Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Møte: , Tysvær kommunehus Til stede: Karmøy kommune Peder Christiansen X Haugesund kommune Ingrid Ebne X Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Vindafjord kommune Harald Olav Stuhaug X Bokn kommune Hans Faye Meldt forfall Fylkesmannen, Monica Dahlmo X landsbruksavdeling Fylkesmannen, Ørjan Simonsen X miljøvernavdeling Vannregionmyndigheten Vegard Næss X Sekretariat Haugalandet vannområde Sven-Kato Ege X 1

2 Sak 1 Orientering om den nye vannkoordinatorstillingen og vannarbeidet på Haugalandet Vegard Næss fra fylkeskommunen gav arbeidsgruppa en innføring i den regionale planen med tilhørende tiltaksprogram. Han påpekte hva som er formålet med planene og hva man forventer av kommunene og vannområdekoordinatoren. Dette ble illustrert gjennom eksempler. Arbeidsgruppas oppgaver knyttet til vannarbeidet ble fremhevet som viktig, med tanke på informasjonsarbeid, kompetanseutveksling og felles gjennomføring. De ulike støtteordningene for vannmiljøtiltak ble også gjennomgått for deltakerne. Sak 2 Fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling orienterer Ørjan Simonsen innledet med de ulike rollene Fylkesmannen har i vannforvaltningsarbeidet, som sektormyndighet for industri, landbruk og beredskap samt det særlige ansvaret knyttet til karakterisering, klassifisering og overvåking. Han fokuserte i fortsettelsen på Fylkesmannen sitt sektoransvar i forhold til industri, og kom også inn på bedrifter med utslipp til Karmsundet hvor Miljødirektoratet har sektoransvar. I forhold til fordeling av overvåkingsmidler, vil prioriterte vassdrag i godkjente planer vektlegges, i tillegg til der det kan vises til spleiselag og engasjement hos kommunene. Egeninnsats hos kommune kan gjerne være en del av spleiselaget. Han viste deltakerne en nyttig internettside ( hvor man kan hente ut informasjon fra ulike utslippskilder. Etter spørsmål fra sekretariatet kunne Ørjan Simonsen fortelle at det går an å finne den opprinnelige naturtilstanden i terskelfjorder ved sedimentkjerneboring. Vegard Næss mente at diskusjonen rundt temaet er viktig, men at det viktigste nå er å sette i gang tiltak for å hindre forurensende utslipp og avrenning til terskelfjorder, som er sårbare økosystemer, istedenfor dyr kunnskapsinnhenting. Monica Dahlmo fra Fylkesmannens landbruksavdeling fortalte litt om Fylkesmannens rolle inn mot kommunene, og tydeliggjorde at man ønsker å «spille kommunene gode». Hun forklarte også Fylkesmannens arbeid i Vatsvassdraget, og la vekt på de støtteordningene bøndene i Vindafjord kommune kan benytte seg av ved å skrive miljøavtale (kun Vatsvassdraget), RMP og SMIL. Harald Olav Stuhaug påpekte at kostnaden ved f. eks anleggelse av en fangdam ikke skal være uforholdsmessig stor for bonden (noe den i praksis ikke blir). Trenden er at dammene i stor grad blir lagt til der man har engasjerte grunneiere. Støtteordningene fra nasjonale og regionale myndigheter er også økonomisk ulike. Miljødirektoratet og Fylkesmannen definerer ikke en fast økonomisk prosentandel som kommunene må spytte inn i et prosjekt. Den økonomiske prosentandelen kan til en viss grad kompenseres ved økt egeninnsats arbeidsmessig, men en viss sum må påregnes. Hos fylkeskommunen har det vært normalt å dekke inntil halvparten av kostnadene til et prosjekt mellom fylket og kommunen(e)/grunneier(e). Peder Christiansen påpekte at det er utfordringer knyttet til at noen tiltak er regelbundet, mens andre er tilknyttet støtteordninger. Dette krever informasjon og veiledning fra kommunen. Avslutningsvis poengterte Monica Dahlmo viktigheten av at arbeidsgruppas medlemmer formidler budskapet om vannarbeidet til politikerne, og henviste til Morsa vannområde, der ledende politikere er sterkt involvert i vannarbeidet. 2

