NORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO"

Lennart Farstad
4 år siden
Visninger:

1 NORGES BONDELAG I av 2 f S a'+<s r. ' -- `- -' , Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO ' 'v1o tatt: Kop-: Vår saksbehandler Ole N. Skulberg Tlf Deres dato 2008/00146/014 Arkiv: 510-D 11 Deres referanse Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet Jordvern er og vil være en viktig sak både nasjonalt og globalt. Det er bra at Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativ for å utarbeide rapporten "klimaskifte for jordvernet". Utbyggingspresset mot dyrka og dyrkbar mark er stort, og kampen om arealene ser ikke ut til å stilne i fremtiden. Det er i dag 6,6 milliarder mennesker på jorden og med forventet befolkningsvekst vil vi være mellom 9 og 10 milliarder rundt Denne befolkningsveksten vil forutsette en dobling av dagens globale matproduksjon for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 % av landarealet. Bare 1/3 av den dyrka og dyrkbare jorda er egnet til matkomproduksjon på grunn av de begrensninger som klima, topografi og jordkvalitet setter. Det er helt avgjørende med en kursendring i dagens arealbruk for å sikre ressursgrunnlaget for matproduksjon. Bevaring av verdens ressursgrunnlag for matproduksjon er et kollektivt ansvar. mener det er viktig at det utarbeides et nytt, ambisiøst og presist politisk mål for ytterligere reduksjon i omdisponering av dyrka mark. er enig i jordverngruppa sine vurderinger vedrørende status og utfordringer for jordvernpolitikken, og stiller seg bak jordverngruppa sine vurderinger av eksisterende virkemidler for et sterkt jordvern. mener videre: Det er viktig at regionale planer gjøres juridisk bindene for å sikre oppfølgingen av nasjonale mål i jordvernpolitikken. Etablering av hensynssoner med juridisk bindende bestemmelser vil være et virkemiddel for å styrke jordvernet. Postadresse : Besøksadresse : Telefon: Telefaks: E-postadresse Internet: PB 9354 Grønland 0135 Oslo Schweigaards gt. 34c Oslo bondelaget@bondelaget.nowww.bondelaget.no Org.nr.: Bankkonto: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto:

2 2 av /00146/014 Kommunene er delegert for stor myndighet i plan- og bygningsloven (PBL) og kommunenes dispensasjonsmyndighet bør vurderes for å innskrenke adgangen til gi dispensasjon på saker som berører verdifulle jordbruksarealer. Det bør utarbeides nye rikspolitiske retningslinjer for jordvernet og hensynet til jordvern må implementeres i Nasjonal Transportplan som et vurderingskriterium forbindelse med planlegging av infrastruktur. i - Vern av dyrka mark på lik linje med dagens naturvern vil være et sterkt virkemiddel for å sikre dyrka mark. Konsekvensene av et varig vern av dyrka mark må utredes ndi som virkemiddel i jordvernet. En eventuell lovhjemmel for vern av dyrka mark må tillegges j ordlova. - I tillegg til behovet for et sterkt planverktøy bør det utredes videre hvilken betydning ulike typer av økonomiske virkemidler kan spille for å styrke jordvernet. støtter derfor ikke jordvernvergruppas anbefaling om å fraråde innføring av en jordvernavgift nå. Kommunenes innrapportering av omdisponering av dyrka mark må forbedres slik at kommune stat rapportering (KOSTRA) kan brukes som dokumentasjon på arealutviklingen. Landbruksnæringas bygge- og anleggvirksomhet må ta hensyn til bygging på dyrka mark, samtidig som det opprettholdes en rasjonell bygningsstruktur. Dette er hensyn som må legges til grunn dersom landbrukets bygninger skal underlegges kravet om omdisponeringstillatelse i jordlova. - Det er viktig at landbruksmyndighetene har en aktiv rolle i utarbeidelsen av markalover og at markalover ikke medfører økt press på dyrka mark utenfor markagrensen. - forventer at praktiseringen av rammedirektivet for jord i Norge også blir et virkemiddel for å bremse nedbyggingen av dyrka mark. viser også til fellesbrevet fra Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Utviklingsfondet, FRIFO og. ed hilsen arald Milli Ole N. Skulberg Kopi til: Miljøverndepartementet SLF Vedlegg: Fellesbrev "Ta vare på matjorda"

3 NATUR OG UNGDOM UTVIKLINGSFONDET NORGES BONDELAG NORGES NATURVERNFORBUND FRIFO 1 av 4 Landbruks- og matministeren Miljøvernministeren Vår saksbehandler Vårreferanse 2005/00756/005 Cesilie Aurbakken Arkiv: -D Ta vare på matjorda! Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Utviklingsfondet, FRIFO og Norges Bondelag vil oppfordre den norske regjering til å løfte jordvernsaken både nasjonalt og internasjonalt. Utfordringer knyttet til å opprettholde matproduksjonen og matsikkerheten globalt er ikke lenger et framtidig problem, det er noe vi ser konsekvensene av her og nå. Vi har i dag tilstrekkelig kunnskap om jordens tilstand til å handle. Det som mangler er politisk vilje til å finne de internasjonale og nasjonale grep som skal til for å stanse utviklingen. Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Utviklingsfondet, FRIFO og Norges Bondelag ber om at Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren tar initiativet til: En internasjonal konvensjon for å sikre jordresursgrunnlaget for matproduksjon Strakstiltak for å nå Regjeringens mål om å halvere årlig nedbygging innen 2010 "Klimaendringer er en hovedutfordring for matsikkerheten " Dr. Diouf, dir.fao Det er i dag 6,6 milliarder mennesker på jorden og med forventet befolkningsvekst vil vi være mellom 9 og 10 milliarder rundt Denne befolkningsveksten vil forutsette en dobling av dagens globale matproduksjon for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både i forhold til tilgjengelig areal og i forhold til kvaliteten på jordressursene. Selv om klimaendringene har aktualisert og synliggjort problemene, er den politiske oppmerksomheten rundt konsekvensene for verdens jordressurser ikke en integrert del av den politiske klima- og miljødebatten, verken nasjonalt eller globalt.

2 av 4 2008-04-21 2005/00756/005 FAO og en rekke andre forskningsmiljøer har pekt på nettopp denne sammenhengen mellom utfordringer knytta til globale klimaendringer og produksjon av mat.

4 2 av /00756/005 FAO og en rekke andre forskningsmiljøer har pekt på nettopp denne sammenhengen mellom utfordringer knytta til globale klimaendringer og produksjon av mat. Det er i dag ca millioner mennesker som er rammet av sult og feilernæring og i sin tale til klimamøtet på Bali i desember 2007 uttalte FAO direktør Dr. Diouf "Klimaendringer at: er vår viktigste utfordring i forhold til matsikkerhet. Hvis vi ikke handler nå vil klimaendringer føre til at antallet mennesker i verden som sulter øker. Det er svært viktig at vi også adresserer matsikkerhet når vi diskuterer utfordringer og effektene av klimaendringene. " Verdens produksjon av mat vil neppe synke, men den vil heller ikke kunne øke fort nok i forhold til verdens voksende behov for mat. Afrika er allerede hardt rammet og situasjonen der vil antakelig bare bli forverret. Situasjonen er ikke enestående for Afrika og vi har høsten 2007 sett bekymringsfullt lave avlinger i store viktige landbruksområder som blant annet Australia. Forringelse og nedbygging av jordressurser Dyrka og dyrkbart areal utgjør i dag om lag 18 % av det totale landarealet på jorda. I følge tall fra FN har ekspansjonen av dyrket areal de siste 20 årene flatet ut, men til gjengjeld er jordressursene utnyttet mer intensivt. På 1980-tallet var gjennomsnitts produksjon på ett hektar 1,8 tonn, mens det nå i 2007 er oppe i 2,5 tonn. Hvor skal maten produseres i framtida? Jord er en langsom fornybar ressurs som de siste tiårene har blitt dramatisk redusert særlig på grunn av jorderosjon. Klimaendringene setter disse ressursene ytterligere under press. Globalt viser effekten av klimaendringer seg gjennom ustabile værforhold, som økt tørke og flom, knapphet på vann og forringelse av jordsmonnet. Urbanisering og konkurranse om areal til andre formål er også et økende problem i mange land. Legger man FNs analyser av situasjonen til grunn, uten konstruktive mottiltak, kan vi få en dramatisk situasjon med underskudd på mat og manglende mulighet for en sikker og bærekraftig matproduksjon globalt. Jordvern i Norge I Norge er utfordringen knyttet til bevaring av dyrka mark pr i dag først og fremst knyttet til konkurranse om arealene, og mindre til klimaendringer. Dyrka mark utgjør kun 3 % av Norges landareal. Bare en tredjedel av den dyrka og dyrkbare jorda er egnet til matkornproduksjon på grunn av de begrensninger som klima, topografi og jordkvalitet setter. I Norge er det i hovedsak kommunen som styrer arealbruken. Norske myndigheter har satt mål om å halvere årlig nedbygging innen Så langt er det lite som tyder på at regjeringen vil nå dettemålet. Årlig bygges det ned ca dekar med matjord i Norge. Bolig, næringsliv og transport spiser verdifulle jordbruksarealer for godt. Ansvaret for sikring av jordressurser for matproduksjon ligger både hos landbruksmyndigheter og miljøvernmyndigheter. Organisasjonene ber derfor om et møte med Miljøvernministeren og Landbruks - og matministeren for å diskutere problemstillingene.

5 3 av /00756/005 Med vennlig hilsen Øystein Dahle, FRIFO Ingeborg Gjærum, Natur og Ungdom Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet Arvid Solheim, Utviklingsfondet it //`' Ø A&I`u Bjarne Undheim, NorgesBondelag

6 4 av /00756/005 Navn Navn2 Adresse Poststed Landbruks- og matministeren Miljøvernministeren

Like dokumenter

Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/5816 Arkivnr: 422.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: 21.12.29 Tlf. direkte: 74 16 82 13 E-post: aef@fmnt.no Vår ref.: 29/5816 Arkivnr: 422. Landbruks- og matdepartementet