International year of soils

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International year of soils"

Transkript

1 International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015

2 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial! NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Saltopphoping, tungmetaller ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer skogoglandskap.no

3 Og - det handler om framtidas matsikkerhet: Food Security (World Food Summit, 1996) Matsikkerhet har vi når alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. Food security exists when all people, at all times, have physical and economic access to sufficient, safe and nutritious food that meets their dietary needs and food preferences for an active and healthy life. skogoglandskap.no

4 skogoglandskap.no

5 Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til alle også de 800 mill som sulter i dag Nok rent vann til alle også de 9 mrd i 2050 Stabilt klima Genetisk variasjon og arealer sikrer at biologisk produksjonspotensial opprettholdes Alle arter har livsmiljøer som sikrer overlevelse Kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer Lavutslipps, fornybare energisystemer Ingen opphopning av miljøgifter i jord, luft, vann og biosfære Kompetente mennesker Kulturelt mangfold Resiliente biologiske og sosiale strukturer skogoglandskap.no

6 Hovedutfordring 1: Klimaet endres skogoglandskap.no

7 Hovedutfordring 2: Jordsmonnet ødelegges skogoglandskap.no

8 Hovedutfordring 3: Mer mat må produseres og fordeles skogoglandskap.no

9 Et globalt klimabilde: Mindre vann, mer varme i kornkamrene skogoglandskap.no Ref: Metoffice Hadley

10 skogoglandskap.no

11 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? 10 prosent av Kinas jordbruksareal har høyere innhold av giftstoffer enn grenseverdien for trygg matproduksjon 70 % av jordsmonnet i Afrika er degradert skogoglandskap.no

12 Bærekraftige lavutslippsamfunn kan vi dekke behovene? 2 mrd flere mennesker skal ha nok mat (>1 mill i Norge) 3 mrd mennesker vil være utsatt for water stress Verdens matforsyning må økes med 70 % innen 2050 (FAO), Norge +20% I 2030 Fossile energikilder og industriråstoffer må i økende grad erstattes med biomasse Vi må samtidig stanse overutnytting og ødeleggelse av naturressurser Vann Jordbruksareal og andre produktive land- og havområder Gjødselstoffer, særlig fosfor Biodiversitet Genetiske ressurser Klimaendringer forsterker alle disse globale utfordringene, og har direkte og indirekte konsekvenser for norsk landbruks- og klimapolitikk skogoglandskap.no

13 Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet Endring temp og nedbør per grad globalt Størst temperaturøkning på høye breddegrader i nord Størst nedbørsøkning på høye breddegrader og i tropene Størst reduksjon i subtropiske områder skogoglandskap.no IPCC AR5 WG2

14 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer skogoglandskap.no

15 Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR skogoglandskap.no % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

16 Estimated effect of climate change on maize production Global effect was similar to the total production in Mexico (23 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

17 Estimated effect of climate change on wheat production Global effect was similar to the total production in France (33 MT) skogoglandskap.no Lobell et al, 2011

18 IPCC-5 om Matproduksjon og matsikkerhet Klimaendringer påvirker avlingsproduksjon negativt på lave breddegrader, mens de kan ha positive eller negative effekter på nordlige breddegrader. Tydelige virkningene av klimaendringer på avling og matproduksjon i flere deler av verden. For avlingstypene (hvete, ris og mais) i tropiske og tempererte strøk vil klimaendringer uten tilpasning ha negativ innvirkning på produksjon ved lokale temperaturøkninger på 2 C eller mer Etterspørselen av mat vil øke globalt med 14 prosent for hvert tiende år, samtidig som den globale matproduksjonen forventes å ville kunne reduseres med så mye som 1 prosent hvert tiende år på grunn av klimaendringer skogoglandskap.no

19 Norge: Mer varme og nok vann (?) - Vekstsesongens endring skogoglandskap.no

20 Klimaendringer, ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Vi kan få flere arealkonflikter mellom produksjons- og verneinteresser Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha fordel av klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima!!! skogoglandskap.no

21 Politikk, mål, resultater og muligheter Mål å redusere omdisponering av dyrka jord til under 6000 dekar Resultater 6600 dekar dyrket jord omdisponert gj sn per år de siste årene, 5620 dekar i 2013 (lavest siden 1976) dekar dyrket jord er omdisponert siste 40 år Ressurser, muligheter 3 prosent av Norge er dyrka jord 1/3 av dyrket jord er egnet til matkornproduksjon 3,8 prosent av landarealet kan teoretisk og teknisk sett nydyrkes

22 Asplan Viak rapport for LMD 2015: «Tiltak for å styrke jordvernet» Jordvern må ansees som en nasjonal interesse på linje med alle øvrige arealinteresser som det er vedtatt RPR/SPR for tidligere Likevel blir jordvern i mange plansaker i liten grad belyst Ikke sjelden mangler planforslagene helt grunnleggende opplysninger om de jordressursene som berøres. Og det er ganske unødvendig!!! skogoglandskap.no

23 Hvilke produksjonsarealer har vi i Norge? Skog og landskap/nibio gir svaret! Hvor store arealer, hvor mye jord og skog? Hvilke kvaliteter har arealene? Hvordan er utviklingen, endringene og miljøtilstanden? Kan ressursene brukes bedre og gi økt verdiskaping?

