Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016"

Transkript

1 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på tilbakemeldinger, innspill og være med og gi en god næringspolitisk plattform for arbeidet for næringa vår norsk, trygg, kortreist mat. Årsmøte er en viktig anledning til å diskutere landbrukspolitikk, til å tenke høyt sammen. Vær med og bruk de nne anledningen til å fortelle hva du som tillitsvalgt ønsker for landbruket i Østfold. Organisasjonsarbeidet Årsmeldinga forteller om arbeidet gjennom 2015, organisatorisk, aksjoner, kampanjer, politiske kontakter, Åpen gård -aktiviteter og mye mer. I lokallaga har det vært arrangert slippdager, landbruksspill, HMS-dager og aktiviteter for barn og unge, for å nevne noe. Dette er viktige og gode aktiviteter for å skape en arena for å vise litt om livet på en gård, informere om næringa og gi folk flest en mulighet til å bli litt kjent med hva vi bønder driver med. Ble ressursene og kreftene i Østfold Bondelag brukt riktig i 2015, prioriterer fylkesstyret riktige områder og måter å jobbe på? Applaus til dere tillitsvalgte som jobber mot kommune- og bystyrer for å fortelle om hvor viktig det er med god, norsk, trygg, kortreist mat. Og innsatsen dere gjør i kampen for jordvernet i Østfold. Landbruket i Østfold bidrar til bosetting og næringsvirksomhet i alle kommuner i fylket, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogens og jordas funksjon som karbonlager. Vår næring spiller også en viktig rolle for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur, og dette bidrar dere lokalt med når dere inviterer til aktiviteter på gårdene. 1

2 Hva skjer i verden rundt oss, hva påvirker Norge og behovet for nasjonal matproduksjon, er det noe som styrker eller svekker våre arbeidsmål på kort eller lang sikt? Klimaendringer og befolkningsvekst kan nevnes her. Antallet mennesker i verden som trenger mat øker. Vi opplever oftere perioder med mer intenst nedbør eller tørke enn det vi er vant til. Den Europeiske situasjonen er sterkt preget av uro og store folkemasser på flukt. Storbritannia har sterke krav i forhold til om de fortsatt skal bli i unionen, og vil ha en folkeavstemming på forsommeren vedrørende spørsmålet. Samtidig foregår det lukkede møter om frihandelsavtaler mellom USA og EU, såkalt TISA, TTIP. Forhandlinger om handel med mat som vil gripe direkte inn i vår hverdag, være med å bestemme hvordan maten vi finner i butikk-hyllene skal produseres og sette sterke begrensninger på vår egenbestemmelse. USA mener ingenting er farlig før det motsatte er bevist. Som vi kjenner til er få land så restriktive som Norge i forhold til plante og dyrehelse i matproduksjonen. I november hadde Akershus og Østfold Bondelag felles tillitsvalgsamling lagt til Strømstad kommune. Et hovedtema på denne samlingen var å høre hvordan våre yrkeskollegaer en kort kjøretur inn i EU har det i forhold til rammebetingelser. Bønder i EU har stort press på sine råvarepriser. I 2015 ble melkekvotene fjernet, og det ble en fri konkurranse i melkeproduksjonen. Vi har utover fjoråret lest om det Europeiske markedet som oversvømmes av melk og melkeprodusenter som sliter økonomisk. Vi fikk en hverdagsbeskrivelse fra fire lokale svenske bønder. De kunne fortelle om et stort produksjonsomfang, liten inntjening og et vanvittig byråkrati rundt sine støtteordninger. Der vi bruker 30 minutter på de to årlige produksjonstilskuddssøknadene, måtte svenskene ty til eksperthjelp for å søke om sine EU-baserte landbrukstilskudd. Melkeprisene på verdensmarkedet er for tiden svært lav, ca 2,7 kr/l mens kostnadene for å produsere en liter melk er 2,6 kr pr l. Også plantedyrkerne 2

3 har utfordringer med økonomien, samme gjødselpris som i Norge, men kun 1,5 kr pr kg mathvete og 1 kr for fôrkorn. Vi har det samme budskapet fra Finland. Kort tid tilbake var det en stor demonstrasjon i Helsinki bønder og 600 traktorer møtte opp. Budskapet er at råvareprisene er for lave. Landbruksproduksjonen lider og dermed er framtiden for finsk matproduksjon usikker. Dette er markedet like utenfor våre grenser! Bioøkonomi Norge preges nå av betydelig nedgang i oljeaktiviteten, økende arbeidsledighet og ekstremt lav rente. I denne situasjonen er det at «Det grønne skiftet» løftes fram i samfunnsdebatten. Bioøkonomi skal erstatte bortfallet av det svarte gullet, oljen som i årtier har bidratt til nasjonal sysselsetting og økonomi. Landbruket må ha en sentral plass i Bioøkonomi - programmet. Landbruket forvalter både kunnskap og arealer som må sees på som en naturlig del av det grønne skiftet. Innen vår næring er det vedtatt at vi skal være fossilfrie innen Vi bønder er i gang med ulike tiltak, som drenering, overgang til oppvarming med bioenergianlegg på gårdene. Biobrensel og biogass som drivstoff er også en del av dette programmet. I 2015 fikk Hans Tøger Holmsen fra Rakkestad Norges Bondelags klimapris. Han bruker ressursene på gården og kunnskapen han besitter til å utvikle gården på en klimavennlig måte. Vinneren bruker halm til oppvarming av gården, sprer husdyrgjødsel med slangespreder, har drenert og bruker Nitrogensensor ved gjødsling sa jurymedlem Lars Haltbrekken da han og jurymedlem Lars Petter Bartnes delte ut prisen. Dette er arbeid til etterfølgelse og vi ønsker tilsvarende tiltak velkommen hos flere bønder i vårt fylke. 3

4 2016 nye muligheter? Vi er allerede godt i gang med 2016, og noe av det første viktige arbeidet for fylkeslaget er innspill til nye jordbruksforhandlinger. 15 lokallag har gitt innspill. Det samme har 9 produsentlag, avslag og organisasjoner fra fylket. Takk for gode og viktige innspill! Framtidsbonden er for meg en bonde som vil være matprodusent i sin arbeidstid, og i sin generasjon. Som ønsker å bruke sin kunnskap, praktisk og teoretisk inn i produksjon av norske råvarer. Men i begrepet ser jeg også at denne matprodusenten bidrar til at de som overtar gården/ produksjonsressursene har mulighet til å videreføre matproduksjonen på en bærekraftig måte. Jeg ser for meg at Framtidsbonden er sugen på ny kunnskap, kanskje er vedkommende med på kurs i regi av Kornprogrammet til Østfold og Akershus Bondelag? I vårt fylke kan vi produsere det meste. Hva hver enkelt av oss bønder skal investere og produsere på gården vår blir en avveining mellom muligheter og økonomi. Framtida er for meg mer enn èn valgperiode - Stortingsvalg, fylkestingsvalg eller kommunevalg. Matproduksjon er ei langsiktig næring, vi investerer i kunnskap og utstyr som gjør at vi må stå i produksjonen. Det er derfor avgjørende at regjering og Storting er langsiktig i sine vedtak rundt nasjonal matproduksjon. Framtida har et uendelig perspektiv, det samme bør vel egentlig også matproduksjonen ha!! 4

5 Hva skal til for at vi skal ha en framtid i Østfold med framtidsbønder? Et sterkt jordvern er avgjørende viktig. Matjorda er våre næringsarealer, og uten den er det vanskelig å produsere den landbaserte maten, som vårt kosthold i hovedsak baserer seg på daa fulldyrka god matjord i vårt fylke er gått ut av produksjon fra år 2000 til Dette er et stort areal som ikke lenger brukes til matproduksjon. Jordvern, det å ikke la arealer gå ut av bruk er noe av den største utfordringen vi har i landbruket i vårt område. Et sterkt tollvern er også avgjørende. Norge er et høykostland, og med de klimatiske og topografiske utfordringene vi har, klarer vi ikke å konkurrere på lik linje med de fleste medlemslandene i EU. Økonomiske rammebetingelser, som avgjøres i vårens jordbruksforhandlinger, gir interesse og muligheter til å produsere gode og trygge råvarer. I Østfold Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene har fylkesstyret lagt til grunn at det fortsatt er Landbruks- og matmeldingen fra med målet om «økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten» som gjelder. Østfold har store produksjoner innenfor alle av norsk matproduksjons viktige produkter; korn, melk, kjøtt, egg, grønt og bær. Av landets kornavlinger kommer ca. 19 % fra vårt område. Økonomien i kornproduksjonen er avgjørende for at Østfold-bonden fortsatt skal legg stor innsats i denne. De siste årene har arealer brukt til korn i vårt fylke gått tilbake, mens arealet brukt til gras øker. Investeringer til sau og ammeku-produksjon har økt de siste årene. Fortsatt etterspørres det mer rødt kjøtt enn det som produseres i Norge. Østfold Bondelag, har sammen med Akershus, hatt et grøntprosjekt for å øke innovasjonen innen frukt, bær og grønnsaker. Forbrukere etterspør i økende grad norskproduserte varer, og det vil være et marked for flere av disse kulturene for de som ønsker å satse. 5

6 Hovedutfordringen med hensyn til å øke sjølforsyningen handler hovedsakelig om å øke norsk matkornproduksjon. Kornarealene har vært synkende siden 2002, både på landsplan og i Østfold. I vårt fylke viser produksjons-tilskudds statistikken at nedgangen har vært på hele 10,3 % i perioden 2000 til Dette tilsvarer over dekar, som kunne ha gitt grunnlag for det årlige brødforbruket til over 1,14 mill. innbyggere, tilsvarende 1/5 av Norges innbyggere hvert år! For å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon prioriterer Østfold Bondelag følgende tiltak: Det er særlig kornøkonomien som må løftes, men en økning her må også veies opp mot økonomien i de kraftfôrkrevende produksjonene. Prisnedskrivingstilskudd er avgjørende for å oppnå økt matproduksjon. Østfold Bondelag foreslår i sitt innspill til jordbruksforhandlingene å øke målprisen på korn med 16 øre per kg. Styret mener at det er viktig å differensiere prisen mellom de ulike kornslaga, etter hva markedet etterspør. Derfor foreslår styret å øke mathveteprisen med 25 øre/kg, bygg med 16 øre/kg, mens sorter det er mindre behov for i markedet for eksempel havre ønsker man at skal følge kostnadsøkningen. Målpriser, kr per kg Kornslag Målpris Endring Ny målpris Hvete, matkorn 3,08 0,25 3,33 Rug, matkorn 2,82 0,00 2,82 Bygg, fôrkorn 2,63 0,16 2,79 Havre, fôrkorn ,02 2,41 Oljefrø 5,56 0,30 5,86 Det finnes også andre måter å styrke kornøkonomien på, og styret peker særlig på dreneringstilskudd og et Klima- og miljøfond. Tilskuddsordninga for drenering må fortsette som en langsiktig ordning. Arealog løpemetersats for dreneringstilskudd må dobles. 6

7 En fondsavsetningsordning for jordbruket må på plass. Østfold Bondelag vil innføre et Klima-og miljøfond, der det kan avsettes midler til framtidige investeringer i jordveien, som kalking, grøfting, større vedlikehold av hydrotekniske anlegg, nydyrking og utvidelse av gjødsellager, særlig med henblikk på biogassproduksjon. Andre prioriteringer styret har gjort i sitt innspill er: 1. Det settes av 100 mill. kroner årlig i perioden 2017 til og med 2023 til et ekstra investeringstilskudd for melkebruk som legger om fra båsfjøs til løsdrift i distriktstilskuddssonene D til og med J. Tilskuddet på inntil 1 mill. kroner per bruk, skal administreres av Innovasjon Norge, og komme som et tillegg til ordinært innvilget tilskudd fra de fylkesvise og bedriftsretta investeringsmidlene. 2. Stimuleringstiltak som fører til økt produksjon av storfekjøtt hos både ammeku- og melkeprodusenter, særlig i marginale områder. Det innførte kvalitetstilskuddet på kr 4,00 bør økes til kr 5,50 per kg. 3. Økt fokus på forskning og utvikling, og da særlig innenfor sortsutvikling og plantevern, både innenfor korn- og grøntproduk Østfold er fortsatt et mulighetenes område innen matproduksjon. La oss fortsatt tilby god, trygg, kortreist mat fra våre arealer. For å få til det trenger vi oppegående politikere som ser verdien av det landbruket bidrar med, politikere som er villig til å jobbe for de rammebetingelsene som er nødvendige for at ungdommen skal ønske seg inn i næringa vår. Vi i Østfold Bondelag er klare til å jobbe for trygg, norsk, kortreist mat dyrket i et rikt kulturlandskap som nettopp Østfold har så mye av! God debatt!! 7

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016

Jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksforhandlingene 2016 Under følger innspillene fra fylkene. Fylkene: Østfold Bondelag Akershus Bondelag Hedmark Bondelag Oppland Bondelag Buskerud Bondelag Vestfold Bondelag Telemark Bondelag Aust-Agder

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2018 fra Østfold Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2018 fra Østfold Bondelag 1 av 6 Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Norge Att.: Vår saksbehandler Mina Mjærum Johansen +47 91 77 58 31 Deres dato Deres referanse 23.11.2017 Innspill til jordbruksforhandlingene 2018

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg

Landbrukspolitiske veivalg Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE Teknikk- og miljøutvalget

RAKKESTAD KOMMUNE Teknikk- og miljøutvalget RAKKESTAD KOMMUNE Teknikk- og miljøutvalget MØTEINNKALLING Teknikk- og miljøutvalget Møtedato/sted: 24.04.2012 Miranda, Johs C Liensgt kl: 17.00 Befaring: Teknikk- og miljøutvalget inviteres til befaring

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Styrets sammensetning Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Skolekontakt/Studieleder/Dugnadsleder: Verveansvarlig / El-verkskontakt: Representant i viltnemda:

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda for Oppdal og Rennebu Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr BA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal BA GAIA lab as Hjorteviltforvaltningen

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011. Åpen gård er en suksess

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps

Detaljer

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping

Detaljer

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag 1 av 7 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 27.05.2015 Vår dato: 11.06.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Bøndernes Hus, Trondheim Telefon Sak 14/01274

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback. Norges Bondelag sørget for innsamling av e-postadresser til den øverste kandidaten på de ulike partienes

Detaljer