Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Transkript

1 Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

2 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet?

3 Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til alle også de 800 mill som sulter i dag Nok rent vann til alle også de 9 mrd i 2050 Stabilt klima Genetisk variasjon og arealer sikrer at biologisk produksjonspotensial opprettholdes Alle arter har livsmiljøer som sikrer overlevelse Kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer Lavutslipps, fornybare energisystemer Ingen opphopning av miljøgifter i jord, luft, vann og biosfære Kompetente mennesker Kulturelt mangfold Resiliente biologiske og sosiale strukturer

4

5 Hva skjer med verdens jordressurser tap og forringelse av produksjonspotensial: NEDBYGGING: Nedgang i produktivt jordbruksareal EROSJON: Tap av god jord SALTOPPHOPING, TUNGMETALLER: Forgiftning av jorda ORGANISK MATERIALE: Vann og næringsbalanse JORDPAKKING: Dårligere jordstruktur, dårligere avling JORDFAUNA: Redusert biologisk aktivitet, mer innsatsfaktorer

6 Bærekraftige lavutslippsamfunn kan vi dekke behovene? 2 mrd flere mennesker skal ha nok mat (>1 mill i Norge) 3 mrd mennesker vil være utsatt for water stress Verdens matforsyning må økes med 70 % innen 2050 (FAO), Norge +20% I 2030 Fossile energikilder og industriråstoffer må i økende grad erstattes med biomasse Vi må samtidig stanse overutnytting og ødeleggelse av naturressurser Vann Jordbruksareal og andre produktive land- og havområder Gjødselstoffer, særlig fosfor Biodiversitet Genetiske ressurser Klimaendringer forsterker alle disse globale utfordringene, og har direkte og indirekte konsekvenser for norsk landbruks- og klimapolitikk

7 Globale utfordringer - arealutnyttelse og befolkningstetthet

8 Et globalt klimabilde: Mindre vann og mer varme i kornkamrene Ref: Metoffice Hadley

9 Klimaendring: Forørkning rundt Middelhavet implikasjoner for biomasseproduksjon i nordområdene?

10

11 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer

12 Norge: Mer varme og nok vann - Vekstsesongens endring

13 Klimaendringer, ansvar for jordbruk i nordlige områder Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke Vi kan få flere arealkonflikter mellom produksjons- og verneinteresser Dette betyr at: Relativt til andre regioner nordlig landbruk kan ha fordel av klimaendringer Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima!!!

14 Norges jordressurser hvilke ressurser har vi hva vet vi? Arealenes størrelse og endringer Arealenes struktur og beliggenhet Jordas kvalitet Dyrkingsklimaets begrensninger Foto: Ragnhild Sperstad

15 Fra jorde til jordkart dokumentasjon av kvalitet for verdiskaping, vern og miljø Akershus Venstre 29.

16 Foto: Hilde Olsen

17 Jordsmonnutvikling en langsom prosess

18 Grunnleggende klassifisering av jord og forskningsbaserte modeller gir temakart

19 50 prosent av Norges jordbruksareal er dekket av detaljerte jordkart Det er kartlagt dekar i Totalt dekning er dekar

20 Kunnskap for bruk og vern av jord Jordsmonndata, klimadata og plantenes krav Forskningsbaserte modeller Egnethetskart for lokal arealplanlegging og næringsutvikling

21 Bruksområder for nye egnethetskart: Grunnlag for å forstå verdien av arealene i planprosesser Dokumentere verdien av et jordbruksareal for en spesielt viktig økonomisk produksjon: Tidligkulturer Lokale spesialiteter Finne egnet areal for dyrking av en gitt kultur: For den enkelte bonde For å finne fram til potensielle kontraktsdyrkere for en gitt kultur Oppbygging av merkevare

