International year of soils

Transkript

1 International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015

2 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial! NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Saltopphoping, tungmetaller ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer skogoglandskap.no

3 Og - det handler om framtidas matsikkerhet: Food Security (World Food Summit, 1996) Matsikkerhet har vi når alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. Food security exists when all people, at all times, have physical and economic access to sufficient, safe and nutritious food that meets their dietary needs and food preferences for an active and healthy life. skogoglandskap.no

4 skogoglandskap.no

5 Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til alle også de 800 mill som sulter i dag Nok rent vann til alle også de 9 mrd i 2050 Stabilt klima Genetisk variasjon og arealer sikrer at biologisk produksjonspotensial opprettholdes Alle arter har livsmiljøer som sikrer overlevelse Kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer Lavutslipps, fornybare energisystemer Ingen opphopning av miljøgifter i jord, luft, vann og biosfære Kompetente mennesker Kulturelt mangfold Resiliente biologiske og sosiale strukturer skogoglandskap.no

6 Hovedutfordring 1: Klimaet endres skogoglandskap.no

7 Hovedutfordring 2: Jordsmonnet ødelegges skogoglandskap.no

8 Hovedutfordring 3: Mer mat må produseres og fordeles skogoglandskap.no

9 Et globalt klimabilde: Mindre vann, mer varme i kornkamrene skogoglandskap.no Ref: Metoffice Hadley

10 skogoglandskap.no

11 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? 10 prosent av Kinas jordbruksareal har høyere innhold av giftstoffer enn grenseverdien for trygg matproduksjon 70 % av jordsmonnet i Afrika er degradert skogoglandskap.no

12 Bærekraftige lavutslippsamfunn kan vi dekke behovene? 2 mrd flere mennesker skal ha nok mat (>1 mill i Norge) 3 mrd mennesker vil være utsatt for water stress Verdens matforsyning må økes med 70 % innen 2050 (FAO), Norge +20% I 2030 Fossile energikilder og industriråstoffer må i økende grad erstattes med biomasse Vi må samtidig stanse overutnytting og ødeleggelse av naturressurser Vann Jordbruksareal og andre produktive land- og havområder Gjødselstoffer, særlig fosfor Biodiversitet Genetiske ressurser Klimaendringer forsterker alle disse globale utfordringene, og har direkte og indirekte konsekvenser for norsk landbruks- og klimapolitikk skogoglandskap.no

13 Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet Endring temp og nedbør per grad globalt Størst temperaturøkning på høye breddegrader i nord Størst nedbørsøkning på høye breddegrader og i tropene Størst reduksjon i subtropiske områder skogoglandskap.no IPCC AR5 WG2

14 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer skogoglandskap.no

15 Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR skogoglandskap.no % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

16 Estimated effect of climate change on maize production Global effect was similar to the total production in Mexico (23 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

17 Estimated effect of climate change on wheat production Global effect was similar to the total production in France (33 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

18 IPCC-5 om Matproduksjon og matsikkerhet Klimaendringer påvirker avlingsproduksjon negativt på lave breddegrader, mens de kan ha positive eller negative effekter på nordlige breddegrader. Tydelige virkningene av klimaendringer på avling og matproduksjon i flere deler av verden. For avlingstypene (hvete, ris og mais) i tropiske og tempererte strøk vil klimaendringer uten tilpasning ha negativ innvirkning på produksjon ved lokale temperaturøkninger på 2 C eller mer Etterspørselen av mat vil øke globalt med 14 prosent for hvert tiende år, samtidig som den globale matproduksjonen forventes å ville kunne reduseres med så mye som 1 prosent hvert tiende år på grunn av klimaendringer skogoglandskap.no

19 Norge: Mer varme og nok vann (?) - Vekstsesongens endring skogoglandskap.no

20 Klimaendringer, ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Vi kan få flere arealkonflikter mellom produksjons- og verneinteresser Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha fordel av klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima!!! skogoglandskap.no

21 Politikk, mål, resultater og muligheter Mål å redusere omdisponering av dyrka jord til under 6000 dekar Resultater 6600 dekar dyrket jord omdisponert gj sn per år de siste årene, 5620 dekar i 2013 (lavest siden 1976) dekar dyrket jord er omdisponert siste 40 år Ressurser, muligheter 3 prosent av Norge er dyrka jord 1/3 av dyrket jord er egnet til matkornproduksjon 3,8 prosent av landarealet kan teoretisk og teknisk sett nydyrkes

22 Asplan Viak rapport for LMD 2015: «Tiltak for å styrke jordvernet» Jordvern må ansees som en nasjonal interesse på linje med alle øvrige arealinteresser som det er vedtatt RPR/SPR for tidligere Likevel blir jordvern i mange plansaker i liten grad belyst Ikke sjelden mangler planforslagene helt grunnleggende opplysninger om de jordressursene som berøres. Og det er ganske unødvendig!!! skogoglandskap.no

23 Hvilke produksjonsarealer har vi i Norge? Skog og landskap/nibio gir svaret! Hvor store arealer, hvor mye jord og skog? Hvilke kvaliteter har arealene? Hvordan er utviklingen, endringene og miljøtilstanden? Kan ressursene brukes bedre og gi økt verdiskaping?

