Hvordan finansiere og organisere kommunal vannmiljøovervåking? Presentasjon overvåkingsseminar 9. februar 2016 v/ Elin Valand, Rogaland fylkeskommune

Transkript

1 Hvordan finansiere og organisere kommunal vannmiljøovervåking? Presentasjon overvåkingsseminar 9. februar 2016 v/ Elin Valand, Rogaland fylkeskommune

2 Kommunen Ansvar hvem finansierer hva? Basisovervåking Statlige myndigheter Tiltaksovervåking Påvirker betaler, pålegg med hjemmel i konsesjonsvilkår, sektormyndigheter Problemkartlegging Påvirker betaler, pålegg med hjemmel i konsesjonsvilkår, sektormyndigheter

3 Kommunens finansieringsmuligheter av undersøkelser etter forurensningsloven Forurensningsloven er grunnlaget (forurenser-betaler prinsippet). Generelt for resipientundersøkelser: Kommunene har anledning til å finansiere overvåkingen gjennom vann- og avløpsgebyrer, der overvåkningen kan knyttes til utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann (forurensingsforskriften). Kartutsnitt - Resipientundersøkelser 2011/2012 rundt Stavangerhalvøya Spesielle hendelser / evt krav gitt i utslippstillatelse: Kommunen kan gi pålegg om undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å klarlegge forurensningsfare eller virkninger av inntrådt forurensning (forurensningsloven 51).

4 Ikke alltid forurenserbetaler prinsippet kan nyttes..

5 Der virkemidlene mangler - tillatt vanlig (diffus) forurensning etter forurensningsloven

6 Der virkemidlene mangler - ukjent årsak til dårlig vannmiljø

7 Der virkemidlene mangler hvordan finansiere og organisere? Finansieringsmuligheter: Sette av midler i kommunebudsjettet Søke om tilskudd fra regionale/statlige støtteordninger Kostnadseffektiv organisering: Få til spleiselag mellom kommuner / sektormyndigheter basert på myndighetsområde Få til forutsigbare spleiselag gjennom vannområdet

8 Eksempel på spleiselag - Jæren vannområde (1) Hovedpåvirkning: landbruksaktivitet Felles kommunalt overvåkingsprogram for vassdrag siden 2004 Kommunalt budsjett setter av midler Regionale / statlige tilskudd (pilotområde t.o.m 2015) Bidrag fra den enkelte kommune er basert på innsjøer og målepunkt i elv per kommune, som er inkludert i overvåkingsprogrammet.

9 Interkommunalt spleiselag 2015 Kr til innsjøovervåking + vannkjemi i elver 6 innsjøer overvåket 50% tilskudd fra fylkeskommunale miljøtiltaksmidler Eksempel på spleiselag - Jæren vannområde (2) Statlige tilskudd (etter søknad) kr (flere prosjekter) Ca kr til bunndyrundersøkelser i elv

10 Eksempel på spleiselag Morsa (Østfold/Glomma) Morsa (Vannområdeutvalget for Vansjø-Hobøl- og Hølenvassdragene med Kystområder) - 11 kommuner Pilotområde for gjennomføring av Vannforskriften (t.o.m. 2015).

11 Eksempel på spleiselag Morsa (Østfold/Glomma) Etter reduksjon i innholdet i overvåkingen, er totalkostnadene fra 2016, estimert til ca 1 mill kr i året Bidraget fra den enkelte kommune er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. Tilskudd i 2015 fra fylkesmennene (ca kr ) og fylkeskommunen (ca kr etter søknad). Statlig tilskudd 2015 etter søknad: kr

12 Tilskuddsordninger på vannmiljøovervåking Rogaland fylkeskommune Miljøtiltaksmidler avsettes på årlig budsjett Knyttet til regional plan for vannforvaltning, for Rogaland fylke (fra 2016) Egenandel / spleiselag Info: Fylkesmannen i Rogaland Årlig tildeling fra Miljødir. til overvåking i fylket. Prioriterer midlene der kommunene bidrar til spleiselag Miljødirektoratet Tilskudd til vassmiljøtiltak - generell vassforvaltning, søknadsordning nasjonalt

13 Forslag til overordnet sjekkliste i kommunen Forarbeid -få oversikt, kvalitetssikre Samarbeid - vannområdet Gjennomføring - Finansiering Evaluering, vurdering av behov for tiltak

14 Mer informasjon om overvåking: Nasjonale veiledere her ligger alltid siste versjon: Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Rogaland ( ): Overvåking i Jæren vannområde: