløpsanleggene (type anlegg, mengde utslipp) Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen (2011) Informasjonsmateriell til eiere av boliger og hytter med private avløpsanlegg (2011) Felles gebyrforskrift for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg (2017) Initiert prosjekter i Jæren vannområde: Kartlegging av miljøgifter i overvannskanaler på Forus vest (2014) Veileder for lokal overvannshåndtering (2013)

15 Evaluering 2003 av handlingsplanen for Aksjon Jærvassdrag Rammebetingelsenes betydning Gulrotprinsippet og frivillighet var en viktig forutsetning for at det i det hele tatt skulle bli noe Aksjon Jærvassdrag. De økonomiske rammene for prosjektet har kun delvis vært en begrensende faktor for å oppnå AJVs målsettinger. (Med henvisning til manglende ressurser) De manglende finansieringsmulighetene for frivillige tiltak innenfor landbrukssektoren virket begrensende i forhold til en «fri tiltaksprioritering og dermed også mulighetene for å oppnå AJVs målsettinger.

16 Organisasjonsevaluering 2014 Årsak til at Frivillige tiltak i landbruket har lykkes: Motivering til tiltaksgjennomføring Skape tillit og gode relasjoner Ildsjeler

17 Pilotvassdraget for vannregion Rogaland - Figgjo Vernet vassdrag Nasjonalt laksevassdrag 6 kommuner Landbruksaktivitet vesentligste belastning på vassdraget Høyest prioriterte tiltakstypen redusert gjødsling ved å tilpasse gjødslingsmengde til eksisterende fosforinnhold i jorda

18 Pilotfasen Figgjovassdraget, påvirkninger Sur nedbør Vannkraft Drikkevann Landbruket Spredt avløp Avrenning fra veg, urbane områder, industri Massedeponi Utbygging Kanaliseringer, bekkelukkinger, dreneringer og andre fysiske inngrep Vasspest

19 Pilotfasen Figgjovassdraget, utfordringer Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økning i dyreproduksjon og melkekvoter de siste 20 årene - Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Dyrking/produksjon kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og en periode med varmere vintre Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Nedbygging av landbruksarealer Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning til vassdrag Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende overvannsnett

20 Pilotfasen Figgjovassdraget, erfaringer Sektorene tok ansvar (særlig landbruk og avløp), både kunnskapsbygging og tiltak Vannmiljøhensyn inn i kommuneplaner mm Vi får til informasjonsutveksling mellom sektorene Bedring i fosfortall tiltakene hjelper! Men kommer ikke i mål. Ikke alle tiltaksbehov er fulgt opp Manglende ressurser i kommunene til å jobbe utover sektorlovverket Kantsonene? Bunndyr mest sensitive parameter! Fysiske inngrep undervurdert Behov for mer detaljkunnskap om vassdraget Behov for habitatforbedrende tiltak

21 Prioriteringer i regional plan for vannregion Rogaland Inndeling; Prioriterte nedbørfelt (per vannområde) Prioriterte tiltaksområder (7) Prioriterte sektorovergripende virkemidler 1. Arealplanlegging 2. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger 3. Kunnskapsbygging gjennom problemkartlegging og tiltaksovervåking

22 Prioriterte tiltaksområder vannregion Rogaland 1. Sur nedbør 2. Landbruksforurensning 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatforbedrende tiltak 5. Vann- og avløpssektoren i kommunene 6. Rydde opp i forurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann

23 Prioriterte tiltaksområder vannregion Rogaland 1. Sur nedbør 2. Landbruksforurensning 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatforbedrende tiltak 5. Vann- og avløpssektoren i kommunene 6. Rydde opp i forurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann

24 Helhetlige tiltaksplaner som grep i regional plan Prioriterte vassdrag i plan Kompleks påvirkningssituasjon Behov: Alle berørte sektormyndigheter på bidra! Alle berørte sektorer i kommunene må bidra! Frivillige tiltak utover regelverket Mer kunnskap Veileder for utarbeidelse av tiltaksplaner på nett (

25 Veileder på nett - tiltaksplaner

26 Helhetlige tiltaksplaner - arbeidet er i gang i kommunene Vassdrag, kommune (oppstart-slutt) Stangelandsåna i Sandnes kommune ( ) Storånavassdraget i Sandnes kommune ( ) Håelva i Time og Hå kommuner ( ) Orrevassdraget i Time og Klepp kommuner (2017?-) Figgjovassdraget, fem kommuner (2017?-)

27 Håelva vs Figgjovassdraget Felles utfordring uavhengig av vassdrag kantsonene!

28 Kantsoner på Jæren. Håelva

29 Kantsoner på Jæren. Figgjo

30 Oppsummering hvordan komme fra plan til tiltak.. Politisk engasjement Organisering Tillit Helhetlige tiltaksplaner Personressurser

31 Takk for meg Figgjo. Foto: Jæren vannområde