3 Sak 3 Vannområdets faglige struktur Vegard Næss beskrev i korte trekk for deltakerne hvilke former for faglig struktur man kan ha i vannområdet. Dette bygger på hva andre vannområder har syntes å være hensiktsmessig. I Jæren vannområde har man en arbeidsgruppe med to underliggende temagrupper; vann og avløp og «frivillige tiltak i landbruket», mens man i Morsa vannområde kun har temagrupper. Det ble åpnet opp for diskusjon. Alle kommunerepresentantene ønsket at vann- og avløp i første omgang skulle inviteres inn i arbeidsgruppa, i kraft av å være forurensningsmyndighet. Man ser at påvirkninger som ligger under vann- og avløpssektoren medvirker til at mange vannforekomster ikke oppnår de miljømålene som er satt. Dette kan bli en utfordring i det videre arbeidet med å nå miljømålene som er vedtatt. Det er ønskelig med tettere dialog med vann- og avløpssektoren i kommunene, i forhold til tiltaksgjennomføring og arbeidet med å nå miljømålene i regionalplanen. Ingrid Ebne mente at budskapet om bedre vannmiljø ikke har blitt kommunisert godt nok inn mot vann- og avløp i kommunen. Igjen dro Monica Dahlmo frem Morsa vannområde som et eksempel. Der bidro en sterk politisk forankring til at vann- og avløpssektoren var en viktig støttespiller i vannarbeidet. I diskusjonen ble det diskutert om flere interessenter skulle involveres. Ørjan Simonsen presenterte et forslag om i større grad å involvere industrien, spesielt knyttet til Karmsundet. Industrien har gitt signaler om at de ønsker mer involvering i vannarbeidet. Det kom spørsmål om man burde ha egne temakvelder med tanke på ulike aktører (Norges jeger- og fiskeforbund, forum for natur og friluftsliv, planmyndigheter) og ulike temaer (gjedde, terskelfjorder osv), som en inngangsport for lokalt engasjement. Vegard Næss mente dette kunne være aktuelt etter hvert som man hadde de prioriterte vassdragene og fjordene på plass. Konklusjon: Det var enighet om å invitere inn én VA-representant fra hver kommune inn i neste arbeidsgruppemøte for å drøfte hvordan vann- og avløpssektoren bør involveres. Videre ser arbeidsgruppen nytten av å opprette en temagruppe for vann- og avløp, hvor sekretariatet i vannområdet bidrar i startfasen. Dette må selvsagt skje etter ønske fra vann- og avløp selv. Sekretariatet jobber videre med saken. Det ble uttrykt enighet i forhold til at det for terskelfjorder nå er viktigst å sette i gang tiltak for å hindre forurensende utslipp og avrenning til terskelfjorder som er sårbare økosystemer. 3

4 Sak 4 Prioriterte vassdrag og fjorder I den regionale planens tiltaksprogram fremkommer det at enkelte vannforekomster er prioriterte. Prioriteringene for tiltaksfasen ( ) er i regional plan knyttet til både bestemte områder, sektoroppfølging og forebyggende virkemidler. Dette er nærmere beskrevet i møteinnkallingen til sak 4, hvor også en oversikt over prioriterte vannforekomster i Haugalandet vannområde er vist. Det er likevel mange andre vannforekomster hvor det i tiltaksprogrammet er vedtatt tiltaksoppfølging og/eller problemkartlegging. Det er en tid siden tiltaksprogrammet ble utarbeidet, og det kan ha kommet nytt kunnskapsgrunnlag eller annet beslutningsgrunnlag som medfører at kommunene har ønsker om å prioritere flere vassdrag. Dersom den enkelte kommune ønsker å prioritere nye vassdrag, så er det viktig at man selv sikrer nødvendig forankring i egen kommune. Det ble åpnet for en diskusjon om de allerede prioriterte vannforekomstene, og eventuelt nye. Harald Olav Stuhaug bemerket at Vatsvassdraget, som er i en særstilling i vannarbeidet på Haugalandet, trenger ekstra oppfølging i den nærmeste tiden. Resultatet av diskusjonen var at Karmøy, Haugesund og Tysvær kommuner spilte inn totalt ni nye vannforekomster. Disse skal ha like høy prioritet som de opprinnelig prioriterte vannforekomstene. Vindafjord kommune spilte ikke inn noen nye vannforekomster. Tabellen viser en oversikt over nye vassdrag som ble foreslått å prioritere i det videre arbeidet. Vassdrag Kommune Behov for handling Årsak til prioritering Heiavatnet Karmøy Avrenning fra fulldyrket mark Fremmede arter (gjedde) Holmavatnet Karmøy Fremmede arter (gjedde) Hilleslandsvatnet Karmøy Fremmede arter (gjedde?) Avrenning fra fulldyrket mark Viksefjorden Haugesund/ Sveio Avrenning fra grus- og sandtak Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Vandringshindre Kvalavassdraget Haugesund Vurdere behov for tiltak Fremmede arter Avrenning fra tettsted/by Langtransportert forurensning Aksnesvassdraget Haugesund/ Karmøy Storavatnet (på Nes) Tysvær Storavatnet Tysvær (Kårstø) Årvikelva Tysvær Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Vandringshindre Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Fremmede arter (gjedde) Rødlistet art (elvemusling) Avrenning fra fulldyrket mark 4

