International year of soils

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International year of soils"

Transkript

1 International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015

2 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial! NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Saltopphoping, tungmetaller ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer skogoglandskap.no

3 Og - det handler om framtidas matsikkerhet: Food Security (World Food Summit, 1996) Matsikkerhet har vi når alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. Food security exists when all people, at all times, have physical and economic access to sufficient, safe and nutritious food that meets their dietary needs and food preferences for an active and healthy life. skogoglandskap.no

4 skogoglandskap.no

5 Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til alle også de 800 mill som sulter i dag Nok rent vann til alle også de 9 mrd i 2050 Stabilt klima Genetisk variasjon og arealer sikrer at biologisk produksjonspotensial opprettholdes Alle arter har livsmiljøer som sikrer overlevelse Kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer Lavutslipps, fornybare energisystemer Ingen opphopning av miljøgifter i jord, luft, vann og biosfære Kompetente mennesker Kulturelt mangfold Resiliente biologiske og sosiale strukturer skogoglandskap.no

6 Hovedutfordring 1: Klimaet endres skogoglandskap.no

7 Hovedutfordring 2: Jordsmonnet ødelegges skogoglandskap.no

8 Hovedutfordring 3: Mer mat må produseres og fordeles skogoglandskap.no

9 Et globalt klimabilde: Mindre vann, mer varme i kornkamrene skogoglandskap.no Ref: Metoffice Hadley

10 skogoglandskap.no

11 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? 10 prosent av Kinas jordbruksareal har høyere innhold av giftstoffer enn grenseverdien for trygg matproduksjon 70 % av jordsmonnet i Afrika er degradert skogoglandskap.no

12 Bærekraftige lavutslippsamfunn kan vi dekke behovene? 2 mrd flere mennesker skal ha nok mat (>1 mill i Norge) 3 mrd mennesker vil være utsatt for water stress Verdens matforsyning må økes med 70 % innen 2050 (FAO), Norge +20% I 2030 Fossile energikilder og industriråstoffer må i økende grad erstattes med biomasse Vi må samtidig stanse overutnytting og ødeleggelse av naturressurser Vann Jordbruksareal og andre produktive land- og havområder Gjødselstoffer, særlig fosfor Biodiversitet Genetiske ressurser Klimaendringer forsterker alle disse globale utfordringene, og har direkte og indirekte konsekvenser for norsk landbruks- og klimapolitikk skogoglandskap.no

13 Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet Endring temp og nedbør per grad globalt Størst temperaturøkning på høye breddegrader i nord Størst nedbørsøkning på høye breddegrader og i tropene Størst reduksjon i subtropiske områder skogoglandskap.no IPCC AR5 WG2

14 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer skogoglandskap.no

15 Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR skogoglandskap.no % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

16 Estimated effect of climate change on maize production Global effect was similar to the total production in Mexico (23 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

17 Estimated effect of climate change on wheat production Global effect was similar to the total production in France (33 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

18 IPCC-5 om Matproduksjon og matsikkerhet Klimaendringer påvirker avlingsproduksjon negativt på lave breddegrader, mens de kan ha positive eller negative effekter på nordlige breddegrader. Tydelige virkningene av klimaendringer på avling og matproduksjon i flere deler av verden. For avlingstypene (hvete, ris og mais) i tropiske og tempererte strøk vil klimaendringer uten tilpasning ha negativ innvirkning på produksjon ved lokale temperaturøkninger på 2 C eller mer Etterspørselen av mat vil øke globalt med 14 prosent for hvert tiende år, samtidig som den globale matproduksjonen forventes å ville kunne reduseres med så mye som 1 prosent hvert tiende år på grunn av klimaendringer skogoglandskap.no

19 Norge: Mer varme og nok vann (?) - Vekstsesongens endring skogoglandskap.no

20 Klimaendringer, ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Vi kan få flere arealkonflikter mellom produksjons- og verneinteresser Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha fordel av klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima!!! skogoglandskap.no

21 Politikk, mål, resultater og muligheter Mål å redusere omdisponering av dyrka jord til under 6000 dekar Resultater 6600 dekar dyrket jord omdisponert gj sn per år de siste årene, 5620 dekar i 2013 (lavest siden 1976) dekar dyrket jord er omdisponert siste 40 år Ressurser, muligheter 3 prosent av Norge er dyrka jord 1/3 av dyrket jord er egnet til matkornproduksjon 3,8 prosent av landarealet kan teoretisk og teknisk sett nydyrkes