24 Norges jordressurser det dreier seg om: Arealenes størrelse, mengde areal Arealenes struktur og beliggenhet Jordas kvalitet, fysiske og biologiske egenskaper Foto: Ragnhild Sperstad

25 Fra jorde til jordkart dokumentasjon av kvalitet Jordkartlegging for verdiskaping, vern og miljø

26 Pløgsla

27 Foto: Hilde Olsen

28 Grunnleggende klassifisering av jord og forskningsbaserte modeller gir temakart

29 50 prosent av Norges jordbruksareal er dekket av detaljerte jordkart Det er kartlagt ca dekar i Totalt dekning er dekar

30 Alle temakart er fritt tilgjengelig på: skogoglandskap.no

31 De mest brukte jordsmonnkartene i Kilden Erosjonsrisiko ved høstpløying. Dyrkingsklassekart (Egnethet for korn, potet, gras, rybs/raps og grønnsaker). Jordkvalitet. Dette kartet er først og fremst et verktøy for større arealplaner. Tilgjengelig på Kilden fra Er nylig blitt en del av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dreneringsforhold og Årsak til dårlig drenering. Vurdering av behov for og metode for dreneringstiltak. Begrensende egenskaper. Tilgjengelig på Kilden fra Dette kartet har ikke vært tilgjengelig for nedlastning til nå. WRB Jordtyper. Benyttes av personer som har god jordfaglig bakgrunn. Kilde: Evalueringsrapport mai 2015

32 Kommunal jordsmonnstatistikk for kommuner hvor størstedelen av dyrkamarka er kartlagt. Jordkvalitet, basert på jord- og terrengegenskaper Jordressursklasser, basert på jordegenskaper Driftstekniske begrensninger, basert på jord- og terrengegenskaper Begrensende jord- og terrengegenskaper Risiko for erosjon ved høstpløying

33 GPI Gardskart på internett gir detaljer 1.5 millioner oppslag i året skogoglandskap.no

34 Arealressurskart for oversiktsplanlegging

35 Jordkvalitetskart for ressursoversikt næringsutvikling arealplanlegging

36 Riktig miljøtiltak på rett sted: Erosjonsrisikokart

37 SE endringer analysere og beregne statistikk skogoglandskap.no

38 Info om arealendringer i kommunene skogoglandskap.no

39 Kunnskap for bruk og vern av jord Jordsmonndata, klimadata og plantenes krav Forskningsbaserte modeller Egnethetskart for lokal arealplanlegging og næringsutvikling

40 Eksempel: Grønnsakskart Kartene er utviklet etter initiativ fra FMLA Vestfold og Vestfold Mat SA Norsk landbruksrådgivning Viken viktig samarbeidspartner Støttet av midler fra VRI Vestfold Ønske om økt produksjon av grønnsaker

41 Eksempel En bonde i Larvik har behov for et nytt areal for gulrotdyrking Leiekontrakt utgår og kan ikke fornyes Mye av arealet i nærheten har blitt brukt til gulrotdyrking i mange år og avlingene har vist en nedgang i det siste, både i kvalitet og i kvantitet Hvordan kan bonden finne fram til nye arealer?

42 jordas dreneringsegenskaper helling jordas dreneringsegenskaper Egnethet for gulrot/ persillerot stein og blokk på overflata jordas tekstur

43 Bruksområder for nye egnethetskart: Grunnlag for å forstå verdien av arealene i planprosesser Dokumentere verdien av et jordbruksareal for en spesielt viktig økonomisk produksjon: Tidligkulturer Lokale spesialiteter Finne egnet areal for dyrking av en gitt kultur, for både å opprettholde kvantitet og kvalitet For den enkelte bonde For å finne fram til potensielle kontraktsdyrkere for en gitt kultur Oppbygging av merkevare

44 Terroir stedegen smak basis for merkevare summen av effektene som det lokale miljø og jordsmonn har hatt på dyrkningen av matvaren

45 «Den som trodde jordsmonnet var likegyldig når man skal sette løk, har ikke snakket med folkene på Holm Gård. Her dyrkes nemlig løken kun på jordarten Cambisol, som er spesielt egnet for løkdyrkning.» Sitat fra