24 Norges jordressurser det dreier seg om: Arealenes størrelse, mengde areal Arealenes struktur og beliggenhet Jordas kvalitet, fysiske og biologiske egenskaper Foto: Ragnhild Sperstad

25 Fra jorde til jordkart dokumentasjon av kvalitet Jordkartlegging for verdiskaping, vern og miljø

26 Pløgsla

27 Foto: Hilde Olsen

28 Grunnleggende klassifisering av jord og forskningsbaserte modeller gir temakart

29 50 prosent av Norges jordbruksareal er dekket av detaljerte jordkart Det er kartlagt ca dekar i Totalt dekning er dekar

30 Alle temakart er fritt tilgjengelig på: skogoglandskap.no

31 De mest brukte jordsmonnkartene i Kilden Erosjonsrisiko ved høstpløying. Dyrkingsklassekart (Egnethet for korn, potet, gras, rybs/raps og grønnsaker). Jordkvalitet. Dette kartet er først og fremst et verktøy for større arealplaner. Tilgjengelig på Kilden fra Er nylig blitt en del av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dreneringsforhold og Årsak til dårlig drenering. Vurdering av behov for og metode for dreneringstiltak. Begrensende egenskaper. Tilgjengelig på Kilden fra Dette kartet har ikke vært tilgjengelig for nedlastning til nå. WRB Jordtyper. Benyttes av personer som har god jordfaglig bakgrunn. Kilde: Evalueringsrapport mai 2015

32 Kommunal jordsmonnstatistikk for kommuner hvor størstedelen av dyrkamarka er kartlagt. Jordkvalitet, basert på jord- og terrengegenskaper Jordressursklasser, basert på jordegenskaper Driftstekniske begrensninger, basert på jord- og terrengegenskaper Begrensende jord- og terrengegenskaper Risiko for erosjon ved høstpløying

33 GPI Gardskart på internett gir detaljer 1.5 millioner oppslag i året skogoglandskap.no

34 Arealressurskart for oversiktsplanlegging

35 Jordkvalitetskart for ressursoversikt næringsutvikling arealplanlegging

36 Riktig miljøtiltak på rett sted: Erosjonsrisikokart

37 SE endringer analysere og beregne statistikk skogoglandskap.no

38 Info om arealendringer i kommunene skogoglandskap.no

39 Kunnskap for bruk og vern av jord Jordsmonndata, klimadata og plantenes krav Forskningsbaserte modeller Egnethetskart for lokal arealplanlegging og næringsutvikling

40 Eksempel: Grønnsakskart Kartene er utviklet etter initiativ fra FMLA Vestfold og Vestfold Mat SA Norsk landbruksrådgivning Viken viktig samarbeidspartner Støttet av midler fra VRI Vestfold Ønske om økt produksjon av grønnsaker

41 Eksempel En bonde i Larvik har behov for et nytt areal for gulrotdyrking Leiekontrakt utgår og kan ikke fornyes Mye av arealet i nærheten har blitt brukt til gulrotdyrking i mange år og avlingene har vist en nedgang i det siste, både i kvalitet og i kvantitet Hvordan kan bonden finne fram til nye arealer?

42 jordas dreneringsegenskaper helling jordas dreneringsegenskaper Egnethet for gulrot/ persillerot stein og blokk på overflata jordas tekstur

43 Bruksområder for nye egnethetskart: Grunnlag for å forstå verdien av arealene i planprosesser Dokumentere verdien av et jordbruksareal for en spesielt viktig økonomisk produksjon: Tidligkulturer Lokale spesialiteter Finne egnet areal for dyrking av en gitt kultur, for både å opprettholde kvantitet og kvalitet For den enkelte bonde For å finne fram til potensielle kontraktsdyrkere for en gitt kultur Oppbygging av merkevare

44 Terroir stedegen smak basis for merkevare summen av effektene som det lokale miljø og jordsmonn har hatt på dyrkningen av matvaren

45 «Den som trodde jordsmonnet var likegyldig når man skal sette løk, har ikke snakket med folkene på Holm Gård. Her dyrkes nemlig løken kun på jordarten Cambisol, som er spesielt egnet for løkdyrkning.» Sitat fra