22 Asplan Viak rapport for LMD 2015: «Tiltak for å styrke jordvernet» Jordvern må ansees som en nasjonal interesse på linje med alle øvrige arealinteresser som det er vedtatt RPR/SPR for tidligere Likevel blir jordvern i mange plansaker i liten grad belyst Ikke sjelden mangler planforslagene helt grunnleggende opplysninger om de jordressursene som berøres. Og det er ganske unødvendig!!! skogoglandskap.no

23 Hvilke produksjonsarealer har vi i Norge? Skog og landskap/nibio gir svaret! Hvor store arealer, hvor mye jord og skog? Hvilke kvaliteter har arealene? Hvordan er utviklingen, endringene og miljøtilstanden? Kan ressursene brukes bedre og gi økt verdiskaping?

24 Norges jordressurser det dreier seg om: Arealenes størrelse, mengde areal Arealenes struktur og beliggenhet Jordas kvalitet, fysiske og biologiske egenskaper Foto: Ragnhild Sperstad

25 Fra jorde til jordkart dokumentasjon av kvalitet Jordkartlegging for verdiskaping, vern og miljø

26 Pløgsla

27 Foto: Hilde Olsen

28 Grunnleggende klassifisering av jord og forskningsbaserte modeller gir temakart

29 50 prosent av Norges jordbruksareal er dekket av detaljerte jordkart Det er kartlagt ca dekar i Totalt dekning er dekar

30 Alle temakart er fritt tilgjengelig på: skogoglandskap.no

31 De mest brukte jordsmonnkartene i Kilden Erosjonsrisiko ved høstpløying. Dyrkingsklassekart (Egnethet for korn, potet, gras, rybs/raps og grønnsaker). Jordkvalitet. Dette kartet er først og fremst et verktøy for større arealplaner. Tilgjengelig på Kilden fra Er nylig blitt en del av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dreneringsforhold og Årsak til dårlig drenering. Vurdering av behov for og metode for dreneringstiltak. Begrensende egenskaper. Tilgjengelig på Kilden fra Dette kartet har ikke vært tilgjengelig for nedlastning til nå. WRB Jordtyper. Benyttes av personer som har god jordfaglig bakgrunn. Kilde: Evalueringsrapport mai 2015

32 Kommunal jordsmonnstatistikk for kommuner hvor størstedelen av dyrkamarka er kartlagt. Jordkvalitet, basert på jord- og terrengegenskaper Jordressursklasser, basert på jordegenskaper Driftstekniske begrensninger, basert på jord- og terrengegenskaper Begrensende jord- og terrengegenskaper Risiko for erosjon ved høstpløying

33 GPI Gardskart på internett gir detaljer 1.5 millioner oppslag i året skogoglandskap.no

34 Arealressurskart for oversiktsplanlegging

35 Jordkvalitetskart for ressursoversikt næringsutvikling arealplanlegging

36 Riktig miljøtiltak på rett sted: Erosjonsrisikokart

37 SE endringer analysere og beregne statistikk skogoglandskap.no

38 Info om arealendringer i kommunene skogoglandskap.no

39 Kunnskap for bruk og vern av jord Jordsmonndata, klimadata og plantenes krav Forskningsbaserte modeller Egnethetskart for lokal arealplanlegging og næringsutvikling

40 Eksempel: Grønnsakskart Kartene er utviklet etter initiativ fra FMLA Vestfold og Vestfold Mat SA Norsk landbruksrådgivning Viken viktig samarbeidspartner Støttet av midler fra VRI Vestfold Ønske om økt produksjon av grønnsaker

41 Eksempel En bonde i Larvik har behov for et nytt areal for gulrotdyrking Leiekontrakt utgår og kan ikke fornyes Mye av arealet i nærheten har blitt brukt til gulrotdyrking i mange år og avlingene har vist en nedgang i det siste, både i kvalitet og i kvantitet Hvordan kan bonden finne fram til nye arealer?