5 Harald Olav Stuhaug kommenterte at vannområdekoordinatoren burde bidra inn i Vatsvassdraget. Vegard Næss mente at en vannområdekoordinator er en viktig sparringspartner for kommunene. Det er likevel viktig at vannområdekoordinatoren ikke går inn i detaljerte enkeltsaker, men konsentrerer seg om koordinering og faglige råd i forhold til de vannforekomster som er prioritert i vannområdet. De ulike sektorene, herunder kommunene, må gjennomføre tiltakene etter eget sektorregelverk. Videre kan felles prosjekter som er til nytte for flere eller alle kommunene være en prioritert oppgave for vannområdekoordinatoren. For eksempel å utarbeide overvåkingsprogram for flere vannforekomster over hele vannområdet. Vannområdekoordinator bør utarbeide en plan som viser en oversikt over de vassdragene som skal prioriteres, hvilke påvirkninger som er av betydning og hvilke tiltak som er aktuelle. Et slikt dokument vil kunne være et nyttig arbeidsverktøy for vannområdet og kommunene i det videre arbeidet. Sak 5 Deltakernes forventninger til vannarbeidet Hver kommunedeltaker fikk legge frem hva de mener er mulighetene og utfordringene omkring vannarbeidet, og sine respektive vannforekomster. Marlin Øvregård Løvås, Tysvær kommune: Det er utfordringer knyttet til vann- og avløp. Her har man ikke god nok oversikt over hvilke rensemetoder og påkoblinger de ulike husstander har. Tysvær kommune åpner nytt renseanlegg, og i den forbindelse starter arbeidet med påkobling. Andre viktige områder er å få en oversikt over oljeavskillere, mye landbruk (gjentatte syndere) og privat drikkevann. Det ble også spurt om vann-nett sin status. Man repliserte at vann-nett per nå er fryst, men det oppfordres til å sende inn rapporter og ny informasjon til Ørjan Simonsen, slik at han kan legge inn nye data når vann-nett åpnes igjen. Ingrid Ebne, Haugesund kommune: Vannarbeidet virker svevende i kommunen, og det er viktig å følge dette opp på en bedre måte. Dette må gjøres ved å få vannarbeidet mer synlig, både politisk og administrativt, ved å få et eieforhold til det, og en tydelig struktur i organiseringen. Media bør også brukes aktivt for å skape interesse rundt temaet. Peder Christiansen, Karmøy kommune: Det er utfordringer knyttet til landbruk og vann- og avløp (spredt avløp). Det er viktig at støtteordningene, spesielt for landbruket, blir informert om og utnyttet. Det trengs og utvikles en spisskompetanse i flere sektorer knyttet til vannarbeidet, og det ønskes hjelp for å få til en god politisk forankring i dette arbeidet. 5

6 Harald Olav Stuhaug, Vindafjord kommune: Vann- og avløp må involveres mer for å skape et eierforhold til vannarbeidet. Landbruket har kommet lengre på denne biten, som en konsekvens av arbeidet som er lagt ned i Vatsvassdraget. I nevnte vassdrag lurer man litt på veien videre, og dette knytter seg spesielt til faglige spørsmål. Det vil være viktig å få med seg vannområdekoordinatoren inn i dette arbeidet. Sak 6 Lokalisering av arbeidsgruppemøtene Man ønsket en dialog om hvor arbeidsgruppemøtene skulle avholdes. Konklusjon: Det var enighet om å avholde møtene i arbeidsgruppa på Tysvær kommunehus. Marlin Øvregård Løvås sa seg villig til å stille lokaler til disposisjon. Det var også enighet blant deltakerne om at det kunne være aktuelt å ha møtene i noen av de andre kommunene, i tilknytning til en befaring til en vannforekomst. Sak 7 Møteplan for Haugalandet vannområde (2017) Sekretariatet hadde satt opp noen aktuelle datoer for neste arbeidsgruppemøte. Man kom frem til at torsdag 2/2-17 passet best for møtedeltakerne. På neste møte vil man fastlegge de resterende datoene for møteaktivitet i Dato, tid Utvalg/gruppe/seminar ol. Vert/sted Torsdag 2/2-17 Arbeidsgruppa Tysvær kommune/ Tysvær kommunehus april/mai Arbeidsgruppa august/september Arbeidsgruppa november/desember Arbeidsgruppa Tema/saker VA?, prioriterte vassdrag og fjorder? 6

7 7