22 Jordkvalitetskart for ressursoversikt næringsutvikling arealplanlegging

23 Riktig miljøtiltak på rett sted: Erosjonsrisikok art

24 Arealressurskart for oversiktsplanlegging

25 GPI Gardskart på internett gir detaljer

26 Alle temakart er fritt tilgjengelig på:

27

28 Norges jordressurser: Politiske mål, resultater og muligheter Mål å redusere omdisponering av dyrka jord til under 6000 dekar Resultater 6600 dekar dyrket jord omdisponert per år de siste årene - målet nådd i dekar dyrket jord er omdisponert siste 40 år Ressurser, muligheter 3 prosent av Norge er dyrka jord 1/3 av dyrket jord er egnet til matkornproduksjon 3,8 prosent av landarealet kan teoretisk og teknisk sett nydyrkes

29 Det store bildet: Stabilt jordbruksareal i Norge Kilde: Statistikkbanken, SSB Akershus Venstre 29.

30 Omdisponert jord

31 Omdisponert 2012: Formål

32 Fylkesvis omdisponert (Pbl)

33 Politisk mål om 20 % økt matproduksjon i Norge! Men produksjonen går jo ned! Total produksjon

34 Hva skjer - - hvorfor - - og hvilke konsekvenser? Redusert avlingsøkning Redusert areal Tilsvarende utvikling innen grasproduksjon >> Produktiviteten må økes vesentlig Reduksjon på daa >> Økt areal produktive arealer må tas vare på

35 Nydyrking et alternativ? Markslagskartlegging dyrkbar jord dekar brutto Akershus Venstre 29.

36 Hvilke reelle dyrkingsreserver har vi? 12,5 mill daa brutto som kan nydyrkes teknisk sett. 3,5 mill daa av dette er i klimasoner som er egnet for korndyrking Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, reduseres arealet til 2,4mill daa til egnet til korn Tar vi vekk areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill daa dyrkbar jord som ligger i klimasoner egnet for korndyrking Konklusjon: Stort dyrkbart bruttoareal, men bare en liten del av dette er egnet for rasjonell dyrking av korn og andre krevende vekster

37 Bio fossil bio: Arealer som nøkkelfaktor i den kretsløpsbaserte bioøkonomien Petroleumsøkonomi Peak oil passeres hva så? Bioøkonomi Bioøkonomi Tilgang på areal for biomasseproduksjon - en forutsetning for bioøkonomi så vel i fortid som framtid År 1000 År 2000 År 3000

38 Food Security (World Food Summit, 1996) Food security exists when all people, at all times, have physical and economic access to sufficient, safe and nutritious food that meets their dietary needs and food preferences for an active and healthy life

39 FAO Director-General José Graziano da Silva på FAO Forum on Agriculture tidligere i år: «Landene må skifte til mer bærekraftig matvaresystemer, og trappe opp tiltak for å redusere og tilpasse seg virkningene av klimaendringer. Alt vi gjør må ta klimaendringene i betraktning, og tiden er nå. Vi har ikke råd til å vente. Klimaendringene har potensial til å rekonfigurere planetens matproduksjonsscenario. Klimaendring er reintrodusert et element av usikkerhet etter tiår der sult har vært mer et resultat av mangel på tilgang på produksjonsmidler eller penger, heller en utilstrekkelige mattilgang på globalt nivå. Verdens fattigste er spesielt sårbare, ikke bare har de har færre midler til å reagere, men de har også en tendens til å leve i allerede marginale produksjonsområder, hvor virkningen av klimaendringer på landbruksproduksjon er følte i enda større grad.»

40 Presset på jordressursene fører til tap og forringelse av potensial for bioproduksjon : Nedgang i produktivt jordbruksareal: NEDBYGGING Tap av god jord: EROSJON Forurensing av jorda: SALTOPPHOPING, TUNGMETALLER Redusert innhold av ORGANISK MATERIALE Dårligere jordstruktur: JORDPAKKING Redusert biologisk aktivitet: JORDFAUNA Derfor kan presset på jordressursene i framtida true livsgrunnlaget for verdens befolkning! Norges jordressurser i dette perspektivet lokale beslutninger kan ikke overse de globale konsekvensene!

41 Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!