42 jordas dreneringsegenskaper helling jordas dreneringsegenskaper Egnethet for gulrot/ persillerot stein og blokk på overflata jordas tekstur

43 Bruksområder for nye egnethetskart: Grunnlag for å forstå verdien av arealene i planprosesser Dokumentere verdien av et jordbruksareal for en spesielt viktig økonomisk produksjon: Tidligkulturer Lokale spesialiteter Finne egnet areal for dyrking av en gitt kultur, for både å opprettholde kvantitet og kvalitet For den enkelte bonde For å finne fram til potensielle kontraktsdyrkere for en gitt kultur Oppbygging av merkevare

44 Terroir stedegen smak basis for merkevare summen av effektene som det lokale miljø og jordsmonn har hatt på dyrkningen av matvaren

45 «Den som trodde jordsmonnet var likegyldig når man skal sette løk, har ikke snakket med folkene på Holm Gård. Her dyrkes nemlig løken kun på jordarten Cambisol, som er spesielt egnet for løkdyrkning.» Sitat fra

46 Dyrkingsjord Markslagskartlegging dyrkbar jord dekar

47 Rapport 2014: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

48 Kostnader ved fysisk kompensasjon for omdisponering Nydyrking, erfaring Norge: kr pr dekar gjennomsnitt Jordflytting, erfaring Sveits: kr kr pr dekar (forbedring av degradert jord ingen sprenging av fjell etc) Regneeksempel Norge: 10 daa jordbruksjord skal flyttes 1 km via midlertidig kjørevei til mellomlager og derfra 1 km via midlertidig kjørevei til bestemmelsessted. Rydding og sprenging på 10 daa stor bestemmelsessted. Totale estimerte kostnader kr pr dekar Uten mellomlagring kr pr dekar

49 Jordflytting siste utvei? Dokumenterte ulemper ved jordflytting: Meget høye kostnader Flytting av alvorlige plantesykdommer/ugress/skadelige organismer Flytting av forurensning 1000-års jordstrukturutvikling lar seg ikke gjenskape med gravemaskin

50 Vurdering - anbefaling Fysisk kompensasjon er IKKE hovedløsning for jordvern Hovedprioritet bør være å unngå behov for omdisponering Fysisk kompensasjon gjennom nydyrking eller jordflytting er teknisk mulig, men bør vurderes etter at alle andre tiltak grundig er vurdert Muligheter for fysisk kompensasjon bør allerede vurderes tidlig i utredningsfasen Fysisk kompensasjon bør skje innenfor samme klimasone og sikre god arrondering Nydyrket jord ikke samme kvalitet som gammel kulturjord

51 Presset på jordressursene fører til tap og forringelse av potensial for bioproduksjon : NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Salt, tungmetaller, miljøgifter ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer Presset på jordressursene kan true livsgrunnlaget for verdens befolkning! Norges jordressurser må forvaltes i dette perspektivet lokale beslutninger kan ikke overse de globale konsekvensene! skogoglandskap.no

52 Fra fossilsamfunn til kretsløpsbasert bioøkonomi Petroleumsøkonomi Peak oil passeres hva så? Bioøkonomi v 1.0 Bioøkonomi v 2.0 Tilgang på areal for biomasseproduksjon - en forutsetning for bærekraftige samfunn så vel i fortid som framtid År 1000 År 2000 År 3000

53 Utsikten fra mitt kontor 2006 og Raveien i Ås sentrum. Ås kommune, Akershus. Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

54 NIBIO 54 Tre blir ett fra 1. juli 2015: = NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi

55 NIBIO 55 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø Om lag 700 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk i alle landets regioner Omfattende internasjonalt samarbeid

56 Takk for oppmerksomheten! Takk til: Nils Vagstad, Arnold Arnoldussen, Geir Harald Strand, Siri Svendgård-Stokke, Hildegunn Norheim, Kilder: Landbruksdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Skog og landskap, Bioforsk, World Resource Institute, skogoglandskap.no FAO, UNECE, m fl

57 Målet er økt norsk matproduksjon men kan målet nås?

58 Forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer: Dramatiske endringer Råvareimport Norsk korn

59 Politisk mål om 20 % økt matproduksjon i Norge! Men kornproduksjonen går ned! Total produksjon skogoglandskap.no

60 Hva skjer - - hvorfor - - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på skogoglandskap.no

61 Den regionale arbeidsdelingen: Grunnlaget for optimal utnyttelse av nasjonalt produksjonspotensial Arealbrukseffektivitet forutsetter: At de mest produktive arealene sikres for matproduksjon De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Jordsmonnet Arealenes beskaffenhet Klima

62 Daa/capita Norsk kornproduksjon Basis for nasjonal matsikkerhet og sjølforsyning Få land og befolkninger har lavere (naturgitt) beredskap i form av areal 3 2,5 2 Dekar kornareal pr innbygger Nordiske land 1,5 Hvorfor: Kombinasjon av klimatiske forhold, jordforhold og arealenes egenskaper 1 0,5 0 Norge Sverige Danmark Finland

63 Norge et annerledesland Struktur (fysisk) og arrondering en krevende utfordring Ca 20 % av arealet på skifter mindre enn 20 daa Kornarealet fordelt på ulike skiftestørrelser Småskala arealstruktur >> storskala driftsstruktur Ca 0,1 % av Norges totalareal består av jorder større enn 100 dekar og som samtidig er egnet til kornproduksjon

64 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking I tillegg må tas hensyn til: Jordvernspørsmålet ofte de beste arealene som tapes Ikke et en-til-en forhold: Ett dekar avgang minst halvannet - kanskje mer enn to dekar som erstatning Svekket lønnsomhet og større miljøbelastning

65 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking Regionale miljøprogram (RMP): Integrering av produktivitetshensyn Det må også tas hensyn til Soria Moria - 15 % økologisk produksjon og forbruk (korn): Gitt dagens produksjonsnivå (2010/12) - og struktur - må kompenseres med: Ca kg/daa avlingsøkning blant øvrige bønder (20 %) Alternativt - Nydyrking av ca til dekar

International year of soils

International year of soils International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!

Detaljer

Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015

Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015 Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015 Det grønne skiftet: Fra fossilsamfunn til ressurseffektiv, kretsløpsbasert bioøkonomi

Detaljer

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge Fagseminar Norsk Jordforening 19. Februar 2015 Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Food Security (World Food Summit, 1996)

Detaljer

VERDENS JORDRESSURSER UNDER PRESS ANGÅR DET OSS I NORGE? Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Jorda og vårt daglige brød, 4.

VERDENS JORDRESSURSER UNDER PRESS ANGÅR DET OSS I NORGE? Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Jorda og vårt daglige brød, 4. VERDENS JORDRESSURSER UNDER PRESS ANGÅR DET OSS I NORGE? Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Jorda og vårt daglige brød, 4. desember 2015 STATUS OF THE WORLD SOIL RESOURCES REPORT TO BE RELEASED ON 4

Detaljer

HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET

HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Frokostseminar i Vitenparken NMBU, 4. desember 2015 STATUS OF THE WORLD SOIL RESOURCES

Detaljer

Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014

Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014 Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Organisasjon Statlig, ett av 4 institutter eid av LMD Tilstede i hele landet Hovedkontor

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Landbruk og klima hva vet vi?

Landbruk og klima hva vet vi? Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO, Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2 Landbrukets

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Landbruk i arealplaner Anette Søraas

Landbruk i arealplaner Anette Søraas Landbruksavdelingen Landbruk i arealplaner Anette Søraas Tema Jordressurser og omdisponering KOSTRA tall Viktige oppgaver og hensyn PBL 3.1 Samfunnsbidrag av arealer og landbruk LNFformålet Konsekvensvurderinger

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør Jordvern i praksis Nils Vagstad Forskningsdirektør Hva ligger i begrepet JORDVERN.. Kvalitativt Ivareta arealenes kvalitet med tanke på produksjonsevne og arealproduktivitet Kvantitativt Ivareta tilgangen

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Østfold, 31.10.2016 Siri Svendgård-Stokke (siri.svendgard-stokke@nibio.no), avdelingsleder jordkartlegging, Kart- og statistikkdivisjonen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Hurtigruteseminaret 2013 Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Nils Vagstad Bioforsk Lille Norge i den store verden Nordnorsk

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage Arkiv: 44/20 Arkivsaksnr: 2015/528-12 Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Vestfold Fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Stokke, 23.04.2012 HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Jordvernforeningen

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED

EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED Rapport fra Skog og landskap 11/2015 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED SKOG OG LANDSKAP

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer? Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år.

Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år. Jordressurser i Sørum Utarbeidet av Sørum kommune januar 2009 i forbindelse med kommuneplanrevisjon 2009-2020. Bakgrunn Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift.

Detaljer

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd

Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd Rådgivere i ungdomsskolene i Oppland 8. mai 2012 Ingvar Hage, Bioforsk Øst Bioforsk både landbruksinstitutt og miljøinstitutt Etablert i 2006

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

Press på jord og areal Trondheim som eksempel

Press på jord og areal Trondheim som eksempel Bygdeforskning Press på jord og areal Trondheim som eksempel Hilde Bjørkhaug Norsk senter for bygdeforskning Politikkseminar 26. august 2015 Litteraturhuset, Oslo Innhold Forfood forskning på jord/arealkonflikter

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Tap av jord som følge av flom og ras

Tap av jord som følge av flom og ras Tap av jord som følge av flom og ras Landbruksmyndighetene - befatning og bruk av virkemidler Ås 8. oktober 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet TAP AV JORD VED FLOM OG RAS Status Skadeomfang- årsaker

Detaljer