46 Dyrkingsjord Markslagskartlegging dyrkbar jord dekar

47 Rapport 2014: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

48 Kostnader ved fysisk kompensasjon for omdisponering Nydyrking, erfaring Norge: kr pr dekar gjennomsnitt Jordflytting, erfaring Sveits: kr kr pr dekar (forbedring av degradert jord ingen sprenging av fjell etc) Regneeksempel Norge: 10 daa jordbruksjord skal flyttes 1 km via midlertidig kjørevei til mellomlager og derfra 1 km via midlertidig kjørevei til bestemmelsessted. Rydding og sprenging på 10 daa stor bestemmelsessted. Totale estimerte kostnader kr pr dekar Uten mellomlagring kr pr dekar

49 Jordflytting siste utvei? Dokumenterte ulemper ved jordflytting: Meget høye kostnader Flytting av alvorlige plantesykdommer/ugress/skadelige organismer Flytting av forurensning 1000-års jordstrukturutvikling lar seg ikke gjenskape med gravemaskin

50 Vurdering - anbefaling Fysisk kompensasjon er IKKE hovedløsning for jordvern Hovedprioritet bør være å unngå behov for omdisponering Fysisk kompensasjon gjennom nydyrking eller jordflytting er teknisk mulig, men bør vurderes etter at alle andre tiltak grundig er vurdert Muligheter for fysisk kompensasjon bør allerede vurderes tidlig i utredningsfasen Fysisk kompensasjon bør skje innenfor samme klimasone og sikre god arrondering Nydyrket jord ikke samme kvalitet som gammel kulturjord

51 Presset på jordressursene fører til tap og forringelse av potensial for bioproduksjon : NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Salt, tungmetaller, miljøgifter ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer Presset på jordressursene kan true livsgrunnlaget for verdens befolkning! Norges jordressurser må forvaltes i dette perspektivet lokale beslutninger kan ikke overse de globale konsekvensene! skogoglandskap.no

52 Fra fossilsamfunn til kretsløpsbasert bioøkonomi Petroleumsøkonomi Peak oil passeres hva så? Bioøkonomi v 1.0 Bioøkonomi v 2.0 Tilgang på areal for biomasseproduksjon - en forutsetning for bærekraftige samfunn så vel i fortid som framtid År 1000 År 2000 År 3000

53 Utsikten fra mitt kontor 2006 og Raveien i Ås sentrum. Ås kommune, Akershus. Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

54 NIBIO 54 Tre blir ett fra 1. juli 2015: = NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi

55 NIBIO 55 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø Om lag 700 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk i alle landets regioner Omfattende internasjonalt samarbeid

56 Takk for oppmerksomheten! Takk til: Nils Vagstad, Arnold Arnoldussen, Geir Harald Strand, Siri Svendgård-Stokke, Hildegunn Norheim, Kilder: Landbruksdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Skog og landskap, Bioforsk, World Resource Institute, skogoglandskap.no FAO, UNECE, m fl

57 Målet er økt norsk matproduksjon men kan målet nås?

58 Forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer: Dramatiske endringer Råvareimport Norsk korn

59 Politisk mål om 20 % økt matproduksjon i Norge! Men kornproduksjonen går ned! Total produksjon skogoglandskap.no

60 Hva skjer - - hvorfor - - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på skogoglandskap.no

61 Den regionale arbeidsdelingen: Grunnlaget for optimal utnyttelse av nasjonalt produksjonspotensial Arealbrukseffektivitet forutsetter: At de mest produktive arealene sikres for matproduksjon De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Jordsmonnet Arealenes beskaffenhet Klima

62 Daa/capita Norsk kornproduksjon Basis for nasjonal matsikkerhet og sjølforsyning Få land og befolkninger har lavere (naturgitt) beredskap i form av areal 3 2,5 2 Dekar kornareal pr innbygger Nordiske land 1,5 Hvorfor: Kombinasjon av klimatiske forhold, jordforhold og arealenes egenskaper 1 0,5 0 Norge Sverige Danmark Finland

63 Norge et annerledesland Struktur (fysisk) og arrondering en krevende utfordring Ca 20 % av arealet på skifter mindre enn 20 daa Kornarealet fordelt på ulike skiftestørrelser Småskala arealstruktur >> storskala driftsstruktur Ca 0,1 % av Norges totalareal består av jorder større enn 100 dekar og som samtidig er egnet til kornproduksjon

64 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking I tillegg må tas hensyn til: Jordvernspørsmålet ofte de beste arealene som tapes Ikke et en-til-en forhold: Ett dekar avgang minst halvannet - kanskje mer enn to dekar som erstatning Svekket lønnsomhet og større miljøbelastning

65 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking Regionale miljøprogram (RMP): Integrering av produktivitetshensyn Det må også tas hensyn til Soria Moria - 15 % økologisk produksjon og forbruk (korn): Gitt dagens produksjonsnivå (2010/12) - og struktur - må kompenseres med: Ca kg/daa avlingsøkning blant øvrige bønder (20 %) Alternativt - Nydyrking av ca til dekar