46 Dyrkingsjord Markslagskartlegging dyrkbar jord dekar

47 Rapport 2014: Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

48 Kostnader ved fysisk kompensasjon for omdisponering Nydyrking, erfaring Norge: kr pr dekar gjennomsnitt Jordflytting, erfaring Sveits: kr kr pr dekar (forbedring av degradert jord ingen sprenging av fjell etc) Regneeksempel Norge: 10 daa jordbruksjord skal flyttes 1 km via midlertidig kjørevei til mellomlager og derfra 1 km via midlertidig kjørevei til bestemmelsessted. Rydding og sprenging på 10 daa stor bestemmelsessted. Totale estimerte kostnader kr pr dekar Uten mellomlagring kr pr dekar

49 Jordflytting siste utvei? Dokumenterte ulemper ved jordflytting: Meget høye kostnader Flytting av alvorlige plantesykdommer/ugress/skadelige organismer Flytting av forurensning 1000-års jordstrukturutvikling lar seg ikke gjenskape med gravemaskin

50 Vurdering - anbefaling Fysisk kompensasjon er IKKE hovedløsning for jordvern Hovedprioritet bør være å unngå behov for omdisponering Fysisk kompensasjon gjennom nydyrking eller jordflytting er teknisk mulig, men bør vurderes etter at alle andre tiltak grundig er vurdert Muligheter for fysisk kompensasjon bør allerede vurderes tidlig i utredningsfasen Fysisk kompensasjon bør skje innenfor samme klimasone og sikre god arrondering Nydyrket jord ikke samme kvalitet som gammel kulturjord

51 Presset på jordressursene fører til tap og forringelse av potensial for bioproduksjon : NEDBYGGING: Reduksjon av jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord og næring FORGIFTNING AV JORD: Salt, tungmetaller, miljøgifter ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling, avrenning JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer Presset på jordressursene kan true livsgrunnlaget for verdens befolkning! Norges jordressurser må forvaltes i dette perspektivet lokale beslutninger kan ikke overse de globale konsekvensene! skogoglandskap.no

52 Fra fossilsamfunn til kretsløpsbasert bioøkonomi Petroleumsøkonomi Peak oil passeres hva så? Bioøkonomi v 1.0 Bioøkonomi v 2.0 Tilgang på areal for biomasseproduksjon - en forutsetning for bærekraftige samfunn så vel i fortid som framtid År 1000 År 2000 År 3000

53 Utsikten fra mitt kontor 2006 og Raveien i Ås sentrum. Ås kommune, Akershus. Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

54 NIBIO 54 Tre blir ett fra 1. juli 2015: = NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi

55 NIBIO 55 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø Om lag 700 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk i alle landets regioner Omfattende internasjonalt samarbeid

56 Takk for oppmerksomheten! Takk til: Nils Vagstad, Arnold Arnoldussen, Geir Harald Strand, Siri Svendgård-Stokke, Hildegunn Norheim, Kilder: Landbruksdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Skog og landskap, Bioforsk, World Resource Institute, skogoglandskap.no FAO, UNECE, m fl

57 Målet er økt norsk matproduksjon men kan målet nås?

58 Forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer: Dramatiske endringer Råvareimport Norsk korn

59 Politisk mål om 20 % økt matproduksjon i Norge! Men kornproduksjonen går ned! Total produksjon skogoglandskap.no

60 Hva skjer - - hvorfor - - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på skogoglandskap.no

61 Den regionale arbeidsdelingen: Grunnlaget for optimal utnyttelse av nasjonalt produksjonspotensial Arealbrukseffektivitet forutsetter: At de mest produktive arealene sikres for matproduksjon De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Jordsmonnet Arealenes beskaffenhet Klima

62 Daa/capita Norsk kornproduksjon Basis for nasjonal matsikkerhet og sjølforsyning Få land og befolkninger har lavere (naturgitt) beredskap i form av areal 3 2,5 2 Dekar kornareal pr innbygger Nordiske land 1,5 Hvorfor: Kombinasjon av klimatiske forhold, jordforhold og arealenes egenskaper 1 0,5 0 Norge Sverige Danmark Finland

63 Norge et annerledesland Struktur (fysisk) og arrondering en krevende utfordring Ca 20 % av arealet på skifter mindre enn 20 daa Kornarealet fordelt på ulike skiftestørrelser Småskala arealstruktur >> storskala driftsstruktur Ca 0,1 % av Norges totalareal består av jorder større enn 100 dekar og som samtidig er egnet til kornproduksjon

64 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking I tillegg må tas hensyn til: Jordvernspørsmålet ofte de beste arealene som tapes Ikke et en-til-en forhold: Ett dekar avgang minst halvannet - kanskje mer enn to dekar som erstatning Svekket lønnsomhet og større miljøbelastning

65 Økt, bærekraftig produksjon - på norske ressurser Hva kreves i form av avlings- og produksjonsøkning Betydelig økt arealproduktivitet (mer enn hva som er sannsynlig mulig) Kraftig økning i kornarealet Tilbakeføring av omlagt areal Nydyrking Regionale miljøprogram (RMP): Integrering av produktivitetshensyn Det må også tas hensyn til Soria Moria - 15 % økologisk produksjon og forbruk (korn): Gitt dagens produksjonsnivå (2010/12) - og struktur - må kompenseres med: Ca kg/daa avlingsøkning blant øvrige bønder (20 %) Alternativt - Nydyrking av ca til dekar

International year of soils

International year of soils International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!

