Jordsmonndata for arealplanlegging

Transkript

1 Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann

2

3 Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad, Kverneland og Frøylandsområdet i Time kommune Skog og landskaps kilder for analysene: > AR5 > Dyrkingsklassekart > Jordkvalitetskart

4 AR5: Arealressurskart 1:5000 Avledet fra digitale markslagskart (DMK): inndeler landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold Heldekkende (for alt landareal opp til skoggrensa) Opprinnelig kartlagt i forbindelse med Økonomisk Kartverk i tidsrommet Oppdateres jevnlig: delt ansvar mellom kommuner og Skog og landskap Jordbruksareal: fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite I tillegg klassifisert etter driftsforhold for jordbruk: topografi, arrondering, størrelse

5 AR5 Eksempel 1: Vatneli vs Auestad vs Sviland

6 Fordeling AR5 for jordsmonnkartlagt areal Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Vatneli 448,3 0,0 17,5 465,9 Auestad 468,0 16,2 63,4 547,6 Sviland 66,8 0,0 184,2 251,0 Sum jordbruksareal

7

8 Dyrkingsklassekart Fra heldekkende, detaljert jordsmonnkartlegging Ikke tilgjengelig for alt jordbruksareal (ca 50 %) Relatert til ulike vekster: korn, gras, potet (alle med/ uten vanning) Klima Gir mer informasjon om jordbruksarealet Gamle modeller Mange klasser (5) Vanskelig å bruke i planprosesser

9 Korn, nedbørbasert

10 Potet, nedbørbasert

11 Fordeling dyrkingsklasser korn og potet Dekar per egnethetsklasse og vekst Svært godt egnet Godt egnet Egnet Dårlig egnet Vatneli korn 0,0 102,5 355,4 5,2 2,8 potet 0,0 63,9 330,2 63,8 8,0 Uegnet Auestad korn 0,0 58,7 419,9 5,7 63,5 potet 0,0 15,8 46,5 412,6 72,8 Sviland korn 0,0 21,5 47,3 18,7 163,4 potet 0,0 12,1 2,5 52,4 183,9

12 Jordkvalitetskart Fra jordsmonnkartlegging: jordbruksareal inndelt i klasser i henhold til jordkvalitet (for jordbruk) Uavhengig av klima, vekst Enklere å bruke i planprosesser Kommunestatistikk tilgjengelig på

13 Jordkvalitetsklasser Svært god jordkvalitet God jordkvalitet Mindre god jordkvalitet Lettdrevne arealer Gir normalt gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset lokalt klima Forutsetter at arealer med grøftebehov har fungerende grøftetilstand, og at tørkeutsatt jord kan vannes Arealet har egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen: Jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller: Arealer med helling 20 % - 33 % Svært tørkeutsatt jord Store begrensninger, enten på grunn av: Jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller: Bratt terreng: > 33 % helling

14 Jordkvalitet

15 Fordeling jordkvalitetsklasser Dekar per jordkvalitetsklasse Svært god God Mindre god Vatneli 388,9 74,2 2,8 Auestad 65,6 418,6 63,5 Sviland 26,6 51,9 172,3

16 Begrensende egenskaper Dekar per begrensende egenskap Vatneli Auestad Sviland Fjell innen 1 m dybde 2,8 34,4 32,2 Grovt materiale 2,8 59,6 183,9 Organisk jord 49,2 403,4 85,1

17 Fjell innen 1 m

18 Grovt materiale

19 Organisk jord

20 Oppsummering eksempel 1: AR5: mest fulldyrka jord innen Auestad Dyrkingsklassekart: > Korn: Auestad og Vatneli omtrent like mye er egnet og bedre Sviland hovedvekt uegnet > Potet: Vatneli mest i egnet og bedre, Auestad i mellomposisjon Sviland hovedvekt i uegnet Jordkvalitetskart: > Vatneli har hovedvekt av arealet i klassen svært god jordkvalitet, Auestad i god jordkvalitet > Sviland har hovedvekt av arealet i mindre god jordkvalitet Viktig å sikre Vatneli og Auestad for framtidig jordbruksproduksjon!

21 Analyseområde nord Analyseområde sør Eksempel 2: fylkesvei 505

22

23 Analyseområde nord Antall dekar per jordkvalitetsklasse og trasé Fulldyrka Innmarksbeite Sum jordbruksareal Trasé 1 Trasé 2 Trasé 1 Trasé 2 Trasé 1 Trasé 2 1 5,1 4,2 0,1 0,0 5,2 4,2 2 1,9 12,2 2,6 2,5 4,5 14,6 3 0,0 0,0 16,5 10,3 16,5 10,3 Sum 26,2 29,1 Trasé 1: minst av den beste jorda går tapt

24

25 Analyseområde sør Antall dekar per jordkvalitets -klasse og trasé Trasé 1 Fulldyrka Innmarksbeite Sum jordbruksareal Trasé 2 Trasé 3 Trasé 1 Trasé 2 Trasé 3 Trasé 1 Trasé 2 Trasé 3 1 8,6 5,9 1,3 0,0 0,0 0,0 8,6 5,9 1,3 2 0,0 5,1 3,5 0,7 0,0 0,0 0,7 5,1 3,5 3 1,2 0,0 0,0 0,6 3,9 0,0 1,8 3,9 0,0 Sum 11,1 14,9 4,8 Trasé 3: minst av den beste jorda går tapt

26 Generelt: i tilknytning til nye veier vil det bli en etterspørsel etter omdisponering av nye jordbruksarealer Derfor: hvis en vei legges midt i et område med god eller svært god jordkvalitet et stort påtrykk for omdisponering av mer areal av samme kvalitet

27 På Kilden På Kilden innen På Kilden i løpet av 2013

28 Tildelingsbrev fra LMD ( ) Skog og landskap «skal formidle relevant miljøog ressursinformasjon for innovasjon og næringsutvikling og gode kommunale planprosesser,,.» Offentlige kartgrunnlaget: jordkvalitetskart inn i tidlige stadier av planprosessene

29 Foto: Oskar Puschmann