Detaljer

Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015

Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015 Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015 Det grønne skiftet: Fra fossilsamfunn til ressurseffektiv, kretsløpsbasert bioøkonomi

Detaljer

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge

Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge Fagseminar Norsk Jordforening 19. Februar 2015 Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Food Security (World Food Summit, 1996)

Detaljer

HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET

HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET HVORFOR JORDVERN: OM RAMMER, MÅL OG UTVIKLINGSTREKK FOR DET NORSKE JORDVERNET Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Frokostseminar i Vitenparken NMBU, 4. desember 2015 STATUS OF THE WORLD SOIL RESOURCES

Detaljer

DISPONERING AV JORD DE STORE SPØRSMÅL. Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Grønn kommunekonferanse, Borregard hovedgård 4.

DISPONERING AV JORD DE STORE SPØRSMÅL. Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Grønn kommunekonferanse, Borregard hovedgård 4. DISPONERING AV JORD DE STORE SPØRSMÅL Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Grønn kommunekonferanse, Borregard hovedgård 4. desember 2015 STATUS OF THE WORLD SOIL RESOURCES REPORT TO BE RELEASED ON 4 DECEMBER

Detaljer

Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014

Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014 Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Organisasjon Statlig, ett av 4 institutter eid av LMD Tilstede i hele landet Hovedkontor

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Ødelegger vi jordsmonnet?

Ødelegger vi jordsmonnet? Østfolds jordressurser, jordvern og nasjonale føringer Grønn kommunekonferanse Hafslund 29.11.2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Landbruksavdelingen Ødelegger vi jordsmonnet? Årsak til gamle sivilisasjoners

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund Kilden landbrukets ressursdatabase Jostein Frydenlund jof@nibio.no NIBIO Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Klimaskifte for jordvernet

Klimaskifte for jordvernet Klimaskifte for jordvernet Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad, Rogaland, leder Landbruksdirektør Astrid Aass, Buskerud Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Fylkeslandbruksstyreleder

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Detaljer

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip

Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Jordvern og bygningsbruk

Jordvern og bygningsbruk Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -

Detaljer

Landbruk og klima hva vet vi?

Landbruk og klima hva vet vi? Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO, Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2 Landbrukets

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR VOL 1 - NR. 10-2015 Jorda i Oppdal Siri Svendgård-Stokke, Åge Nyborg, Hilde Olsen og Hege Ulfeng siri.svendgard-stokke@nibio.no Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005.

Detaljer

Landbruk i arealplaner Anette Søraas

Landbruk i arealplaner Anette Søraas Landbruksavdelingen Landbruk i arealplaner Anette Søraas Tema Jordressurser og omdisponering KOSTRA tall Viktige oppgaver og hensyn PBL 3.1 Samfunnsbidrag av arealer og landbruk LNFformålet Konsekvensvurderinger

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Jordvern i et internasjonalt perspektiv. Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger

Jordvern i et internasjonalt perspektiv. Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger Jordvern i et internasjonalt perspektiv Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger 12 03 2013 Hva er jordsmonn? - Jordsmonn er den øverste delen av jordoverflaten som står under innflytelse

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,

Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, 17.10.2016 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. FORORD Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. I Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i samfunnsmål

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Østfold, 31.10.2016 Siri Svendgård-Stokke (siri.svendgard-stokke@nibio.no), avdelingsleder jordkartlegging, Kart- og statistikkdivisjonen

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør Jordvern i praksis Nils Vagstad Forskningsdirektør Hva ligger i begrepet JORDVERN.. Kvalitativt Ivareta arealenes kvalitet med tanke på produksjonsevne og arealproduktivitet Kvantitativt Ivareta tilgangen

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten

Detaljer

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Hurtigruteseminaret 2013 Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Nils Vagstad Bioforsk Lille Norge i den store verden Nordnorsk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Vestfold Fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Stokke, 23.04.2012 HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Jordvernforeningen

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage Arkiv: 44/20 Arkivsaksnr: 2015/528-12 Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED

EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED Rapport fra Skog og landskap 11/2015 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED SKOG OG LANDSKAP

Detaljer

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer? Siri Svendgård-Stokke Siri Svendgård-Stokke: How does climate change affect agriculture? KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 90 95, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 Annual precipitation and temperature are

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer